Mellomvalget i USA 8.november

[Imariuz]

CAPS LOCK skrev (1 time siden):

Ja. De kan øke skattene, men det vil jo ikke republikanerne 

Det er heller ikke nødvendig, USA har som de fleste vestlige land et utgiftsproblem, ikke en mangel på inntekter for det offentlige.

[CAPS LOCK]

Imariuz skrev (3 timer siden):

Er bare tull og ansvarsfraviklese fra sosialistene å skylde på Trump når de har styrt i nesten to år. 

Hva er det som får deg til å tro at Det demokratiske partiet vil nasjonalisere næringslivet? 

[Imariuz]

CAPS LOCK skrev (9 timer siden):

Hva er det som får deg til å tro at Det demokratiske partiet vil nasjonalisere næringslivet? 

https://energynow.com/2022/10/commentary-top-dems-urge-biden-to-nationalize-oil-gas-industry-michael-shellenberger/

[Stina234]

Blir spennende å følge med USA fremover.  Landet er i ubalanse, er enig i dem som sier at problemene stikker dypere en dagens utfordringer.  Nå blir det ikke bedre med Trump hisser opp folket med sine aggressive kommentarer og løgner.

Dette kan faktisk gå så langt at det blir åpne konflikter og borgerkrig. Den vanlige amerikaner forstår egentlig svært lite av politikken partiene står for men lar seg påvirke av de merkeligste ting.  Som for eksempel en tidligere fotballspiller som ikke engang greier å holde en tale men har kjendis status som fotballspiller.  Han blir et trumfkort for republikanerne. 

[Capt. Obvious]

Imariuz skrev (16 timer siden):

Kutt i offentlig forbruk demper presset på økonomien og arbeidsmarkedet og dermed inflasjonen. De kunne også økt utvinningen av olje og investert i fornybar energi. Så langt har Demokratene økt offentlig forbruk kraftig, som gjør inflasjonen verre.

 

Det er bare det at de store faktorene uansett ligger i ting politikerne ikke styrer, som internasjonale forhold og krig. Folk må uansett ha energi og mat i hverdagen, dette løser man ikke med rentevåpen eller bare kutt i offentlige investeringer. 

[Imariuz]

Capt. Obvious skrev (1 time siden):

Det er bare det at de store faktorene uansett ligger i ting politikerne ikke styrer, som internasjonale forhold og krig. Folk må uansett ha energi og mat i hverdagen, dette løser man ikke med rentevåpen eller bare kutt i offentlige investeringer. 

Økt rente gir lavere forbruk, også av mat og energi som igjen presser ned prisene. Det er mye demokratene kunne gjort for å få ned inflasjonne, men i løpet av 2 år har de ikke gjort noe som helst, og det har velgerne fått med seg.

[Capt. Obvious]

Imariuz skrev (1 time siden):

Økt rente gir lavere forbruk, også av mat og energi som igjen presser ned prisene. Det er mye demokratene kunne gjort for å få ned inflasjonne, men i løpet av 2 år har de ikke gjort noe som helst, og det har velgerne fått med seg.

Bare litt. Når man kommer ned til et visst nivå, kan man ikke kutte så mye lenger av denne typen utgifter. Problemet i USA er at mange allerede har kuttet inn på mye, det er ikke rom til særlig mer. Så USA kommer til å slite. 

[Imariuz]

Capt. Obvious skrev (7 minutter siden):

Bare litt. Når man kommer ned til et visst nivå, kan man ikke kutte så mye lenger av denne typen utgifter. Problemet i USA er at mange allerede har kuttet inn på mye, det er ikke rom til særlig mer. Så USA kommer til å slite. 

Man kan velge billigere merker, skru ned på temperaturen, redusere bilkjøringen etc. Det handler for de fleste om evne og vilje til prioriteringer.

Endret 8. november 2022 av Imariuz

[Tanuki]

USA er så ute å kjøre at jeg knapt henger med. Heier,,uentusiastisk, på demokratne

[Imariuz]

Tanuki skrev (14 minutter siden):

USA er så ute å kjøre at jeg knapt henger med. Heier,,uentusiastisk, på demokratne

Så du heier på de som har ansvaret for at landet er ute å kjører? Demokratene har hatt flertall i begge kammerne i kogressen og presidenten de siste 2 årene, og i løpet av den tiden har inflasjonen økt kraftig, økonomien svekket seg, kriminaliteten økt og grensene mot Mexico blitt oversvømt av ulovlige innvandrere.

