Dagbok. En ny start

[Helene]

Nå vekket kattene meg igjen. Men har sovet i 8 timer. Hele døgnet er kjørt. Vet at jeg greier å hente meg inn. Men sover 16 timer i døgnet nå. Så 2 timer våken nå, sover 6 timer etterpå. 

[Helene]

Så sulten.  

[Helene]

Skremt litt av meg selv. I går, en kjempefin dag. I dag, alt er bare bånn i bøtta. Opp og ned.  Målet er, gi slipp på disse store høydeforskjellene. Men det er kanskje sånn? Gå ut av forhold som har nesten vart halve livet. Fortsatt, tøft, men nødvendig. Helsemessig iallefall nødvendig.

Men trist. Sørger. Samtidig, elsker å planlegge nytt hjem. Planlegge ja, tømmer esker. Ser hva jeg har, og tenker, gi bort. 
 

Vet dette ble en rotete melding. Rotete som i hodet mitt. 

[Helene]

Noe merkelig skjer med kroppen. Blåmerker overalt. Jeg har ikke falt, ikke dultet inn i ting. Blåmerker overalt. Først var det på ene benet, ved ankelen. Nå, skikkelig vondt i venstre skulder. Har ikke belastet dette området. Hva f skjer?  

[Helene]

Måtte ta et par dager i ro. Sover mye. I går derimot var her full fart igjen. Montere et par møbler. Tømme 5 esker. Vaske klær. Organisere 2 rom, dvs, rydde, vaske, gjøre rommene praktiske og klar til bruk. I tillegg, lage god søndagsmiddag, kose/leke med kattene. I går kveld var jeg så sliten av jeg var kvalm. Men, kunne da ordne meg en kopp the, krype i sofakroken, finne en god film, og bare slappe av. Tung i hodet og kroppen i dag, men på en god måte. 

[Helene]

Gikk lang tur i dag, frisk luft hjelper. Endte opp i en butikk… Kjøpte lamper til boligen. Der finnes ikke taklamper i hovedrom, dvs over sofadel eller spisebord. Til nå har jeg bare brukt små bordlamper jeg hadde fra før. Har vært ute å sett før, så visste sånn ca hva jeg ville ha. Ble kjempefornøyd. Liten stålampe til lesekroken min, ferdig montert. Lampe med godt lys over spisebordet, henger opp i morgen. Og en noe utradisjonell lampe til over stuebordet, må ha elektriker. For meg kjennes det ut som en seier, å ordne skikkelig lys i boligen. 
 

Dette er en personlig seier for meg. Bakgrunnen er x som har nektet meg å ha på lys de siste 8-9 årene. Der jeg bodde før var der heller ikke nok lys i hovedrom. De siste 6 årene har vært ekstreme. Riktig nok, med migrene blir man lyssky, men er jeg dårlig nok, må jeg legge meg i et mørkt og kaldt rom. Uavhengig av migrenen, x var hysterisk med lys. I hovedrom, ganger, do, bad, kjøkken, ja alt. I det øyeblikket han kom inn døra fra jobb, gikk han rundt å slo av alle lys. Og kritiserte meg for å bruke så mye unødvendig strøm på lys. Kunne fortalt mere av det han sa og gjorde, men resultatet ble at jeg ble redd for å ha på lys. Redd lys. 
 

Men lys må man ha i hverdagen. For å unngå depresjon, for å se hva man skal gjøre, for å lese, legge puslespill, strikke (ikke jeg da), men for alt man skal gjøre. Jeg trodde også at led lys ikke bruker så mye strøm. Tar jeg feil? Vet at lysrør ryker oftere om de slåes av og på hele dagen. Jeg ble rett og slett deprimert av å gå i halvmørket halve dagen. Så i mitt nye hjem, jeg skal ha lys. Så trosset min redsel i dag. Bryter med ting inni hodet mitt. Lys er ikke farlig. Prøver å finne egen stemme, egen fornuft. Veldig fornøyd med dagen. 

