Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2

[Anonymburker]

Bie-damen skrev (På 17.1.2023 den 18.12):

Så du mener at en må være vakker og vellykket for å ha et godt liv? Så rart.. 🤔

Nja, det er litt satt på spissen. Men det teller i alle fall aldri negativt, spesielt hos menn. Kvinner kan få forhold og barn uten å være vakker og vellykket i større grad enn hva menn kan. Og et godt liv er ofte forbundet med å ha partner og barn.

Menn uten partner og barn har langt større risiko for å ta selvmord enn dem som er i forhold og har barn.

[Anonymburker]

Det er så vondt og bittert å se at far til en tidligere kamerat av meg skryter av han passer barnebarna på facebook. Den familien har tre generasjoner tilstede og i live. Sånn det egentlig skal være. Jeg orker ikke mer kontakt med denne tidligere vennen fordi det er så sårt. Alt jeg tenker er at denne tidligere vennen er suksessfull mens jeg er en fiasko.

Jeg mistet pappa som barn og har ingen egne barn. Familien min er et "mess" og ingenting er normalt. Livet elsker å herse med oss og trekke oss ned i gjørma.

Min direkte farslinje er et helsike hvor far aldri har vært tilstede for barna sine, enten ved død av sykdom eller alkoholisme/psykiske problemer.

Vil naturen rett og slett ha meg utslettet?

I så fall, hvorfor skal jeg vente?

[Gjest Agent smith]

Anonymburker skrev (På 21.1.2023 den 16.22):

Nja, det er litt satt på spissen. Men det teller i alle fall aldri negativt, spesielt hos menn. Kvinner kan få forhold og barn uten å være vakker og vellykket i større grad enn hva menn kan. Og et godt liv er ofte forbundet med å ha partner og barn.

Menn uten partner og barn har langt større risiko for å ta selvmord enn dem som er i forhold og har barn.

Kvinner er ikke så opptatt av utseende som du tror. Har inntrykk av at det er viktigere for menn. Hvis du vil ha dame, fokuser på det du kan gjøre noe med.

[Anonymburker]

Agent smith skrev (På 30.1.2023 den 8.05):

Kvinner er ikke så opptatt av utseende som du tror. Har inntrykk av at det er viktigere for menn. Hvis du vil ha dame, fokuser på det du kan gjøre noe med.

Vet egentlig at utseende ikke er mitt største problem. At jenter har tatt insj med meg beviser egentlig det.

Det er veldig vanskelig å jobbe med å være en sosial person, når alle celler i kroppen min vil trekke seg unna sosialisering. Liker det ikke, har aldri likt det og kommer heller aldri til å bli en utadvendt person. Erfaringene mine igjen og igjen er at jeg blir femte hjul på vogna i hver eneste setting. Og det ender med at jeg føler meg utenfor.

Som mann må man nesten være utadvendt for å ha sjans. Jeg kan ikke forvente å ha flaks og at damer fortsetter å ta initiativ med meg. Har vel brukt opp flaksen min der.

Jeg mangler også noe kognitivt, uten at jeg kan sette ord på det. 

[Gjest Agent smith]

Anonymburker skrev (40 minutter siden):

Vet egentlig at utseende ikke er mitt største problem. At jenter har tatt insj med meg beviser egentlig det.

Det er veldig vanskelig å jobbe med å være en sosial person, når alle celler i kroppen min vil trekke seg unna sosialisering. Liker det ikke, har aldri likt det og kommer heller aldri til å bli en utadvendt person. Erfaringene mine igjen og igjen er at jeg blir femte hjul på vogna i hver eneste setting. Og det ender med at jeg føler meg utenfor.

Som mann må man nesten være utadvendt for å ha sjans. Jeg kan ikke forvente å ha flaks og at damer fortsetter å ta initiativ med meg. Har vel brukt opp flaksen min der.

Jeg mangler også noe kognitivt, uten at jeg kan sette ord på det. 