[Talentedmrripley]

58 minutter siden, Imariuz said:

Så du heier på de som har ansvaret for at landet er ute å kjører? Demokratene har hatt flertall i begge kammerne i kogressen og presidenten de siste 2 årene, og i løpet av den tiden har inflasjonen økt kraftig, økonomien svekket seg, kriminaliteten økt og grensene mot Mexico blitt oversvømt av ulovlige innvandrere.

Vi lever i en global verden. Hvorfor tror du USA kunne isolert seg mot global inflasjon? 

[Imariuz]

Talentedmrripley skrev (5 minutter siden):

Vi lever i en global verden. Hvorfor tror du USA kunne isolert seg mot global inflasjon? 

USA kan ta grep for å få ned inflasjonen, i likhet med alle land som har en verktøyskasse med tiltak de kan bruke for å få ned inflasjonen. USA har også betydelig innflytelse over den internasjonale handelen som verdens største økonomi. Demokratene kunne tatt tak i dette da inflasjonen begynte å øke over 2% målet, men har i stedet sittet med tvinnede tomler og sett på.

[Talentedmrripley]

1 hour ago, Imariuz said:

USA kan ta grep for å få ned inflasjonen, i likhet med alle land som har en verktøyskasse med tiltak de kan bruke for å få ned inflasjonen. USA har også betydelig innflytelse over den internasjonale handelen som verdens største økonomi. Demokratene kunne tatt tak i dette da inflasjonen begynte å øke over 2% målet, men har i stedet sittet med tvinnede tomler og sett på.

De har da hevet rentene flere ganger, som her i Norge? 

[Caniggia]

De sosioøkonomiske forskjellene har økt jevnt helt siden 80-tallet; primært pga den neoliberalistiske økonomiske politikken alle administrasjonet siden Reagan har ført. De enorme forskjellene destabiliserer samfunnet, og fører til økt politisk og sosial polarisering. I likhet med Clinton og Obama, har Biden gjort særdeles lite med det grunnlegggende fordelingsproblemet, til tross for fagre løfter under valgkampen. Det hjelper ham heller ikke ved valget at han brukt over et halvt Marshallbudsjett på krigføring i Ukraina.

Endret 8. november 2022 av Caniggia

[Imariuz]

Talentedmrripley skrev (15 minutter siden):

De har da hevet rentene flere ganger, som her i Norge? 

Sentralbanken er uavhengig, så renteøkningene er ikke noe politikerne kan styre direkte. Men de kunne tatt en rekke andre grep for å få ned inflasjonen, og ikke bare sittet å sett på mens inflasjonen nådde det høyeste nivået siden 70-tallet.

Caniggia skrev (15 minutter siden):

De sosioøkonomiske forskjellene har økt jevnt helt siden 80-tallet; primært pga den noeliberalistiske politikken alle admninstrasjoner siden Reagan har ført. De enorme forskjellene destabiliserer samfunnet, og fører til økt politisk og sosial polarisering. I likhet med Clinton og Obama, har Biden gjort særdeles lite med det grunnlegggende fordelingsproblemet, til tross for fagre løfter under valgkampen. Det hjelper ham heller ikke ved valget at han brukt over et halvt Marshallbudsjett på krigføring i Ukraina.

Den økonomiske liberaliseringen var helt nødvendig for å få fart på økonomien som hadde stagnert på 70-tallet samtidig som inflasjonen var på det høyeste nivået den har vært i etterkrigstiden. Takket være liberaliseringen, fikk man vekst i økonomien igjen og inflasjonen og ledigheten falt. En grad av økonomiske forskjeller er helt nødvendig i en fungerende markedsøkonomi, blir forskjellene for små får man færre arbeidsplasser skapt og lavere velstand om arbeid og investeringer ikke lønner seg.

Liberaliseringene begynte forresten smått under Carter, som deregulerte fly og transportbransjen. JFK foreslo en rekke skattekutt som senere ble vedtatt.

[Caniggia]

Imariuz skrev (1 time siden):

Sentralbanken er uavhengig, så renteøkningene er ikke noe politikerne kan styre direkte. Men de kunne tatt en rekke andre grep for å få ned inflasjonen, og ikke bare sittet å sett på mens inflasjonen nådde det høyeste nivået siden 70-tallet.

Den økonomiske liberaliseringen var helt nødvendig for å få fart på økonomien som hadde stagnert på 70-tallet samtidig som inflasjonen var på det høyeste nivået den har vært i etterkrigstiden. Takket være liberaliseringen, fikk man vekst i økonomien igjen og inflasjonen og ledigheten falt. En grad av økonomiske forskjeller er helt nødvendig i en fungerende markedsøkonomi, blir forskjellene for små får man færre arbeidsplasser skapt og lavere velstand om arbeid og investeringer ikke lønner seg.

