Slår du barna dine?

[Gjest Turi]

Jeg slår ikke, har ikke gjort, ønsker ikke å gjøre. Garantere kan jeg ikke, men man kan jo ha intensjoner!! Har aldri blitt slått hjemme heller.

Men av og til må Vesla holdes for å få på klærne. Skal jeg vente til hun kommer frivillig kommer vi aldri noe sted. Og av og til må jeg løfte henne bort fra ting. Og av og til må jeg holde henne fast. Så jeg utøver kanskje fysisk vold da? Siden hun ikke er fysisk fri til å gjøre hva hun vil? Men jeg gjør henne aldri noe som er vondt fysisk, at hun av og til får såret stolthet når barna i barnehagen oppdager at hun ikke kan herje som hun vil, er en del av sosialiseringen.

Snakker hardt til henne gjør jeg også. Har til og med nesten-ropt til henne, men det er når jeg mister besinnelsen, og jeg er ikke stolt av det. Ikke fører det noe godt med seg heller annet enn hennes gråt og min flauhet etterpå. Og hun er bare 2 år - vi har mye moro i møte!

Men slå - nei det gjør man ikke!

[Gjest Gjest]

tror det er fler som dasker ungene sine på hånden, eller gir dem et klaps bak enn det som kommer fra her!

de som ikke har barn, bør nok ikke uttale seg så skråsikkert.

Det er lett å si at:"jeg skal aldrig klapse til barnet mitt"for de som ikke har barn selv

i utgangspunktet så er det ingen foreldre som vil det, men det skjer nok oftere enn man tror!

Jeg har til dags dato ikke gjort det, bare så det er sagt

←

[Gjest Gjest]

Herregud, jeg skulle vært i fengsel for lenge siden. Jeg har både tatt ungene mine hardt i armene og knipset dem på fingrene. I tillegg jobber jeg 100 % og har/har hatt ungene i barnehage. Barnevern, kom og hent dem!! Samfunnet har stemplet meg som udugelig som mor.

[Gjest Gjest]

Vil presisere at jeg ikke har lest alle svarene her.

Et klaps på baken, smekk på fingeren - som en unntaksvis reaksjon tror jeg ikke vil skade barnet i det hele tatt. Man gjør ting i affekt noen ganger - og det er faktisk lov å be om unnskyldning etterpå...............

Når disse episodene er en "fast rutine" - DA bør det ropes et høyt "VARSKO"

Når foreldre/voksne bruker makt som en rutine-reaksjon da mener jeg vi snakker om maktmisbruk!

En får sørge for at barn får den oppmerksomheten de trenger - UTEN at man må bruke makt. Når en mor/far er konstant "på hæla" - og overreagerer i tide og utide - da bør nok foreldrene revurdere/omprioritere sin tid. Noen har jo aldri tid til å forklare barn forskjellen på rett og feil - men kjefter/slår istedetfor.

Barn tøyer grenser - det er heeelt normalt. Barn kan i perioder være noen skikkelige troll - også helt normalt. Barn er egoister - også helt normalt.

Jeg anser fysisk og psykisk maktbruk som like skadelig.

[Gjest Gjest]

Herregud, jeg skulle vært i fengsel for lenge siden. Jeg har både tatt ungene mine hardt i armene og  knipset dem på fingrene. I tillegg jobber jeg 100 % og har/har hatt ungene i barnehage. Barnevern, kom og hent dem!! Samfunnet har stemplet meg som udugelig som mor.

←

Tror ikke du er noen dårlig mor av den grunn.................. men kanskje 100% jobb er for mye?

Har du nok tid - nok overskudd til å ta deg av dine barn på skikkelig vis?

[Gjest Gjest]

Hadde jeg vært en mann hadde jeg vært en helt!

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har aldri slått barnet mitt og har ingen planer om å begynne. Jeg har heller aldri knipset, smekket eller dasket, men har skreket "men, i helvete da" til han en gang, hvorpå han skrek tilbake til meg og begynte å gråte.. Jeg har også holdt han fast for å pusse tennene hans.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har aldri slått barnet mitt og har ingen planer om å begynne. Jeg har heller aldri knipset, smekket eller dasket, men har skreket "men, i helvete da" til han en gang, hvorpå han skrek tilbake til meg og begynte å gråte.. Jeg har også holdt han fast for å pusse tennene hans.

←

Har du/dere tenkt på hvorfor han begynte å gråte?

(mener ikke deg "gjest" - men generellt)

Kanskje barnet følte seg misforstått/liten/redd/usikker ?????

Hvordan føles det da? Jo - forferdelig!

Har ikke noe med at man skriker til - eller slår barnet................. det er maktbruken barna reagerer på................ tror jeg!

[Thomasine]

Tror ikke du er noen dårlig mor av den grunn.................. men kanskje 100% jobb er for mye?

Har du nok tid - nok overskudd til å ta deg av dine barn på skikkelig vis?

←

Håper ikke du her sier at man ikke kan ha overskudd til å ta seg av barn på skikkelig vis om en jobber 100%...?

Noen fungerer bedre om de "slipper" gå hjemme hele dagen - andre storkoser seg hjemme med barn dagen lang...

Noen familier klarer seg heller ikke økonomisk uten to fulle lønninger.

Og så har vi jo også aleneforeldre...

