Til introverte foreldre

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er et spørsmål til dere som er introverte, har introvert partner og har barn sammen. Er dere mye sosiale med andre familier og slikt?

Føler dere at dere er utenfor det sosiale nettverket til de andre foreldrene?

Og liker dere best å bare gjøre ting alene som familien? Jeg synes det er veldig slitsomt å dra på aktiviteter med andre familier..det blir fort mer styr enn hyggelig.
 

Anonymkode: b3f59...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei!

Dette er et spørsmål til dere som er introverte, har introvert partner og har barn sammen. Er dere mye sosiale med andre familier og slikt?

Føler dere at dere er utenfor det sosiale nettverket til de andre foreldrene?

Og liker dere best å bare gjøre ting alene som familien? Jeg synes det er veldig slitsomt å dra på aktiviteter med andre familier..det blir fort mer styr enn hyggelig.
 

Anonymkode: b3f59...717

Hvordan løser du det? 

Unngår du alle sosiale tilstelninger?

Anonymkode: 6d961...c8f

[AnonymBruker]

Vi er ikke sosiale med andre familier på fritida - utenom familie. Det er helt uaktuelt for oss. Men vi finner på mye gøy og koselig sammen.

Vi føler oss ikke utenfor. Vi er jo litt utenfor, men bryr oss ikke og føler ikke noe negativt rundt det.

Anonymkode: d73ee...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er ikke sosiale med andre familier på fritida - utenom familie. Det er helt uaktuelt for oss. Men vi finner på mye gøy og koselig sammen.

Vi føler oss ikke utenfor. Vi er jo litt utenfor, men bryr oss ikke og føler ikke noe negativt rundt det.

Anonymkode: d73ee...f88

Hvordan tror du det oppleves for barnet å bli skjermet fra alle sosiale tilstelninger fordi mor (og eventuelt far) trives best alene da? 

På kort og lang sikt...

Anonymkode: 6d961...c8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan tror du det oppleves for barnet å bli skjermet fra alle sosiale tilstelninger fordi mor (og eventuelt far) trives best alene da? 

På kort og lang sikt...

Anonymkode: 6d961...c8f

Barna er jo også introverte, så det går helt fint. 

Anonymkode: ab8d8...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barna er jo også introverte, så det går helt fint. 

Anonymkode: ab8d8...ee5

Det kom ikke som noen overraskelse.. Tror du det er sunt for et barn å ikke bli stimulert og eksponert?

Anonymkode: 6d961...c8f

[AnonymBruker]

Vi foretrekker også å være kun med nærmeste familie, vi slapper mer av da. Jeg synes det er koseligere å gå på lekeland alene eller med familien fremfor å gå med for eksempel bekjente foreldre fra barnehagen. Vi har gjort det noen ganger, men jeg føler det er en ting man gjør fordi det er forventet, som å gå i dåp eller bryllup 😂 Heldigvis er barna like, de blir fort slitne etter barnehagen og liker å være hjemme. Vi har noen venner med barn som er veldig sosiale, og jeg skjønner virkelig ikke at de orker😅 Men alle er forskjellige og det er ingenting som er rett eller galt. 

Anonymkode: 35bbe...a0d

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse introverte foreldre som ikke omgås foreldrene til klassekompiser. Jeg har ingen omgangskrets utenom familie som bor et stykke unna og kollegaer.  Barna mine derimot er veldig sosiale av seg. De har mange venner og er aktive innenfor idrett. Selv om jeg er introvert, har jeg alltid åpnet hjemmet for vennene deres. Vennene er her nesten hver dag og det er ofte overnattinger. Selv om jeg er introvert og blir sliten av mye besøk, har jeg prioritert at barna mine ikke skal "lide" på grunn av det. 

Anonymkode: 38908...021

[AnonymBruker]

Vi er to introverte foreldre, så ingen av oss higer etter sosiale relasjoner. Vi har jo foreldre, søsken, nevøer og nieser vi/barna henger med, så det mangler ikke på sosial kontakt. Dessuten er barna så store at de har egne venner å henge med. 

Forskjellen på oss og ekstroverte foreldre er at vi feirer jul bare vi fire, drar på ferie bare vi fire, reiser på hytta bare vi fire - og alle fire nyter at det er slik. Slipper å forholde oss til mas og kjas og andres ønsker og behov. Derfor har vi nok lavere terskel på det å reise; reiser oftere enn mange andre. Og så reiser vi annerledes enn mange andre, fordi vi ikke trenger å ta hensyn til en annen familie. 

