Hva er din største traume?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På oppleve noe dramatisk og utviklet traumerPå oppleve noe dramatisk og utviklet traumer!

Anonymkode: 19473...bb0

Det er forskjell på skulle det stå 

Anonymkode: 19473...bb0

[AnonymBruker]

mammahjarte skrev (28 minutter siden):

Eg var gravid med vårt andre barn, eit risikosvangerskap. Store komplikasjonar, eg blødde mykje (hematom). Sleit med å knytta meg til lille i magen fordi eg viste ikkje om det kom til å leve. Gleda meg ikkje over graviditeten og var mykje slapp. Tung periode psykisk og fysisk. 

Så fekk eg styrtblødning og rier ei natt. Store smerter. Eg viste at det ikkje var meir liv, magen var hard som granitt. Eg var utrolig fortvila. Eg var redd. Redd for det som kom. 

Møtte ein vegg av eit helsevesen. Fekk beskjed om å ta paracet av legevakta. Kunne ikkje dra til sjukehus utan henvisning. Fekk ikkje henvisning. Lå åleine på eit rom på legevakta, sylblødde med sterke rier. Det tok fleire timar før eg vart henvist og sendt med taxi til sjukehuset. Fekk og høyre "det er ikkje noko vi kan gjera diverre". Det var eg klar over... Følte meg lite viktig og dårlig behandla. Eg blødde og igjennom alt...Eg hadde blod i skoa mine. Eg var så dårlig at eg greidde ikkje å spørje om fleire bind eller vere advokat for meg sjølv. Eg hadde så vondt at eg vart passiv. Synest dei burde tatt vare på meg... Det var nesten sånn at det virka som dei ville at detta skulle skje heime... 

Når eg endelig kom til sjukehuset vart eg møtt av varme og kompetanse. Empati, eg var på ein plass som møter kvinner i min situasjon dagleg. På rett plass. Det var fint. 

Han var så fin, så perfekt. Så liten. Eg måtte fiske han ut av eit blodig toalett. Det var og sånn eg fant ut kva kjønn han var...Eg har slitt mye med flash backs.  Morbide greier. Det dukker opp plutselig og uprovosert. Det har roa seg ein del heldigvis. 

Det sære er at det var litt som på film faktisk. Du får ikkje med deg ting som blir sagt. Det er berre stille og folk snakker. Eg var i sjokk. 

I etterkant har eg slitt med vonde tankar. 

Som at eg svikta barnet. Eller om eg hadde våget å knytte meg til han. Kanskje kjærleik hadde redda livet hans. At eg var ein dårlig mamma som "avviste" han.

Men eg veit jo sånn eigentlig at det ikkje var min feil.

Eg drukna meg sjølv i jobb og har klart meg heilt fint. Men eg tenker på han kvar einaste dag. Eg lurer på korleis han hadde sett ut om han fekk leve. 

Eg lurer på om han eksisterer eit sted der ute. Det er og veldig tung og einsam sorg å bære. Min lille skatt, beklager 💚. 

Jeg har opplevd mye vondt, men det blekner virkelig i forhold til hva du har opplevd,det desidert det verste jeg kan tenke meg, å miste barnet sitt 💔 

Så lei meg for at du, og alle de som har mistet barnet sitt, har måtte gå igjennom dette - det er umenneskelig 😢 Jeg har virkelig ikke ord 💙💙 Jeg er sikker på at han er her et sted og kikker stolt ned på deg og gleder seg masse til å få en god klem av deg 💙

Takk for at du deler. 

Anonymkode: 2d984...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2022 den 23.45):

Man må skille mellom traume og vonde opplevelser. Ellers blir ordet traume helt utvisket og har null betydning. 

"Ole hadde en traumatisk oppvekst. Han fikk ofte skrubbsår som han syntes var vondt".