[Helene]

Gruer meg veldig, må ha samtale med x i dag. Oppgjøret fra huset har kommet, vi må fordele. Vi har hele tiden greid å samarbeide. Han vet hva jeg skal ha, egenkapital, resten må fordeles. Vi har igjen en liten hytte. Ikke lån på den, alt var innbakt i huslån. Han har gitt meg motstridende signaler. Først, vi selger. Etterpå, han vil kjøpe meg ut. Tenker, han liker hytten. Jeg vil ikke ha den. Dette er hans verden. Han har venner i nabolaget, drar på båtturer, griller, dette elsker han. Men, han får den ikke gratis. Jeg har betalt halvparten av alt bestandig. Inkl hytten. Jeg kunne bedt en megler ta takst, men har til nå valgt å ikke gjøre det. Jeg har vært rettferdig hele tiden, og gitt han mere enn han hadde før vi ble sammen. Han derimot, skjønner ikke hva rettferdighet vil si. Skal bare ha. Tenker, han får et valg. Enten gi meg en ok pris for hytten, ja, vet under markedsverdi, kan godta det, men noe skal jeg ha tilbake. Så om han ikke tilbyr meg en pris jeg kan leve med, så ja, kommet til å hente inn takstmann, ikke bare megler. Jeg ønsker at x skal overta hytten. Det betyr mye for han. Men noe inni meg sier, ikke gi bort flere års arbeide, ikke gi bort noe gratis. Jeg har tross alt betalt, penger, fysisk arbeide, og tårer. Gruer meg veldig til denne samtalene kveld. 

[Helene]

Det gikk galt. Som forventet. X eier ikke økomomisk sans. Er bare lei meg nå. Ønsker å bli ferdig. Gå videre. Må nå ha flere samtaler med x. Er egentlig helt kjørt, men, gir meg ikke. Som sagt, sover 16 timer i døgnet, vet at det går over når hverdagen blir stabil. Men skulle ønsket at x kunne møte meg på halvveien. Det gjorde han ikke. Han skal bare ha og ha. Sliter med å finne egenverdi. Går langt i kjelleren. Men, sta som fy. Han får ikke ting gratis. Det handler ikke om penger. Det handler mere om hvilken jobb jeg har bidratt med. 

[Helene]

Gråter og gråter. Vet at dette går over. En tøff periode i et samlivsbrudd. Til sammenligning, for 20 år siden, ble skilt, gråt ikke i det hele tatt. Var steinhard. Nå, vet at jeg har følelser, så gråter. Får utløp for ting. Hjelper meg i det lange løp. Tøffe tak, men nødvendig. 

[Helene]

Noe av det vanskeligste, jeg delte alt med sambo. Tanker, følelser. Ingen hemmeligheter. Hvem skal jeg snakke med i dag? Har gode venninner. Men, etter alle år. Dette er endel av å gå. Vondt rett og slett. Jeg delte alt med x. Ingen hemmeligheter. Første og eneste personen jeg har gjort det med noensinne. 

[Helene]

Ny dag, nye muligheter. Har bestemt meg. X får ikke hytten nesten gratis. Har gitt og gitt i dette bruddet, men nå er nok nok. Jeg ser hva han har lagt ned av arbeidsinnsats. Han ser overhodet ikke hva jeg har lagt ned. Kan ikke endre han, men, nå er det slutt på å være snill pike. Kan være sta når jeg må. Kjenner at jeg blir sint. En god følelse. Det betyr ganske enkelt at jeg fortsatt har følelser i kroppen. En god ting. Hvis han ikke godtar prisen jeg har foreslått, så selger vi hytten til andre. Prisen jeg har foreslått ligger langt under markedsverdi, likevel vil han ikke betale. Nei, så selger vi hytten til andre. Da har han mistet hjemmet sitt, garasjen sin og fritidsboligen sin. Det er ikke mitt problem lengre. Han har selv tatt sine valg. 

