Hva er din største traume?

[Silva Pluvialis]

HoppeMus skrev (33 minutter siden):

Nå skal jeg gjøre en ting klart for alle! Mine traumer er tunge å bære og jeg har vært virkelig lei meg for all hetsen jeg har fått. Jeg var medlem i en sekt (ønsker ikke å navngi den) hvor jeg ble kastet ut på grunn av at jeg ble voldtatt av et medlem. Jeg prøvde å be til Gud om tilgivelse for det som hadde skjedd, men innså at det ikke var min feil, men mannen sin. Jeg var trossalt 15 år og ble lært til å være ren og lydig. Som mange kanskje har hørt om så er vi kvinner i slike samfunn sett på som mindreverdig og skal helst i snakke, men jeg klarte ikke å bære byrden alene! Det ble sak om dette med den det galdt og meg, og dessverre mente mannen at jeg hadde fristet han så da ble det min feil. De fleste mennene stolte på denne mannen da han har høy status. 

Etter å ha opplevd dette så er det vanskelig å snakke om, og jeg sliter fortsatt med å være åpen om det. Beklager hvis dere opplevde det som flåsete og "trolling", det var ikke meningen men det er en vanskelig tematikk så jeg låser meg og går i forsvar. Dette er noe jeg jobber med hos min psykolog. 

Dette er jo selvsagt et traume. Et alvorlig traume også. Først voldtekt, så få skylden for det og så bli utstøtt av menigheten. Helt grusomt at du har vært utsatt for dette 

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (45 minutter siden):

Nå skal jeg gjøre en ting klart for alle! Mine traumer er tunge å bære og jeg har vært virkelig lei meg for all hetsen jeg har fått. Jeg var medlem i en sekt (ønsker ikke å navngi den) hvor jeg ble kastet ut på grunn av at jeg ble voldtatt av et medlem. Jeg prøvde å be til Gud om tilgivelse for det som hadde skjedd, men innså at det ikke var min feil, men mannen sin. Jeg var trossalt 15 år og ble lært til å være ren og lydig. Som mange kanskje har hørt om så er vi kvinner i slike samfunn sett på som mindreverdig og skal helst i snakke, men jeg klarte ikke å bære byrden alene! Det ble sak om dette med den det galdt og meg, og dessverre mente mannen at jeg hadde fristet han så da ble det min feil. De fleste mennene stolte på denne mannen da han har høy status. 

Etter å ha opplevd dette så er det vanskelig å snakke om, og jeg sliter fortsatt med å være åpen om det. Beklager hvis dere opplevde det som flåsete og "trolling", det var ikke meningen men det er en vanskelig tematikk så jeg låser meg og går i forsvar. Dette er noe jeg jobber med hos min psykolog. 

Nei for da hadde jo ikke vært naturlig å nevnte overgrep når man først skal snakke om  traume når man heller kan si at man mistet Gud 

Anonymkode: 19473...bb0

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (1 time siden):

Nå skal jeg gjøre en ting klart for alle! Mine traumer er tunge å bære og jeg har vært virkelig lei meg for all hetsen jeg har fått. Jeg var medlem i en sekt (ønsker ikke å navngi den) hvor jeg ble kastet ut på grunn av at jeg ble voldtatt av et medlem. Jeg prøvde å be til Gud om tilgivelse for det som hadde skjedd, men innså at det ikke var min feil, men mannen sin. Jeg var trossalt 15 år og ble lært til å være ren og lydig. Som mange kanskje har hørt om så er vi kvinner i slike samfunn sett på som mindreverdig og skal helst i snakke, men jeg klarte ikke å bære byrden alene! Det ble sak om dette med den det galdt og meg, og dessverre mente mannen at jeg hadde fristet han så da ble det min feil. De fleste mennene stolte på denne mannen da han har høy status. 

Etter å ha opplevd dette så er det vanskelig å snakke om, og jeg sliter fortsatt med å være åpen om det. Beklager hvis dere opplevde det som flåsete og "trolling", det var ikke meningen men det er en vanskelig tematikk så jeg låser meg og går i forsvar. Dette er noe jeg jobber med hos min psykolog. 