Her er fra Modum bad: Et traume er en lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.”

her er eksempler på slike hendelse: type 1 traume - ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.

type 2 traume: Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst.

https://www.modum-bad.no/behandling/traume/fakta/

 

Anonymkode: 2d984...b98

Et skrubbsår er vondt der og da. Men blir han livredd for å sykle på sykkelen i ettertid, får hjertebank og angst av tanken på å sykle, og har mareritt om da han stupte på sykkelen.. og blir dårlig av å se andre barn sykle.. ja, da har han fått et traume. 
Et traume varer ikke livet ut, men med riktig tilnærming kan en komme over frykten. 
 

Anonymkode: 3fe7c...7c6

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Det forstår jeg godt. Går det bra med henne i dag?❤️

Med meg går det ikke så bra. Jeg har flere andre traumer også, og har flere diagnoser, blant annet PTSD og OCD. Har slitt hele livet. Går mot uføretrygd, er kronisk utmattet, sliter med å regulere følelser, er mye kvalm og kaster opp, og har nå søkt om døgnbemannet bolig.

Jeg er født på slutten av 1990-tallet.

Ble faren din også misbrukt av sin egen far som barn? Utrolig tragisk barndom du har hatt. Føler veldig med deg. Ble faren din dømt for voldtektene? 

Jeg aner ikke. Kanskje? De tre andre søsknene hans ruset seg også, en døde.
Noen ganger misbrukte de meg sammen, eller en så på tv mens den andre misbrukte meg.
Helt sykt hele greia..

Farfar er død, jeg har ikke orket å anmelde noe. Har hatt nok med å overleve hittil 😅 kanskje en dag🤞🏼

Anonymkode: 0d336...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Et skrubbsår er vondt der og da. Men blir han livredd for å sykle på sykkelen i ettertid, får hjertebank og angst av tanken på å sykle, og har mareritt om da han stupte på sykkelen.. og blir dårlig av å se andre barn sykle.. ja, da har han fått et traume. 
Et traume varer ikke livet ut, men med riktig tilnærming kan en komme over frykten. 
 

Anonymkode: 3fe7c...7c6

Nei, man får fortsatt ikke et traume fra å få et skrubbsår, da er det noe annet galt. Hadde guttungen vært nære på å dø i en sykkelulykke er det noe annet. 

En traume varer for mange livet ut, så det er helt feil. Blant annet er kptsd en nevrologisk sykdom i hjernen. Mange som opplever traume Type 2 vil få fysiske endringer i hjernen som er vanskelig å behandle. Traume Type 1 er lettere å behandle. 

Tror ikke du forstår hva en traume er. Les litt andres historier her inne som faktisk er ganske så brutale og ødeleggende. 

Anonymkode: 2d984...b98

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et skrubbsår er vondt der og da. Men blir han livredd for å sykle på sykkelen i ettertid, får hjertebank og angst av tanken på å sykle, og har mareritt om da han stupte på sykkelen.. og blir dårlig av å se andre barn sykle.. ja, da har han fått et traume. 
Et traume varer ikke livet ut, men med riktig tilnærming kan en komme over frykten. 
 

Anonymkode: 3fe7c...7c6

Nei, bare slutt. Man får ikke traume av et skrubbsår. 

Traumer er hendelser av uvanlig katastrofal art, som vekker enorm følelse av hjelpeløshet og etterlater personen i sjokk. Det er ofte enten trussel om liv og helse på eget eller nærståendes liv, typ alvorlige ulykker, selvmord, kritisk sykdom, traumatiske tap/dødsfall (i spesielle omstendigheter, som tap av barn, tap av forelder som barn, drap av nærstående, ) osv. Systematisk utnyttelse, som seksuelle overgrep, mishandling og mobbing. Eller store svik i relasjoner, langvarig utroskap, bli forlatt av en omsorgsperson som barn og andre tilknytningsbrudd, eller langvarig forsømmelse/omsorgssvikt, vokse opp med en uforutsigbar og/eller ruset omsorgsperson osv. Eller andre mer akutte hendelser som overfall, drapsforsøk, ran, eller andre hendelser hvor man oppriktig frykter for eget liv, som potensiell voldtektssituasjon. Traume kan også være å være vitne til noe, som overfall, drap, overgrep, ulykke, vold, truende atferd eller annet som gjør at en selv eller andre er i fare.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg aner ikke. Kanskje? De tre andre søsknene hans ruset seg også, en døde.
Noen ganger misbrukte de meg sammen, eller en så på tv mens den andre misbrukte meg.
Helt sykt hele greia..

