Livsstilsendring ødela mitt forhold til mat

[AnonymBruker]

Men hvis du har gått livsstilendring hadde du kanskje ikke så bra forhold til mat i utgangspunktet? 

Anonymkode: 682c2...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2022 den 21.56):

Dette er en del som mange ikke forstår. De som driver med fat-shaming forstår ikke at det ikke alltid er enkelt. For man «ødelegger» seg selv, mister seg selv i hele prosessen.

Men ender opp med å alltid ha fokuset på kalorier. Man tenke alltid over, kan jeg spise dette? Har jeg da råd til middagen i dag? Man ser alle andre unne seg solskinsbollen som de serverer i kantina, men det kan man jo ikke spise, for da må man jo bare droppe middag. Man ser folk spise is, men igjen, da kan må man jo droppe å spise noe annet man har planlagt for dagen. Det setter seg dypt i hjernen. Kaloriene virrer rundt i hjernen hele tiden. 

Jeg er enda på reisen nedover, og jeg kommer nok til å være på den reisen hele livet, for jeg går på smell etter smell. 

Anonymkode: b7226...331

Jo, jeg har det på samme måte som deg etter å ha gått ned 28 kg i vekt. Men jeg har blitt veldig bevisst på hvordan slanke lever, og jeg ser jo at de velger vekk hele tiden på den måten du nevner, bare ubevisst. Det krever ikke den samme psykologiske innsatsen hos de, liksom. Det er dit jeg også vil komme.

Feks på tur med to slanke venninner. Vi stoppet på vei til hytten for å kjøpe softis. Alle spiste. Da vi var framme så var hodet mitt klar for å spise middag, for hjemme hos meg selv har jeg faste måltider. Da var jeg i "spise sånn jeg gjorde da jeg var overvektig-modus", og hadde glemt den isen. Venninnene mine var mer opptatt av å pakke ut, ville ta seg et bad og drøyde å begynne med matlagingen til jeg ble hangry og begynte selv. De tenkte jo ikke kalorier, men hadde fylt magen med noe søtt og fett, og var dermed ikke klar for neste måltid før de merket sultfølelse som var lenge etter jeg merket sultfølelse fordi jeg kanskje har ødelagt den ved å gå opp og ned så mye i vekt. 

Ser utallige sånne eksempler når jeg er bevisst på det. Feks folk som har påskesnop liggende til langt utpå sommeren...

Kanskje de du ser som spiser solskinnsbolle på jobb småspist til middag  fordi bollen ble et helt måltid for dem. 

Anonymkode: 1f272...031

[Benazim]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jo, jeg har det på samme måte som deg etter å ha gått ned 28 kg i vekt. Men jeg har blitt veldig bevisst på hvordan slanke lever, og jeg ser jo at de velger vekk hele tiden på den måten du nevner, bare ubevisst. Det krever ikke den samme psykologiske innsatsen hos de, liksom. Det er dit jeg også vil komme.

Anonymkode: 1f272...031

Dette er selve problemet med hvordan ting har blitt på kostholdsfronten.

For 50 år siden var nesten ingen overvektige. Og jeg tror også at nesten ingen følte at de gikk og valgte bort ting. De var slanke helt uten å anstrenge seg eller gjøre noe som helst for det.

Da var det ikke utallige drikker og raske mellommåltider rundt omkring, og det var heller ingen kultur for å spise mellom måltidene.

Nå er det en stor kultur for å kjøpe seg iste/iskaffe/sjokomelk/brus/energidrikk og whatnot. Og Go'Morgen-yoghurt, kaffe latte, kanelbolle, pølse, muffins, frukt, nøtteblanding, (ikke noe i veien med de to siste, men det er uansett unødvendig å spise mellom måltidene, selv når det er sunne ting det dreier seg om), energibar, proteindrikker, osv.

Jeg tror vi kan lære av hvordan de levde før. For da var faktisk folk flest slanke. Da var det riktignok mye mindre variasjon i frukt og grønt, og det var også andre ting som var dårligere enn i dag, men sånn i det store og hele, så nailet de det tydeligvis fullstendig.