Livsstilsendring ødela mitt forhold til mat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan jeg komme med et råd om kostplan? Jeg har hatt anoreksi før, og det er jo ikke det samme som deg. Jeg var aldri over normalvektig, men kom meg langt ned i undervektig kategori. En del av behandlingen var kostplan, man spiser i følge en plan laget av ernæringsfysiolog. Lenge fulgte jeg den som gjør at jeg går opp i vekt, men så går man over til den som er for vedlikehold når man har nådd normal bmi. Og jeg har vært frisk i mange år nå, og klart meg uten. Men skjer det ting i livet mitt har jeg lett for å gå tilbake til «sult som trøst». Og da hjelper det å finne fram denne vedlikeholds kostplanen, og bare følge den. Det er trygt, og jeg vet at kroppen får nok mat (og ikke for mye mat som hjernen min lurer meg til å tro). Kunne du kanskje spurt om du kunne få en slik? Jeg fikk den av psykologen min. Det er noe trygt å bare kunne følge en plan som andre har laget. Da får hodet pause fra å gruble på hva/når/hvor mye hele tiden. 

Anonymkode: a4623...1c5

Klart du kan komme med råd. Har ikke svart deg tidligere her, for akkurat dette innlegget måtte jeg tenke litt over. Takk for innspill, jeg tenker fortsatt ❤️

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2022 den 20.44):

Bare en utblåsing.

Jeg HATER hvordan reisen fra fedme til normalvektig har fått meg til å få store problemer i forhold til mat/spising/kalorier. Hodet mitt er «ødelagt». Man leser på forhånd om at det kan skje, men hadde aldri i livet trodd at JEG skulle sitte her. Fillen. Ser ikke for meg hvordan jeg noen gang skal klare å se på mat like uproblematisk som jeg gjorde før.

Har egentlig ingen spørsmål..men om noen andre kjenner på dette, så er det alltid fint å se at en ikke er alene - så del gjerne.

Anonymkode: 3c3ba...9ef

Det er jo helt logisk, det er akkurat som at en alkoholiker sjeldent vil få et helt normalt og avslappet forhold til alkohol.

Da du så på mat som uproblematisk ble du jo tydeligvis overvektig, så det var egentlig ikke så uproblematisk likevel? Alkoholikeren tenker nok også på alkohol som uproblematisk før han innrømmer for seg selv at han er alkoholiker.

 

Anonymkode: 232c9...d06

[AnonymBruker]

For min del er min "sykelige" opptatthet av mat sånn at jeg får dårlig samvittighet og føler meg ekkel og som en gris med én gang jeg putter noe i munnen. Det kan være en gulrot eller et knekkebrød med makrell i tomat, det hjelper ikke. Med en gang jeg har mat i magen er jeg ekkel. Å spise generelt er en skamfull handling, jeg vil helst at folk ikke skal se meg spise fordi jeg da oppfattes som den ekle, feite personen jeg er. Om jeg ikke spiser er jeg "vellykka". Jeg tenker på mat hvert våkne øyeblikk, bruker så mye tid på å planlegge måltider og handleturer, skrive lister over hva jeg har spist for å overbevise meg om at inntaket ikke er "så ille" som jeg tror osv.

Jeg hadde et normalt forhold til mat, havnet i en veldig dårlig spiral med en veldig feil jobb, mann som slo og en pappa som fikk kreft og døde. Gikk opp mye i vekt, vil tro jeg brukte mat som trøst i en tøff tid og gikk opp 50 kilo ganske raskt. Har gått ned nå og er normalvektig igjen, men forholdet til mat er ekstremt ødelagt. Det var selvsagt ikke bra da jeg spiste for mye, men jeg skulle ønske jeg gikk tilbake til tiden før jeg gikk opp i utgangspunktet. Den overspisingsperioden varte jo ikke så lenge? 

Jeg skjønner at TS ikke har det samme forholdet til mat som jeg har altså, og at jeg forhåpentligvis er ekstrem, jeg prøver bare å vise et eksempel på at det ikke nødvendigvis er noe normalt over forholdet til mat etter slanking, at det ikke alltid er snakk om å tilpasse seg et kosthold man bare ikke liker. 