Farfar er død, jeg har ikke orket å anmelde noe. Har hatt nok med å overleve hittil 😅 kanskje en dag🤞🏼

Anonymkode: 0d336...71b

Ufattelig tragisk familiehistorie. Jeg får oppriktig vondt av deg. Håper virkelig at du kan ha gode dager på tross av det du har vært gjennom. Føler med deg ❤️

Endret 12. august 2022 av Tvillingsjel

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg aner ikke. Kanskje? De tre andre søsknene hans ruset seg også, en døde.
Noen ganger misbrukte de meg sammen, eller en så på tv mens den andre misbrukte meg.
Helt sykt hele greia..

Farfar er død, jeg har ikke orket å anmelde noe. Har hatt nok med å overleve hittil 😅 kanskje en dag🤞🏼

Anonymkode: 0d336...71b

Håper du har gode folk i livet ditt idag ❤️, får så vondt av deg 🥲 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg aner ikke. Kanskje? De tre andre søsknene hans ruset seg også, en døde.
Noen ganger misbrukte de meg sammen, eller en så på tv mens den andre misbrukte meg.
Helt sykt hele greia..

Farfar er død, jeg har ikke orket å anmelde noe. Har hatt nok med å overleve hittil 😅 kanskje en dag🤞🏼

Anonymkode: 0d336...71b

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan noen kan sitte og se på tv mens et barn blir voldtatt. Fy satan for noen jævlige mennesker. Utrolig trist at du, som et helt uskyldig barn, måtte oppleve dette❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg aner ikke. Kanskje? De tre andre søsknene hans ruset seg også, en døde.
Noen ganger misbrukte de meg sammen, eller en så på tv mens den andre misbrukte meg.
Helt sykt hele greia..

Farfar er død, jeg har ikke orket å anmelde noe. Har hatt nok med å overleve hittil 😅 kanskje en dag🤞🏼

Anonymkode: 0d336...71b

Det er så sykt at det er absurd. Man klarer liksom ikke ta innover seg det. Vi lever i en grusom verden hvor mennesker gjør grusomme ting mot hverandre. 

Og visste ikke moren din noen ting? Hun hørte aldri på deg? 

Anonymkode: 614de...bcc

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (3 timer siden):

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan noen kan sitte og se på tv mens et barn blir voldtatt. Fy satan for noen jævlige mennesker. Utrolig trist at du, som et helt uskyldig barn, måtte oppleve dette❤️

Tenker at de må være heldig skada, og om de var rusa så var de nok helt borte. 

Anonymkode: 614de...bcc

[AnonymBruker]

Fikk eklampsianfall og havnet i koma like etter min første fødsel. Familien min fikk beskjed om at det ikke var sikkert jeg overlevde. Har heldigvis ingen skader nå i ettertid. 

Anonymkode: 8b06b...d51

[AnonymBruker]

* Mobbing på barne og ungdomskolen. 
* Føde vårt første barn å bli alvorlig skadet 4 dager etter. Ble ikke tatt på alvor hos legevakten. Hasteoperert 10 dager etter. Er nå lam i en fot som hindrer meg i å leve ett fullverdig liv. 
* Barnet vårt har hatt 14 feberkrampeanfall på sitt snart 4 år korte liv. Hun holdt nesten på å dø 3 ganger. 

Jeg føler veldig på en skyldfølelse for det siste punktet fordi hun er arvelig belastet for feberkramper. Jeg hadde det selv som barn. 😔 

 

Anonymkode: d1402...146

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (11 timer siden):

Nei, bare slutt. Man får ikke traume av et skrubbsår. 