Dette er noe helt annet enn det du skrev i starten. Det er helt ok å låse seg og gå i forsvar, tror de fleste forstår det, men veldig fint at du klarte å dele det. ❤

Anonymkode: 2d984...b98

[HoppeMus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei for da hadde jo ikke vært naturlig å nevnte overgrep når man først skal snakke om  traume når man heller kan si at man mistet Gud 

Anonymkode: 19473...bb0

Det er helt greit at du ikke er fornøyd med svaret eller at traumet ikke tilfredsstiller deg. For meg er det fortsatt Gud som var det mest traumatisk å miste, og at han kunne tillate at noe slikt skjedde mot meg som det den overgriperen gjorde. Når man har vokst opp med Gud som sin veiviser og det aller mektigste så skjønner jeg at det kan være vanskelig for andre å forstå.

[AnonymBruker]

Fysisk og psykisk mishandling i barndommen inkl bevitne vold mot bror og mor. Hele livet mitt ble ødelagt, og jeg bruker livet mitt på å scanne omgivelsene etter farer istedetfor å leve.

Anonymkode: be38c...768

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er en traume, men i hvertfall vonde opplevelser. 

Min snart ekssamboer har behandlet meg veldig dårlig. Han har satt usikkerheten så dypt i meg og ikke respektert meg i det hele tatt. Uten å gå inn på for mye, så har det vært truing om brudd x antall ganger, forlatt meg i timesvis/dager, nektet å snakke med meg, lovet ting for så å bryte de så uendelig mange ganger, lovebombing for så å bli fullstendig kald, setter alle andre foran meg, fikk meg til å føle meg verdiløs, skreket med i ansiktet, osv osv.

Det er ikke så ille som flere andre her, men jeg er helt uslitt og er et menneske som er helt tom. Livet er ødelagt og jeg har en lang vei å gå. 

Anonymkode: 57e57...f2d

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (19 timer siden):

Det er helt greit at du ikke er fornøyd med svaret eller at traumet ikke tilfredsstiller deg. For meg er det fortsatt Gud som var det mest traumatisk å miste, og at han kunne tillate at noe slikt skjedde mot meg som det den overgriperen gjorde. Når man har vokst opp med Gud som sin veiviser og det aller mektigste så skjønner jeg at det kan være vanskelig for andre å forstå.

Igjen så er det forskjell på oppleve noe som traumatisk og det å ha et traume 

Anonymkode: 19473...bb0

[Polyester]

Hadde en ekstremt turbulent start på livet fra jeg ble født til jeg var ca 21. En episode som jeg aldri kan glemme uansett hvor mye jeg prøver er da mamma stengte meg inne i kottet i nesten 24 timer og etterpå holdt meg etter kragen på genseren så beina mine ikke lenger var nær gulvet og så meg inn i øynene med rent sinne i sine. Hun sa noe med sammenbitte tenner men hva hun sa husker jeg ikke. Alt med moren min er egentlig det verste traumet

Endret 15. august 2022 av Polyester

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Igjen så er det forskjell på oppleve noe som traumatisk og det å ha et traume 

Anonymkode: 19473...bb0

Skjerp deg! Hvem er du til å bestemme om vedkommende har traumer av det eller ikke? Makan

Anonymkode: acc82...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjerp deg! Hvem er du til å bestemme om vedkommende har traumer av det eller ikke? Makan

Anonymkode: acc82...398

Hadde du sagt det samme om jeg hadde påstått at jeg hadde hatt kreft bare fordi jeg har noen symptomer her og der?  Og med det sagt så er det faktisk klare diagnose kriterier på traumer, så nei ingen som bare bestemme seg for at de har traumer og sånn er det og det er ingen andre har noe de skulle  sagt.

 

Og siden det tydeligvis er så vanskelig å forstå legger jeg ved linker som har blitt gjentatt x antall ganger i tråden igjen.

https://www.modum-bad.no/behandling/traume/fakta/
 

Hva er en traumelidelse?

Et traume er en lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.” (Diagnosesystemet ICD-10).

Vi kan dele opp traumatiske hendelser i to kategorier:

Type I traume

Type I traume kan være dramatiske og skremmende enkelthendelser som ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.

