Slår du barna dine?

[Gjest Mayamor]

Hvorfor skulle man lyve på nett?

←

Nei si det du...

Mayamor

[Gjest for øyeblikket avlogget]

Dette utvalget her er ikke representativt for folk flest. Klart det finnes mange som slår barna sine, men det skal mye til før noen innrømmer noe sånt i et diskusjonsforum på nettet.

←

Det er det jeg og tror også

Bare fordi jeg er enig med deg nå, så logger jeg meg av og femstår som gjest!

og her i forumet vedr. denne saken

ANGREP ER BESTE FORSVAR

Dere blir jo så sinte..........hvorfor det? føler dere truffet kanskje

[Gjest Miloine]

 

Det er det jeg og tror også

Bare fordi jeg er enig med deg nå, så logger jeg meg av og femstår som gjest!

og her i forumet vedr. denne saken

ANGREP ER BESTE FORSVAR

Dere blir jo så sinte..........hvorfor det? føler dere truffet kanskje

←

Jeg også tror det er en del mørketall over dette emne, men..........

Det er jo litt idiotisk av deg å si at de som reagerer på det å slå/knipse/daske barna sine/andres osv. nødvendigvis føler seg truffet da!

var det derfor du selv logget deg av?

[Ciara]

Jeg fikk meg et klask (ikke hardt) på rumpa noen ganger som liten. Nå er jeg sikkert forferdelig lite korrekt, men det lærte jeg virkelig mye av. Jeg visste veldig godt at jeg hadde terget foreldrene mine lenge da det skjedde, så jeg var ikke tvil om at det var fortjent. De gangene det skjedde var moren min utrolig sliten, fordi det var kveld og jeg hadde trasset i timesvis. Så ja, jeg skjønner henne godt.

Jeg har ikke til HENSIKT å slå barna mine. Men det er forskjell på hva man planlegger å gjøre og hva man gjør i affekt. Dersom jeg opplever at barna mine gjør et eller annet forferdelig, kan jeg jo ikke garantere at jeg ikke ville gitt dem et klask. Men for all del - det å slå er en håpløs måte å løse en situasjon på, og jeg tror nok de fleste foreldre unngår det så sant de kan.

Forøvrig synes jeg kanskje ordet "vold" blir misbrukt i denne tråden. Ja, jeg fikk et klask på rompa, men det ville være helt feil å påstå at jeg ble utsatt for vold i barndommen. Et knips eller et lite klask er ikke vold, mener jeg.

Og, bare så det er sagt, jeg har ikke barn, så jeg bør sikkert ikke uttale meg

[Gjest Miloine]

Forøvrig synes jeg kanskje ordet "vold" blir misbrukt i denne tråden.  Et knips eller et lite klask er ikke vold, mener jeg.

meg 

←

Er enig, det bør ikke omtales som VOLD

[Gjest Embla s]

Er enig, det bør ikke omtales som VOLD

←

Men hva hvis en voksen person kom bort til deg og ga deg et knips eller en dask - ville det vært greit? Hvis ektefelle ikke "oppfører seg" - er det da greit å gi de et knips eller en dask? Eller er dette kun forbeholdt barn?

[Ciara]

Men hva hvis en voksen person kom bort til deg og ga deg et knips eller en dask - ville det vært greit? Hvis ektefelle ikke "oppfører seg" - er det da greit å gi de et knips eller en dask? Eller er dette kun forbeholdt barn?

←

Det er ikke "greit" å gi en knips eller dask, men jeg forstå at noen gjør det likevel - det er alt jeg mener å si.

Så mao - det er ikke greit å daske til ektefelle eller noen andre heller.

Men VOLD mener jeg fortsatt ikke det er.

[Gjest Miloine]

Hadde jeg blitt slått, sparket eller kastet i veggen av min samboer - kunne jeg kalt det for VOLD

Hvis han hadde knipset meg på hånda eller dasket til meg i rompa - så kaller jeg ikke det for VOLD

Ingenting av dette er greit å gjøre ovenfor hverken barn eller ektefelle (eller noen andre) - så du må misforstå meg rett!