[Gjest Gjest]

tror det er fler som dasker ungene sine på hånden, eller gir dem et klaps bak enn det som kommer fra her!

de som ikke har barn, bør nok ikke uttale seg så skråsikkert.

←

Virkelig? Og hvorfor det da? I denne tråden så er det visst de som allerede har barn som skriker høyest om vold og maktmisbruk.

Og ja, jeg tror også at det er flere som både knipser og dasker barna sine enn det denne tråden gir inntrykk av, men man skal jo passe seg for å gå utenom det som anses som "politisk korrekt" iallefall i dette forumet for da blir man jo stemplet både som dårlig mor og misbruker/mishandler.

[Gjest Gjest]

Og så har vi jo også aleneforeldre...  

←

Ja fader også. De skulle iallefall ikke fått lov til å ha barn! Tenk om de faktisk måtte plassere dem i barnehagen. O skrekk og gru.

Adoptivforeldre har vel heller ikke uttalerett her, for de "forstår" jo ikke foreldre rollen på samme måte som de i en kjernefamilie.

[Pauline]

I mine opprørske tenår husker jeg en ørefik jeg fikk fra min mor, vi ble like overrasket begge to, men jeg hadde provosert henne nok, da.  Husker det veldig godt.....men så var jeg 14 år og da

←

Har opplevd det samme. Husker ikke hva jeg hadde sagt, men at jeg var vanvittig provoserende og at jeg var 12 år. Har faktisk klapset ene sønnen min på rompa da han var 3 år. Mener så klart ikke at man skal slå barn, men jeg var dødssliten, hadde tre små og han provoserte meg noe helt enormt. Hadde skikkelig dårlig samvittighet selv om det ikke var hardt. Han sluttet da heller ikke med oppførselen sin, så det hjalp ikke det grann. Ellers har jeg aldri slått noen av dem.

[miss idaho]

Nei, det har jeg aldri gjort.

[Gjest Gjesta]

Dette utvalget her er ikke representativt for folk flest. Klart det finnes mange som slår barna sine, men det skal mye til før noen innrømmer noe sånt i et diskusjonsforum på nettet.

[Gjest Kålungen]

Har aldri slått nei, men har tatt han hardt i armen noen ganger.

Hevet stemmen har jeg også gjort flere ganger

[Gjest Embla s]

De færreste utfører vel fysisk vold mot barna sine, men det hadde kanskje vært vel så interessant å spørre om noen utfører psykisk vold? Det kan ofte være vel så ille eller værre enn den fysiske...

[Gjest Mayamor]

Alltid like morsomt med en diskusjon som dette...

Mine ærlige venninner/omgangskrets forøvrig stemmer bedre

med min erfaring enn Kg mammanes...

For egen del;

Ja jeg har tatt i armen til mine barn,

knipset har jeg også gjort,

hevet stemmen: been there done that,

slått dem: nei det har jeg ikke.

Så er spørsmålet:

Når gjorde jeg hva, hvor gammelt var barnet et en annen ting...

Var det 8 mnd og rev ned potteplanten for 6 gang - den dagen?

15 mnd og med noe stikkende inn i stikkontakten?

Min 9 år gamle gutt har jeg ikke knipset eller tatt i armen på åresvis. Vi snakker!

Det sies at vi feiler som mor/far/menneske flere ganger daglig. Håpet er at vi lærer noe av det.

Og ikke setter oss på en pidestall og tror vi er ufeilbare i denne sammenheng eller andre...

Mayamor

[Gjest Gjest]

Har du/dere tenkt på hvorfor han begynte å gråte?

(mener ikke deg "gjest" - men generellt)

Kanskje barnet følte seg misforstått/liten/redd/usikker  ?????

Hvordan føles det da?  Jo - forferdelig!

Har ikke noe med at man skriker til - eller slår barnet.................  det er maktbruken barna reagerer på................ tror jeg!

←

Hva mener du? Selvfølgelig har jeg tenkt på hvorfor han begynte å gråte og svaret er like selvfølgelig. Han ble redd, redd fordi mamma som aldri skriker til han skrek til han. Det er ikke verre enn det. Uansett om man skriker til barna sine, knipser eller dasker så er det viktig å snakke med barnet om det etterpå. Jeg har som sagt skreket til han en gang og det var helt forferdelig. Jeg ba han pent om unnskyldning og forklarte at mamma har heller ikke lov til å skrike sånn til deg.

[Gjest gjest1]

Jeg trodde det var vanligere å rise unger på baken el.l. enn det jeg leser her.

Jeg var sammen med en nederlender i noen år, og han fortalte at han ble slått av og til. Det er mer vanlig nedover i Europa, har jeg inntrykk av. Han sa iallefall at han såklart syntes det var ydmykende etc, men at han lærte av det, og at han ser på det å daske litt hardt som en vanlig del av barneoppdragelsen.

Ungene der nede var gjerne mer veloppdragne enn norske unger, men det har vel mest med at norske voksne er mindre flinke til å sette grenser på andre måter også (som f.eks. i skolene der nede, hvor barna faktisk MÅ sitte stille og høre etter læreren...).

[Gjest Gjest]

Alltid like morsomt med en diskusjon  som dette... 

Mine ærlige venninner/omgangskrets forøvrig stemmer bedre

med min erfaring enn Kg mammanes...

←

Hva mener du med det? De fleste her sier jo at de har tatt barna i armen og skreket til de, men at de ikke slår - akkurat som du. Hvorfor skulle man lyve på nett?