Anonymkode: 49044...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Klart du kan komme med råd. Har ikke svart deg tidligere her, for akkurat dette innlegget måtte jeg tenke litt over. Takk for innspill, jeg tenker fortsatt ❤️

Anonymkode: 3c3ba...9ef

Jeg må bare understreke at jeg absolutt ikke mener at du har noen spiseforstyrrelse altså. Det er en alvorlig psykisk lidelse. Men et problematisk forhold til mat har du jo, og kostplan er en enkel løsning for å «hvile hjernen». Andre tips er at det ikke er lov å veie seg mer enn en gang i uken max:) Da holder du oversikt over at du ikke øker i vekt, samtidig som du ikke opprettholder suget om å vite hva du veier til enhver tid

Anonymkode: a4623...1c5

[Benazim]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For min del er min "sykelige" opptatthet av mat sånn at jeg får dårlig samvittighet og føler meg ekkel og som en gris med én gang jeg putter noe i munnen. Det kan være en gulrot eller et knekkebrød med makrell i tomat, det hjelper ikke. Med en gang jeg har mat i magen er jeg ekkel. Å spise generelt er en skamfull handling, jeg vil helst at folk ikke skal se meg spise fordi jeg da oppfattes som den ekle, feite personen jeg er. Om jeg ikke spiser er jeg "vellykka". Jeg tenker på mat hvert våkne øyeblikk, bruker så mye tid på å planlegge måltider og handleturer, skrive lister over hva jeg har spist for å overbevise meg om at inntaket ikke er "så ille" som jeg tror osv.

Jeg hadde et normalt forhold til mat, havnet i en veldig dårlig spiral med en veldig feil jobb, mann som slo og en pappa som fikk kreft og døde. Gikk opp mye i vekt, vil tro jeg brukte mat som trøst i en tøff tid og gikk opp 50 kilo ganske raskt. Har gått ned nå og er normalvektig igjen, men forholdet til mat er ekstremt ødelagt. Det var selvsagt ikke bra da jeg spiste for mye, men jeg skulle ønske jeg gikk tilbake til tiden før jeg gikk opp i utgangspunktet. Den overspisingsperioden varte jo ikke så lenge? 

Jeg skjønner at TS ikke har det samme forholdet til mat som jeg har altså, og at jeg forhåpentligvis er ekstrem, jeg prøver bare å vise et eksempel på at det ikke nødvendigvis er noe normalt over forholdet til mat etter slanking, at det ikke alltid er snakk om å tilpasse seg et kosthold man bare ikke liker. 

Anonymkode: 49044...885

Men det å spise er jo selve forutsetningen for at vi skal overleve.

Om vi ikke spiser, så dør vi jo.

I tillegg er det enormt viktig sosialt - eller kan i hvert fall være det - med lange måltider sammen med gode venner.

[AnonymBruker]

Fedme er i seg selv å ha "et ødelagt forhold til mat". 

Du kan aldri bli sunn i hode og sinn dersom du definerer ditt tidligere forhold til mat da du hadde fedme som "uproblematisk". For det var jo ikke det, det var et resultat av overspising. 

Da jeg gikk ned mange kilo i vekt så måtte jeg endre prioriteringene mine. Og erkjenne at da jeg var tjukk og koste meg med det jeg ville til enhver tid, så var det overspising, selv om jeg ikke drev med emosjonell spising for å døyve følelser. 

Det å være slank er ekstremt utfordrende for oss med tidligere stor overvekt. Vi må passe på hele tiden. Jeg må spise mindre for å holde vekten enn mine slanke/tynne venninner som har vært stabile i vekt. Men egentlig ikke så veldig mye mindre dersom vi regner på det. Bare at for de så koster det mindre å avstå fordi det har de alltid gjort. 

Jeg er klar over at jeg hele tiden må passe på, telle kalorier til tide, ikke kunne kose meg som det jeg gjorde før. Og det suger. Men jeg velger å ikke sykeliggjøre jobben det tar å holde seg normalvektig fordi kroppen min takker meg og jeg klær er gøy nå, reaksjoner fra omverden er positiv, treningsglede, ikke være redd for knærne, å kunne delta mer i samfunnet uten å være så selvbevisst. Jeg velger å fokusere på dette, og ikke på alt jeg ikke lenger kan spise. 

Anonymkode: 1f272...031

[Benazim]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg er klar over at jeg hele tiden må passe på, telle kalorier til tide, ikke kunne kose meg som det jeg gjorde før. Og det suger. Men jeg velger å ikke sykeliggjøre jobben det tar å holde seg normalvektig fordi kroppen min takker meg og jeg klær er gøy nå, reaksjoner fra omverden er positiv, treningsglede, ikke være redd for knærne, å kunne delta mer i samfunnet uten å være så selvbevisst. Jeg velger å fokusere på dette, og ikke på alt jeg ikke lenger kan spise. 

Anonymkode: 1f272...031

👏👏👏

Det som likevel er rart for meg, er at overvektige/tidligere overvektige setter et likhetstegn mellom "å kose seg" og det å spise is/brus/sjokolade/kaker, drikke brus, osv. 

For meg er ikke dette "å kose seg", men bare en rar kobling.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (Akkurat nå):

👏👏👏

Det som likevel er rart for meg, er at overvektige/tidligere overvektige setter et likhetstegn mellom "å kose seg" og det å spise is/brus/sjokolade/kaker, drikke brus, osv. 

