Ønskeliste

[Snuppelure]

Foreldrene vår pleier å spørre om det er noe spesielt vi ønsker oss. Om vi kommer med noe konkret innen for fornuftige rammer, pleier vi å få det. Men jeg har sjelden t tenkt gjennom nok til å gi et bra svar.

Husker en jul hvor jeg var på flyttefot og hadde alt jeg eide på lager. Da sa jeg veldig tydelig at jeg ikke ønsket meg ting, nærmest ba om ikke å få ting. Det er den beste julen jeg har opplevd hva gaver angår. Jeg fikk gavekort på alt mulig rart! Alt fra kino, til hudpleie og musikk, pluss konsert biletter.

Ellers pleier jeg å la de finne på noe selv, synes det er helt ok jeg. ( men så er jeg ram hva angår å bytte gaver i januar også.......)

[Gjest Raga]

Jeg er 32 og sender fortsatt ønskeliste til foreldra mine uoppfordret, men jeg føler meg alldeles ikke frekk! De gir den samme summen i gave til meg og søsknene mine hvert år. Hvis jeg ikke ga de ønskeliste, så ville jeg bare fått en seddel i en konvolutt.

Frekkhet er for meg når noen tråkker over andres grenser. Jeg kjenner foreldra mine svært godt, og vet at de synes det er artig å kjøpe noe jeg ønsker meg, og ikke minst se hvor glad jeg blir når jeg pakker opp.

Jeg beklager, men jeg har ikke tenkt å begynne å skamme meg over noe jeg vet bare er til glede for foreldra mine!

[tommeline]

Ettersom jeg VET at spørsmålet alltid kommer fra mine foreldre om hva vi ønsker oss, har jeg i år vært flink og skrive opp ting ettersom jeg har kommet på ting vi trenger/ønsker oss. Både for meg og mannen min. Syns det er så vanskelig å komme på når jeg får spørsmålet på telefon, så derfor sendte jeg listen i stedenfor. Og det ser jeg ikke på som frekt. Har ikke sendt til svigers, men det er fordi mannen min får snakke med de og gjøre det som passer best der.

[Gjest Aloha]

Jeg syns det er småfrekt å sende ønskelister UOPPFORDRET, har man bedt om det er det en helt annen sak. Har selv opplevd å få tilsendt ønskeliste fra venner på mail (før en bursdagsfest f.eks.), uten at jeg har spurt om det, og må innrømme at jeg blir litt paff av sånt.

[Gjest Gjest]

I alle dager! *genuint forbauset* Hva slags forhold har dere til foreldrene deres?

For meg er det en selvfølge at jeg får julegaver av mine foreldre. Akkurat som det er en selvfølge at de får gaver av meg. (Med mindre det skjer noe uforutsett selvfølgelig). Jeg ser på ingen måte noe galt i at jeg sender dem eller de sender meg ønskelister før jul - selv om ingen av oss har bedt om det. Det er da virkelig ikke en bestillingsliste med krav om at ditt og datt blir kjøp, men en HJELP til de som skal kjøpe gave med hint for å gjøre julegavehandelen litt lettere!

[Arkana]

Jeg synes det er litt frekt og grådig, så fremt ikke personen selv har bedt om å få en ønskeliste. Mamma kan godt be meg om å skrive ned ønsker, men det kunne ikke falle meg inn å sende en liste uoppfordret selv om jeg selvsagt får gave fra henne hvert år.

[Gjest Gjest]

I alle dager! *genuint forbauset* Hva slags forhold har dere til foreldrene deres? 

For meg er det en selvfølge at jeg får julegaver av mine foreldre. Akkurat som det er en selvfølge at de får gaver av meg. (Med mindre det skjer noe uforutsett selvfølgelig). Jeg ser på ingen måte noe galt i at jeg sender dem eller de sender meg ønskelister før jul - selv om ingen av oss har bedt om det. Det er da virkelig ikke en bestillingsliste med krav om at ditt og datt blir kjøp, men en HJELP til de som skal kjøpe gave med hint for å gjøre julegavehandelen litt lettere!

←

[Gjest Milah]

Jeg synes også det er frekt og sende ønskeliste uoppfordret i voksen alder. Men hvis det på en måte har blitt en tradisjon at en gjør det, så synes jeg ikke at en trenger oppfordring hvert år.

[Malama]

Vel, de fleste snakker med sine foreldre før jul, også om julegaver, gjør dere ikke?

Jeg spør min bror hva han ønsker seg til jul, og han sier... "ehh, må tenke på det, du da?" Vi blir enig om å sende hverandre en liste. Jeg spørr mine foredlre hva de ønsker seg, og de svarer at de skal nok komme på noe, og det må jeg også gjøre... Jeg bor langt unna mine foreldre og min bror, det er ganske naturlig å sende lista på mail heller enn å si det når vi snakker sammen.

