Livsstilsendring ødela mitt forhold til mat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At kroppen ikke finner sin naturlige balanse jo? Kropp er natur, det er når man begynner å tulle og overstyre den at den kommer i ulage.

Anonymkode: fb405...391

Feil - en kropp vil alltid gjøre det den kan for å komme seg tilbake til høyeste vekt.

Google and learn.

Anonymkode: 68484...884

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uhm..litt vanskelig å forklare 

Tja. Jeg har alltid en viss peiling på kalorier, uten at det er en bevisst ting. Det ligger bare der i bakhodet, jeg vet hva veldig mye inneholder. Skulle ønske jeg kunne «avlære» det til en viss grad. Klarer ikke spise en vanlig is som Trippel lengre, den har jo enormt med kalorier. Altså, klart det ikke er tingen å velge regelmessig, men jeg kommer nok aldri til å klare å spise det igjen. Noensinne. 
 

Livredd for å gi slipp på et strengt regime..i tilfelle jeg går helt av skaftet og fyker opp til fedme igjen. Stoler ikke på meg selv.

Lærte meg «normale» porsjoner. Men ting sklir litt umerkelig innimellom. Ting som før virket som lite, virker som mye, og da begrenser jeg enda mer. Sukk.

TS

Anonymkode: 3c3ba...9ef

1 av 4 utvikler spiseforstyrrelser etter å ha gått på diett/drevet med vektnedgang. 
 

Litt av greia for endel med fedme er at det er sånn mange kommer i fedmeskalaen også - spise følelser osv. Ikke for alle selvsagt.

Et norsk forskningsprosjekt ser nå på den psykiske biten av fedme og nedgang. Med kun fokus på vekt/kosthold blir mange faktisk sykere. Og de klarer ikke holde det i lengden. 
Så ser man at ved å følge opp den mentale biten så klarer langt flere å følge et opplegg. 
 

Hjernen (ifølge hjerneforskere) er heller ikke designet til å motiveres kun av viljestyrke - vi klarer det på veldig få utvalgte ting i begrensede perioder. Men vi klarer ikke leve sånn. 
 

Det betyr jo ikke at Trippelisen er noe du skal spise hver dag, men du trenger komme på et sted hvor det er OK å spise den avogtil. Eller noe annet.

Problemet med mat kontra for eksempel alkohol eller gaming (som avhengighet) er at vi MÅ ha det, man VIL øke i vekt av totalt frislipp. Så man må finne en middelvei. Og den består ikke nødvendigvis av å holde en «matchvekt», men «godt nok, og slik kan jeg leve». 
 

Men oppsummert: jeg tror du er blitt den 1 av 4, og burde spandere på deg noen timer hos psykolog for å sortere hvor du vil med helsen din fysisk og psykisk. Og hvilken rolle mat skal spille her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå har jeg aldri vært i kategorien «fedme», men bikker svært lett opp i «overvektig» dersom jeg spiser for mye av det som jeg synes er veldig godt, for eksempel iskrem og sjokolade, men også vanlig mat. Jeg elsker mat! Og jeg elsker is og godis. 
Jeg har det også sånn som deg, og jeg er ikke så sikker på at jeg vil kalle det unormalt, egentlig. Dersom jeg ikke hadde fått litt dårlig «samvittighet» (i mangel på et bedre ord), hadde jeg nok ikke vært normalvektig i dag. Det er slik jeg ser det ikke «normalt» og spise mat som er dårlig for kropp og helse uten å tenke over det, eller gå en ekstra kveldstur, for da går man opp i vekt! Kanskje er dette noe du må lære å leve med rett og slett? Lykke til med å holde nye vekta di, TS❤️

Anonymkode: 2b5c6...acb

Takk ❤️ Jeg tror du har helt rett at det er normalt å tenke over hva en spiser! Ikke hive innpå masse usunt uten å reflektere over det, og gjerne ta en ekstra trening eller fem i perioder det en vet det trengs. Slik skal jeg fint leve resten av livet, det må til.

Men, det stopper ikke der. Dessverre. Dårlig samvittighet av å gå på en «smell»/«snacksident» tenker jeg er ok, dårlig samvittighet av en *sett inn en helt ok matvare* når en innerst inne vet at matinntaket den dagen likevel er i minste laget - bare fordi du ikke hadde tenkt å spise det - det er ikke ok. Håper jeg en dag kan spise en helt normal middag uten å tenke over det, uten å kalkulere hele dagens inntak i sammenheng, uten å tenke vekt ved hvert måltid. DET tenker jeg ikke er normalt, og er det som frustrerer meg. 🙈 ikke å bøtte nedpå sjokolade uten å tenke over det liksom..det vil jeg aldri 😅

TS

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

TS, jeg er normalt slank og har vært det hele livet. Jeg vil si det er ganske normalt å tenke som deg! 