Vel. Det er ikke alle damer som er sosiale heller. Men det er klart at man må by litt på seg selv. Tror det er damer som kan like deg også, men det hjelper ikke å snakke seg selv ned . 

[Anonymburker]

Agent smith skrev (3 timer siden):

Vel. Det er ikke alle damer som er sosiale heller. Men det er klart at man må by litt på seg selv. Tror det er damer som kan like deg også, men det hjelper ikke å snakke seg selv ned . 

Det er sant.

[Rosakatt]

Anonymburker skrev (På 28.1.2023 den 4.23):

Det er så vondt og bittert å se at far til en tidligere kamerat av meg skryter av han passer barnebarna på facebook. Den familien har tre generasjoner tilstede og i live. Sånn det egentlig skal være. Jeg orker ikke mer kontakt med denne tidligere vennen fordi det er så sårt. Alt jeg tenker er at denne tidligere vennen er suksessfull mens jeg er en fiasko.

Jeg mistet pappa som barn og har ingen egne barn. Familien min er et "mess" og ingenting er normalt. Livet elsker å herse med oss og trekke oss ned i gjørma.

Min direkte farslinje er et helsike hvor far aldri har vært tilstede for barna sine, enten ved død av sykdom eller alkoholisme/psykiske problemer.

Vil naturen rett og slett ha meg utslettet?

I så fall, hvorfor skal jeg vente?

Vil du ha barn? Eller er det mest det at du ikke føler du når opp til samfunnets forventinger? 

Naturen er et brutalt sted vi ikke trenger å tenke så mye på som andre arter, det er vel mer andre arter som vil ha oss utslettet som mat i værstefall 😅 Ikke gjør deg selv noe ❤

[Anonymburker]

Rosakatt skrev (Akkurat nå):

Vil du ha barn? Eller er det mest det at du ikke føler du når opp til samfunnets forventinger? 

Naturen er et brutalt sted vi ikke trenger å tenke så mye på som andre arter, det er vel mer andre arter som vil ha oss utslettet som mat i værstefall 😅 Ikke gjør deg selv noe ❤

Ja, jeg vil det. Samtidig ser jeg at det ikke er rosenrødt. Er usikker på om jeg passer til det. Føles som om jeg har mange hindringer.

Forrige dama jeg datet kunne ikke fysisk få flere barn. Jeg klarte ikke se for meg et liv uten barn, og det føltes ikke naturlig å fortsette. Så det er nok noe i meg som lengter etter et familieliv.

Jeg skrev dette innlegget etter en del enheter, så ikke legg for mye i det negative fokuset.

[Rosakatt]

Anonymburker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg vil det. Samtidig ser jeg at det ikke er rosenrødt. Er usikker på om jeg passer til det. Føles som om jeg har mange hindringer.

Forrige dama jeg datet kunne ikke fysisk få flere barn. Jeg klarte ikke se for meg et liv uten barn, og det føltes ikke naturlig å fortsette. Så det er nok noe i meg som lengter etter et familieliv.

Jeg skrev dette innlegget etter en del enheter, så ikke legg for mye i det negative fokuset.

Du kan nok bli en god far, selv om du nå har det tungt med degselv

Synd med din forrige dame, håper du møter noen du kan skape en familie med 😊 Er enig med agenten, du snakker deg selv veldig ned, forstår tankegangen, det er vanskelig å ikke gjøre det når man ikke er der man føler man burde ha vært og slikt, men det gjør det enda tyngre for deg å være. Dette er kanskje dumt, men kanskje det er på tide å bare akseptere det som er, sånn er det, ikke noe å gjøre med, å fra nå av stille bedre opp for deg selv? 