Jeg ville ikke sendt lista helt uten å ha snakka med dem om julegaver, men min erfaring er at om jeg spørr noen hva de ønsker seg i julegave får jeg spørsmålet i retur, og da kan jeg jo svare at "jeg kan sende deg ei lita liste når jeg har fått tenkt mg om". Da er det jo ikke frekt. Og gjør det lettere for dem å kjøpe noe jeg har lyst på. Og sparer meg for en del gaver som jge ikke vet hva jeg skal gjøre med.

Om din samboer ikke liker at du sender liste til hans foreldre, ja så gjør du ikke det da, han kjenner sine foreldre best, og de løser det kanskje på en annen måte.

Eller, rett og slett spørr dem hva de ønsker seg, neste gang du snakker med dem, så får du nesten garantert spørsmålet i retur med mindre de allerede har kjøpt til deg, og da har du jo svaret klart dersom du har skrevet liste

[Gjest Gjest]

I dag fikk jeg faktisk ønskeliste av min tante på nesten 60 på mail. UOPPFORDRET. Og jeg ble ikke forfjamset, satt ut eller syntes hun var frekk! Faktisk ble jeg glad! Er visst litt rar, jeg.

Som nevnt tidligere; en ønskeliste er et hjelpemiddel, ikke et krav! Når man likevel vet at man skal få gave av noen, kan man hjelpe dem er min mening!

[Gjest Tristessa]

Jeg har ingen skrupler med å sende ønskeliste til mamma. Hun kan formidle videre til andre slektninger hva jeg ønsker meg, hele familien har totalt elendig inspirasjon og trenger konkrete tips å gå etter. Flyttet ut i fjor, slik at det stadig melder seg ting jeg trenger i leiligheten og slikt og da er det emm. helt legitimt å sende ønskeliste. På forespørsel, imidlertid.

[Tusenfryd]

Folk sender da til og med ønskelister med bryllupsinvitasjoner - det synes jeg er mye frekkere.

[Gjest Gjesta]

Å maile rundt ønskeliste kunne jeg aldri gjort

[Mysti]

en ønskeliste er et hjelpemiddel, ikke et krav! 

←

Enig! Men, man bør vel også være litt selektiv med hvem man sender til. Samboeren din kjenner vel sine foreldre best, kanskje de ville tatt det ille opp å få tilsendt en ønskeliste uoppfordret! Tenker dere finner ut av det jeg!

[fluesopp]

Jeg sender ut ønskeliste til noen av tantene og onklene. Mamma og pappa får også en. Men jeg er 15 år så jeg synes det er greit for min del. Men jeg passer på å ønske meg ting innen den riktige prisklassen. Jeg vil ikke være storforlandganes.

[~sikka~]

Ifjor lagde jeg ønskeliste for meg og gubben og sendte på msn til min søster. (jeg er 27 forresten) Ba henne printe den ut og gi den til mamma. Alt dette helt uoppfordret - og alle ble glade for det! Da slipper de å lure på hva de skal kjøpe til oss. Passer alltid på å skrive ned ønsker i alle prisklasser da - alt fra småting jeg trenger til store ting.

Dermed kan mamma gi ett konkret svar når slekta spør hva de skal kjøpe til oss.

Jeg hadde bare blitt glad for å motta ønskelister fra folk - samme for meg om det er per mail eller post eller hva det nå er.

Men dersom samboeren din ikke vil sende til sine foreldre synes jeg du skal respekter dette. Dersom de spør dere hva dere ønsker dere kan dere jo si at dere kan sende en liste på mail eller noe...

[~sikka~]

I alle dager! *genuint forbauset* Hva slags forhold har dere til foreldrene deres? 

←

Helt enig! Ja man kan virkelig begynne å lure...

[Miss Piggy]

jeg syntes ikke det er frekt å sende ut ønskeliste. i vår familie har vi alltid sendt ut ønskeliste, både til venner og spesiellt familie. det er jo mye greier for alle parter hvis man gjør det slik. da er det lettere for den som skal kjøpe å finne på noe, og man er garantert at personen man gir det til vil like det. jeg sier ikke at man skal legge ut lange detaljerte lister, men gi små hint om hva som kunne være greit å få. og husk: DET ER LOV Å ØNSKE SÅ MYE MAN VIL!

[Chans]

Mor mi lurte på om jeg kunne e-maile en til henne i år, og da gjør jeg selvsagt det med glede, men Guri malla, jeg synes det er drittfrekt at folk plutselig sender lange lister for bursdager og jul uoppfordret. (Jeg vet det ikke er det som er tilfellet i denne situasjonen, men jeg sier det likevel, 10-hi)

[Gjest synseren]

I dag fikk jeg faktisk ønskeliste av min tante på nesten 60 på mail. UOPPFORDRET. Og jeg ble ikke forfjamset, satt ut eller syntes hun var frekk! Faktisk ble jeg glad! Er visst litt rar, jeg.

Som nevnt tidligere; en ønskeliste er et hjelpemiddel, ikke et krav!  Når man likevel vet at man skal få gave av noen, kan man hjelpe dem er min mening!

←