Type II traume

Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst. Når det er traumer som for eksempel er påført av voksne personer som skulle ivaretatt barnet, bruker vi begrepet relasjonstraumer.

Kjennetegnene for type II traumer er:
• Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder.  Eksempelvis seksuelle overgrep i oppvekst, mishandling, alvorlig omsorgssvikt/tiknytningssvik

Så når du har lest dette blir jeg gjerne at du skal forklare meg hvordan det er å miste troen på Gud faller inn under definisjonen på et traume.

Anonymkode: 19473...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde du sagt det samme om jeg hadde påstått at jeg hadde hatt kreft bare fordi jeg har noen symptomer her og der?  Og med det sagt så er det faktisk klare diagnose kriterier på traumer, så nei ingen som bare bestemme seg for at de har traumer og sånn er det og det er ingen andre har noe de skulle  sagt.

 

Og siden det tydeligvis er så vanskelig å forstå legger jeg ved linker som har blitt gjentatt x antall ganger i tråden igjen.

https://www.modum-bad.no/behandling/traume/fakta/
 

Hva er en traumelidelse?

Et traume er en lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.” (Diagnosesystemet ICD-10).

Vi kan dele opp traumatiske hendelser i to kategorier:

Type I traume

Type I traume kan være dramatiske og skremmende enkelthendelser som ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.

Type II traume

Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst. Når det er traumer som for eksempel er påført av voksne personer som skulle ivaretatt barnet, bruker vi begrepet relasjonstraumer.

Kjennetegnene for type II traumer er:
• Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder.  Eksempelvis seksuelle overgrep i oppvekst, mishandling, alvorlig omsorgssvikt/tiknytningssvik

Så når du har lest dette blir jeg gjerne at du skal forklare meg hvordan det er å miste troen på Gud faller inn under definisjonen på et traume.

Anonymkode: 19473...bb0

Du vet ingen verdens ting om vedkommende du anklager faktisk har en traume diagnose eller ikke! 

 

Anonymkode: acc82...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2022 den 12.05):

Vel, jeg lever i det daglig. Alvorlig kronisk sykdom, kan ikke forlate huset, såvidt se tv (1 time en god dag), og ingen hobbyer. Minimal kontakt med andre, noe fordi folk ikke bryr seg lengre, og noe fordi jeg har begrenset skjermtid hver dag. 

Jeg er livredd for å bli enda verre. Dette er er helvete, og har tatt livet fra meg. Jeg lever ikke, men eksisterer bare på absolutt minimum.

Vet det sikkert er lite i forhold til andres traumer, men det er nå mitt. Mye sympati for alle her inne som har opplevd så mye grusomt.

Anonymkode: a4707...ace

Jeg føler du bruker begrepet traumer litt feil her? Traumer er en egen psykisk lidelse. Jeg syns det høres ut som du har utviklet angst og depresjon grunnet fysisk sykdom? Eller misforstår jeg? 

Anonymkode: 0062d...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du vet ingen verdens ting om vedkommende du anklager faktisk har en traume diagnose eller ikke! 

 

Anonymkode: acc82...398

Les tråden du  

Anonymkode: 19473...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2022 den 16.45):

Min større traume i livet var å bli meldt til barnevernet av noen som ville hevne seg på meg. Møtet med barnevernet gikk veldig bra, og de henla saken og forsto hevnen og osv. 
Jeg har alltid vært en åpen person, men etter dette har jeg blitt mer lukket. Stoler ikke på mennesker i like stor grad. 
Jobber med fantastiske kollegaer, men til og med der holder jeg kortene tett til brystet. 
 

Anonymkode: 3fe7c...7c6

Du er heldig som har levd et beskytta liv

Anonymkode: 40e9b...f22

[Polyester]

mammahjarte skrev (På 12.8.2022 den 23.51):

Eg var gravid med vårt andre barn, eit risikosvangerskap. Store komplikasjonar, eg blødde mykje (hematom). Sleit med å knytta meg til lille i magen fordi eg viste ikkje om det kom til å leve. Gleda meg ikkje over graviditeten og var mykje slapp. Tung periode psykisk og fysisk. 

