Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2

[Anonymburker]

Prøver meg igjen på ny dagbok. Den forrige valgte jeg å stenge i fjor på denne tiden, da jeg var på et dårlig sted og innholdet fra min side ble alt for negativt. De fine folkene som ga meg råd snakket nok til en vegg på det tidspunktet. Alt var bare mørkt. Siden den gang har jeg byttet brukernavn, mitt tidligere nick var Expandable86, så den forrige dagboken min lå under E-H.

Håpet er at denne dagboken skal være mer konstruktiv enn den forrige som til slutt ble et sted for meg å sutre over alt det kjipe. Alt i livet mitt er langt ifra topp pr. i dag, men til forskjell fra i fjor har jeg, etter min mening, fått en mer stabil psyke. Nedturene er mer kortvarige og ikke så overveldende med negative følelser som før. I fjor sommer var bunnpunktet, hvor jeg var sikker på at jeg ikke orket mer. Bekmørke tanker preget hele sommerferien, mye gråt, sinne, frustrasjon etc.

Foreløpig har jeg hatt en drøy ukes ferie, og ja- jeg har hatt mine negative tanker. Det er vanskelig å unngå når man er alene mesteparten av ferien og ser hvor sosiale andre er. Heldigvis har jeg foreløpig taklet det greit, med noen skjær i sjøen enkelte dager.

Nytt siden i fjor er også at jeg har fått fast jobb. Det er en ting mindre å føre opp på lista over ting som bør ordnes. Likevel engster jeg meg mye over temaene økonomi, bolig, partner/barn osv.

I den forrige dagboken min var det mange fine folk som kommenterte, støttet og heiet på meg. Det satt jeg veldig pris på, selv om jeg ofte lot negativiteten overskygge og ikke tok det innover meg.

De neste planene mine i livet er kjøp av bolig, muligens bil (jeg sliter med bilkjøring) og håp om å få en partner. Jeg har lenge sagt at alt dette må ordnes før jeg fyller 40, altså snaue 4 år til, men jeg har ikke lenger noen tidsplan. Det som skjer, det skjer. Jeg ønsker ikke å stresse meg selv opp unødig, og enkelte ting kan jeg ikke kontrollere.

Håper at jeg kan bruke denne dagboken til å finne motivasjon til å gjøre de rette valgene, med hjelp fra folket. Jeg har slitt mye med overtenking i stedet for å handle. Jeg bekymrer og engster meg mye, men gjør ikke tingene som kan forandre det. Mangel på handlekraft kan man kanskje kalle det.

Det var i alle fall åpningsinnlegget mitt, så håper jeg at noen vil følge med🙂 Jeg kommer til å poste mine små og store opp- og nedturer her inne

 

[Daryl Dixon]

Lykke til. 😊

[Gjest lurven]

Du er allerede litt på rett vei, og det er jo ganske sosialt her på forumet selv om ingen av oss antagelig kommer til å møtes i virkeligheten.

 

[Gjest DeprimertMann]

Lykke til!

[Anonymburker]

Til nå i sommerferien føler jeg meg likegyldig/tilfreds med livet. Det ser jeg ikke på som noe negativt, tatt i betraktning hvor psykisk nedkjørt jeg var i fjor sommer. Jeg har nesten 4 uker igjen av ferien, og jeg håper det stabile humøret vil fortsette.

Å være direkte glad og lykkelig er vanskelig når man har lite sosial omgang, og mistrives med det. Men jeg klarer absolutt sette pris på små øyeblikk, som god mat, film, en løpetur eller hva det måtte være.

Jeg startet en dagbok her i mars 2020 som jeg stengte i fjor sommer. Mye av problemene mine er de samme i dag som den gang, men noe har løst seg. Fast jobb er i boks, og det siste snaue året er psyken blitt mer stabil.

Dessverre har ikke det sosiale nettverket mitt endret seg noe, jeg eier ikke egen bolig og jeg har ikke kjæreste eller barn. I tillegg har jeg ting jeg sliter med, kall det gjerne fobier, som vannskrekk og angst for å kjøre bil.

Bolig:  Jeg har fått fast jobb, og kan søke om boliglån. Er likevel bekymret for at en lønn rett under 400.000 ikke holder til så mye siden jeg er alene. Har egenkapital på rundt 300 k og ingen annen gjeld. Planen er å få startet prosessen i sommer/høst.

