Gå til innhold

Hva er din største traume?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg vokste opp i to utrygge hjem. I den ene familien var faren min personlighetsforstyrret, alkoholiker og voldelig. I den andre var stefaren min skadet av en dårlig barndom, og var mye sint. Alt jeg gjorde var feil, og jeg fikk kjeft hver dag. En dag prøvde han å drepe mamma. Etter mange år i disse hjemmene, utviklet jeg kptsd.

Andre traumer i livet mitt var da en venninne tok livet sitt, og da jeg ble voldtatt av en venn sin bror (som barn), og senere en gang da je gave russ. 

Må innrømme at jeg sliter veldig i hverdagen med følelser som frykt, sorg og sinne. Og jeg har stadig tilbakevendende selvmordstanker. Prøver å gjøre det beste ut av livet for andres skyld. Jeg kan ha det fint i korte stunder, men synes virkelig at livet er krevende.

Anonymkode: bf2d1...99b

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Får helt vondt av at det er så mange som har opplevd overgrep som barn  - og spesielt når det er foreldre som har begått dette. Helt forferdelig!🥺

En ting er traumer som en følge av ulykker, dødsfall, sykdom og lignende (det er fælt det også altså), men foreldre som forgriper seg på sine egne barn forbinder jeg med ren ondskap.

Anonymkode: ca876...436

  • Hjerte 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Får helt vondt av at det er så mange som har opplevd overgrep som barn  - og spesielt når det er foreldre som har begått dette. Helt forferdelig!🥺

En ting er traumer som en følge av ulykker, dødsfall, sykdom og lignende (det er fælt det også altså), men foreldre som forgriper seg på sine egne barn forbinder jeg med ren ondskap.

Anonymkode: ca876...436

Ja det er jo en grunn til at man begynte å dele opp traumer i traume type 1 og traume type 2.   Jeg har begge typer traumer med meg i bagasjen og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde gledelig byttet bort de delen av livet mitt som innebærer traume type to mot å være utsatt for traumer type 1 en gang i året

Anonymkode: 19473...bb0

Skrevet

Seksuelle overgrep fra stefar fra 4-12/13 års alder. Manipulerende alkoholisert mor. Generelt mye alkohol, vold og galskap. Glad for at traumer er blitt så belyst da jeg har brukt mesteparten av livet på å ødelegge meg selv, og har først nå i godt voksen alder begynt å forstå hvorfor jeg er som jeg er. Om ting fortsatt var som på 80/90 tallet tror jeg mange hadde ødelagt seg til døde.

Skrevet

Dette kan virke som ingeting i forhold til det mange av det dere andre sliter med, og kan for noe virke komisk, men jeg brøt virkelig sammen av det og begynnte faktisk og gråte.

Så er mann og var på dette tidspunktet i 20 årene, var innlagt på sykehus pga operasjon og lå på oppvåkning og alt var fryd og gammen, etterpå ble jeg flyttet til sengepost, og fikk noen komplikasjoner.

Jeg fikk ikke til og tisse, så jeg måtte kateteriseres, og jeg viste jo ikke hvordan prosedyren var så jeg lå jo bare der, og inn kommer det 2 sykepleiere der den ene var student, og den andre en veteran, der studenten skulle gjøre det.

Midtveis under hele greia skjer det som ikke skal skje, jeg fikk en skikkelig ereksjon, følelsen i det rommet når sykepleieren holder rundt den og vi alle bare ser på hverandre kommer jeg aldri til og glemme, det er faktisk det flaueste jeg noensinne har opplevd, og etter at de hadde gått så begynnte jeg faktisk og gråte.

Anonymkode: 8bb48...79e

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette kan virke som ingeting i forhold til det mange av det dere andre sliter med, og kan for noe virke komisk, men jeg brøt virkelig sammen av det og begynnte faktisk og gråte.

Så er mann og var på dette tidspunktet i 20 årene, var innlagt på sykehus pga operasjon og lå på oppvåkning og alt var fryd og gammen, etterpå ble jeg flyttet til sengepost, og fikk noen komplikasjoner.