Må selv gjøre det. Livet mitt er et ras tak, kaster bort hver dag på å notorisk distrahere megselv med mobilen, musikk og tankene mine, har så vidt fokus til å ta oppvasken, dusje og spille litt på gitar. Det er alt, kommer meg ikke ut døra, idag har jeg nok en dag glemt å spise noe annet en sjokolade. Orker ikke å være våken i mitt eget liv. Sover sporadisk flere ganger i døgnet. Å nå etter snart 10 år av slik oppførsel og isolasjon må jeg bli et normalt menneske, eller må ikke, ingen forventer at jeg skal, men er jo ensom og kjeder meg, så vil, å det er tøft, føles umulig. Men det må gjøres, prøver å fokusere på ting jeg har lyst til, kanskje burde jeg bare sette meg på et fly å reise til England eller Danmark i år? Jeg må si fu*k it  har kastet bort 20 årene på å være redd og gjemme meg bort. Sånn er det, imorgen kan jeg ta andre valg

Du kan få en familie, å du kan bli snillere med degselv 😊

Forstår, bra det da, selv om det er bekymringsfullt at du får slike tanker 

[Anonymburker]

Rosakatt skrev (21 timer siden):

Du kan nok bli en god far, selv om du nå har det tungt med degselv

Synd med din forrige dame, håper du møter noen du kan skape en familie med 😊 Er enig med agenten, du snakker deg selv veldig ned, forstår tankegangen, det er vanskelig å ikke gjøre det når man ikke er der man føler man burde ha vært og slikt, men det gjør det enda tyngre for deg å være. Dette er kanskje dumt, men kanskje det er på tide å bare akseptere det som er, sånn er det, ikke noe å gjøre med, å fra nå av stille bedre opp for deg selv? 

Må selv gjøre det. Livet mitt er et ras tak, kaster bort hver dag på å notorisk distrahere megselv med mobilen, musikk og tankene mine, har så vidt fokus til å ta oppvasken, dusje og spille litt på gitar. Det er alt, kommer meg ikke ut døra, idag har jeg nok en dag glemt å spise noe annet en sjokolade. Orker ikke å være våken i mitt eget liv. Sover sporadisk flere ganger i døgnet. Å nå etter snart 10 år av slik oppførsel og isolasjon må jeg bli et normalt menneske, eller må ikke, ingen forventer at jeg skal, men er jo ensom og kjeder meg, så vil, å det er tøft, føles umulig. Men det må gjøres, prøver å fokusere på ting jeg har lyst til, kanskje burde jeg bare sette meg på et fly å reise til England eller Danmark i år? Jeg må si fu*k it  har kastet bort 20 årene på å være redd og gjemme meg bort. Sånn er det, imorgen kan jeg ta andre valg

Du kan få en familie, å du kan bli snillere med degselv 😊

Forstår, bra det da, selv om det er bekymringsfullt at du får slike tanker 

Takk for det!

Er vanskelig å ikke snakke seg ned og late som om man har selvtillit. Jeg kan ikke trylle den frem på magisk vis. Det er et knippe med ting som kunne gitt meg selvtillit; å få anerkjennelse og interesse fra det motsatte kjønn, bare oppleve en eneste liten opptur på det området hadde hjulpet. Hadde jeg blitt rik hadde jeg plutselig hatt alle muligheter. Føler meg så kneblet av å tjene lite og ha lav utdannelse. 

Håper du også finner ut av det🙂

[Gjest Kaida]

Det er ofte det vi gjør feil, vi leter etter selvtillit/selvfølelse på feil steder. Håper andre skal gi det til oss. Men det er enda en jobb vi må nødt til å gjøre selv.

En bok jeg har sett utdrag fra i det siste er Six pillars of self-esteem av psykolog Nathaniel Branden. Der er det mange gode forslag å jobbe med for alle og enhver. Bla. å lære selvaksept, leve autentisk og målrettet, ta ansvar for eget liv, handle i samsvar med våre egne verdier. Alt dette er med på å styrke eller svekke selvfølelsen i følge Branden. Jeg fikk meg noen øyeåpnere og jeg tror kanskje du ville fått det også.