Jeg er i mot håndpåleggelse på barn, jeg vil heller kalle det for det, enn å kalle det for VOLD, så lenge det er snakk om lett knipsing eller lett dasking!

SLAG er noe annet!

Jeg har aldrig blitt håndspålagt av mine foreldre, og jeg har aldri utøvd håndspåleggelse på mitt barn!

Endret 23. november 2005 av Miloine

[Tigernøff]

Kunne aldri gitt datteren min hverken knips eller klask!! Jeg hever stemmen om det skulle være noe, og det er svært effektivt

[Gjest helt riktig uttalt]

Hadde jeg blitt slått, sparket eller kastet i veggen av min samboer - kunne jeg kalt det for VOLD

Hvis han hadde knipset meg på hånda eller dasket til meg i rompa - så kaller jeg ikke det for VOLD

Ingenting av dette er greit å gjøre ovenfor hverken barn eller ektefelle (eller noen andre) - så du må misforstå meg rett!

Jeg er i mot håndpåleggelse på barn, jeg vil heller kalle det for det, enn å kalle det for VOLD, så lenge det er snakk om lett knipsing eller lett dasking!

SLAG er noe annet!

Jeg har aldrig blitt håndspålagt av mine foreldre, og jeg har aldri utøvd håndspåleggelse på mitt barn!

←

Jeg er så enig så enig!

Tenkt situasjon: jeg skal anmelde mannen min for vold!

politiet: Hva har han gjort?

Han knipset meg på hånden, og dasket meg på rompa!!!!

Politiet: eh, vel bla, bla, bla, Saken er henlagt

[Nasseline]

Selvfølgelig slår jeg ikke sønnen min!

[Diktern]

husker at jeg fikk noen dask i min barndom, uten at jeg trur jeg har tatt nevneverdig skade av det. Kan ikke huske at jeg synes det var spesielt ydmykande heller.

Endret 30. juni 2006 av Diktern

[Ciara]

Har ikke unger sjøl, men husker at jeg fikk noen dask i min barndom, uten at jeg trur jeg har tatt nevneverdig skade av det. Kan ikke huske at jeg synes det var spesielt ydmykande heller. Uten at jeg regner med å slå mine framtidige barn:)

←

100% enig med deg.

[Gjest Turi]

Nå må jeg bare understreke at jeg er i mot å både knipse og daske barn, og jeg kaller det ikke vold dersom det ikke gjør vondt, men jeg tror det er lite konstruktivt. Det viser også barna at det er ok å gripe til fysiske virkemidler når man ikke lenger klarer/orker å diskutere.

Men hva hvis en voksen person kom bort til deg og ga deg et knips eller en dask - ville det vært greit? Hvis ektefelle ikke "oppfører seg" - er det da greit å gi de et knips eller en dask? Eller er dette kun forbeholdt barn?

←

Hvis jeg trasser mot mannen min i 3-4 timer - sier nei når han sier ja - skitner til hele huset - kaster maten og glasset på gulvet og lar det være hans ansvar å rydde.... Hvis jeg hyler i 2 timer i strekk fordi jeg ikke får viljen min.... Da ville jeg bli kalt hysterisk, og han ville sikkert gitt meg et klask eller 5 på kinnene. Og det ville vært akseptabelt, greit og sannsynligvis anbefalt å gjøre. Hvis ektefellen min drikker seg dritings og oppfører seg som en idiot foran ungene, vræler og bråker og ikke vil legge seg, kan det godt hende jeg ville klint til ham også (han ville nemlig ikke slått tilbake ). Så nei, dette er ikke kun forbeholdt barn.

Når man stort sett ikke kommer i slike situasjoner er det jo fordi voksne har lært en del som barn har til gode å lære. Derfor er ikke dette helt sammenlignbart.