[Helene]

Noe helt annet. Har flyttet fra Trondheim. Der slet jeg med dårlig helse. Regnet det ute, så vondt i kroppen. Værskifte generelt, så vondt. Slet med stabil varme i huset, derfra, smerter konstant. Nå, bor lengre sør, i rekkehus, merker ingenting. Ser at det regner ute. Fuktig vær. Merker ingenting. Eneste varme i hele huset er varmepumpe. Måtte slå ned temperaturen. Å flytte lengre sør var et bevisst valg. Håpet at det skulle hjelpe på helsen. Og det har det gjort. Mye mere enn jeg hadde regnet med. Etter så kort tid, er positivt overrasket. Nå har jeg overskudd til så mye mere. 

[Helene]

Sendte mld til x i dag. Selger heller med tap til våren, du har fått nok fra meg. Svar, han godtok prisen jeg hadde foreslått. Kjenner at jeg bygger opp et sinne. Han eide 0 da vi ble sammen, i dag, får over 600 000 i overskudd. Bare hans andel. Og skulle krangle om hytten. Har hele tiden følt at han har vært en fin mann. Nå, skjønner at han er dum. Tenker kortsiktig og på seg selv. Men, han gav seg. Jeg får prisen jeg har foreslått. Under markedsverdi, men innenfor mine økonomiske rammer. Kan være sta når jeg må. 

[Helene]

Får ikke sove. La meg 23.30, sover fortsatt ikke. Har hørt litt på musikk. Litt sånne melankolske sanger. Men innimellom i spillelisten min kommer Keiino, spirit in the sky. Da glemmer jeg alle melankolske tanker. Da går dansefoten rundt nedi dynen. Ok. Det hjelper meg ikke å sove, men føler at jeg danser med nattehimmelen, nordlyset. Skikkelig fin og positiv sang. 

[Helene]

Nå er kl 2.30. Kjenner meg ikke trøtt. Sov litt utover formiddagen i dag, ikke rart siden jeg ikke fikk sove i går. Men, tlf ringte og ringte. 6 ganger, 5 fra samme person.  Sendte mld tilbake, ringer tilbake. Avbrutt søvn tar knekken på meg. Så i dag har jeg gått rundt som en zombie. Har ikke greid å gjøre noe. Jeg har heller ikke sovet på dagtid, tenkte, må prøve å rette opp døgnet.
 

Prøver likevel å finne små positive ting med dagen. Det nye klatretårnet til kattene kom i dag. Måtte montere selv, ferdig. 2 har begynt å utforske. Laget meg god og sunn middag i dag og, med grønnsaker, uten fet saus som x alltid skulle ha. Krydder gjør underverker. Avsluttet kvelden med en ok tlf samtale med x. Vi er nå omsider enige om deling. Ting og penger. Jeg har aldri kranglet om ting, har egentlig gitt han alt han ønsket. Resten ble vi enige om forleden dag. Men han skjønner ikke regnestykket. Overføringer fra megler, hva har vi betalt, hva er overskuddet? Hvorfor står det annen sum på konto? Vi bruker fortsatt en felles konto til disse tingene. Men kan skjønne at han blir forvirret. Han har aldri vært flink med penger, jeg har alltid hatt oversikt. Jobbet med regnskap før ufør. I kveld var han veldig ok. Stilte fornuftige spørsmål. Så dette ble en positiv samtale, igjen. Så, tilbudte meg å lage en enkel oversikt til han, sende på Mail, hva kom inn, hva gikk ut, kostnadene trekkes ifra. Overskuddet, deles på 2. Så skal han betale meg for min andel av hytten i tillegg. Men så et glimt av mannen jeg falt for engang. Fornuftig, rolig, ingen stygge ord, ikke kalte han meg stygge ting. Det ble ganske enkelt en fin samtale. Og om han skjønner regnestykket i mailen, så kan jeg endelig legge dette bak meg. Nå, skal prøve å sove igjen. Helst til kl 10 i morgen. 