Partner/barn:  Jeg syns det er vanskelig å være 36 år og singel. Er bekymret for mulighetene mine for å få det livet jeg ønsker. Har vært mye på tinder, bruker møteplassen og match, men veldig liten interesse. I tillegg er det vanskelig å møte nye mennesker når man har lite nettverk fra før, og i tillegg er en introvert og litt engstelig type. Kanskje jeg bare ikke er god nok eller passer til å være en partner og å ha barn.

Angst/fobier:  Vannskrekken min er stor, og jeg bor i tillegg ved kysten. Da er det litt ekstra flaut. Jeg hadde spesialundervisning hele grunnskolen og ble aldri trygg i vann. Lærte meg å svømme, men nå vet jeg nesten ikke om jeg kan det lengre. Førerkortet tok jeg i 2004, 18 år gammel. Jeg begynte aldri å kjøre regelmessig og ble nervøs av tanken. Så jeg holdt meg unna. Jeg har sikkert mindre kjøreerfaring enn den jevne 20-åring, og jeg føler jeg har et for høyt stressnivå til at jeg klarer det.

Takk for at du leser!

[Måneskinn]

Anonymburker skrev (19 minutter siden):

Å være direkte glad og lykkelig er vanskelig når man har lite sosial omgang, og mistrives med det. Men jeg klarer absolutt sette pris på små øyeblikk, som god mat, film, en løpetur eller hva det måtte være.

Det der, å sette pris på små øyeblikk - det er en gave!  Og en god evne. Det å kunne se på de små tingene og kjenne på at det gjør deg glad, det gjør noe med deg i det lange løp. Altfor mange som løper etter de STORE øyeblikkene, og så glemmer de helt de små. Jeg pleier å si at det er de små gledene som leder til de store. 

Syns du gjør det bra jeg! Livet er ikke for pingler. Du står på og gjør så godt du kan - ingen kan ta fra deg det. 

Fint å lese om dine refleksjoner.  

[Anonymburker]

Kan karakterisere dagen i dag som den tyngste hittil i sommerferien. Vonde tanker presset på, men jeg holdt dem i sjakk ved blant annet fysisk arbeid. Jeg nekter tankene å ta overhånd slik som de gjorde i fjor. Ikke at det er noe galt i å gråte, men jeg har ikke grått på mange måneder, mens jeg i sommerferien i fjor gråt i 2 uker sammenhengende ut av frustrasjon over livet.

Jeg har et håp om at jeg og hjernen min har forstått at å grave seg ned i gjørma mentalt ikke er konstruktivt. Kanskje det kom til et punkt der kroppen ikke orker flere slike perioder, for det tar vanvittig mye krefter og er helsefarlig. Jeg er like alene i år som i fjor, men takler det bedre, rett og slett.

Hvis dager som i dag er de verste dagene jeg har, så skal jeg være veldig fornøyd. Fremdeles 3,5 uker igjen av min feire, og i motsetning til i fjor så gleder jeg meg til å slappe av i eget selskap (stort sett).

[Gjest Kaida]

Så fint med ny dagbok. Jeg følger med denne gangen også, jeg. 

Gratulerer med fast jobb!

[Anonymburker]

Kaida skrev (5 minutter siden):

Så fint med ny dagbok. Jeg følger med denne gangen også, jeg. 

Gratulerer med fast jobb!

Takk!

Hyggelig at du vil følge🙂

[Anonymburker]

Nok en god og stabil dag i dag😀 Første sommeren på lenge hvor jeg klarer å nyte det å ha ferie, satser på at det varer ut ferien.

I helga skal jeg på en liten fest, det gleder jeg meg til!

[Anonymburker]

Dagen er litt under pari, da jeg har hodepine og måtte droppe fest. De eneste sosiale planene denne sommeren.

Blir lei meg av å tenke på at jeg har dårligere fysisk og psykisk helse enn mange. Jeg tåler ikke alkohol og får fort hodepine og ødelagt dag dagen etterpå. Som i dag. 

Ok, psykisk så har det gått fremover det siste året. Men i det store og det hele føles det som om jeg er unormal i negativ forstand på mange områder.

Jeg har ikke mørke tanker eller er depressiv når jeg skriver dette, det er mer et hjertesukk. 

[Bie-damen]

Hva slags fest skulle du vært på da? Og er det noe du hadde gledet deg til?

[Anonymburker]

Bie-damen skrev (20 minutter siden):

Hva slags fest skulle du vært på da? Og er det noe du hadde gledet deg til?

Var med noen kolleger, og gledet meg jo litt. Men er ikke noe festmenneske uansett, så er ingen krise.