For barn som er i en læreprosess, er det kanskje enda viktigere å klare å irettesette og veilede uten å bruke det at man er fysisk større/sterkere som en faktor. Tror det i seg selv er en sunn del av sosialiseringen/oppdragelse - å vise at man ikke har andre regler fordi man er stor.

[Gjest ikke brukernavn nå]

Jeg fikk meg et klask (ikke hardt) på rumpa noen ganger som liten. Nå er jeg sikkert forferdelig lite korrekt, men det lærte jeg virkelig mye av. Jeg visste veldig godt at jeg hadde terget foreldrene mine lenge da det skjedde, så jeg var ikke tvil om at det var fortjent. De gangene det skjedde var moren min utrolig sliten, fordi det var kveld og jeg hadde trasset i timesvis. Så ja, jeg skjønner henne godt.

Jeg har ikke til HENSIKT å slå barna mine. Men det er forskjell på hva man planlegger å gjøre og hva man gjør i affekt. Dersom jeg opplever at barna mine gjør et eller annet forferdelig, kan jeg jo ikke garantere at jeg ikke ville gitt dem et klask. Men for all del - det å slå er en håpløs måte å løse en situasjon på, og jeg tror nok de fleste foreldre unngår det så sant de kan.

Forøvrig synes jeg kanskje ordet "vold" blir misbrukt i denne tråden. Ja, jeg fikk et klask på rompa, men det ville være helt feil å påstå at jeg ble utsatt for vold i barndommen. Et knips eller et lite klask er ikke vold, mener jeg.

Og, bare så det er sagt, jeg har ikke barn, så jeg bør sikkert ikke uttale meg 

←

Du kan uttale deg så mye du vil du, ingen som nekter deg det. Bare du er i stand til å innse at dine opplevelser nødvendigvis ikke er malen for andres opplevelser.

I mitt tilfelle vil jeg kalle det vold, for slåing var en stor del av den oppdragelsen mine foreldre brukte. Og det var de som bestemte om jeg hadde gjort noe galt eller ikke, noen ganger var det en ren misforståelse fra deres side uten at det kom noen unnskyldninger av den grunn. De forvekslet frykt med respekt, og trodde de hadde gjort en bra jobb fordi jeg var så lydig - og så var jeg bare redd for å bli slått.

Å gå rundt og være redd sine egne foreldre må være det vondeste et barn kan oppleve, det er noe som sitter i selv som voksen.

Og det bestemte jeg at mine barn ikke skulle oppleve, og det har jeg klart å holde.

[Ciara]

Du kan uttale deg så mye du vil du, ingen som nekter deg det. Bare du er i stand til å innse at dine opplevelser nødvendigvis ikke er malen for andres opplevelser.

I mitt tilfelle vil jeg kalle det vold, for slåing var en stor del av den oppdragelsen mine foreldre brukte. Og det var de som bestemte om jeg hadde gjort noe galt eller ikke, noen ganger var det en ren misforståelse fra deres side uten at det kom noen unnskyldninger av den grunn. De forvekslet frykt med respekt, og trodde de hadde gjort en bra jobb fordi jeg var så lydig - og så var jeg bare redd for å bli slått.

Å gå rundt og være redd sine egne foreldre må være det vondeste et barn kan oppleve, det er noe som sitter i selv som voksen.

Og det bestemte jeg at mine barn ikke skulle oppleve, og det har jeg klart å holde.

←

At dette var forferdelig, skjønner jeg selvsagt godt! Det er stor forskjell på å bli dasket lett i affekt tre ganger i løpet en barndom og å bli slått og være redd for sine egne foreldre. Jeg håper du forstår at jeg ikke sidestiller dette, og at jeg ikke mener det er greit å bli slått og være redd? Det er tydeligvis nødvendig å presisere mange ganger at jeg uansett er ikke er for fysiske reaksjoner på noen som helst slags måte, jeg sier bare at jeg kan forstå lett dasking i affekt. Jeg kan derimot overhodet ikke forstå foreldre som banker barna sine regelmessig slik du har opplevd, og forstår godt at du er preget av barndommen din.