[Anonymburker]

Kaida skrev (22 timer siden):

Det er ofte det vi gjør feil, vi leter etter selvtillit/selvfølelse på feil steder. Håper andre skal gi det til oss. Men det er enda en jobb vi må nødt til å gjøre selv.

En bok jeg har sett utdrag fra i det siste er Six pillars of self-esteem av psykolog Nathaniel Branden. Der er det mange gode forslag å jobbe med for alle og enhver. Bla. å lære selvaksept, leve autentisk og målrettet, ta ansvar for eget liv, handle i samsvar med våre egne verdier. Alt dette er med på å styrke eller svekke selvfølelsen i følge Branden. Jeg fikk meg noen øyeåpnere og jeg tror kanskje du ville fått det også.

Takk for tips. Fins den på lydbok og/eller skrevet på norsk? Jeg har fått problemer i voksen alder med å konsentrere meg om å lese bøker. Faller alltid ut.

Har jo lest et par selvhjelpsbøker i løpet av årene. Blant annet av Erik Bertrand Larssen og Mia Tørnblom. Har vel aldri klart å gjøre noen av rådene til en vane. Så de har stort sett bare hjulpet der og da i form av falske forhåpninger.

Syns rett og slett det er vanskelig, om ikke umulig, å gjøre endringer når jeg ikke har mennesker rundt meg. Uten noe nettverk føles alt umulig. 

[Rosakatt]

Anonymburker skrev (På 6.2.2023 den 20.19):

Takk for det!

Er vanskelig å ikke snakke seg ned og late som om man har selvtillit. Jeg kan ikke trylle den frem på magisk vis. Det er et knippe med ting som kunne gitt meg selvtillit; å få anerkjennelse og interesse fra det motsatte kjønn, bare oppleve en eneste liten opptur på det området hadde hjulpet. Hadde jeg blitt rik hadde jeg plutselig hatt alle muligheter. Føler meg så kneblet av å tjene lite og ha lav utdannelse. 

Håper du også finner ut av det🙂

Men hva med hun du ikke kunne fortsette med på grunn av at hun ikke ville ha flere barn? Det må jo være en anerkjennelse på at du er god nok for kvinner?  😊

De fleste menn jeg omgås har lavere utdannelse, jeg kjenner ei med høy utdannelse, en kvinne. Alle mennene, så vidt jeg kommer på i farten, jobber i butikk, som mekaniker, snekker, i matbransjen og slikt, å de fleste har kvinner i sitt liv. Det er virkelig ikke den hindringen du tror det er. Isåfall må det være en veldig spesifikk type personlighet du ønsker deg i kvinner 

Takk 😊

Endret 8. februar 2023 av Rosakatt

[Anonymburker]

Rosakatt skrev (17 timer siden):

Men hva med hun du ikke kunne fortsette med på grunn av at hun ikke ville ha flere barn? Det må jo være en anerkjennelse på at du er god nok for kvinner?  😊

De fleste menn jeg omgås har lavere utdannelse, jeg kjenner ei med høy utdannelse, en kvinne. Alle mennene, så vidt jeg kommer på i farten, jobber i butikk, som mekaniker, snekker, i matbransjen og slikt, å de fleste har kvinner i sitt liv. Det er virkelig ikke den hindringen du tror det er. Isåfall må det være en veldig spesifikk type personlighet du ønsker deg i kvinner 

Takk 😊

Ja, men jeg mistenker at hun hadde senket standardene sine. Kanskje for å finne en farsfigur for barnet (far til barna var helt ute av bildet). Hun hadde høy utdannelse og var masterstudent mens jeg ikke var i fast jobb en gang. Tror ikke hun hadde datet meg om hun så etter en å stifte familie med.

Dette var i 2018, altså snart fem år siden. Har ikke hatt så mye som en klem fra det motsatte kjønn siden den gangen. Noen ganger er det vanskelig å motivere seg for å bidra i samfunnet når tingenes tilstand er slik.