Problemet er bare at jeg gjør aldri noe sosialt ellers. Alkohol er det eneste som gjør meg litt ekstrovert, men når jeg ikke tåler det vet jeg ikke hvordan jeg noen gang skal kunne få partner f.eks. Ikke at alkohol er løsningen på det, men det er en dør til å bli kjent med folk, når man er introvert.

Et evig liv og singel og venneløs er det som skremmer meg mest.

[Bie-damen]

Ja, det var litt synd! Da blir du med neste gang 🙂 Gode kollegaer er gull verdt når det er litt ensomt på fritida. Du er ihvertfall god til å skrive om hvordan du har det. Og så bra at du har fått deg jobb 👍

[Anonymburker]

Bie-damen skrev (1 time siden):

Ja, det var litt synd! Da blir du med neste gang 🙂 Gode kollegaer er gull verdt når det er litt ensomt på fritida. Du er ihvertfall god til å skrive om hvordan du har det. Og så bra at du har fått deg jobb 👍

Takk for hyggelige og fine ord❤️😀

[Anonymburker]

De 2 neste tingene jeg vil ha ordnet, i tilfeldig prioriteringsrekkefølge; 1) Kjøp av bolig, 2) Kjøp av bil.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, eller om jeg kan ha råd til begge. Sliter med handlekraft mens jeg istedenfor overtenker ting. Jeg er veldig åpen for råd.

For å først ta det med boligkjøp: Jeg har nettopp fått fast jobb og vil søke om boliglån. Inntekten min vil være i underkant av 400 k, og jeg frykter at det er for lite til å få kjøpe noe alene. Vi snakker ikke Oslo eller en stor by, men en mindre by eller rett utenfor den.

Jeg har egenkapital på rundt 300 k, og har ingen gjeld ellers.

Når det gjelder bilkjøp, så skal det sies at det ikke er noe jeg MÅ. Har slitt med bilkjøring helt siden jeg fikk lappen og har aldri hatt egen bil. Men jeg skulle ønske å overkomme denne trasige angsten som jeg er veldig flau for å innrømme. Jeg er jo mann og skal kjøre bil, liksom.

Problemet er bare om jeg har råd til bil hvis jeg kjøper bolig. Vil ikke ta opp eget lån til bilkjøp. Og ved et boligkjøp ryker jo egenkapitalen som er alle mine oppsparte midler. Hvis jeg kjøper bil først, så har jeg kanskje ikke nok egenkapital til å kjøpe bolig.

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne.

[Gjest Kaida]

Hvis det var meg ville jeg nok startet med bolig. Få sjekket hva slags lån du kan få så fort som overhodet mulig. Da kaster du bort minimalt med tid og energi på å frykte utfallet og du får kommet i gang med den morsomme delen: å følge med på boliger som kan være aktuelle. 😄

[Anonymburker]

Kaida skrev (2 timer siden):

Hvis det var meg ville jeg nok startet med bolig. Få sjekket hva slags lån du kan få så fort som overhodet mulig. Da kaster du bort minimalt med tid og energi på å frykte utfallet og du får kommet i gang med den morsomme delen: å følge med på boliger som kan være aktuelle. 😄

Ja, du har nok rett. Jeg sitter bare og vurderer om jeg vil vente et år så jeg får spart kanskje 100.000 til i egenkapital, og i tillegg så vil lønna øke neste år pga ansiennitet. Da er jeg litt bedre stilt, men samtidig er det et år mer med unødvendige leieutgifter.

Men merker jeg sitter på en angst/bekymring for å bli gjeldsslave alene.

Og takk for svar!🙂

Endret 10. juli 2022 av Anonymburker

[Anonymburker]

I dag måtte jeg grave virkelig dypt for å komme meg ut av den negative gjørma av noen tanker jeg hadde. Men jeg klarte det. I fjor hadde jeg brutt sammen på en slik dag. Det viser at ting har gått fremover. Sommerferie er den ultimate testen for meg fordi det er da jeg føler mest på utenforskap og ensomhet. Da er det klart at ikke alle dager er gode dager, men det får jeg tåle.

Å ha det bra hele tiden når man er uten venner og partner er umulig, når det er det man savner mest.

[Bie-damen]

Støtter det med å prioritere bolig 👍Det er den beste investeringen. Lurt å bestille time hos en rådgiver i banken, så får du vite mer om hvordan du ligger an. Bil er moro, men et pengesluk.. 🚘 Har du vært ute i sola i dag da 🌞?