"innvandrer-oppdragelse" vs typisk norsk oppdragelse

[AnonymBruker]

Mannen min er etnisk norsk og jeg fra et annet land. Vi oppdrar barnet med både norsk kultur og mitt. Det har vi vært åpent om fra start. 
 

Fra min kultur er det disiplin og struktur men null kjærlighet og følelser da dette anses som en svakhetstegn i min kultur. Mens min mann har hatt fri oppdragelse og masse kjærlighet fra foreldrene. Så vi lærer barnet vårt disiplin, men vet også at hn er høyt elsket av oss ved å vise følelser. 
 

Jeg som mor er kjempestreng når det gjelder oppførsel hos barnet. Skal ikke mobbe eller være slem med andre og inkludere alle. Faren støtter meg i dette, men synes det er vanskelig å være streng selv. Vi setter ingen krav til utdannelse, men at utdannelsen må fullføres uansett hva det måtte være. 
 

Når det gjelder religionen har vi blitt enige om at dette må barnet velge selv når hn er stor nok i å ta den avgjørelsen og ikke bli presset til noe. (Stor protest fra min familie, men de fikk velge om å ha meg og barnet i livet deres eller ikke) Hn står også fritt til å spise alt hn har lyst på uten å føle synd. 
 

Vi har idag et barn som er trygg på seg selv, populært blant vennene og er aktiv og høflig kid. 

Anonymkode: 99d76...17f

[Reign]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor det?

Jeg er oppvokst med mange innvandrere på Holmlia og har barn med en innvandrer selv (ikke muslim), men jeg ser hva TS mener og på mange måter så er svært mange innvandrere oppdratt til å være veldig høflig. Spesielt mot voksne og eldre. 

Min mann er alltid ekstremt høflig og hvis vi kommer i et selskap så hilser han alltid på alle og tar "runden", mens jeg ser nordmenn inkludert meg selv ikke er helt opplært til det samme. Han er også veldig på tilbudsiden hvis han ser eldre folk trenge hjelp. Så han har helt klart fått en annen mentalitet og oppdragelse enn nordmenn jeg kjenner. 

Anonymkode: a001a...a61

Vel, det er enten trolling eller naivitet.

Du sier du er oppvokst på Holmlia. Da burde du være kjent med begrepet negativ sosial kontroll. Det er jo klart de er høflige, de er livredde for en tøffel eller fjernkontroll i bakhodet når de kommer hjem fordi en «tante» har sett deg gjøre noe du ikke skal ute ringt mora di. Om du er så heldig å slippe unna fysisk vold, så får du i det minste en skyllebøtte. Og når har jeg ikke gått inn på forventningen om at du MÅ få deg et ALI-yrke, og hvilken skuffelse du er for hele familien om du ikke klarer dette.

Såkalt «innvandreroppdragelse», eller muslimsk oppdragelse som er det TS viser til, det er Norge for 100 år siden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er virkelig på jordet. Vennligst forklar hva som er den røde tråden i barneoppdragelse hos invandrere fra f.eks. Vest-Afrika, Nord-Amerika, Sverige, Singapore, Australia og Sør-Asia, som er totalt anerledes enn måten vi oppdrar barn på i Norge.

Er selv sammen med en innvandrer og utover at barna generelt er lenger oppe om kvelden her vi bor, er vi stort sett enige om det meste når det kommer til barneoppdragelse, til tross for at jeg er norsk og samboer er fra Iran.

Anonymkode: 95c0f...4f9

 Oppdragelse vil være forskjellig i alle familier uvirkåelig av hvor man er fra. Det er interessant å diskutere forskjellig oppdragelse og kultur. Jeg er også sammen med en innvandrer fra et ikke vestlig land. Ser flere momenter med hans oppdragelse kontra min egen. Du sier selv at oppdragelse kan være totalt annerledes enn måten vi oppdrar barn på i Norge og det er det som diskuteres. De fleste skjønner at de kan være store differanser her og at dette ikke er svart/hvitt på noen måte. 

Anonymkode: a001a...a61

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har før tenkt at "alle" innvandrere blir oppdratt altfor strengt, men ser nå at barna i hans familie er mye mer disiplinerte og veloppdragne enn barna i min familie. Alle skal bli advokat, lege eller ingeniør, mens i min familie er man fornøyd bare man fullfører en eller annen bachelor.

Er barna i svigerfamilien din lykkeligere? Det er vel lykke du skal ønske for ditt eget barn?

Abid Raja er jurist, men hadde vel ikke en spesielt lykkelig oppvekst?

