Livsstilsendring ødela mitt forhold til mat

[AnonymBruker]

Bare en utblåsing.

Jeg HATER hvordan reisen fra fedme til normalvektig har fått meg til å få store problemer i forhold til mat/spising/kalorier. Hodet mitt er «ødelagt». Man leser på forhånd om at det kan skje, men hadde aldri i livet trodd at JEG skulle sitte her. Fillen. Ser ikke for meg hvordan jeg noen gang skal klare å se på mat like uproblematisk som jeg gjorde før.

Har egentlig ingen spørsmål..men om noen andre kjenner på dette, så er det alltid fint å se at en ikke er alene - så del gjerne.

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

Hvilke problemer er det du har?

Anonymkode: 4bd1e...dab

[AnonymBruker]

Kan du fortelle hva du tenker og hva du føler når du skal spise? 

Hvis du er på restaurant, hos venner og familie eller lager mat selv hjemme? 

Anonymkode: ec73b...956

[AnonymBruker]

Ja kalorier må du iallfall slutte å telle. Spis til du er mett, ikke mer. Og unn deg litt av hvert. Ikke vær redd for å gå opp noen få kilo. Kroppen finner sin naturlige balanse etter hvert. 

Anonymkode: fb405...391

[Slitenmamma]

Jeg har fått ett litt hat forhold til mat etter at jeg begynte min livstilendring, og jeg blir frustert på mat. Og jeg har dårlig samvittighet for det meste jeg spiser, det hadde jeg ikke før. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre prisen å betale for mange. 
 

Men en måte å dreie fokuset på kan jo være at du istedetfor å veie/telle kalorier bruker tid fremover på å finne ut hvordan du kan opprettholde normalt sunne vaner - med mat du synes er godt også. 
 

Det kan tenkes at du da får en høyere vekt uten at det blir fedme igjen.

Men ja, det mest vanskelige er å HOLDE vekta. Fordi det er krevende å stå i det du beskriver. 

Anonymkode: 97b70...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja kalorier må du iallfall slutte å telle. Spis til du er mett, ikke mer. Og unn deg litt av hvert. Ikke vær redd for å gå opp noen få kilo. Kroppen finner sin naturlige balanse etter hvert. 

Anonymkode: fb405...391

Det viser all forskning at den ikke gjør. 

Anonymkode: 97b70...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det viser all forskning at den ikke gjør. 

Anonymkode: 97b70...60e

At kroppen ikke finner sin naturlige balanse jo? Kropp er natur, det er når man begynner å tulle og overstyre den at den kommer i ulage.

Anonymkode: fb405...391

[AnonymBruker]

Uhm..litt vanskelig å forklare 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvilke problemer er det du har?

Anonymkode: 4bd1e...dab

Tja. Jeg har alltid en viss peiling på kalorier, uten at det er en bevisst ting. Det ligger bare der i bakhodet, jeg vet hva veldig mye inneholder. Skulle ønske jeg kunne «avlære» det til en viss grad. Klarer ikke spise en vanlig is som Trippel lengre, den har jo enormt med kalorier. Altså, klart det ikke er tingen å velge regelmessig, men jeg kommer nok aldri til å klare å spise det igjen. Noensinne. 
 

Livredd for å gi slipp på et strengt regime..i tilfelle jeg går helt av skaftet og fyker opp til fedme igjen. Stoler ikke på meg selv.

Lærte meg «normale» porsjoner. Men ting sklir litt umerkelig innimellom. Ting som før virket som lite, virker som mye, og da begrenser jeg enda mer. Sukk.

TS

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan du fortelle hva du tenker og hva du føler når du skal spise? 

Hvis du er på restaurant, hos venner og familie eller lager mat selv hjemme? 

Anonymkode: ec73b...956

Jeg tenker at jeg må ta gode valg, og får dårlig samvittighet om jeg spiser mer enn jeg hadde tenkt. Selv om det egentlig ikke er for mye i det hele tatt (i løpet av dagen under ett liksom) 🙄

Restaurant..det har jeg ikke peiling på innhold. Ser for meg at middagen da blir 1500 kcal i seg selv, og spiser minst mulig i forkant den dagen.

Ingen andre merker at jeg strever altså, jeg spiser normalt sammen med andre. Men har alltid et indre regnskap, og kompenserer rundt andre måltid.