Min største hindring er at jeg ikke er utadvendt. Jeg har nesten aldri kjemi med noen. Igjen og igjen ser jeg på jobb at nye kolleger får bedre kjemi med de kollegene jeg har kjent i 7 år. Jeg bare mangler noe.

[Rosakatt]

Anonymburker skrev (8 minutter siden):

Ja, men jeg mistenker at hun hadde senket standardene sine. Kanskje for å finne en farsfigur for barnet (far til barna var helt ute av bildet). Hun hadde høy utdannelse og var masterstudent mens jeg ikke var i fast jobb en gang. Tror ikke hun hadde datet meg om hun så etter en å stifte familie med.

Dette var i 2018, altså snart fem år siden. Har ikke hatt så mye som en klem fra det motsatte kjønn siden den gangen. Noen ganger er det vanskelig å motivere seg for å bidra i samfunnet når tingenes tilstand er slik.

Min største hindring er at jeg ikke er utadvendt. Jeg har nesten aldri kjemi med noen. Igjen og igjen ser jeg på jobb at nye kolleger får bedre kjemi med de kollegene jeg har kjent i 7 år. Jeg bare mangler noe.

En farsfigur for barnet er den viktigste rollen man kan fylle, om hun syns du er verdig den rollen er jo det et fryktelig stort komplement, tenker jeg. Men må nevne, min pappa er ute av bildet, men mamma ble ikke sammen med stefaren min, verken denne eller han forrige, for å erstatte noen i mitt liv. Hun var forelsket 😊

Det er trist 😔 Har du møtt noen du har hatt lyst til å klemme?

Ser for meg at du trekker deg tilbake og melder deg selv ut av løpet. Er du interisert i kollegaene dine som personer? 

 

 

[Anonymburker]

Rosakatt skrev (På 8.2.2023 den 19.33):

En farsfigur for barnet er den viktigste rollen man kan fylle, om hun syns du er verdig den rollen er jo det et fryktelig stort komplement, tenker jeg. Men må nevne, min pappa er ute av bildet, men mamma ble ikke sammen med stefaren min, verken denne eller han forrige, for å erstatte noen i mitt liv. Hun var forelsket 😊

Det er trist 😔 Har du møtt noen du har hatt lyst til å klemme?

Ser for meg at du trekker deg tilbake og melder deg selv ut av løpet. Er du interisert i kollegaene dine som personer? 

 

 

Ja, men kan ikke smalltalke. Så da blir det vanskelig. Snakker normalt med de jeg jobber tettest på, og smiler og sier hei til alle jeg møter.

Har selvfølgelig møtt mange jeg vil klemme.

[Anonymburker]

Må bort fra dette livet. Denne kroppen. Alt i livet butter imot

[Anonymburker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Situasjonen på jobb er uholdbar og har null overskudd til å stå i det. Hvis jeg sykemelder meg så blir jeg sittende alene og sture med tankene mine. Føles som om jeg ikke kan vinne uansett hva jeg gjør.

Endret 13. februar 2023 av Anonymburker

[Gjest Kaida]

Gradert sykemelding? Halve dager? 

Sender en klem. Vær snill med deg selv. 

[Anonymburker]

Kaida skrev (29 minutter siden):

Gradert sykemelding? Halve dager? 

Sender en klem. Vær snill med deg selv. 

Kanskje, men føler det er best å være helt borte fra jobben en periode. Er bare engstelig for at legen sier nei av en eller annen grunn.

Det sitter også langt inne å ringe inn et fravær når jeg vet det er av psykiske grunner. Men i morgen må jeg bare. Det er vanskelig å gi arbeidsgiver et svar når h*n spør om det er feber, migrene etc. Hvis jeg sier jeg har feber eller migrene og så får h*n en sykemelding fra meg med varighet på to uker skjønner h*n at det er ugler i mosen.