Foreldre som melder seg ut

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 22.05):

Har barn siste år på barneskolen. Foreldregruppa har vært veldig bra siden første klasse. Vi kan diskutere ting, har arrangert ting for barna osv. Men nå er det akkurat som flere foreldre bare har meldt seg ut av barnas liv. Mange svarer ikke på meldinger i foreldrechat, og de kommer ikke på klassetreff der det er meningen at foreldre skal være med. De sier bare at de ikke trenger å passe på barnet sitt, og derfor ikke kommer, og forstår ikke (eller vil ikke forstå) at det er praktiske ting som må gjøres og fortsatt viktig at vi voksne kan snakke sammen. Flere som opplever det samme? Hvorfor skjer dette? Min eldste får ganske mye frihet, kommer seg alene til venner og treninger, følger opp lekser selv (noe lærer bekrefter at hun gjør), er alene hjemme. Men jeg mener det likevel er viktig at vi voksne er tilstede i barnas liv!

Anonymkode: cfcff...257

Merkelig , er jo i denne alderen det er viktig at foreldre følger opp, snakker sammen osv

Anonymkode: 23d70...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 22.11):

Om jeg hadde hatt barn, så hadde jeg sikkert trukket meg tilbake mot slutten av barneskolen selv. I starten er det fint å være med for å sikre at barna har et godt miljø, få et inntrykk av de andre familiene og alt det der, men når alt er falt på plass, så orker man ikke bruke tid på det lengre. 

Anonymkode: bf9bc...f01

Eh det er jo nå det er viktig . Det snakker skolen mye om

Anonymkode: 23d70...3b7

[AnonymBruker]

Husker da jeg var barn så ble foreldrene mer aktive og hadde mer kontakt seg i mellom når vi ble ca 11 år og ut ungdomsskolen. De som hadde barn på samme vgs hadde også mye kontakt for å ha oversikt mtp festing og sosiale happenings sent på kvelden. 

Det var ikke snakk om overvåkning, men å ha styr på om noen kjørte i fylla, det var mobbing, bruk av narkotiske stoffer, festing i for ung  alder osv. 

Anonymkode: cf80f...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 22.25):

Jeg synes du er alt for dømmende i det du skriver, ts.  Hva vet du egentlig om disse foreldrenes liv?  Kanskje har de flere barn som skal følges opp, foreldre som trenger dem, problemer i samliv, økonomiske problemer som tærer osv.  Eller de kanskje rett og slett synes at foreldrechat, fotballtrening, turnstevner osv. osv. er blitt for mye?  

Er selv aleneforelder for to.  Den ene i barneskole og den andre i ungdomsskolen.  Har ikke meldt meg ut av barnas liv selv om jeg ikke deltar på klassenes foreldrechat.  

Anonymkode: af6f2...b7d

Så da skal man bare droppe å følge opp altså, for en holdning 

Anonymkode: 23d70...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husker da jeg var barn så ble foreldrene mer aktive og hadde mer kontakt seg i mellom når vi ble ca 11 år og ut ungdomsskolen. De som hadde barn på samme vgs hadde også mye kontakt for å ha oversikt mtp festing og sosiale happenings sent på kvelden. 

Det var ikke snakk om overvåkning, men å ha styr på om noen kjørte i fylla, det var mobbing, bruk av narkotiske stoffer, festing i for ung  alder osv. 

Anonymkode: cf80f...036

Altså ikke at det var de tingene somner uthevet, men de voksne ønsket å vite dersom dette skulle skje.

Anonymkode: cf80f...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tanken om de selvstendige barna/ungdommene som fikser alt selv, og lever sitt egne lykkelige liv er veldig fin. Som lærer på ungdomsskolen må jeg dessverre si at barna til engasjerte, tilstedeværende foreldre ofte gjør det bedre på skolen, oppfører seg bedre mot andre, og sjeldnere er involvert i bråk. De er ofte mer selvstendige også, fordi de blir stilt krav til hjemme. Jeg snakker ikke om de foreldrene som gjør alt mulig praktisk for barna og syr puter under armene på dem, men som følger med, kjenner de andre ungdommene og foreldrene deres, bidrar i idrettslag i lokalmiljøet etc. Og mitt inntrykk er at ungdommene liker at foreldrene er litt "plagsomme", liker at de er tilstede, liker å se at de slår av en prat med andre foreldre. De sier det ikke til dere, men de sier det til oss lærere:)

Anonymkode: cfcff...257

Dette er tull!