Vi har forøvrig venner og sosiale relasjoner vi forholder oss til på jevnlig basis. Og bor i et nabolag hvor alle kjenner alle, så man kommer i snakk med naboer med én gang man går ut av døra. Er sjelden jeg klarer å gå en hel tur med hundene uten at jeg stopper og slår av en prat med noen. 

Anonymkode: 8f3ed...f5a

[AnonymBruker]

Nei, vi er ikke sammen med andre familier. Flyttet til et nytt sted for ti år siden også, og fikk barn raskt etter det. Har ikke klart å komme inn i miljøet og skaffe nettverk. Det kom liksom gratis på stedet jeg vokste opp. Her har folk nok med sitt, og jeg er ikke flink nok til å komme i kontakt med folk. Selv om jeg jeg virkelig prøver å være blid og imøtekommende blir det aldri nye vennskap av det. 
 

Jeg syns det er slitsomt å være sammen med andre familier, men for barnas skyld skulle jeg virkelig ønske vi var mer sosiale og hadde et nettverk og en omgangskrets. Vi er nok utenfor det sosiale nettverket med andre foreldre. Det stresser meg! Ser hvordan de andre foreldrene setter seg sammen og skravler sammen ved foreldremøter osv. Jeg sitter der og smiler alene.. 

Det hjelper med fritidsaktiviteter, da. Barna har hver sine ting vi stiller opp på også. Så har de mulighet til å bygge seg et sosialt liv, i det minste😅

Anonymkode: f4267...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvordan tror du det oppleves for barnet å bli skjermet fra alle sosiale tilstelninger fordi mor (og eventuelt far) trives best alene da? 

På kort og lang sikt...

Anonymkode: 6d961...c8f

Ikke noe problem. De går i barnehage og skole og omgås venner daglig. 

Og for å oppklare: vi deltar selvfølgelig på de vanlige sosiale arrangementene det er forventet at vi deltar på i forbindelse med skole, barnehage, 17. mai. Men vi er ikke sosiale med andre familier utover dette. 

Anonymkode: d73ee...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det kom ikke som noen overraskelse.. Tror du det er sunt for et barn å ikke bli stimulert og eksponert?

Anonymkode: 6d961...c8f

Vi er også introverte og barna er nor mer ekstravakter enn oss men ganske små fortsatt.  Er nok med barnehagen foreløpig. Når det blir behov for mer så tenker at vi blir gjerne med på ting med dem. Det er jo en selvfølge.  Men det blir kanskje ikke full fest hver dag hele uka ...skal prøve å finne balansen rett og slett 

Anonymkode: 8d122...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi er to introverte foreldre, så ingen av oss higer etter sosiale relasjoner. Vi har jo foreldre, søsken, nevøer og nieser vi/barna henger med, så det mangler ikke på sosial kontakt. Dessuten er barna så store at de har egne venner å henge med. 

Forskjellen på oss og ekstroverte foreldre er at vi feirer jul bare vi fire, drar på ferie bare vi fire, reiser på hytta bare vi fire - og alle fire nyter at det er slik. Slipper å forholde oss til mas og kjas og andres ønsker og behov. Derfor har vi nok lavere terskel på det å reise; reiser oftere enn mange andre. Og så reiser vi annerledes enn mange andre, fordi vi ikke trenger å ta hensyn til en annen familie. 

Vi har forøvrig venner og sosiale relasjoner vi forholder oss til på jevnlig basis. Og bor i et nabolag hvor alle kjenner alle, så man kommer i snakk med naboer med én gang man går ut av døra. Er sjelden jeg klarer å gå en hel tur med hundene uten at jeg stopper og slår av en prat med noen. 

Anonymkode: 8f3ed...f5a

Du tror altså at ekstroverte driver og reiser mindre på ferie fordi de alltid skal ha alle med? 

Anonymkode: 3ab70...b9c

[AnonymBruker]

Her er det kun moren som er introvert, men barnet er meget sosial. Vi tilrettelegger for mye besøk av barnets venner hjemme.

Jeg er introvert mot andre voksne, men elsker å få barna på besøk. Da får jeg være hun barnslige mammaen som alle barna vil være hos. Det er uansett veldig morsomt å komme på besøk hos oss.

 

Anonymkode: cda09...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Barna er jo også introverte, så det går helt fint. 

Anonymkode: ab8d8...ee5

Det er jo ingen selvfølge. Jeg er ganske introvert. Barna mine elsker på dra på besøk, at vi har besøk, reise steder med andre familier, feire ting, gå tur, henge på lekeplassen sammen med noen. De liker også besøk der det ikke er jevngamle barn. Hytta med oss er ok, hyttetur ned annen familie er helt knall, og alle skal være med. Et museumsbesøk med kafé er ok, med gode venner en opplevelse
Jeg har jo blitt mye, mye «flinkere», og setter mer pris på det jeg også. Faren tar dem med av og til, men de ønsker at jeg skal være med også, jo flere jo bedre!
 