Liberaliseringene begynte forresten smått under Carter, som deregulerte fly og transportbransjen. JFK foreslo en rekke skattekutt som senere ble vedtatt.

En viss økonomisk omlegging etter perioden med stagflation på  70- tallet var i noen grad nødvendig. Men det å bygge ned velferds- og omfordelingspolitikken så radikalt har vært en økonomisk og politisk katastrofe, som USA (og store deler av den vestlige verden) betaler dyrt for idag. Det er selvsagt ikke slik at vi må velge mellom planøkonomi og uregulert hyperkapitalisme. Nettopp for å bevare markedsøkonomiens legitimitet, og det minimum av sosialt samhold som er nødvendig for at den skal fungere, må den imidlertid reguleres. Og ikke minst er det sentralt å ha mekanismer som i en viss utstrekning omfordeler velstand. Keynes ga uttrykk for en viktig innsikt da han uttalte at vi må redde kapitalismen fra kapitalistene (som ellers er tilbøyelige til å ville sage over den grenen de selv sitter på).

Endret 8. november 2022 av Caniggia

[Imariuz]

Caniggia skrev (14 minutter siden):

En viss økonomisk omlegging etter perioden med stagflation på  70- tallet var i noen grad nødvendig. Men det å bygge ned velferds- og omfordelingspolitikken så radikalt har vært en økonomisk og politisk katastrofe, som USA (og store deler av den vestlige verden) betaler dyrt for idag. Det er selvsagt ikke slik at vi må velge mellom planøkonomi og uregulert hyperkapitalisme. Nettopp for å bevare markedsøkonomiens legitimitet, og det minimum av sosialt samhold som er nødvendig for at den skal fungere, må den imidlertid reguleres. Og ikke minst er det sentralt å ha mekanismer som i en viss utstrekning omfordeler velstand. Keynes ga uttrykk for en viktig innsikt da han uttalte at vi må redde kapitalismen fra kapitalistene (som ellers er tilbøyelige til å ville sage over den grenen de selv sitter på).

USA har fortsatt en velferdsstat på nivå med mange europeiske land, så dem som trenger det mest kan fortsatt få både trygd, pensjoner, helsetjenester og høyere utdanning finansiert av det offentlige. Uten nedbyggingen av velferdsstaten, ville USA aldri kommet seg ut av krisen på 70-tallet. Clinton deregulerte økonomien og gjennomførte en kraftig innstramming av trygdeordningene på 90-tallet, så presidenter fra begge partiene har forstått dette.

USA er langt ifra noe hyperkapitalistisk samfunn av den grunn, de har fortsatt en sterkt regulert økonomi, som fører til mange problemer fra dyre helseforsikringer til høyere priser på varer og tjenester. Om de vil ha inflasjonen ned må de fortsette å deregulere og fjerne reguleringer som ikke virker og fører til problemer for næringslivet og for folk flest.

[Caniggia]

Imariuz skrev (34 minutter siden):

USA har fortsatt en velferdsstat på nivå med mange europeiske land, så dem som trenger det mest kan fortsatt få både trygd, pensjoner, helsetjenester og høyere utdanning finansiert av det offentlige. Uten nedbyggingen av velferdsstaten, ville USA aldri kommet seg ut av krisen på 70-tallet. Clinton deregulerte økonomien og gjennomførte en kraftig innstramming av trygdeordningene på 90-tallet, så presidenter fra begge partiene har forstått dette.

USA er langt ifra noe hyperkapitalistisk samfunn av den grunn, de har fortsatt en sterkt regulert økonomi, som fører til mange problemer fra dyre helseforsikringer til høyere priser på varer og tjenester. Om de vil ha inflasjonen ned må de fortsette å deregulere og fjerne reguleringer som ikke virker og fører til problemer for næringslivet og for folk flest.

USA har så godt som intet velferdssystem. Den amerikanske minstelønnen var på 70-tallet dobbelt så høy som den franske. Nå er den en tredjedel av den franske minstelønnen (og den er ikke høy). Helsevesenet er forøvrig ekstremt ineffektivt og dysfunksjonelt, bl.a. fordi det i så stor grad er privatisert og ødelagt av uproduktive mellommenn.
 

Jeg har forøvrig ikke hevdet at den ekstreme markedsliberalismen er republikanernes verk. I den økonomiske politikken har det siden 80-tallet ikke vært noen særlig forskjell på republikanske og demokratiske presidenter. Obamas viktigste økonomiske rådgivere Geither og Summers var begge utpregede neoliberalister.