Jeg har også matvarer som jeg aldri spiser fordi det ikke er verdt kaloriene. Det er ikke bevisst lenger heller, det er bare en vane. 

Jeg tror du sykeliggjør noe som er tankegangen til mange normalvektige mennesker. 

Anonymkode: b01d2...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Feil - en kropp vil alltid gjøre det den kan for å komme seg tilbake til høyeste vekt.

Google and learn.

Anonymkode: 68484...884

Men den høyeste vekten var oftest ikke der fra start. Så viktig å spise godt kosthold. Da vil ikke fettcellene voxe. Noen man kan man spise seg mett på uten å telle kcal, annen mat ikke. You choose 

Anonymkode: a7dd6...090

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Velger ofte mat pga kalorier / næring istedenfor smak. Men det er utelukkende positivt syns jeg. Å være klar over hva man stapper i seg, det er da bare bra. Vitenskap er makt!

Anonymkode: fd454...560

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er ganske vanlig, og jeg har det slik selv om jeg aldri har vært overvektig. Jeg tror man bør ta litt aktive valg for å ikke la det overta helt, selv om det er vanskelig. Slike valg kan være at det kun er lov å veie seg max en gang i uken. Ikke lov å veie mat/telle kalorier nøyaktig med mindre vekten har økt med over 2kg, og da kun fram til man er tilbake på vanlig vekt. Er det en spesiell matvare man er ekstra redd for, skal man aktivt inkludere den av og til. Samtidig tror jeg det er viktig at du ikke overtenker at forholdet har blitt så problematisk, det var jo på en måte problematisk da du hadde fedme også, bare på en annen måte. 

Anonymkode: a4623...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk ❤️ Jeg tror du har helt rett at det er normalt å tenke over hva en spiser! Ikke hive innpå masse usunt uten å reflektere over det, og gjerne ta en ekstra trening eller fem i perioder det en vet det trengs. Slik skal jeg fint leve resten av livet, det må til.

Men, det stopper ikke der. Dessverre. Dårlig samvittighet av å gå på en «smell»/«snacksident» tenker jeg er ok, dårlig samvittighet av en *sett inn en helt ok matvare* når en innerst inne vet at matinntaket den dagen likevel er i minste laget - bare fordi du ikke hadde tenkt å spise det - det er ikke ok. Håper jeg en dag kan spise en helt normal middag uten å tenke over det, uten å kalkulere hele dagens inntak i sammenheng, uten å tenke vekt ved hvert måltid. DET tenker jeg ikke er normalt, og er det som frustrerer meg. 🙈 ikke å bøtte nedpå sjokolade uten å tenke over det liksom..det vil jeg aldri 😅

TS

Anonymkode: 3c3ba...9ef

Det er mye som er normalt, og med mindre du nærmer deg undervekt (eller raser ned i vekt) så får kroppen i seg det den trenger. Jeg har aldri vært overvektig, men unngår også helt vanlige matvarer og får litt dårlig samvittighet om jeg spiser det uten at det var planlagt. Det kan være alt fra ost, brød til pølser. Det virker jo som du er veldig bevisst på at du ikke vil at det skal være slik, og da tenker jeg at dette ikke er noe du skal bekymre deg for. Prøv litt aktivt å inkludere de vanlige matvarene som du har fått litt angst for (dette er normal eksponeringsterapi). Men jeg hadde aldri i livet valgt en trippel royal is for å si det sånn!

Anonymkode: a4623...1c5

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

TS, jeg er normalt slank og har vært det hele livet. Jeg vil si det er ganske normalt å tenke som deg! 

Jeg har også matvarer som jeg aldri spiser fordi det ikke er verdt kaloriene. Det er ikke bevisst lenger heller, det er bare en vane. 

Jeg tror du sykeliggjør noe som er tankegangen til mange normalvektige mennesker. 

Anonymkode: b01d2...582

Hun sykeliggjør ikke dette.

Om man sitter og finregner kalorier og tenker at man skal trene bort kalorier hele tiden så HAR man et spiseforstyrret forhold til mat og kropp. Det er normalt å forholde seg til grenser som «om man spiser is og godteri daglig, eller doble porsjoner daglig øker vekten og påvirker tannhelsen». Det er ikke normalt å telle kalorier i måltider med mindre man er på diett. 

TS:

Jeg anbefaler deg veldig å følge denne kontoen på IG. Hun fremmer ikke usunn mat - men har en ekstremt klok måte å forholde seg til mat på. Hun er ernæringsfysiolog. 
 