Traumer er hendelser av uvanlig katastrofal art, som vekker enorm følelse av hjelpeløshet og etterlater personen i sjokk. Det er ofte enten trussel om liv og helse på eget eller nærståendes liv, typ alvorlige ulykker, selvmord, kritisk sykdom, traumatiske tap/dødsfall (i spesielle omstendigheter, som tap av barn, tap av forelder som barn, drap av nærstående, ) osv. Systematisk utnyttelse, som seksuelle overgrep, mishandling og mobbing. Eller store svik i relasjoner, langvarig utroskap, bli forlatt av en omsorgsperson som barn og andre tilknytningsbrudd, eller langvarig forsømmelse/omsorgssvikt, vokse opp med en uforutsigbar og/eller ruset omsorgsperson osv. Eller andre mer akutte hendelser som overfall, drapsforsøk, ran, eller andre hendelser hvor man oppriktig frykter for eget liv, som potensiell voldtektssituasjon. Traume kan også være å være vitne til noe, som overfall, drap, overgrep, ulykke, vold, truende atferd eller annet som gjør at en selv eller andre er i fare.

Ufattelig tragisk familiehistorie. Jeg får oppriktig vondt av deg. Håper virkelig at du kan ha gode dager på tross av det du har vært gjennom. Føler med deg ❤️

 

NiceOrNothing skrev (11 timer siden):

Håper du har gode folk i livet ditt idag ❤️, får så vondt av deg 🥲 

 

Tvillingsjel skrev (11 timer siden):

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan noen kan sitte og se på tv mens et barn blir voldtatt. Fy satan for noen jævlige mennesker. Utrolig trist at du, som et helt uskyldig barn, måtte oppleve dette❤️

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er så sykt at det er absurd. Man klarer liksom ikke ta innover seg det. Vi lever i en grusom verden hvor mennesker gjør grusomme ting mot hverandre. 

Og visste ikke moren din noen ting? Hun hørte aldri på deg? 

Anonymkode: 614de...bcc

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tenker at de må være heldig skada, og om de var rusa så var de nok helt borte. 

Anonymkode: 614de...bcc

Livet i dag er absolutt bra!❤️ Har fått behandling i mange år, og det har hjulpet masse. Jeg klarer meg ganske godt 😄

Det var mye rus ja, veldig dagligdags. De som rusa seg var enten dritings, eller så var de helt fjerne.
Det var ofte en smørje av alt mulig.

Mammaen min, ja hva skal man si 😂 det er så vilt at jeg har ikke alltid skjønt det selv. Alvorlig grad av strutsementalitet?
Hun flyttet fra faren min fordi han drakk så fælt, var mye full hjemme. Men sendte meg på samvær.
Hadde kanskje nok med seg selv, og trengte fri fra meg, koste hva det koste vil.

Men jeg står ganske rak i dag, og forstår med voksenhjernen min at jeg var bare uheldig med starten på livet, og dette er gjeng med helt forstyrra folk. 

Anonymkode: 0d336...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Fikk eklampsianfall og havnet i koma like etter min første fødsel. Familien min fikk beskjed om at det ikke var sikkert jeg overlevde. Har heldigvis ingen skader nå i ettertid. 

Anonymkode: 8b06b...d51

Ingen tvil om at du opplevde en grusom episode, men det ville jo ikke kvalifisere som et traume siden du ikke fikk noen senvirkninger i ettertid

Anonymkode: 19473...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

 

 

 

Livet i dag er absolutt bra!❤️ Har fått behandling i mange år, og det har hjulpet masse. Jeg klarer meg ganske godt 😄

Det var mye rus ja, veldig dagligdags. De som rusa seg var enten dritings, eller så var de helt fjerne.
Det var ofte en smørje av alt mulig.