Hva er viktigst for deg, at de utdanner seg innenfor et (tidligere) prestisjeyrke, eller at barndommen gir dem en trygg og god ballast i livet?

 

[Reign]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så vi lærer barnet vårt disiplin

Veldig nysgjerrig på hva denne «disiplinen» dere lærer innebærer, og hva som skjer dersom barnet utfører handlinger som ikke er i tråd med deres forventninger…

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (Akkurat nå):

Er barna i svigerfamilien din lykkeligere? Det er vel lykke du skal ønske for ditt eget barn?

Abid Raja er jurist, men hadde vel ikke en spesielt lykkelig oppvekst?

Hva er viktigst for deg, at de utdanner seg innenfor et (tidligere) prestisjeyrke, eller at barndommen gir dem en trygg og god ballast i livet?

 

Det er da helt mulig å gi barna en lykkelig barndom selv om man krever visse ting fra dem. Er voksne nordmenn lykkelige? De har hatt alt i barndommen, de har hatt frihet og de har fått alt. Hvorfor er da forskjellige psykiske lidelser så vanlige hos nordmenn? Depresjon, angst, alkohol og rus ... Man ser ikke så mange smilende og fornøyde nordmenn på gatene. 

Anonymkode: 06a87...a0c

[AnonymBruker]

Reign skrev (3 minutter siden):

Vel, det er enten trolling eller naivitet.

Du sier du er oppvokst på Holmlia. Da burde du være kjent med begrepet negativ sosial kontroll. Det er jo klart de er høflige, de er livredde for en tøffel eller fjernkontroll i bakhodet når de kommer hjem fordi en «tante» har sett deg gjøre noe du ikke skal ute ringt mora di. Om du er så heldig å slippe unna fysisk vold, så får du i det minste en skyllebøtte. Og når har jeg ikke gått inn på forventningen om at du MÅ få deg et ALI-yrke, og hvilken skuffelse du er for hele familien om du ikke klarer dette.

Såkalt «innvandreroppdragelse», eller muslimsk oppdragelse som er det TS viser til, det er Norge for 100 år siden.

Vold i hjemmet kan skje i alle sosiale lag og i norske hjem også. Det er tydelig at du har din informasjon fra media og har vært i få utenlandske hjem. Jeg har løpt inn og ut av flere utenlanske hjem i oppveksten og har en mann som er innvandrer. Kjenner meg ikke igjen i det du skriver i det hele tatt. Men ser en del ulikheter ja. 

I utenlanskje hjem på 90-tallet kunne det ikke skje at du var på besøk uten å bli tilbudt å sitte ved bordet når de skulle spise, mens i norske hjem ble man sent på rommet. Det var aldri alkohol og storfamilier. I norske hjem kunne det være alkohol og at foreldrene var på fest mens barnet i huset fikk ha overnatting. 

Så ser man selvfølgelig en del forskjeller mtp jenters oppdragelse og at det var større kontroll, men jeg har også utenlandske venninner fra både Somalia og Marokko som hadde det fritt og hadde norske kjærester osv i oppveksten. Så her er det MANGE nyanser. 

Anonymkode: a001a...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja jeg har skjønt at det har med overgrep å gjøre og jeg er veldig varsom på det selv, men her føler jeg at vinningen går opp i spinningen. Vi bor på forskjellig kant av byen og å ta kollektiv hjem på hver sin kant sent på kvelden tenker jeg er skumlere faktisk. Når hun drar herfra kl 22 og skal ta banen selv syns jeg det er mer ekkelt. Noen ganger tilbyr jeg meg da å kjøre henne. Jeg syns jo at de heller burde overnattet hos hverandre så de var to som gikk sammen hjem. At det er tryggere. Nå er hun en tøff jente og de er såpass store at jeg tenker faren for overgrep hos andre er svinnende liten akkurat i denne situasjonen. 

Anonymkode: a001a...a61

Der er jeg helt enig. Nå har jeg ikke opplevd å måtte gå hjem så sent om kvelden før eller ta kollektivt , men jeg er heller ikke fra Oslo. 

Kommer nok til å hente, følge og bringe dersom overnatting blir for mye 😊

Anonymkode: a2a22...85d

[Klossmajor]

Snok1 skrev (7 minutter siden):

Den største innvandrergruppen er svensker. Forklar kulturforskjellen.

Angående største innvandrergruppe er det ifølge SSB rundt 40 000 svensker i Norge, mens det er rundt 120 000 polakker i Norge. Det er også flere litauere og somaliere enn svensker i Norge, og omtrent like mange pakistanere og syrere som svensker.