Anonymkode: 9909e...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en av disse introverte foreldre som ikke omgås foreldrene til klassekompiser. Jeg har ingen omgangskrets utenom familie som bor et stykke unna og kollegaer.  Barna mine derimot er veldig sosiale av seg. De har mange venner og er aktive innenfor idrett. Selv om jeg er introvert, har jeg alltid åpnet hjemmet for vennene deres. Vennene er her nesten hver dag og det er ofte overnattinger. Selv om jeg er introvert og blir sliten av mye besøk, har jeg prioritert at barna mine ikke skal "lide" på grunn av det. 

Anonymkode: 38908...021

Takk for at du deler, og takk for at du strekker deg så langt det er mulig i stedet for å skjerma barna for ditt eget beste. 

Blir faktisk litt trist å tenke på at introverte foreldre overfører denne personlige egenskapen til barna sine, og unnskylder seg med at barna er introverte - derfor bør eller kan eller skal de ikke eksponeres eller stimuleres av andre.. 

Barn er et resultat av foreldrenes personlige egenskaper fra det miljøet de er oppvokst i. Barn av godt av å bli stimulert og eksponert. Alt annet burde være utenkelig.

Anonymkode: 6d961...c8f

[AnonymBruker]

Ser at noen slår seg sammen og drar på lekeland, slik at foreldrene kan sitte og snakke mens barna leker, men her er det mest foreldre som kommer fra et annet land som sosialiserer på lekeland, så jeg føler meg ikke utenfor. Foreldre som er nære venner lar jo barna leke mye sammen, og de begynner tidlig med overnatting. Slik sett skulle jeg gjerne hatt nære venner med barn, men foreløpig har det ikke vært et savn at mitt barn ikke har en slik bestevenn. Tenker at det er greit at hun ikke er så avhengig av en person, slik noen blir. Hun leker fint med flere og har hatt en del besøk fra barnehagen. Vi fortsetter sikkert med å bli med noen hjem til middag nå som hun har begynt på skolen.

Å ha med noen hjem innimellom, i tillegg til fotballtrening, sfo, å være med familie,  og lek med nabobarna/på lekeplassen er greit nok tror jeg. Føler ikke på noe press om å sosialisere mer enn det. Min  er ikke av de mest ekstroverte, men klart mer utadvendt enn meg. Finner seg lett  nye venner når vi er på ferie f.eks. Trives godt med å leke alene også, har ikke et behov for å være med andre hele tiden. 

Anonymkode: f02a9...a75

[AnonymBruker]

Dette er et spørsmål til dere som er introverte, har introvert partner og har barn sammen. Er dere mye sosiale med andre familier og slikt?

Føler dere at dere er utenfor det sosiale nettverket til de andre foreldrene?

Og liker dere best å bare gjøre ting alene som familien? Jeg synes det er veldig slitsomt å dra på aktiviteter med andre familier..det blir fort mer styr enn hyggelig.

Her jeg jeg introvert, mens far til barna nok mer er en blanding. 

Vi har barn i barnehagealder og er en del sammen med familier med barn på samme alder. Det ene barnet vårt trives med å pusle med sine ting for seg selv, mens det andre er veldig sosialt. 

Jeg syns det er en blanding av koselig og skikkelig slitsomt å dra på aktiviteter med andre familier. Jeg er litt sjenert i tillegg til introvert, og syns det er skikkelig krevende å organisere treff med andre barn og familier. Men det er en del familier i nærområdet som har barn født samme år som våre, og som vi inviterer/inviteres til på middag, og det er trivelig, syns jeg. Når det gjelder å reise bort på aktiviteter, varierer det litt etter hvem vi drar sammen med. Med enkelte ser jeg at barna virkelig storkoser seg og er opptatte med lek, og stemningen er avslappet mellom oss foreldre. Men enkelte andre vil organisere og finne på så mye hele tiden, og det syns jeg er mer stressende. Da handler det kanskje mer om at både mannen min og jeg er sånne som liker å ta ting på sparket, planlegger og organiserer lite på forhånd, og det blir litt kræsj når vi gjør ting med familier som er veldig organiserte og vil ha full timeplan med aktiviteter som følges nøye. 

Anonymkode: 6484c...314

[AnonymBruker]

Meg over: Det blir mange barnebursdager også, så ikke mange helger der vi er alene som famile. 

Anonymkode: f02a9...a75

[AnonymBruker]

Vi er mest alene. Eller med barnas besteforeldre. 

Anonymkode: 63b25...6e9