[Helene]

Hellige moder, sov til 10.30 i dag. Våknet et par ganger underveis, men fikk sove igjen etterpå. Det skumle med ptsd, du drømmer og alt er virkelig. Bråvåkner. Alt er virkelig. Ser at ting gradvis blir bedre. En dag av gang. I dag, en litt god dag. Sent oppe, spiste mat, og dro på besøk til en god venninne. Jada, bor på ny plass, kjenner folk her også. Etterpå besøket, tømte flere esker. Fant krydderet og oljene mine, til matlaging. Har telt over. Har 10 esker igjen i stua for tømming. 8 tilhører kjøkkenet, krever planlegging. Hvordan vil du organisere kjøkkenet? Kommer sikkert til å endre etter 1 år med prøving og feiling. 1 eske, fylt med fake planter til terrassen. Siste, noen stuetinger. Håpet er, tømme 3 esker i morgen. Er ufør, realistiske mål ut i fra helsen. 
 

På den skikkelige positive siden, har 3 soverom som alle er helt tom for esker.  Det 3 dje rommet er litt ekstra stue. De 2 andre, senger på plass, skap, overhodet ikke noe rot. Har fylt klesskapet mitt, kommoden, rommet er helt strøkent. Bad, vaskerom, helt strøkent. Bare stua som trenger opprydning. 
 

I løpet av de siste 2 dagene har jeg brukt over 1 mill i penger. Blir litt kvalm når jeg tenker på det. Kjøpte bil i går. Overførte pengene til x, hans del av overskuddet, og betalte ut kredittkortet mitt. Det siste, er ikke vant med å bruke kredittkort. Bruker det på å kjøpe reiser ol. I flytteprosessen har jeg måtte brukt det. Nå er det utbetalt. Overskuddet til sambo, som forventet. Vi kom til enighet om alt, han har krav på sin andel. Overførte det i dag. Kjøpte bil i går. Der gikk noen penger fra min egenkapital. Men kunne betale bilen ut, uten lån. 
 

Føler meg litt som millionær. Ok, har hatt over 1 mill på konto. Mesteparten har gått til ny bolig. Har fortsatt lån på bolig. Dele med x, som forventet. Betale ut kredittkortet, planlagt. Kjøpe bil, også planlagt. Nå kommer hverdagen. Alle utgifter er betalt. Må sette opp budsjett ut ifra inntekten. Har alle tall i hodet, må bare sette det ned på papir, bare for å se tallene foran meg. 
 

Men å ha så mange penger på konto er ikke hverdagen min. Så nå, tilbake til hverdagen. Fikk overskudd etter hussalg. Betalte for ny bolig. Betalt ut x. Kjøpte bil. Betalt ut kredittkortet. Har fortsatt huslån, og faste utgifter, som alle dere andre. 

[Helene]

Ser at flere kommenterer partner og uenigheter. Orker ikke kommentere, jeg er visstnok et troll her inne. Men å gå fra x har aldri vært en enkel løsning. Den satt langt inne. Det er litt sånn før, og nå. Første åra, han delte alt av ta rede på hus og hjem. Gradvis, han sluttet med masse.  Jeg skjemte han bort. Dette er like mye min feil. Han sluttet aldri med støvsuging, flere ganger pr uke, pga kattehår. Moppet gulvene 1 gang pr uke. Det skal han ha. Men et hjem krever mere. Det skjønte han aldri. Vaske av bordet, både før og etter måltider. Vaske doen, og vasken. Badet, vask, badekar, benk. Kjøkken, hva skal jeg si, skikkelig flink til å rydde spisebordet, alt sto igjen på kjøkkenbenken. Så ut som en grisesti. Jeg ryddet og vasket. Siste året, uten meg i samme seng, skiftet sengeklær hver 4 mnd. Vedlikehold av huset, før, prøvde. Han kom alltid å overtok alt jeg ville ordne selv. De første åra, prøvde å gjøre ting selv, var vant med det. Eksempel, skulle snu en dør. Hadde verktøyet jeg trengte, bare snu døra, water, listverk, sunn fornuft. Begynte, etter 10 min kom han og overtok. Jeg gjorde det ikke riktig i hans øyne. Han brukte da 4 timer på å snu døra. Hadde klart det på minst halvparten av tiden om jeg hadde fått gjort jobben selv, om ikke kortere tid. Jeg er litt sånn handymann, woman. Et resultat av å eie bolig som single. Men også, har lært praktiske ting av mine foreldre. 
 

