Til alle kvinner som får nye kvinnelige kollegaer

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Været? Når man er ny på en arbeidsplass, hvorfor skal man snakke om været, sivilstatus,barn osv? Skal man ikke snakke om jobb da? Er jo derfor man begynner å jobbe der.

Anonymkode: 2d4ec...d6e

Egentlig. Men noen mener visst at lunsj er fritid og at det da nettopp ikke skal prates jobb.

Jeg, og de fleste nordmenn tror jeg, synes det er greit å vite hvor noen kommer fra. Men nå så jeg et sted at selv det er frekt å spørre om. Hvor hårsåre skal vi bli til slutt?

Anonymkode: 23bde...a2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg blir bare glad når folk viser interesse for å bli kjent med meg. Man tilbringer jo nesten halve livet sammen med disse folkene, så jeg vil gjerne bli godt kjent med dem så vi kan trives bedre sammen.

Anonymkode: 85d38...642

Så klart er det hyggelig at de vil bli kjent. Det synes jeg også. Poenget er denne gruppen damer som må begynne helt fra start med nysgjerrig utspørring av sivilstatus, unger, type hus eller leilighet og slik type patetisk kartlegging. Det er liksom det første som skal på plass før alt annet. Det får komme naturlig av seg selv i løpet av tiden man blir kjent på jobb. 

Anonymkode: 41547...867

[AnonymBruker]

Det beste hadde vært hvis alle satt musestille hele arbeidsdagen, slik at disse lettkrenka folkene slapp å bli krenket.

Anonymkode: c2574...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det beste hadde vært hvis alle satt musestille hele arbeidsdagen, slik at disse lettkrenka folkene slapp å bli krenket.

Anonymkode: c2574...e83

Nei. Slutt å vrangles. 

Anonymkode: 41547...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Spør ikke om det, men om hvor de har jobba før, som regel. Og da kommer det kanskje opp noe de har jobba med, eller en arbeidsgiver, som vi snakker videre om - f eks at de har jobbet med et prosjekt i kommunen, eller vært lærer, eller i reiselivsbransjen, eller i et direktorat…

Kan spørre hvor de er fra hvis jeg blir nysgjerrig på dialekten. Senere kanskje hvor de bor, men da gjerne om vi snakker om reisevei eller noe.

Det med familie og mer personlige ting spør jeg vel sjelden om, det er mer at folk nevner det selv: - Hatt en bra helg? -Nei, sov nesten ikke, for minstemann fikk tenner/hadde mareritt/var på russetreff… Da kan det hende jeg spør om de har flere barn e l. Men da har de snakket om det selv først.

Og her behandler jeg menn og kvinner likt(er kvinne selbv). Jobber på en stor arbeidsplass da, og er stadig nye folk.

Anonymkode: 4c793...780

For meg er det med dialekt et krevende spørsmål å svare på, da det er historikk som vekker vonde følelser. 

Og hvor man har jobbet før - det er jo gjerne en grunn til at man har sluttet... 

Så dere som vet akkurat hvordan slike samtaler skal være, har mulig ikke fasiten likevel? 

Anonymkode: a4aa0...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei. Slutt å vrangles. 

Anonymkode: 41547...867

Vrangles?

Anonymkode: c2574...e83

[AnonymBruker]

Ja, vi må jo for guds skyld ikke bli kjent med nye mennesker, det beste hadde jo vært om alle hadde hatt egne bokser å sitte i for å slippe å forholde seg til andre mennesker i 8 timer 🙁

Jeg har funnet flere nye venninner på jobben, og syns det er befriende å snakke om noe annet enn jobb i lunsjen siden resterende 7,5 time handler om jobb. De aller fleste liker å snakke om seg selv også, så det å vise interesse og bli kjent med noen er en måte å få noen til å bli varm i trøya på.

Anonymkode: e4fcc...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, vi må jo for guds skyld ikke bli kjent med nye mennesker, det beste hadde jo vært om alle hadde hatt egne bokser å sitte i for å slippe å forholde seg til andre mennesker i 8 timer 🙁

Jeg har funnet flere nye venninner på jobben, og syns det er befriende å snakke om noe annet enn jobb i lunsjen siden resterende 7,5 time handler om jobb. De aller fleste liker å snakke om seg selv også, så det å vise interesse og bli kjent med noen er en måte å få noen til å bli varm i trøya på.