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min og jeg kommer fra hver vår kultur. Vi venter nå vårt første barn. Jeg har før tenkt at "alle" innvandrere blir oppdratt altfor strengt, men ser nå at barna i hans familie er mye mer disiplinerte og veloppdragne enn barna i min familie. Alle skal bli advokat, lege eller ingeniør, mens i min familie er man fornøyd bare man fullfører en eller annen bachelor. Jeg må vel bare innrømme at kjempestreng oppdragelse ser ut til å virke! Jeg aner ikke om jeg har det i meg til å bli så streng , men tror vi duller for mye med barna våre i norske hjem. Hva tenker andre her om typisk norsk oppdragelse vs streng innvandrer-oppdragelse?

Anonymkode: 391ab...cb8

Hvor bra har disse barna med seg selv?

Hva har forresten fremtidig yrkesvalg med saken å gjøre? Skal det være positivt at foreldre dikterer hva barna skal gjøre med livet sitt?

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er da helt mulig å gi barna en lykkelig barndom selv om man krever visse ting fra dem. Er voksne nordmenn lykkelige? De har hatt alt i barndommen, de har hatt frihet og de har fått alt. Hvorfor er da forskjellige psykiske lidelser så vanlige hos nordmenn? Depresjon, angst, alkohol og rus ... Man ser ikke så mange smilende og fornøyde nordmenn på gatene. 

Anonymkode: 06a87...a0c

Du svarer ikke på spørsmålene mine.

Men for å ta tak i ene påstanden din her:

Jeg mener absolutt at man skal stille krav til barn. Det jeg er skeptisk til er å bruke deres yrkesvalg som et mål på hvor lykkelige de er.

Jeg legger ved et bilde som viser at Norge -sammen med andre skandinaviske og nordeuropeiske land- gjør det greit når det kommer til lykke.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Utenlandsk oppdragelse er ikke det samme som voldelig oppdragelse. 

Anonymkode: 06a87...a0c

I veldig, veldig mange tilfeller er det det. Slutt å rosemale. Dette gjelder i hovedsak ikke-vestlig kultur, men du skal ikke langt sør på kontinentet før slagene sitter løst. 

Anonymkode: b2152...1f7

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Utenlandsk oppdragelse er ikke det samme som voldelig oppdragelse. 

Anonymkode: 06a87...a0c

Delvis enig på den måten at ikke all utenlandsk oppdragelse er voldelig. Men når det er rotet i kulturen at det er måten man skal oppdra barna sine på så vil jeg si at det er det. 

Anonymkode: 4a418...5bf

[jabx]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg synes at det blir feil å bruke ordet "innvandrer-oppdragelse". 

Men som sagt så anbefaler jeg ikke denne type oppdragelse. Man kan fort få barnevernet på nakken da de ikke er lov å kreve noe som helst av barna sine i Norge, eller gjøre ting annerledes. Disiplin, selvoppofrelse og lydighet blir sett på som psykisk vold. Ønsker man å oppdra sine barn til gode mennesker med gode verdier og gode muligheter så må det skje et annet sted. Dessverre.

Anonymkode: 06a87...a0c

Dette er bare tull. Du risikerer ikke å få barnevernet på nakken.

Men "disiplin og lydighet" kan fort bli mishandling ja. Et barn er ikke disiplinert og lydig fra naturen sin side. Et barn er  gjerne utforskende og grensetestende. Dette er en viktig og naturlig del av utviklingen. Hvis barnet må hetses og trakasseres til lydighet så er det mishandling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Der er jeg helt enig. Nå har jeg ikke opplevd å måtte gå hjem så sent om kvelden før eller ta kollektivt , men jeg er heller ikke fra Oslo. 

Kommer nok til å hente, følge og bringe dersom overnatting blir for mye 😊

Anonymkode: a2a22...85d

Nå er jeg selv oppvokst med mye overnatting og har ingen negative erfaringer med det. Det er veldig koselig og skravle med bestevenninnen sin til langt på natt og det skaper en egen intimitet hvis du skjønner hva jeg mener?  Det er mye fint samspill som skjer ved å overnatte. Jeg skjønner skepsisen din i forbindelse med overgrep, men ville allikvel ikke tatt bort den muligheten for barna mine. 

Tenk litt på det på sikt. For jeg tenker at du tar bort en veldig fin greie ved at det er helt utelukket. Jeg snakker alltid med foreldre når mine barn skal overnatte og lærer de opp til å snakke med meg. Sånn at jeg stoler på at de vil fortelle meg hvis de opplever ubehagelig situasjoner. Det finnes mange farer i livet generelt som man må lære barna å håndtere. Man kan ikke skjerme de for alt. 