Mammaen min, ja hva skal man si 😂 det er så vilt at jeg har ikke alltid skjønt det selv. Alvorlig grad av strutsementalitet?
Hun flyttet fra faren min fordi han drakk så fælt, var mye full hjemme. Men sendte meg på samvær.
Hadde kanskje nok med seg selv, og trengte fri fra meg, koste hva det koste vil.

Men jeg står ganske rak i dag, og forstår med voksenhjernen min at jeg var bare uheldig med starten på livet, og dette er gjeng med helt forstyrra folk. 

Anonymkode: 0d336...71b

Det er så fascinerende å se styrken til enkelte. Jeg heier på deg 👊 

Jeg har ikke vært i nærheten av det du har opplevd, men moren min visste om de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for. Og litt det samme, hadde nok med seg selv og tenkte vel at det var greit jeg var borte en del, koste hva det koste vil, mens jeg ble misbrukt. Ingen oppegående og frisk mor gjør slikt. 

Så jeg tenker også at disse menneskene som gjør slikt er virkelig forstyrra. Ikke at det unnskylder dem, men en slags forklaring og tenker det er et sunt perspektiv. 

Du fortjener virkelig å ha det bra ❤ Alle som har gått igjennom mye dritt (i mangel på bedre ord) fortjener at resten av livet deres blir bra, selv om det desverre ikke alltid blir sånn. 

Anonymkode: 2d984...b98

[HoppeMus]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2022 den 1.24):

Fått med at mange lever med traumer, at det er helt vanlig, og nyskjerrig som jeg er lurer jeg på hva ditt værste traume er. 
Min er misbruk av stefar, som har påvirket meg når jeg ble eldre. Aldri tenkt at det skulle forandre hele livet. Men det gjorde det, 10 år senere i livet. 

Anonymkode: bf717...423

Det sårer mitt hjerte å høre hvordan du har blitt behandlet av din familie!

 

Personlig er mitt eneste traume å miste Gud i livet mitt. Det var en periode i livet at jeg begynte å tvile på hans eksistens og fikk mange spørsmål rundt det. Etter søken på svar så fikk jeg det endelig. Som voksen har jeg merket at jeg er blitt mer avhengig av bekreftelse fra Ham, og det er jeg slitt med i noen relasjoner da mitt behov kan bli litt framtrende uten at jeg klarer å kontrollere det. 

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (1 minutt siden):

Det sårer mitt hjerte å høre hvordan du har blitt behandlet av din familie!

 

Personlig er mitt eneste traume å miste Gud i livet mitt. Det var en periode i livet at jeg begynte å tvile på hans eksistens og fikk mange spørsmål rundt det. Etter søken på svar så fikk jeg det endelig. Som voksen har jeg merket at jeg er blitt mer avhengig av bekreftelse fra Ham, og det er jeg slitt med i noen relasjoner da mitt behov kan bli litt framtrende uten at jeg klarer å kontrollere det. 

🙄 hva er traumatisk med dette? 

Anonymkode: 2d984...b98

[HoppeMus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

🙄 hva er traumatisk med dette? 

Anonymkode: 2d984...b98

At du ikke opplever det som traumatisk betyr ikke at du kan umyndiggjøre mine følelser og eksistens! 😞

 

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (14 minutter siden):

At du ikke opplever det som traumatisk betyr ikke at du kan umyndiggjøre mine følelser og eksistens! 😞

 

Og igjen er det forskjell på et traume og og oppleve noe dramatisk. Så nei det å miste Gud er ikke noe traume.

Anonymkode: 19473...bb0

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (14 minutter siden):

At du ikke opplever det som traumatisk betyr ikke at du kan umyndiggjøre mine følelser og eksistens! 😞

 

Jeg spurte deg, hva er traumatisk med dette? Er dette av usedvanlig eller katastrofal art? Som en traume er! Jeg umyndigegjør ikke dine følelser, du misbruker et begrep. Da spør jeg deg, i tilfelle det var noe mer med dette så du kunne forklare. 

Anonymkode: 2d984...b98