De mest engasjerte foreldrene drar med seg barna på sånne ting med tvang . Barna sier det selv til vennene sine. De vil ikke men de MÅ! De gjør det ikke alltid bedre heller! Men gjerne motsatt. Drikker, ruser seg osv da det er for strikt hjemme med å alltid måtte gå og være med på ting de ikke vil men tvinges! Ungdommen må få lov å ha avslutninger alene uten innblanding alltid. Hvordan skal de bli selvstending når vi ikke lar de bli det? Når vi alltid må være med og følge opp absolutt alt? Skal vi holde de i hånsen på vgs og mingle med andre foreldre og?

 

Anonymkode: ca22a...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er tull!

De mest engasjerte foreldrene drar med seg barna på sånne ting med tvang . Barna sier det selv til vennene sine. De vil ikke men de MÅ! De gjør det ikke alltid bedre heller! Men gjerne motsatt. Drikker, ruser seg osv da det er for strikt hjemme med å alltid måtte gå og være med på ting de ikke vil men tvinges! Ungdommen må få lov å ha avslutninger alene uten innblanding alltid. Hvordan skal de bli selvstending når vi ikke lar de bli det? Når vi alltid må være med og følge opp absolutt alt? Skal vi holde de i hånsen på vgs og mingle med andre foreldre og?

 

Anonymkode: ca22a...a22

Jeg har dratt med unger på til for å lære de å like noe, jeg tror ikke på å slippe ungene fri og la de gjøre akkurat som de vil.  Alt som skal ligge til grunn for selvstendighet må ha noe i bunnen og for at det skal bli lært bra trenger man tett oppfølging. Mange barn er ekstremt kresne og lite villige til å prøve nye ting, de er iboende late og det er her vår jobb som foreldre kommer inn. Vi er med på å lære de utholdenhet, at de tør nye ting osv. Hva lærer de av å bli sluppet løs som 12-13 åringer, midt i en tid hvor hormonene herjer som verst. Vi ser jo tråd etter tråd her på KG om alt barn for seg i denne alderen. Du har kanskje lært barnet å fikse matpakke, pakke sekken selv osv. Barn er ikke ferdig utviklet, de trenger fortsatt støtte og modenheten kan skille mange år etter hvor langt de har kommet i puberteten.    Mine er av de som har kommet veldig kort i puberteten, 16-åringen har ikke engang dun på overleppen og knapt en kvise, mens klassekompiser fikk skjegg allerede som 12-13 åring.    

Jeg tror på å være med ungdommen, jeg vil at også barnas kompiser vet at ihvertfall EN voksen er tilgjengelig om det skjer noe.  

Også på vgs trengs foreldre, det handler ikke om kontroll, overvåking eller holde hånden. Det handler om å være der og guide barn og unge inn i nytt og ukjent farvann. Jeg lar ikke ungene kaste seg blindt ut i det uten støtte. Hvem husker vel ungdomstiden som kun enkel?  

Det er jo fordi jeg ser hvor mange som sliter fordi foreldrene slipper de fri at jeg øker min innsats. Jeg husker også lett tilbake til egen barndom hvordan det gikk med de som fikk full frihet (i andres ord- de var sååå selvstendige) og de hvor foreldrene fulgte tett opp. Det er INGEN uten foreldre som var delaktig som tok høyere utdanning.  Flere av de som fikk størst frihet lever ikke lenger.  
 

 

Anonymkode: 885fe...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Husker da jeg var barn så ble foreldrene mer aktive og hadde mer kontakt seg i mellom når vi ble ca 11 år og ut ungdomsskolen. De som hadde barn på samme vgs hadde også mye kontakt for å ha oversikt mtp festing og sosiale happenings sent på kvelden. 

Det var ikke snakk om overvåkning, men å ha styr på om noen kjørte i fylla, det var mobbing, bruk av narkotiske stoffer, festing i for ung  alder osv. 

Anonymkode: cf80f...036

Det at man ikke skriver ofte i foreldrechatten betyr ikke at man ikke har kontakt med foreldrene i omgangskretsen til barna. 
 

Jeg har god dialog med foreldrene til de som barnet mitt faktisk er med, men jeg skriver jo ikke rapport til alle foreldrene i klassen til barnet mitt. 