Jeg fikk ikke til og tisse, så jeg måtte kateteriseres, og jeg viste jo ikke hvordan prosedyren var så jeg lå jo bare der, og inn kommer det 2 sykepleiere der den ene var student, og den andre en veteran, der studenten skulle gjøre det.

Midtveis under hele greia skjer det som ikke skal skje, jeg fikk en skikkelig ereksjon, følelsen i det rommet når sykepleieren holder rundt den og vi alle bare ser på hverandre kommer jeg aldri til og glemme, det er faktisk det flaueste jeg noensinne har opplevd, og etter at de hadde gått så begynnte jeg faktisk og gråte.

Anonymkode: 8bb48...79e

Denne gjorde vondt å lese. Forstår godt at det var pinlig, men håper det hjelper deg å tenke at for sykepleiere og leger er slik helt dagligdags. Du er ikke den første. Men skjønner helt klart at det var en utrolig vanskelig opplevelse :klem:

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 11.8.2022 den 1.24):

Fått med at mange lever med traumer, at det er helt vanlig, og nyskjerrig som jeg er lurer jeg på hva ditt værste traume er. 
Min er misbruk av stefar, som har påvirket meg når jeg ble eldre. Aldri tenkt at det skulle forandre hele livet. Men det gjorde det, 10 år senere i livet. 

Anonymkode: bf717...423

Voldtatt av taxisjåfør da jeg var overstadig beruset etter bytur og ble gruppevoldtatt 2 år senere.. Bodde i utlandet sammen med to venninner  og jobbet på bar i ca 5 månede. Siste to dagene bodde jeg hos en ‘kompis fordi kontrakten på leiligheten gikk ut. Og en kompis av han igjen skulle kjøre oss til flyplassen. Siste natten var jeg alene med han som eide leiligheten og så film. Drakk ikke mye, bare et par glass. Så dukket en hel gjeng av kamerater av ham opp, nokså uforberedt. De var i skikkelig feststemning og tror jeg fikk noe i glasset. Jeg husker bare bruddstykker etter dette, men fikk med meg at de voldtok meg en etter en. Og kjente det tydelig dagen etterpå at jeg var blitt mishandlet. En av dem som var med var han som skulle kjøre oss til flyplassen. Jeg tok selvfølgelig taxi tidlig morgenene før de andre våknet. Sendte bare melding til venninnene mine om det og at jeg skulle forklare senere. I dag er det ca 20 år siden. Jeg har fortrengt i alle år. Overbeviser meg selv at jeg ikke har vært alvorlig preget av det. At jeg har hatt flaks fordi det kunne endt verre eller det at jeg sikkert ble dopet ned eller var så full at jeg på en måte var bedøvet og ikke fikk ting helt med meg.

 Jeg har derimot slitt med spiseforstyrrelser, angst/uro og levd i sølibat uten kjæreste de neste 10 årene etter overgrepet. I dag sliter jeg fortsatt med angst. For 8 år siden gikk jeg til psykolog pga angsten,  nevnte såvidt voldtekten og hun mente vi ikke skulle vektlegge dette i terapien. At det kunne gjør ting verre å dra det opp igjen og at jeg skulle være glad jeg var ‘bedøvet’ kg ikke husket alt. 
Går ut i fra at praksisen er ulik her.

Nå venter jeg op utredning for sterk uro og tankeskjør. Legen tror jeg kan ha adhd, den indre urolige typen. Fordi jeg alltid glemmer alle avtaler, aldri kommer tidsnok og mister alt hele tiden.

Har bestemt meg for å ikke nevne voldtektene for å slippe fokus på dette, som kan forstyrre utredningen. Få alt til å dreie seg om ptsd heller. Jeg føler ikke jeg har typiske ptsd tegn.

Anonymkode: f5cae...292

  • Hjerte 3
Skrevet

Vokste opp med å se faren min banke moren min nesten til døde.

Anonymkode: eacb0...61b

  • Hjerte 2
Skrevet

Blir sjokkert av å lese hvor mangen her inne som har blitt voldtatt🤯

Anonymkode: 0b463...f0d

Skrevet

Barnemishandling 

Omsorgssvikt

Mobbing

Seksuelle overgrep

Påfølgende dårlige forhold med partner med stort kontrollbehov

Så klart man blir preget, men med god hjelp, kan man leve greit likevel. 