Slitenmamma skrev (13 minutter siden):

Jeg har fått ett litt hat forhold til mat etter at jeg begynte min livstilendring, og jeg blir frustert på mat. Og jeg har dårlig samvittighet for det meste jeg spiser, det hadde jeg ikke før. 

❤️ Høres kjent ut. Bare at jeg fikk dårlig samvittighet før også (bare da fordi jeg visste det var usunt men ikke klarte gjøre noe med det). Lenge siden du startet?

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg har jobbet meg ned fra 150 kg til nå ca. 80, og jeg har innsett at jeg aldri kommer til å ha et normalt forhold til mat igjen.

Jeg tenker kalorier på alt jeg spiser enda. Får dårlig samvittighet om jeg spiser noe «utenfor boksen», og blir sjukt stressa om jeg må spise noe jeg ikke har forberedt selv, for eksempel på restaurant eller besøk hos venner. Da kan det prege tankene mine i mange dager etterpå. All tankevirksomhet handler om mat, trening og det å planlegge neste måltid. Det har rett og slett blitt tvangspreget.

Jeg er kanskje slankere og har bedre helse enn da jeg var på mitt største, men min psykiske helse er definitivt på utur som følge av dette. Utrolig fortvilende hele greia.

Så ja, jeg kjenner igjen problemstillingen angående dette, TS.

 

Anonymkode: e295c...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg har jobbet meg ned fra 150 kg til nå ca. 80, og jeg har innsett at jeg aldri kommer til å ha et normalt forhold til mat igjen.

Jeg tenker kalorier på alt jeg spiser enda. Får dårlig samvittighet om jeg spiser noe «utenfor boksen», og blir sjukt stressa om jeg må spise noe jeg ikke har forberedt selv, for eksempel på restaurant eller besøk hos venner. Da kan det prege tankene mine i mange dager etterpå. All tankevirksomhet handler om mat, trening og det å planlegge neste måltid. Det har rett og slett blitt tvangspreget.

Jeg er kanskje slankere og har bedre helse enn da jeg var på mitt største, men min psykiske helse er definitivt på utur som følge av dette. Utrolig fortvilende hele greia.

Så ja, jeg kjenner igjen problemstillingen angående dette, TS.

 

Anonymkode: e295c...ce1

Det er som å lese om meg selv ja. Har da et håp om at ting kan bli bedre en gang 😳 Nå er det litt som at jeg alltid prøver å «spare» kalorier, til ganger det det blir for mye (vin hos en venninne, dessert i foreningen, restaurantbesøk..). Men regnskapet går jo ikke opp, for slike ting skjer svært sjelden. Så da går jeg i minus, og går fortsatt ned i vekt. Men «i tilfelle» 🙄 må bare riste litt på hodet av meg selv..

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen. Gikk ned fra bmi 31 til 17,7 og fikk diagnosen anoreksi. Har gått i behandling i 1,5 år nå og har klart å gå opp noen få kilo, men har et veldig anstrengt forhold til mat, og har hver dag, hele dagen, et kaloriregnskap i hodet. Mitt mål er å skademinimere, for jeg tror kanskje ikke jeg klarer å fri meg fra dette

Anonymkode: 63bef...b9a

[AnonymBruker]

Du må spise den trippel-isen av og til, og heller jobbe med følelsene som kommer etterpå. Det er godt med trippel-is, og det er lov å spise det av og til. Når du vet at du har lov til å spise det av og til, så blir det ikke et tvangspreget fokus på det. 

Anonymkode: fb405...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg har jobbet meg ned fra 150 kg til nå ca. 80, og jeg har innsett at jeg aldri kommer til å ha et normalt forhold til mat igjen.

Jeg tenker kalorier på alt jeg spiser enda. Får dårlig samvittighet om jeg spiser noe «utenfor boksen», og blir sjukt stressa om jeg må spise noe jeg ikke har forberedt selv, for eksempel på restaurant eller besøk hos venner. Da kan det prege tankene mine i mange dager etterpå. All tankevirksomhet handler om mat, trening og det å planlegge neste måltid. Det har rett og slett blitt tvangspreget.

Jeg er kanskje slankere og har bedre helse enn da jeg var på mitt største, men min psykiske helse er definitivt på utur som følge av dette. Utrolig fortvilende hele greia.

