Hvordan spiste de mat for 150-200 år siden?

[Flintis]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg vokste opp på gård i nord og har mange av disse gamle matpreserveringsmetodene med meg. Mine besteforeldre, oldeforeldre elsket jo slik mat fortsatt. Tror den største forskjellen er at de brukte mye mer tid på å sørge for mat på bordet. vi slaktet hjemme og har enda et urgammelt stabbur der mathistorien enda vises. Vi salter og tørker kjøtt der akkurat som for flere hundre år siden. I de samme karene og tønnene. (Pinnekjøtt fra butikk kan f. Eks ikke sammenliknes) i potetkjelleren lagres fortsatt gulrøtter, poteter og kålrabi mv. Gulrøttene ligger enda i en helt bestemt type mose som holder de friske og fine vinteren igjennom. 

man levde også mer sesongbasert og høsten var en travel tid der mat ble konservert. 
bær ble plukket og syltet. 
bygg ble tørket og lagret (supper og grøt)

kjøtt ble tørket og saltet 
Alt på dyret ble brukt - bare renna igjen 😀

og på vinteren dro de ofte uti båt for å fiske middag. Det var kvinnfolkarbeid forresten. For menn var opptatt med andre ting. 
av fisken ble det fiskekaker og fiskeboller. 
det de kjøpte i nord var hvetemel og sirup og potetmel. Kanskje litt rosiner til jul. 
 

Anonymkode: 79216...058

Hvilken mose er det?

[MyMichelle]

Interessant at AB sier å fiske var kvinnfolkarbeid. Der jeg er fra var det motsatt. Mennene dro på fiske, kunne være lenge borte. Kona og ungene tok hånd om sauer og kyr. De sanket også tang i fjæra som dyrefór. Menn pløyde åkrene. Potetdyrking var arbeid for hele familien. Fisk og poteter var hverdagsmat. Grøt på lørdager og kjøtt på søndager. 

[Lunda]

Med munnen, tenker jeg.

[Nattens rytter]

Les og lær!

http://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2014/11/032012.pdf

[Motelvibes]

Dette er en av de mer interessante og opplysende trådene, likte dette. 🥣

[Gjest PanteneProVVV]

For 150 år siden hadde kunnskapen om hermetisering kommet til Norge, så dette drev de med rundt om på gårdene. De hermetiserte alt mulig visstnok, også kjøtt. Ellers var det eldre tradisjoner som ble benyttet for å få maten til å holde lenge: tørking, henging, røyking, graving. Maten ble oppbevart på stabbur eller i en liten halvt nedgravd bygning (samme effekt som et kjøleskap). Tradisjonene er selvsagt forskjellige ut fra hvor i landet det er snakk om. Sild var viktig og potet var viktig. Men det gjeveste de hadde på den tiden var kornet. Av det kunne man bake utallige varianter av brød (de hadde også surdeig, ofte oppbevart i en sprekk i veggen e.l.) og ikke minst brygge øl. Øl drakk de som vann, men det var ikke så sterkt, mer som lettøl. Mye av den tidens kunnskap rundt matauk og tilberedning har gått i glemmeboken, men det er flott å se at mange nå begynner å vise en større interesse. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er 100% relevant, men jeg synes at både historie og mat er spennende tema.

Nasjonalbiblioteket har norske kokebøker helt tilbake til 1918 (om jeg ikke husker helt feil) som man kan lese gjennom gratis digitalt. Jeg synes det er kjempespennende å f.eks. se at omtrent hver eneste suppeoppskrift (og supper var det mange av) inneholder tørt brød. Folk brukte virkelig opp hver eneste smule før i tiden. Jeg finner ellers lite lengre tilbake i tid om nordmenns historiske matvaner, men mistenker at det kommer av a) det var langt ifra alle som kunne lese før i tiden, spesielt ikke av tjenestefolket og folk i bygdene, så kokebøker var vel ikke det helt store å skrive og publisere, b) matinteresserte kokker som laget mat for overklassen var kanskje mer interessert i det franske kjøkkenet over det norske (de gamle kokebøkene jeg har kommet over er flust av franske/franskinspirerte matretter), c) norske mattradisjoner som f.eks. sanking av bær, salting av kjøtt, konservering av grønnsaker, osv, ble lært gjennom generasjoner, så å gjengi noe alle kunne i en kokebok var unødvendig. 

Flere av de gamle kokebøkene jeg har lest har faktisk svært få oppskrifter med bær og frukt. Tilgangen til frukt og bær i Norge er utrolig sesongbasert, men her tror jeg igjen at det var totalt unødvendig å lære folk hvordan de laget syltetøy, at det var normalt å tilsette jordbær i en krembasert dessert om man hadde det, eller at en ganske kjedelig kake pleide å serveres med bringebærsyltetøy på siden. Oppskrifter med sopp var det også svært få av. 

Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke norske matretter og mattradisjoner som vi har "mistet" over tid  Ingen er her lengre til å huske dem og mange av dem er vel heller ikke skrevet ned noe sted

Anonymkode: 42fdf...dd5

[ops2]

Jeg lurer på hvorfor vi drakk så mye øl. Jeg hørte at det var forurenset vann i byer som London, slik at man fikk diare og alle slags sykdommer av å drikke vannet. Det var tryggere å drikke øl og vin.

I Norge hadde vi rent vann. Tenk på alt kornet som gikk med til ølbrygging. Man kunne bake mye brød av det, men istedenfor drakk de øl.

[ops2]

On 10/22/2022 at 8:53 PM, Kittykat said:

På Youtube er det en kanal som heter Early American og de lager videoer om hvordan de lagde mat for 200 år siden. Det er ganske interessant. De lager mange forskjellige matretter og de lager maten som de gjorde på den tiden. 

En annen kanal, som også er på Youtube, English Heritage, har en spilleliste som heter The Victorian Way, som også viser hvordan de lagde mat før i tiden, men dessverre så får vi ikke se hvordan de steiker/koker maten. 

 

Det var veldig interessant. Det føltes helt merkelig å se på at de satt på huk eller lå på kne ved en åpen peis for å steke og koke. Når hun rakte glør ut på gulvet foran peisen, ble jeg helt sjokkert:  Ikke tenn på gulvet! Men gulvet var jo stein. Egentlig visste jeg at de brukte gryter som stekeovn, før de fikk jernovner.

Jeg er godt vant med jernovn på kjøkkenet. Ved fra egen skog var jo gratis, ikke sant. Så den elektriske komfyren og vedkomfyren ble brukt, begge to. Men faren min var sparsommelig. Han foretrakk at mor brukte vedkomfyren. Og hun stekte brød i den også. Det var lettere å justere varmen i den moderne stekeovnen, så den ble brukt til bløtkakebunner og småkaker som kjeks og pepperkaker.

Det sto også en stor gryte med vann på et hjørne av komfyren. Det var vanlig vann, som ble brukt til oppvask. For vi skulle spare på varmtvannet fra den nye varmtvannstanken, og det var jo fyr i vedkomfyren hele vinteren, våren og høsten.

Jeg vet det høres helt utrolig ut, men det var enorm forskjell på bygd og by, og ikke minst på hvor mye penger folk hadde. 

[sofie777]

I Sverige hadde de for noen år siden et program der de laget mat fra forskjellige århundrer. Greit nok hadde de adel i Sverige, men bortsett fra det, så var nok ikke forskjellen veldig stor, i hvert fall ikke blant de fattige. De laget alltid mat fra 3 forskjellige lag av folket og så smakte de på maten etterpå. Det kunne være så ymse i alle lag. Her er linken til Historieäterna på Svt Play. Ser den bare kan sees i Sverige, men det finnes da muligheter...

Endret 10. desember 2022 av sofie777

[Gjest PanteneProVVV]

ops2 skrev (På 10.12.2022 den 21.55):

Jeg lurer på hvorfor vi drakk så mye øl. Jeg hørte at det var forurenset vann i byer som London, slik at man fikk diare og alle slags sykdommer av å drikke vannet. Det var tryggere å drikke øl og vin.

I Norge hadde vi rent vann. Tenk på alt kornet som gikk med til ølbrygging. Man kunne bake mye brød av det, men istedenfor drakk de øl.

Kanskje ølbrygging og drikking var tuftet på eldgamle tradisjoner? Øl var jo gudenes drikk.

[AnonymBruker]

ops2 skrev (På 10.12.2022 den 20.55):

Jeg lurer på hvorfor vi drakk så mye øl. Jeg hørte at det var forurenset vann i byer som London, slik at man fikk diare og alle slags sykdommer av å drikke vannet. Det var tryggere å drikke øl og vin.

I Norge hadde vi rent vann. Tenk på alt kornet som gikk med til ølbrygging. Man kunne bake mye brød av det, men istedenfor drakk de øl.

 

PanteneProVVV skrev (50 minutter siden):

Kanskje ølbrygging og drikking var tuftet på eldgamle tradisjoner? Øl var jo gudenes drikk.

Mennesket har drukket øl helt siden vi startet med jordbruk for 10000 - 12000 år siden, øl er varmebehandlet og dermed trygt å drikke uten å bli forgiftet.

Her i Norge så har øl vært brygget i over 3000 år, sikkert før og under vikingetiden og langt ut i middelalderen så var bønder påbudt å brygge øl. Dette påbudet kom også med i Gulatingsloven, øl var sikkert og en viktig kilde til næring så alle inkludert små barn drakk det.

Det var selvsagt forskjellig styrke på ølet og det svakeste var for barn og hverdags men sterkølet ble spart til sammenkomster.

Anonymkode: 10c21...81a

[AnonymBruker]

On 12/12/2022 at 8:41 PM, AnonymBruker said:

Det var selvsagt forskjellig styrke på ølet og det svakeste var for barn og hverdags men sterkølet ble spart til sammenkomster.