Anonymkode: a001a...a61

[Snok1]

Klossmajor skrev (5 minutter siden):

Angående største innvandrergruppe er det ifølge SSB rundt 40 000 svensker i Norge, mens det er rundt 120 000 polakker i Norge. Det er også flere litauere og somaliere enn svensker i Norge, og omtrent like mange pakistanere og syrere som svensker.

Ser at du har rett når jeg sjekker. Jeg har nok brukt gamle tall på husken. Takk for korreksjon!

Det er jo gode økonomiske tider i Sverige, så mange av de som kom etter finanskrisen reiste nok hjem etter oljekrisen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min og jeg kommer fra hver vår kultur. Vi venter nå vårt første barn. Jeg har før tenkt at "alle" innvandrere blir oppdratt altfor strengt, men ser nå at barna i hans familie er mye mer disiplinerte og veloppdragne enn barna i min familie. Alle skal bli advokat, lege eller ingeniør, mens i min familie er man fornøyd bare man fullfører en eller annen bachelor. Jeg må vel bare innrømme at kjempestreng oppdragelse ser ut til å virke! Jeg aner ikke om jeg har det i meg til å bli så streng , men tror vi duller for mye med barna våre i norske hjem. Hva tenker andre her om typisk norsk oppdragelse vs streng innvandrer-oppdragelse?

Anonymkode: 391ab...cb8

Saksopplysning: Ingeniør er også bare en bachelor.   

Anonymkode: eb91c...8de

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Saksopplysning: Ingeniør er også bare en bachelor.   

Anonymkode: eb91c...8de

Ingeniør er bare en bachelor, men ikke «bare en bachelor». En ingeniørutdannelse krever faktisk at du leser og arbeider med materialet i motsetning til hva man kan slippe unna med på SV- og HF-fakultetene.

Men samtidig: ingeniør er ikke en beskyttet tittel, så alle som jobber i en ingeniørstilling kan kalle se g ingeniør.

[AnonymBruker]

Dette er en interresant problemstilling.

 

Jeg har selv blitt oppdratt typisk norsk om man kan si det sånn.

Har vel egentlig hatt få regler og oppdragelsen har vært litt sånn «vær snill og grei, ikke bli gravid som tenåring, ta en utdannelse og ikke driv med dop, så er vi fornøyde» 

Men jeg har en venninne som er afghaner og hun har hatt den typiske «utlands-oppdragelsen» som du prater om.

Jeg kan definitivt se både fordeler og ulemper med begge deler.

Venninnen min og alle hennes søsken gjør det veldig bra på skolen. De snakker aldri negativt om foreldrene sine og de har en slags tanke om at «vi er familien AS».

Venninnen min kjøper gladelig nye klær og sko eller sånt til sine søsken hvis ikke moren har penger der og da. Hun forventer heller ikke at disse pengene skal bli vippset av moren fordi hun på en måte vet at alle i familien ville ha hjulpet henne hvis hun skulle trenge det en annen dag.

Alt er liksom litt mer sånn «Vi» hos dem. Hvis jeg er på besøk hos venninne min, så er det på en måte hele familien som har besøk osv.

De lærer også tidlig at de må hjelpe til hjemme, så venninnen min er veldig god til å vaske og lage mat. Noe jeg absolutt ser på som en fordel. 
 

Til gjengjeld har hun opplevd å få kjeft hvis hun gråter eller viser følelser, så hun stenger alt inne. Noe som har ført til at hun har trengt profesjonell hjelp for dette i voksen alder. 
 

Føler vel egentlig at dere bør gå for en slags blanding. For helt ærlig var min oppdragelse for snill og hennes kanskje litt for streng. 
 

Dere må passe på at barnet har så klare grenser at hen ikke er i tvil om hva som forventes (for det manglet jeg litt av), samtidig som dere må passe på at det skal være lov å vise følelser (som min venninne manglet litt av). 

Anonymkode: 87e20...374

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Snok1 said:

Er barna i svigerfamilien din lykkeligere? Det er vel lykke du skal ønske for ditt eget barn?

Abid Raja er jurist, men hadde vel ikke en spesielt lykkelig oppvekst?

Hva er viktigst for deg, at de utdanner seg innenfor et (tidligere) prestisjeyrke, eller at barndommen gir dem en trygg og god ballast i livet?

 

Hvor mye er denne trygge og gode ballasten verdt hvis man bare surrer rundt i livet sitt uten noe særlig disiplin og evne til selvforståelse slik at man når målene sine? Bare en tanke! Ts.

Anonymkode: 391ab...cb8