For meg er ikke dette "å kose seg", men bare en rar kobling.

Ja, men det er jo dette vi har måttet lære! For deg er det kanskje rart, men for oss var den koblingen sterk. Og ja, selvfølgelig er matglede viktig, uansett vekt. Valgene som du kanskje tar ubevisst, og som jeg nå tar bevisst, er at etter et stort restaurantmåltid så trenger jeg ikke dessert eller kveldsmat etterpå. Eller at en stor is på sommeren er i stedet for lunsj, og ikke i tillegg. Å ta en kaffe på kaffe uten å ha kake i tillegg, at det å samles ikke alltid trenger å involvere mat alltid. 

Å være bevisst på sånne ting tar jo ikke fra oss mat=kos koblingen, men avgrenser det til mat=kos, men ikke alt på en gang. 

Anonymkode: 1f272...031

[Benazim]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men det er jo dette vi har måttet lære! For deg er det kanskje rart, men for oss var den koblingen sterk. Og ja, selvfølgelig er matglede viktig, uansett vekt. Valgene som du kanskje tar ubevisst, og som jeg nå tar bevisst, er at etter et stort restaurantmåltid så trenger jeg ikke dessert eller kveldsmat etterpå. Eller at en stor is på sommeren er i stedet for lunsj, og ikke i tillegg. Å ta en kaffe på kaffe uten å ha kake i tillegg, at det å samles ikke alltid trenger å involvere mat alltid. 

Å være bevisst på sånne ting tar jo ikke fra oss mat=kos koblingen, men avgrenser det til mat=kos, men ikke alt på en gang. 

Anonymkode: 1f272...031

Jeg har også en kobling mellom mat og kos, men den handler om gode matopplevelser.

For eksempel var jeg på Maaemo for et par år siden, og det var helt fantastisk. Andre gode matopplevelser kan være hvitvinsdampede blåskjell, en pastarett med fantastiske ingredienser, nyplukkede markjordbær, kaldrøkt makrell rett fra hjemmerøykeriet på Sørlandet, en mesterlig laget italiensk pizza, en fet og stinkende fransk ost, eller en nyplukket aprikos i Italia.

Og veldig mye annet.

Ting fra butikken som er proppet fulle av tilsetningsstoffer og andre uheldige ting, er omtrent så langt unna man kan komme matglede, i mine øyne.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (15 minutter siden):

👏👏👏

Det som likevel er rart for meg, er at overvektige/tidligere overvektige setter et likhetstegn mellom "å kose seg" og det å spise is/brus/sjokolade/kaker, drikke brus, osv. 

For meg er ikke dette "å kose seg", men bare en rar kobling.

Jeg har alltid vært tynn, og jeg setter også likhetstegn mellom «å kose seg» og sånn kosemat. Det betyr ikke at jeg spiser mye eller ofte, men det er definitivt veldig digg med sånn snacks. Men jeg vil ikke bli tykk, og begrenser det derfor. Men det er ikke sånn at alle tynne ikke spiser slik når de skal kose seg litt ekstra.

Anonymkode: a4623...1c5

[Benazim]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har alltid vært tynn, og jeg setter også likhetstegn mellom «å kose seg» og sånn kosemat. Det betyr ikke at jeg spiser mye eller ofte, men det er definitivt veldig digg med sånn snacks. Men jeg vil ikke bli tykk, og begrenser det derfor. Men det er ikke sånn at alle tynne ikke spiser slik når de skal kose seg litt ekstra.

Anonymkode: a4623...1c5

Men hvorfor er akkurat dette "å kose seg"? Det er det jeg virkelig ikke skjønner.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (11 minutter siden):

Men hvorfor er akkurat dette "å kose seg"? Det er det jeg virkelig ikke skjønner.

Tillært fra man var liten vil jeg tro? 

Anonymkode: 49044...885

[Benazim]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tillært fra man var liten vil jeg tro? 

Anonymkode: 49044...885

Helt sikkert! Og må så definitivt avlæres.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (16 minutter siden):

Men hvorfor er akkurat dette "å kose seg"? Det er det jeg virkelig ikke skjønner.

Fordi det smaker godt🤷🏻‍♀️ Mennesker er laget til å tiltrekkes søt smak. Vi er faktisk laget for å overspise hvis vi «kommer over» kaloririk søtmat, feks et tre med modne plommer. Fordi det fra naturens side er sjeldent og vi burde få i oss mest mulig. Så det er ikke noe sykelig og unormalt ved å like søtt (godteri), men vi må velge å ikke spise det så ofte for helsen og tennenes del. Jeg tror det å i utgangspunktet ikke like søtsaker er mer unormalt (men du er heldig i dagens samfunn da!)

Anonymkode: a4623...1c5

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (22 minutter siden):

Men hvorfor er akkurat dette "å kose seg"? Det er det jeg virkelig ikke skjønner.