Anonymkode: ef43a...e05

[mitch92]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 22.05):

Har barn siste år på barneskolen. Foreldregruppa har vært veldig bra siden første klasse. Vi kan diskutere ting, har arrangert ting for barna osv. Men nå er det akkurat som flere foreldre bare har meldt seg ut av barnas liv. Mange svarer ikke på meldinger i foreldrechat, og de kommer ikke på klassetreff der det er meningen at foreldre skal være med. De sier bare at de ikke trenger å passe på barnet sitt, og derfor ikke kommer, og forstår ikke (eller vil ikke forstå) at det er praktiske ting som må gjøres og fortsatt viktig at vi voksne kan snakke sammen. Flere som opplever det samme? Hvorfor skjer dette? Min eldste får ganske mye frihet, kommer seg alene til venner og treninger, følger opp lekser selv (noe lærer bekrefter at hun gjør), er alene hjemme. Men jeg mener det likevel er viktig at vi voksne er tilstede i barnas liv!

Anonymkode: cfcff...257

Du høres ut som du lever i en veldig priviligert boble av et liv, unnskyld for å si det. Men ikke alle har like mye tid eller helse til å delta på klassetreff. Folk har jobber (de jobber turnus) har flere barn der det er x antall aktiviteter (dvs man kan ikke delta på alle), man kan ha barn med helseproblemer som krever behandling, man kan ha helseproblemer selv. Det betyr ikke at de ikke er tilstede i barnas liv. 

[mitch92]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det at man ikke skriver ofte i foreldrechatten betyr ikke at man ikke har kontakt med foreldrene i omgangskretsen til barna. 
 

Jeg har god dialog med foreldrene til de som barnet mitt faktisk er med, men jeg skriver jo ikke rapport til alle foreldrene i klassen til barnet mitt. 

Anonymkode: ef43a...e05

Ikke sant, bare fordi man ikke har kontakt med alle foreldre i hele klassen betyr ikke at man ikke er engasjert i barnet sitt liv. Husker og at mine egne foreldre ble veldig slitne av alt maset fra skolen heletiden, de var bedre foreldre når de slappet av litt og fokuserte mer på familielivet og de nære vennene og hva som foregikk med det. 

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 22.05):

Har barn siste år på barneskolen. Foreldregruppa har vært veldig bra siden første klasse. Vi kan diskutere ting, har arrangert ting for barna osv. Men nå er det akkurat som flere foreldre bare har meldt seg ut av barnas liv. Mange svarer ikke på meldinger i foreldrechat, og de kommer ikke på klassetreff der det er meningen at foreldre skal være med. De sier bare at de ikke trenger å passe på barnet sitt, og derfor ikke kommer, og forstår ikke (eller vil ikke forstå) at det er praktiske ting som må gjøres og fortsatt viktig at vi voksne kan snakke sammen. Flere som opplever det samme? Hvorfor skjer dette? Min eldste får ganske mye frihet, kommer seg alene til venner og treninger, følger opp lekser selv (noe lærer bekrefter at hun gjør), er alene hjemme. Men jeg mener det likevel er viktig at vi voksne er tilstede i barnas liv!

Anonymkode: cfcff...257

Herregud. Å delta i foreldrechat og -treff har da ingenting med å følge opp barna eller ikke!!

Det er helt individuelt hva man trenger og får utbytte av.

I vår foreldrechat har det vært så mye piss at jeg deltar ikke der. Hvem er du til å moralisere og definere om hva som er viktig? 
Det er jo ikke sant de de svarer at «de ikke trenger å følge opp barnet sitt». Det er det ikke mange som påstår. Det er kanalen noen få antagelig har tatt avstand til.

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 22.57):

Helt fint for meg, så lenge du er happy med at ingen andre foreldre heller tar ansvar! Ingen klassetreff, ingen jule- eller sommeravslutning, ingen fotball- eller håndballtrening. Har du tenkt på det?

Anonymkode: cfcff...257

Hvis du ikke har lyst så La være da. Det er tydeligvis noen foreldre som setter slikt veldig høyt… 

[mitch92]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Og det gjelder barna dine også? De er ikke med på noe som krever frivillig innsats av foreldre? Nyter aldri godt av arrangementer i lokalmiljøet? Ja, hvis det er tilfellet, så synes jeg det er helt ok at du ikke engasjerer deg. Men statistikk sier at over 90 % av barn og unge deltar eller har deltatt i idrett i barneåra, og så kommer korps og annet i tillegg, så familien din er nok mer unntaket enn regelen.