Anonymkode: e4fcc...8ca

Jeg har ikke sagt man skal slutte å bli kjent med nye mennesker. 

Anonymkode: 41547...867

[Istinde]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg er ikke på jobb for å snakke om familieforhold og hus. Godt med mannfolk som klarer å snakke om andre ting. 

Anonymkode: 41547...867

Har du noe å skjule?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Været? Når man er ny på en arbeidsplass, hvorfor skal man snakke om været, sivilstatus,barn osv? Skal man ikke snakke om jobb da? Er jo derfor man begynner å jobbe der.

Anonymkode: 2d4ec...d6e

På min arbeidsplass snakker man ikke så mye om selve jobben i lunsjen, der størsteparten av samtaler foregår hos oss. Tror det er ganske vanlig. 

Anonymkode: 486ce...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke sagt man skal slutte å bli kjent med nye mennesker. 

Anonymkode: 41547...867

Hva skal man spørre om for å bli kjent da? Om man er gift/samboer/singel, barn/ikke barn, hva man har jobbet med før, hvor man kommer fra og hvor man bor er jo helt vanlige ting å spørre om i en bli kjent-fase. Jeg er enig i at det ikke er nødvendig å grave dypt i alle tema, som f.eks barnløshet eller hvorfor man er singel, men det må da være lov å spørre om helt vanlige ting uten at noen skal bli fornærmet eller krenket.

Anonymkode: e4fcc...8ca

[AnonymBruker]

Blir du fornærmet av slike spørsmål, TS, eller hva er greia? 
 

Jeg spør ikke så ofte om detaljlivet til nye kollegaer, spør heller dersom det kommer opp naturlig. Men jeg mener det er spørsmål som er helt innafor å stille dersom man faktisk skal bli kjent med sine kollegaer. Hos oss har vi en fantastisk arbeidskultur, det hadde vi ikke hatt om vi ikke faktisk kjente de vi jobbet med.

Anonymkode: b7534...cb3

[AnonymBruker]

Menn og damer pleier å være veldig forskjellige på dette. Jeg foretrekker en mannegjeng for de klarer å snakke om andre ting som ligger utenfor seg selv. Skravleglade damer blir for personlige, der finnes få grenser og de har ikke tenkt å stoppe noen gang . Det er veldig slitsomt for min del. Når det er naturlig å si noe personlig, så kommer det når det passer. Det er ikke naturlig å snakke om private ting med hvem som helst og tvangsutspørring er ikke ok. 

Anonymkode: 52fe2...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei. Slutt å vrangles. 

Anonymkode: 41547...867

Hva slags spørsmål er det innafor å spørre nye bekjentskap om da i følge deg? Hva slags temaer er greit å snakke om? 

Anonymkode: 3a215...5fb

[Portia Catonis]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Egentlig. Men noen mener visst at lunsj er fritid og at det da nettopp ikke skal prates jobb.

Jeg, og de fleste nordmenn tror jeg, synes det er greit å vite hvor noen kommer fra. Men nå så jeg et sted at selv det er frekt å spørre om. Hvor hårsåre skal vi bli til slutt?

Anonymkode: 23bde...a2f

Dette står som nr 1 på min liste over kjedelige ting å snakke om😅. Jeg svarer så godt jeg kan hvis noen spør, men jeg gir f... i hvor folk kommer ifra og hvilken dialekt de snakker, så jeg spør ikke tilbake. Jeg orker rett og slett ikke engasjere meg, og må anstrenge meg for å ikke begynne å gjespe.

Jeg kan spørre om andres barn hvis det passer i samtalen, men ikke noe større utstrekning enn antall, alder og kjønn. Det er mer enn nok info. Hund, katt eller hest kan jeg derimot snakke om i timesvis.

[AnonymBruker]

Jeg er nok en av de som skulle ønske jeg slapp dette så ofte. Jeg blir ikke «krenket», holder det ikke imot de som spør, og skjønner at det er et ønske om å bli kjent. Jeg syns til og med det er bra at man snakker om fritiden sin på jobb, det gir ofte bedre samarbeid mellom kolleger som skjønner hverandre bedre som mennesker.

Grunnen til at jeg vil slippe, er at når dette er det eneste som går igjen hele tiden må jeg konstant svare for det jeg er mest lei meg for i livet. At jeg er alene (og ensom etter et brudd som flere år siden - det sier jeg jo ikke i som smalltalk), ikke har barn (og det er kanskje for sent å få) og leier (fordi jeg ikke har råd til å kjøpe alene). 
 