Så ja, jeg kjenner igjen problemstillingen angående dette, TS.

 

Anonymkode: e295c...ce1

Akkurat samme her. Alt jeg tenker på er mat, selv om jeg nå er normalvektig. 

Anonymkode: 49044...885

[Lafamiglia]

Dette høres enormt slitsomt ut, så full medfølelse fra meg! 🥰

Samtidig viser det at kalorifokus, som jo er veldig dominerende i denne tråden, ikke er en bra måte å nærme seg vektnedgang på.

Dere kaloritellere, med alle appene og matveiingene deres, får bare slutte. Det er ikke bra å holde på sånn.

[AnonymBruker]

Kaloritelling er nærmest en oppskrift på spiseforstyrrelse, dessverre. Det er vel derfor mange foretrekker lavkarbo og slikt, hvor man heller baserer seg på å justere kroppens naturlige metthetssignaler slik at man trener seg opp i å spise riktige mengder mat.

Anonymkode: 9fe72...d2b

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (8 minutter siden):

Dette høres enormt slitsomt ut, så full medfølelse fra meg! 🥰

Samtidig viser det at kalorifokus, som jo er veldig dominerende i denne tråden, ikke er en bra måte å nærme seg vektnedgang på.

Dere kaloritellere, med alle appene og matveiingene deres, får bare slutte. Det er ikke bra å holde på sånn.

Ts her.

Du kan nok ha rett i det.. Kaloritelling funka egentlig fint for meg, opplevde jeg selv. Mye lærdom, og første halve året hadde jeg faktisk et mer avslappa forhold til mat enn noen gang. Hadde kontroll på en annen måte en før, var faktisk slik at jeg kunne spise en sjokolade eller hva det nå var innimellom, helt uten problem. Fordi jeg visste at jeg til vanlig lå greit an, i det lange løp, så den sjokoladen var helt ok.

Men et sted på veien endret noe seg. Og gjort er gjort… Kan ikke angre nå liksom, to år etterpå.. 🙈 og heller ikke få alle disse tankene vekk igjen føles det som. 🙄

Anonymkode: 3c3ba...9ef

[AnonymBruker]

Nå har jeg aldri vært i kategorien «fedme», men bikker svært lett opp i «overvektig» dersom jeg spiser for mye av det som jeg synes er veldig godt, for eksempel iskrem og sjokolade, men også vanlig mat. Jeg elsker mat! Og jeg elsker is og godis. 
Jeg har det også sånn som deg, og jeg er ikke så sikker på at jeg vil kalle det unormalt, egentlig. Dersom jeg ikke hadde fått litt dårlig «samvittighet» (i mangel på et bedre ord), hadde jeg nok ikke vært normalvektig i dag. Det er slik jeg ser det ikke «normalt» og spise mat som er dårlig for kropp og helse uten å tenke over det, eller gå en ekstra kveldstur, for da går man opp i vekt! Kanskje er dette noe du må lære å leve med rett og slett? Lykke til med å holde nye vekta di, TS❤️

Anonymkode: 2b5c6...acb

[Lafamiglia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå har jeg aldri vært i kategorien «fedme», men bikker svært lett opp i «overvektig» dersom jeg spiser for mye av det som jeg synes er veldig godt, for eksempel iskrem og sjokolade, men også vanlig mat. Jeg elsker mat! Og jeg elsker is og godis. 
Jeg har det også sånn som deg, og jeg er ikke så sikker på at jeg vil kalle det unormalt, egentlig. Dersom jeg ikke hadde fått litt dårlig «samvittighet» (i mangel på et bedre ord), hadde jeg nok ikke vært normalvektig i dag. Det er slik jeg ser det ikke «normalt» og spise mat som er dårlig for kropp og helse uten å tenke over det, eller gå en ekstra kveldstur, for da går man opp i vekt! Kanskje er dette noe du må lære å leve med rett og slett? Lykke til med å holde nye vekta di, TS❤️

Anonymkode: 2b5c6...acb

Fint innlegg! ❤️ 

Men det går an å tenke helt rasjonelt rundt is og sjokolade også. Jeg spiser det veldig sjelden, ettersom det inneholder mange stoffer som jeg mener at ikke er bra. Og dette er helt frikoblet fra følelser, skam, osv.