Fordi morsmelk inneholder fett og karbohydrater. Det er tillært tidlig.

Trøstemat som ligner morsmelk

- Når man har akutt behov for trøst, er det matvarer som ligner morsmelk når det gjelder sammensetning som gir mest trøst. Dette er matvarer med like mye energi fra karbohydrater som fra fett, sier dr. Fedon Lindberg.

https://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/legens-rad-til-deg-som-trostespiser-2463425

Anonymkode: 52273...079

[Benazim]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi morsmelk inneholder fett og karbohydrater. Det er tillært tidlig.

Trøstemat som ligner morsmelk

- Når man har akutt behov for trøst, er det matvarer som ligner morsmelk når det gjelder sammensetning som gir mest trøst. Dette er matvarer med like mye energi fra karbohydrater som fra fett, sier dr. Fedon Lindberg.

https://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/legens-rad-til-deg-som-trostespiser-2463425

Anonymkode: 52273...079

Men kanskje det er lurt å venne seg av med dette, da. Noe veldig mange har lykkes med.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (31 minutter siden):

Men hvorfor er akkurat dette "å kose seg"? Det er det jeg virkelig ikke skjønner.

Jeg kommer fra en veldig matglad familie (og da snakker jeg ikke om fastfood og fedme, flertallet er normalvektige og bare veldig glad i og opptatt av kvalitetsmat). For meg er det kos å sitte sammen ute i grillstua med et glass god rødvin, noe snacks (chips, sjokolade, ost&kjeks, spekeskinke, frukt - et eller annet) og gode samtaler utover kvelden. Ser ikke noe gale i det? Men en kan ikke trykke i trynet liksom..

Likevel betyr ikke det at kos MÅ være mat. Kos kan også være å sitte under teppet med en god bok, gå en tur på stranden i solnedgang, ligge ute og sole meg med god musikk på… Sånn utenom nå, når jeg ikke vil spise: kos for meg kan være både mat og uten. Er ikke et mål at kos ikke kan være mat, men selvsagt er det dumt om det må være det.

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[Benazim]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg kommer fra en veldig matglad familie (og da snakker jeg ikke om fastfood og fedme, flertallet er normalvektige og bare veldig glad i og opptatt av kvalitetsmat). For meg er det kos å sitte sammen ute i grillstua med et glass god rødvin, noe snacks (chips, sjokolade, ost&kjeks, spekeskinke, frukt - et eller annet) og gode samtaler utover kvelden. Ser ikke noe gale i det? Men en kan ikke trykke i trynet liksom..

Likevel betyr ikke det at kos MÅ være mat. Kos kan også være å sitte under teppet med en god bok, gå en tur på stranden i solnedgang, ligge ute og sole meg med god musikk på… Sånn utenom nå, når jeg ikke vil spise: kos for meg kan være både mat og uten. Er ikke et mål at kos ikke kan være mat, men selvsagt er det dumt om det må være det.

Anonymkode: 3c3ba...9ef

For meg kan vin være kos. Men sjokolade, chips, osv. er ikke det. 

Hummer, gode oliven, og mange andre ting kan være det. 

[Slitenmamma]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2022 den 21.05):

Jeg tenker at jeg må ta gode valg, og får dårlig samvittighet om jeg spiser mer enn jeg hadde tenkt. Selv om det egentlig ikke er for mye i det hele tatt (i løpet av dagen under ett liksom) 🙄

Restaurant..det har jeg ikke peiling på innhold. Ser for meg at middagen da blir 1500 kcal i seg selv, og spiser minst mulig i forkant den dagen.

Ingen andre merker at jeg strever altså, jeg spiser normalt sammen med andre. Men har alltid et indre regnskap, og kompenserer rundt andre måltid.

❤️ Høres kjent ut. Bare at jeg fikk dårlig samvittighet før også (bare da fordi jeg visste det var usunt men ikke klarte gjøre noe med det). Lenge siden du startet?

Anonymkode: 3c3ba...9ef

To år siden.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (23 minutter siden):

For meg kan vin være kos. Men sjokolade, chips, osv. er ikke det. 

Hummer, gode oliven, og mange andre ting kan være det. 

Men da har du jo også kose-koblinger til mat og drikke og burde forstå bedre.

Bare fordi du er heldig og ikke har søt og salt mat som en kos-kobling, så betyr ikke det at du burde tråkke på andre slik du gjør. Man merker at du føler deg bedre enn folk som sliter med tillærte handlingsmønstre.

Og nei, det er ikke mange som har lært å ikke koble mat med kos, andel overvektige er bevis på dette. Prosenten overvektige bare øker.

Maten er for tilgjengelig og vi har for god råd. Og en stillesittende livsstil som heller ikke hjelper.

Anonymkode: 6e07a...69e