Anonymkode: 00a7b...ba1

Skrevet

Helt sjokket over hvor mange som blir utsatt for seksuelle overgrep. Er det seriøst så jævla mange pedofile der ute? Hvordan kan man fange opp dette om mannen vår som er far/stefar er overgriper? Pr statestikk er det vel 50/50 mellom kjønn, men virker som det er flest menn? 

 

Anonymkode: ac01d...0f0

Skrevet

Arbeidslivet.

Dit vil jeg aldri igjen.

Heldigvis ledig nå med dagpenger.

Anonymkode: c36fc...8de

Skrevet

Tråkket på lego en gang. Drømmet fortsatt om det.

Anonymkode: 20ef5...081

Skrevet

Mitt største trauma må være alvorlig omsorgssvikt fra biologiske foreldre, samt at jeg måtte flytte i fosterhjem og ble skilt fra mine søsken. Mottok noe behandling i ungdomstiden. Har akseptert situasjonen og lever et godt liv med mann og barn i dag. Men har noe angst for å være alene og noen situasjoner som kan trigge meg og skape kaos i hode og kropp.

Anonymkode: 29817...6b8

Skrevet

En jeg var sammen med forsøkte å ta livet sitt da jeg gjorde det slutt og det har ødelagt livet mitt. Han lå lenge på sykehus og har fått varige mén. Familien hans la skylden på meg og prøve å true meg til å betale for utgifter til tilrettelegging av huset. Jeg fikk totalt knekk og var innlagt i på psykiatrisk i flere uker. Sliter etter 12 år med angst, dårlig samvittighet og skyldfølelse, og er livredd for å såre andre eller at familie/venner skal ta selvmord. 

Anonymkode: a405c...373

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt sjokket over hvor mange som blir utsatt for seksuelle overgrep. Er det seriøst så jævla mange pedofile der ute? Hvordan kan man fange opp dette om mannen vår som er far/stefar er overgriper? Pr statestikk er det vel 50/50 mellom kjønn, men virker som det er flest menn? 

 

Anonymkode: ac01d...0f0

Nei det er ikke så mange pedofiler,men det er mange overgripere 

Anonymkode: 19473...bb0

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei det er ikke så mange pedofiler,men det er mange overgripere 

Anonymkode: 19473...bb0

Om du ligger med et barn så er de vel pedofile? 

Anonymkode: ac01d...0f0

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om du ligger med et barn så er de vel pedofile? 

Anonymkode: ac01d...0f0

Ikke nødvendigvis nei. Ordet pedofil blir ekstremt misbrukt. Jeg ble misbrukt av min far,men har var ikke pedofil 

Anonymkode: 19473...bb0

  • Nyttig 1
Skrevet

Voldelig, skummel og sint pappa. En mor som var på pappas lag. Første kjæreste var helt jævlig og traumatiserte meg ytterligere.

Anonymkode: 56283...266

Skrevet

Overgrep. Ikke seksuelt.

Kort tid etter at jeg begynte på skolen når jeg var 6 år gammel kom en diger 15 år gammel funksjonshemmet gutt og kysset meg. Han plukket meg opp og holdt meg så hardt at jeg fikk blåmerker. Det føltes som jeg skulle drukne. Jeg sparket han i kneet og løp av gårde. Han jaget etter meg. Så og si hver dag i tre år etter denne dagen jaget han meg og jeg måtte løpe vekk og gjemme meg. Når han fikk tak i meg så kysset han meg igjen. Han kom hjem til meg også så jeg sluttet nærmest helt å leke ute.

Ingen gjorde noe. Dette var harmløst mente lærerne. Jeg fikk kjeft for de gangene jeg satte meg selv i fare for å unngå han.

Hadde flashbacks frem til jeg var 18-19, men først nå, 37 år senere, har jeg anerkjent at dette var traumatisk. Har tidligere føyd det bort som at jeg har en veldig kraftig reaksjon på noe som egentlig ikke er noe å bry seg om.

Anonymkode: 08aad...d3b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...