Så fekk eg styrtblødning og rier ei natt. Store smerter. Eg viste at det ikkje var meir liv, magen var hard som granitt. Eg var utrolig fortvila. Eg var redd. Redd for det som kom. 

Møtte ein vegg av eit helsevesen. Fekk beskjed om å ta paracet av legevakta. Kunne ikkje dra til sjukehus utan henvisning. Fekk ikkje henvisning. Lå åleine på eit rom på legevakta, sylblødde med sterke rier. Det tok fleire timar før eg vart henvist og sendt med taxi til sjukehuset. Fekk og høyre "det er ikkje noko vi kan gjera diverre". Det var eg klar over... Følte meg lite viktig og dårlig behandla. Eg blødde og igjennom alt...Eg hadde blod i skoa mine. Eg var så dårlig at eg greidde ikkje å spørje om fleire bind eller vere advokat for meg sjølv. Eg hadde så vondt at eg vart passiv. Synest dei burde tatt vare på meg... Det var nesten sånn at det virka som dei ville at detta skulle skje heime... 

Når eg endelig kom til sjukehuset vart eg møtt av varme og kompetanse. Empati, eg var på ein plass som møter kvinner i min situasjon dagleg. På rett plass. Det var fint. 

Han var så fin, så perfekt. Så liten. Eg måtte fiske han ut av eit blodig toalett. Det var og sånn eg fant ut kva kjønn han var...Eg har slitt mye med flash backs.  Morbide greier. Det dukker opp plutselig og uprovosert. Det har roa seg ein del heldigvis. 

Det sære er at det var litt som på film faktisk. Du får ikkje med deg ting som blir sagt. Det er berre stille og folk snakker. Eg var i sjokk. 

I etterkant har eg slitt med vonde tankar. 

Som at eg svikta barnet. Eller om eg hadde våget å knytte meg til han. Kanskje kjærleik hadde redda livet hans. At eg var ein dårlig mamma som "avviste" han.

Men eg veit jo sånn eigentlig at det ikkje var min feil.

Eg drukna meg sjølv i jobb og har klart meg heilt fint. Men eg tenker på han kvar einaste dag. Eg lurer på korleis han hadde sett ut om han fekk leve. 

Eg lurer på om han eksisterer eit sted der ute. Det er og veldig tung og einsam sorg å bære. Min lille skatt, beklager 💚. 

Fødsel i seg selv kan være traumatisk nok, men dette oppå det igjen er jo helt forferdelig -- stakkars deg. 

[AnonymBruker]

HoppeMus skrev (På 13.8.2022 den 13.29):

Personlig er mitt eneste traume å miste Gud i livet mitt. Det var en periode i livet at jeg begynte å tvile på hans eksistens og fikk mange spørsmål rundt det. Etter søken på svar så fikk jeg det endelig. Som voksen har jeg merket at jeg er blitt mer avhengig av bekreftelse fra Ham, og det er jeg slitt med i noen relasjoner da mitt behov kan bli litt framtrende uten at jeg klarer å kontrollere det.

Du er også heldig som har levd et beskytta liv

Anonymkode: 40e9b...f22

[AnonymBruker]

Jeg ble svært alvorlig syk som 13 åring og lå mange år i et mørkt, lydisolert rom uten å få levd. Jeg er fremdeles syk nå som voksen, men mye bedre og bærer hver dag på en stor angst for å bli så syk igjen. Å være fanget i kroppen sin på den måten i årevis er helt umenneskelig.

Anonymkode: 759c0...6ef

[Gjest Luksusbia]

Voldtekt, innleggelse i psykiatrien

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen respekt for meg selv og lå med veldig mange i en periode for å føle anerkjennelse. Det er ingen traume, men likevel en dårlig tid i livet mitt. 

Anonymkode: ac01d...0f0

[Polyester]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg hadde ingen respekt for meg selv og lå med veldig mange i en periode for å føle anerkjennelse. Det er ingen traume, men likevel en dårlig tid i livet mitt. 

Anonymkode: ac01d...0f0

Same, og tror aldri jeg klarer å fortelle til kjæresten min hvor mange jeg har liggi med. Det er ikke noe å skamme seg for da, og det er jo i fortiden