[Gjest Gjesta]

At dette var forferdelig, skjønner jeg selvsagt godt! Det er stor forskjell på å bli dasket lett i affekt tre ganger i løpet en barndom og å bli slått og være redd for sine egne foreldre. Jeg håper du forstår at jeg ikke sidestiller dette, og at jeg ikke mener det er greit å bli slått og være redd? Det er tydeligvis nødvendig å presisere mange ganger at jeg uansett er ikke er for fysiske reaksjoner på noen som helst slags måte, jeg sier bare at jeg kan forstå lett dasking i affekt. Jeg kan derimot overhodet ikke forstå foreldre som banker barna sine regelmessig slik du har opplevd, og forstår godt at du er preget av barndommen din.

←

Enig med Ciara i dette. For oss som ikke har opplevd vold i barndommen så er et dask på stumpen ikke hverken vondt, ydmykende eller vold. (ikke annet enn at det er unødvenig og tåpelig.)

Dere som virkelig har kjent vold på kroppen ser nok det annerledes. Og det skjønner jeg utrolig godt.

For meg betyr kjeft at Mamma snakket litt morskere til meg. For andre så betyr ordet kjeft kanskje brøling, etterfulgt av noe som er verre...

[Gjest Fruktfat]

Men hva hvis en voksen person kom bort til deg og ga deg et knips eller en dask - ville det vært greit? Hvis ektefelle ikke "oppfører seg" - er det da greit å gi de et knips eller en dask? Eller er dette kun forbeholdt barn?

←

jeg er helt og fullstendig enig.

hvorfor er det greit å slå sine egne barn, men ikke andre voksne?

hva lærer du ungene dine da? det er lov å slå om man blir sint, man ikke voksne, bare barn?

[Gjest ikke brukernavn nå]

Enig med Ciara i dette. For oss som ikke har opplevd vold i barndommen så er et dask på stumpen ikke hverken vondt, ydmykende eller vold. (ikke annet enn at det er unødvenig og tåpelig.)

Dere som virkelig har kjent vold på kroppen ser nok det annerledes. Og det skjønner jeg utrolig godt.

For meg betyr kjeft at Mamma snakket litt morskere til meg. For andre så betyr ordet kjeft kanskje brøling, etterfulgt av noe som er verre...

←

Ja, det stemmer nok. Når jeg sier jeg kjefter så betyr det ikke at jeg brøler - men at jeg er morskere og klarere i uttrykkene jeg bruker for å få poden til å forstå hva han har gjort galt. Men samtidig er jeg rolig og avbalansert, jeg tar ikke av og flyr i taket.

Jeg tror vi bedømmer dette ut fra hvordan vi selv føler oss i slike situasjoner, og noen reagerer sterkere enn andre.

Og til Ciara, jeg tror ikke at du sidestiller det du opplevde med det jeg opplevde, og jeg tror heller ikke at du er for slag og andre fysiske represalier mot barn. Var vel mer det at jeg mente at du kunne uttale deg selv om du ikke hadde barn, men samtidig være klar over at andre hadde andre opplevelser. Så jeg tror ikke noe vondt om deg.

[Ciara]

Og til Ciara, jeg tror ikke at du sidestiller det du opplevde med det jeg opplevde, og jeg tror heller ikke at du er for slag og andre fysiske represalier mot barn. Var vel mer det at jeg mente at du kunne uttale deg selv om du ikke hadde barn, men samtidig være klar over at andre hadde andre opplevelser. Så jeg tror ikke noe vondt om deg.

←

Alt i orden Vil bare ikke bli kjent som forkjemperen for barnemishandling her på forumet