 

 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er mye som er normalt, og med mindre du nærmer deg undervekt (eller raser ned i vekt) så får kroppen i seg det den trenger. Jeg har aldri vært overvektig, men unngår også helt vanlige matvarer og får litt dårlig samvittighet om jeg spiser det uten at det var planlagt. Det kan være alt fra ost, brød til pølser. Det virker jo som du er veldig bevisst på at du ikke vil at det skal være slik, og da tenker jeg at dette ikke er noe du skal bekymre deg for. Prøv litt aktivt å inkludere de vanlige matvarene som du har fått litt angst for (dette er normal eksponeringsterapi). Men jeg hadde aldri i livet valgt en trippel royal is for å si det sånn!

Anonymkode: a4623...1c5

Ja…..men dette er jo ikke helt friskt.

Jeg velger heller ikke trippel royal is med tre lag sjokoladesaus - men jeg VET at jeg har et noe anstrengt forhold til kropp uansett hva jeg veier. 
 

Er noe med selvinnsikten her. 

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (2 minutter siden):

Hun sykeliggjør ikke dette.

Om man sitter og finregner kalorier og tenker at man skal trene bort kalorier hele tiden så HAR man et spiseforstyrret forhold til mat og kropp. Det er normalt å forholde seg til grenser som «om man spiser is og godteri daglig, eller doble porsjoner daglig øker vekten og påvirker tannhelsen». Det er ikke normalt å telle kalorier i måltider med mindre man er på diett. 

TS:

Jeg anbefaler deg veldig å følge denne kontoen på IG. Hun fremmer ikke usunn mat - men har en ekstremt klok måte å forholde seg til mat på. Hun er ernæringsfysiolog. 
 

 

 

Mange med fedme har et veldig «alt eller ingenting» forhold til mat. De klarer ikke moderasjon. Jeg tenker at det er like mye spiseforstyrret atferd å ha fedme. Ts virker jo veldig bevisst på at hun ikke ønsker at det skal bikke over, og har fått gode råd i tråden. Men jeg er enig i svarene om at man ikke bør sykeliggjøre alt. Noen drikker litt for mye, noen er litt for nøye på maten, noen er litt for opptatt av muskelbygging osv. 

Anonymkode: a4623...1c5

[AnonymBruker]

Siden du var såpass overvektig tidligere så hadde du ikke et sunt forhold til mat da heller. 

Jeg er normalvektig, men jeg spiser ikke alltid det jeg syns kunne være godt (snop, pølser, burger osv, eller en trippel is.)

Det er jo en grunn til at jeg er slank.....og det er de daglige valgene og ting jeg velger vekk.

Anonymkode: 52273...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Siden du var såpass overvektig tidligere så hadde du ikke et sunt forhold til mat da heller. 

Jeg er normalvektig, men jeg spiser ikke alltid det jeg syns kunne være godt (snop, pølser, burger osv, eller en trippel is.)

Det er jo en grunn til at jeg er slank.....og det er de daglige valgene og ting jeg velger vekk.

Anonymkode: 52273...079

Nettopp. Jeg tenker det er helt normalt å ha et bevisst forhold til det man putter i seg. Det tror jeg jeg alltid har hatt, og jeg har alltid vært normalvektig.

Jeg tror heller at det er naiviteten som en del hadde tidligere, som fucker opp. Å tro at ansvarsfraskrivelsen er sånn det skal være, at mat kun skal være nytelse og ikke hva det egentlig er- næring til kroppen. Trist at man blir fortalt de løgnene, for man må på ett eller annet tidspunkt ta ansvar.

 

 

Anonymkode: 83704...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden du var såpass overvektig tidligere så hadde du ikke et sunt forhold til mat da heller. 

Jeg er normalvektig, men jeg spiser ikke alltid det jeg syns kunne være godt (snop, pølser, burger osv, eller en trippel is.)

Det er jo en grunn til at jeg er slank.....og det er de daglige valgene og ting jeg velger vekk.

Anonymkode: 52273...079

Her har du gått litt glipp av poenget tror jeg, det er ikke snakk om å ikke kunne spise alt man vil ha. Det sier seg selv at man ikke kan det. 

Anonymkode: 49044...885

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (9 minutter siden):

Ja…..men dette er jo ikke helt friskt.

Jeg velger heller ikke trippel royal is med tre lag sjokoladesaus - men jeg VET at jeg har et noe anstrengt forhold til kropp uansett hva jeg veier. 
 

Er noe med selvinnsikten her. 