Anonymkode: 10c21...81a

Nettopp - ølet man drakk i hverdagen, var så svakt at det var merkbar forskjell på dette og det vi forbinder med øl; hadde de drukket vanlig øl i så store mengder som de gjorde, hadde landets befolkning vært dritings året rundt.

Anonymkode: 340fa...e24

[Munter]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2022 den 12.13):

For vanlig folk i Norge var det graut. Graut graut graut til de fleste måltider. 

Ved kysten var det også masse fisk. Kjøtt (ofte drøyet i lapskauser og sodd) var forbeholdt søndagene, fester og helligdagene. Betasuppe var altså festmat! 

Her i Hordaland var det mye sild og poteter, etter at poteten var innført. Og da mener jeg mye. Mye!

Når jeg blar i bøker om tradisjonsmat herfra så er jeg levende glad for at jeg ble født i vår tid! Feks en festdessert (kalt dravle) er bare melk som er kokt og kokt og kokt til den er en slags mystisk masse med klumper og væske. 

 

Anonymkode: de7b2...a46

Dravle er noko av det beste som finst🥰

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2022 den 9.29):

Mer enn hva? Jeg tror ikke det var så ille. Jeg tipper det var folk som syntes det var gøy å lage mat da også, men også at det var familier som ikke var så interessert. Jeg tipper største utfordring var konservering, og overskudd av tid og krefter siden mye tok lang tid og mye krefter, ikke smak.

Anonymkode: 6fc97...d47

Det fantes helt sikkert folk som likte å lage mat, men i tillegg til utfordringer med konservering, var det nok også vanskelig å få til en variert og spennende meny på de begrensede ressursene man hadde. Man kunne liksom ikke bare gå på butikken og skaffe seg noen eksotiske krydre, importert kobebiff fra Japan eller slå opp på nettsider proppfulle med millioner av oppskrifter. Det gikk nok mye i graut, poteter, neper og andre rotfrukter, samt sesongvarer og det man da fikk til å konservere for folk flest. 

[AnonymBruker]

Jeg fant tilfeldigvis litt interessant mathistorie. 😊

https://smakmagasinet.no/artikler/2023/06/hoy-smak-med-hammer/

https://smakmagasinet.no/artikler/2023/08/meny-1799/

Anonymkode: 6d6ba...2b1

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fant tilfeldigvis litt interessant mathistorie. 😊

https://smakmagasinet.no/artikler/2023/06/hoy-smak-med-hammer/

https://smakmagasinet.no/artikler/2023/08/meny-1799/

Anonymkode: 6d6ba...2b1

Artige artikler. Likte denne: "Blant grasrota – altså bønder og annet fattigfolk – var menyen noe annerledes. Frokosten var ganske direkte: som oftest flatbrød og sprit"😂 

[AnonymBruker]

Ilden var oppfunnet for 150 år siden.

Anonymkode: 88eda...ea3

[tussi84]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2022 den 17.48):

For 150-200 år siden hadde de jo ikke strøm. Så hvordan laget de da mat uten komfyr? Brukte de vedovn?

Hva for slags mat laget og spiste de den gang da?

Anonymkode: 6d6ba...2b1

De kokte mat i gryter som gjerne hang i peisen over flammene. Det fantes også komfyrer men de gikk ikke på strøm. De fleste derimot kokte mat på bål/ I peisen.

Hva folk spiste? Vel mye likt som idag, men ferdigprodusert mat fantes ikke. De spiste lapskaus,kylling, kalkun, fisk, pannekaker, hjort/rådyr, kanin, egg, bær, frukt og grønnsaker, og en del korn produkter/grøt. Brød ble også laget.

Mange skaffet sine kjøtt/fugl og fiskeprodukter selv ved å jakte/fiske. Mange var bønder og hadde både ulike grønnsaker/poteter, og korn sort på gården. Mel og sukker, samt kaffe ble gjerne kjøpt i lokal butikk om det fantes. Der kunne man også noen andre produkter.

Mennesket har laget mat på bål i tusenvis av år. Det går fint ann, og man kan fortsatt gjøre det. Vi trenger bare ikke lenger. 

[AnonymBruker]

On 10/23/2022 at 12:13 PM, AnonymBruker said:

For vanlig folk i Norge var det graut. Graut graut graut til de fleste måltider. 

Ved kysten var det også masse fisk. Kjøtt (ofte drøyet i lapskauser og sodd) var forbeholdt søndagene, fester og helligdagene. Betasuppe var altså festmat! 

Her i Hordaland var det mye sild og poteter, etter at poteten var innført. Og da mener jeg mye. Mye!

Anonymkode: de7b2...a46

Leste at før The Great Potato Famine på Irland kunne en irsk mann spise 7 kilo poteter per dag.  Det var irske menn som drev med tungt fysisk arbeid og som kun levde på poteter. Må ha vært et stusselig kosthold sett med dagens øyne, men siden de spiste såpass mye poteter så fikk de i seg nok næring. 

Anonymkode: 70823...2ac