Anonymkode: cfcff...257

Kommer helt ann på barnet. Jeg var veldig intovert som barn, elsket å sitte hjemme å lese bøker, spille spill, ha kansje 1-2 venner på besøk max. Høres ut som en drøm for meg både nå som voksen og som barn. Har selv en veldig introvert 8 åring. Folk er forskjellige. Ikke alle vil delta på alt mulig, og det er helt greit 

 

 

 

 

 

 

[mitch92]

Rotemor skrev (16 minutter siden):

Herregud. Å delta i foreldrechat og -treff har da ingenting med å følge opp barna eller ikke!!

Det er helt individuelt hva man trenger og får utbytte av.

I vår foreldrechat har det vært så mye piss at jeg deltar ikke der. Hvem er du til å moralisere og definere om hva som er viktig? 
Det er jo ikke sant de de svarer at «de ikke trenger å følge opp barnet sitt». Det er det ikke mange som påstår. Det er kanalen noen få antagelig har tatt avstand til.

Støtter denne så sykt mye👏👏👏👏👏👏👏

[AnonymBruker]

Våre har ikke størst frihet. Det fins en mellomting. Tvinger de heller ikke til noe. Vi har alltid gått, men på ungdomskolen må de få lov å finne seg selv og være med venner og ha avslutninger med snop,brus og chips. Bli kjent med hverandre utenom skolearbeid. Se en film eller spille noe brettspill sammen og snakke!

Uten at vi foreldre MÅ legge opp til noe alltid. Var enstemming av ungdommen her i klassen på å ha noe uten foreldre! Men ALLTID noen foreldre som MÅ tvinge igjennom noe allikevel!

Våre ungdom er flinke, snille, inkluderende, gode karakterer, er med oss på turer og ting. Uten at vi må tvinge de. De spiser det meste. Er med på det meste.

Ikke rus, drikker ikke og røyker ikke! De henger ikke ute til sent på kveld i ukedager og helger. 

Vi har åpent hus og alltid plass til andre barn/ungdom.

En del blir tvunget på mange aktiviteter de selv ikke vil på. Det holder med en....

De blir tvunget til å pugge hele uken/måneden for prøver. 

Syns ikke det er veien og gå. 

Med gode samtaler og la de ta egne sunne valg til tider , men med en liten dytt er greit!

Lytte og være tålmodig.

De må spise måltid oppe med oss. Men ser at noen blir matet på rommet for de nekter å gå ut av rommet..

Heller ingen skjerm med matbordet!

Vi skal være der for de og de og vi er de voksne. 

 

De blir snart voksen og må ta egne valg. Skal vi bestemme og tvinge de til alt, hvordan skal det da gå når de er voksen?

 

 

Anonymkode: ca22a...a22

[AnonymBruker]

Anbefaler alle som synser i den ene og andre retningen å lese denne: https://www.uis.no/nb/kunnskapssenter-for-utdanning/ressurser/sammenhenger-mellom-foreldres-engasjement-og-barns

Anonymkode: cfcff...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2022 den 10.30):

Jeg har valgt fleksibel jobb som gjør at jeg nesten alltid kan kjøre. Jeg prioriterer heller ikke alkohol i helger så jeg kan hente barn etter aktiviteter.  At jeg prioriterer mine ungers aktivitet er ikke det samme som at ungene alltid er uselvstendige. Jeg bare prioriterer ungene høyere enn andre.

 

Anonymkode: 885fe...820

Det gjør jeg og. Bytter jeg jobb går det utover barna da lønnen går ned.

Anonymkode: 7100d...c7d

[mitch92]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2022 den 0.04):

Men å sitte her på KG er greit for deg?

 

Anonymkode: 885fe...820

KG kan man svare på når man vil og legge bort når man vil, ingen forventer svar, ingen planlegging og man trenger ikke å dra ut og fysisk møte folk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Anbefaler alle som synser i den ene og andre retningen å lese denne: https://www.uis.no/nb/kunnskapssenter-for-utdanning/ressurser/sammenhenger-mellom-foreldres-engasjement-og-barns

Anonymkode: cfcff...257

Det står ingenting der om foreldrechat, foreldretreff, mammakaffe, pappapils og alt det vaset der. Det står om skolekontakt, FAU og engasjement i barnas skolearbeid.

Man kan fint være engasjert i barnas utdanning og fritid uten å ønske å henge med klassens foreldre i eninga.

Anonymkode: 4b37d...233

[Lotus123456]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2022 den 0.16):

veldig vanlig virker det som, her er det ganske så vanlig når ungene blir 12-13 at de får ansvar for leggetid selv, svare på trening selv, klare lekser selv, komme seg på trening selv (og må avtale selv om å sitte på til kamper)

Anonymkode: 885fe...820

Avtale med hvem? Andre foreldre som stiller opp?