Jeg har hatt spiseforstyrrelse før, og litt av det henger jo igjen selv om jeg er frisk. Men det er en enorm forskjell fra å faktisk være spiseforstyrra, det er en alvorlig psykisk sykdom. Å ha noe spiseforstyrret atferd, er ekstremt vanlig. De som er mye på treningssenter er gjerne fiksert på proteininntaket. Ts har hatt fedme, hun hadde i utgangspunktet et forstyrra forhold til mat som var helseskadelig. Jeg tenker det er normalt at hun føler for å ha litt ekstra kontroll (siden hun på en måte ikke kan stole på appetitten). 

Anonymkode: a4623...1c5

[AnonymBruker]

Det er jo ikke snakk om å ha et bevisst forhold, men et tvangspreget forhold. Det er en viss forskjell der, som sikkert er vanskelig å forstå for de som aldri har hatt et vanskelig forhold til mat.

Anonymkode: 49044...885

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig, spesielt etter at jeg fikk barn, i to lange perioder knyttet til helseutfordringer.
Har gått ned igjen og kommet inn i normalvekt området, med knallhard jobbing! Først 20 kilo, så nå en gang til 25 kilo - og det med at kroppen finner sin vekt er pisspreik.. med en gang du "slapper av" og "slutter ha fokus på mat og trening" vil du også automatisk spise mer / usunnt og bevege deg mindre og kroppen vil gå opp igjen.

Jeg har de siste 15 årene jobbet knallhardt med dette for egen del og nå innser jeg at selv om det er helsemessige grunner til at jeg går opp i vekt om jeg mister fokus på trening også i dårlige perioder er det helt nødvendig at jeg alltid har dette fokuset for å beholde den vekten jeg ønsker. Jeg må ta medisiner som gir vektøkning som bivirkning for å ha en kropp som ikke er ødelagt av smerte - ergo MÅ jeg også ha enormt fokus på mat og trening, jeg kjenner igjen det at mat aldri kan bli "nå koser vi oss dere" for min del slik det har vært - og det er prisen jeg betaler med glede for ikke å havne i klassen overvektig igjen.. 

Anonymkode: f0985...279

[Nevrosererroser]

Beklager altså men dere som ikke har eller noensinne har hatt et bevisst sykelig forhold til mat og kropp har ikke de samme utfordringene som oss med det kjent sykelige forholdet.

Det er milesvis mellom normalen som helt klart kan inneholde et fokus på mat og kropp som ikke er sykelig og et nettop sykelig forhold til det samme.

Poenget er ikke at det automatisk er sykt å ha et forhold til porsjoner, egen vekt, egen helse, kalorier eller typer mat, poenget er i hvor stor grad dette påvirker en negativt.

Mange kan også ha et sykelig forhold til dette uten å bevisst ha et sykelig forhold. Altså at man i sistnevnte tilfelle vet at det er skadelig uten at man nødvendigvis dermed på tidspunktet kan endre det på egenhånd.

[AnonymBruker]

Nevrosererroser skrev (2 minutter siden):

Beklager altså men dere som ikke har eller noensinne har hatt et bevisst sykelig forhold til mat og kropp har ikke de samme utfordringene som oss med det kjent sykelige forholdet.

Det er milesvis mellom normalen som helt klart kan inneholde et fokus på mat og kropp som ikke er sykelig og et nettop sykelig forhold til det samme.

Poenget er ikke at det automatisk er sykt å ha et forhold til porsjoner, egen vekt, egen helse, kalorier eller typer mat, poenget er i hvor stor grad dette påvirker en negativt.

Mange kan også ha et sykelig forhold til dette uten å bevisst ha et sykelig forhold. Altså at man i sistnevnte tilfelle vet at det er skadelig uten at man nødvendigvis dermed på tidspunktet kan endre det på egenhånd.

Om man sammenligner det å ha negative følelser om å måtte spise sunt, og ha negative  følelser om å måtte trene så er det vel litt samme greia? Det er ikke at man liker her i livet. Men jeg synes den ekstreme sjokktreninga folk driver med, der de prøver å trene bort en hel bløtkake i èn session, ser enda mye mer ekstrem og destruktiv ut enn å måtte spise en sunn matrett selv om man har lyst på noe annet. 

Det ER ikke krise, men folk er bortskjemte. Jeg mener det ikke er en spiseforstyrrelse om man har lært seg å spise sunt, men ikke liker det. 

Anonymkode: 83704...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

TS, jeg er normalt slank og har vært det hele livet. Jeg vil si det er ganske normalt å tenke som deg! 

Jeg har også matvarer som jeg aldri spiser fordi det ikke er verdt kaloriene. Det er ikke bevisst lenger heller, det er bare en vane. 

Jeg tror du sykeliggjør noe som er tankegangen til mange normalvektige mennesker. 

Anonymkode: b01d2...582

Det ts beskriver høres ikke "friskt" ut. Det er ikke normalt å tenke slik. 

Anonymkode: a725f...940