USA var rundt midten av forrige århundre blant de landene i den vestlige verden med minst økonomiske forskjeller. I samme perioden (da forskjellene var minst) opplevde nasjonen sin høyeste økonomiske vekst noensinne. Siden 80-tallet, og særlig etter 1990,  har den økonomiske veksten gått til en stadig mindre andel av befolkningen. The working poor og den lavere middelklassen, har lavere kjøpekraft idag enn de hadde for 70 år siden, samtidig som hele den økonomiske veksten de siste tiårene har gått til mindre enn 1 prosent av befolkningen.

Det er ikke til å bli forundret over at mange amerikanere føler seg sviktet og oversett av sine politikere (uavhengig av politisk farge), og søker tilflukt i ekstreme politiske mijøer utenfor the establishment. Det er prisen for 50 års hodeløs, ekstrem markedsliberalisme uten tanke på «limet» som holder samfunnet sammen.

[Entern]

Caniggia skrev (8 minutter siden):

USA har så godt som intet velferdssystem. Den amerikanske minstelønnen var på 70-tallet dobbelt så høy som den franske. Nå er den en tredjedel av den franske minstelønnen (og den er ikke høy). Helsevesenet er forøvrig ekstremt ineffektivt og dysfunksjonelt, bl.a. fordi det i så stor grad er privatisert og ødelagt av uproduktive mellommenn.
 

Jeg har forøvrig ikke hevdet at den ekstreme markedsliberalismen er republikanernes verk. I den økonomiske politikken har det siden 80-tallet ikke vært noen særlig forskjell på republikanske og demokratiske presidenter. Obamas viktigste økonomiske rådgivere Geither og Summers var begge utpregede neoliberalister.

USA var rundt midten av forrige århundre blant de landene i den vestlige verden med minst økonomiske forskjeller. I samme perioden (da forskjellene var minst) opplevde nasjonen sin høyeste økonomiske vekst noensinne. Siden 80-tallet, og særlig etter 1990,  har den økonomiske veksten gått til en stadig mindre andel av befolkningen. The working poor og den lavere middelklassen, har lavere kjøpekraft idag enn de hadde for 70 år siden, samtidig som hele den økonomiske veksten de siste tiårene har gått til mindre enn 1 prosent av befolkningen.

Det er ikke til å bli forundret over at mange amerikanere føler seg sviktet og oversett av sine politikere (uavhengig av politisk farge), og søker tilflukt i ekstreme politiske mijøer utenfor the establishment. Det er prisen for 50 års hodeløs, ekstrem markedsliberalisme uten tanke på «limet» som holder samfunnet sammen.

Godt sagt og enig.

[Imariuz]

Caniggia skrev (5 minutter siden):

USA har så godt som intet velferdssystem. Den amerikanske minstelønnen var på 70-tallet dobbelt så høy som den franske. Nå er den en tredjedel av den franske minstelønnen (og den er ikke høy). Helsevesenet er forøvrig ekstremt ineffektivt og dysfunksjonelt, bl.a. fordi det i så stor grad er privatisert og ødelagt av uproduktive mellommenn.

USA har en velferdsstat med offentlig finansierte pensjoner, trygdeordninger for ledige, syke og uføre, offentlig utdanning, og helsetjenester til fattige og eldre. Helsevesenet trenger mer marked og mindre offentlig styring og regulering som er årsaken til de høye kostnadene som gjør forsikringene for dyre for mange.

Caniggia skrev (7 minutter siden):

Jeg har forøvrig ikke hevdet at den ekstreme markedsliberalismen er republikanernes verk. I den økonomiske politikken har det siden 80-tallet ikke vært noen særlig forskjell på republikanske og demokratiske presidenter. Obamas viktigste økonomiske rådgivere Geither og Summers var begge utpregede neoliberalister.

Nei, fordi flertallet har skjønt at den keynesiske sosialdemokratiske modellen ikke lenger fungerer.

Caniggia skrev (8 minutter siden):

Det er ikke til å bli forundret over at mange amerikanere føler seg sviktet og oversett av sine politikere (uavhengig av politisk farge), og søker tilflukt i ekstreme politiske mijøer utenfor the establishment. Det er prisen for 50 års hodeløs, ekstrem markedsliberalisme uten tanke på «limet» som holder samfunnet sammen.

Som sagt har ikke USA noen ekstrem markedsliberalisme, de har offentlig velferd og regulert marked (blandingsøkonomi). Nå er det også slik at det først er de siste 10 årene det har gått den veien med økt polarisering, man skal ikke langt tilbake før klimaet i amerikansk politikk var et helt annet, selv om det var politiske uenigheter den gangen også. F.eks på 90-tallet, da samarbeidet republikanerne med president Clinton for å få gjennom flere nødvendige reformer. Så det blir feil å skylde alt på en oppdiktet markedsliberalisme som ikke finnes i virkeligheten.