Prøver å skifte tema selv etter å ha svart høflig og overfladisk, eller spør tilbake, men skulle ønske jeg slapp å gå rett i dette hver gang.

 

Anonymkode: 45b9a...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg er det med dialekt et krevende spørsmål å svare på, da det er historikk som vekker vonde følelser. 

Og hvor man har jobbet før - det er jo gjerne en grunn til at man har sluttet... 

Så dere som vet akkurat hvordan slike samtaler skal være, har mulig ikke fasiten likevel? 

Anonymkode: a4aa0...521

Det er nok ikke veldig vanlig å få vonde følelser når noen spør om dialekten, men da anbefaler jeg et svevende standardsvar, som signaliserer at emnet avsluttes, mens du endrer tema. Vi vil alle oppleve fra tid til annen at samtaletemaer kommer inn på noe som er vondt for oss.

I min verden er det ikke sånn at folk har sluttet i en jobb av «unevnelige» grunner, og det er heller ikke interessant. Det som er interessant er jo å høre om deres erfaringer og bakgrunn, men de velger jo selv (igjen!) hvordan de vil svare: «Jeg kom nå fra økonomiavd i kommunen, men før det jobba jeg lenge i bilbransjen, og bladibla». Eller «nei, jeg har jobbet med veldig mye forskjellig, så nå er jeg spent på hvordan det er her, har du vært her lenge?» Jeg forlanger ingen detaljert utgreiing, det er åpne spørsmål. 

Anonymkode: 4c793...780

[Gud]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Klarer du ikke holde samtale om noe annet?

Anonymkode: 41547...867

Kanskje nokon ønsker å snakke om desse tinga? Det treng ikkje å gå på evner. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er det så jævlig viktig å spørre om en har barn eller ikke?

Anonymkode: 41547...867

Nei, det er så godt som ingenting som er viktig å snakke om.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Været? Når man er ny på en arbeidsplass, hvorfor skal man snakke om været, sivilstatus,barn osv? Skal man ikke snakke om jobb da? Er jo derfor man begynner å jobbe der.

Anonymkode: 2d4ec...d6e

Der eg jobbar så er det ikkje «lov» til å jobbe på pauserommet. Det er jo nettopp jobb ein tek pause frå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er nok ikke veldig vanlig å få vonde følelser når noen spør om dialekten, men da anbefaler jeg et svevende standardsvar, som signaliserer at emnet avsluttes, mens du endrer tema. Vi vil alle oppleve fra tid til annen at samtaletemaer kommer inn på noe som er vondt for oss.

I min verden er det ikke sånn at folk har sluttet i en jobb av «unevnelige» grunner, og det er heller ikke interessant. Det som er interessant er jo å høre om deres erfaringer og bakgrunn, men de velger jo selv (igjen!) hvordan de vil svare: «Jeg kom nå fra økonomiavd i kommunen, men før det jobba jeg lenge i bilbransjen, og bladibla». Eller «nei, jeg har jobbet med veldig mye forskjellig, så nå er jeg spent på hvordan det er her, har du vært her lenge?» Jeg forlanger ingen detaljert utgreiing, det er åpne spørsmål. 

Anonymkode: 4c793...780

Slik som jeg svarer når folk spør om barn

Du mister poenget mitt - uansett hva spørsmålet er, så kan det såre.

Så jeg mener alle spørsmål er ok, så lenge man ikke graver videre om man får et kort svar. Og at også den som blir spurt har et ansvar for å vri temaet over på noe annet. 

Det virker som om dere som har sterke meninger om hva man ikke kan spørre om også bommer solid på hva man kan spørre om... 

Anonymkode: a4aa0...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke på jobb for å snakke om familieforhold og hus. Godt med mannfolk som klarer å snakke om andre ting. 

Anonymkode: 41547...867

Det er veldig spesielt å spørre om barn og om man planlegger barn, hvilken bolig man bor i, tidligere forhold, osv. Rart at ingen her reagerer på at det blir stilt slike spørsmål, det handler om sosiale antenner, vil jeg si. Dette er noe gammel, slarvete tante Olga spør om.

Jeg kan fint snakke om private ting på jobb, men da handler det om hobbyting, film/serier, trening, reise, osv. Skjønner godt at du reagerer, TS. 

 

Anonymkode: 627e7...5c7