 

Endret 14. november 2022 av Helene

[Helene]

Litt frustrasjon i dag, men mye lettere. Handler ikke om x. Min mor har «funnet ut at hun vil komme på besøk til meg helt av seg selv». Hun er i utlandet for tiden, men kommer tilbake til Norge i slutten av mnd. Dette har jeg visst om i flere mnd. Jeg har gjentatte ganger invitert henne til mitt nye hjem. Har sagt, du lander på Gardermoen, kunne ikke du tenke deg å komme en dag eller to for å se vårt nye hjem. Bor 1 time fra Gardermoen. I flere mnd har hun sagt at, det passer ikke. Nå, etter som jeg har skjønt det, min søster har tatt seg en alvorsprat med henne. Så plutselig, hun ringer meg, og vil gjerne komme å se på min nye bolig og tilbringe et par dager sammens med oss. Barnebarnet og meg. Jeg later som ingenting og er «kjempeglad» for at hun ønsker å komme. Misforstå meg rett, siden jeg allerede har invitert henne flere ganger, jeg vil så gjerne vise fram vår nye bolig. Jeg er stolt over hva jeg har fått til. Glem janteloven. Det er måten hun gjør det på. Men, hun er en eldre dame, kan spille med. Vi kommer til å ha det hyggelig, iallefall henne kunne jeg sagt, men, hun blir her i 1,5 dag, jeg kommer også til å ha det hyggelig. Har planlagt et par utflukter.  Har planlagt kjempegod mat. Så må legge hennes rot til side. Følte bare for å sette ord på det. 

[Helene]

Så kommer sånne helt praktiske frustrasjoner. Da jeg var yngre, greide alt. Snekring, montering mm. Nå har jeg en lampe jeg veldig gjerne skulle få hengt opp. Har borret hull i taket, har vært på byggebutikk for å få skikkelige skruer. Fått montert festet til lampen. Har verktøy og kan å bruke det. MEN, for å koble ledningene må lampen løftes opp. Det er snakk om 2 små strømledninger som skal skrues på plass. Jeg greier ikke holde lampen høyt nok til å få dette koblet. Lampen er tung, armene mine, ikke sterke lengre. Denne koblingen tar egentlig maks 2 min. I morgen kommer det arbeidsfolk inn i boligen, noe som er bestemt av borettslaget. Tenker, må prøve å be en av dem om å holde lampen opp i 2 min. Takfestet er klart. Ønsker ikke å plage nye naboer som jeg ikke kjenner. 
 

Føler meg litt hjelpesløs. Vanskelig og ny følelse. Før, yngre, bedre helse, greide alt. Vet jeg må leie inn elektriker til lampe nr 2, men trodde jeg skulle greie denne ene. Begynner å skjønne at et ekstra par hender hadde vært godt. Når det er sagt, savner overhodet ikke x. Savner kun et par ekstra hender. Har montert flere ting selv, så ting som ikke veier så mye, greier det fint. 
 

Min eneste irritasjon i min nye bolig, lyset på wc dirret. I fortid. Hver gang jeg gikk på do, lyset blafret og dirret. For meg med migrene var dette uutholdelig. Slo av lyset, dro ut lyspæren, sånn litt spesialpære. Tok på meg brillene og leste, dimmelyspære. Dro til butikken, kjøpte ny pære, uten dimming, skrudde den opp, problemet løst. Trenger ikke dimming av lys på wc 🤣

[Helene]

Ser at noen er skeptisk over menn ang økonomi. Tør fortsatt ikke kommentere. Min erfaring, x sambo gav masse i bruddet med sin x kone. Dette var lenge før min tid. Han endte opp med å leie i 10 år. Møtte han underveis. Han flyttet inn hos meg, vi skulle dele på utgiftene. Han mente det ble dyrere å være sambo enn å være singel. Første utfordring. Som leietaker, betalte en sum pr mnd. Han fikk kjøpe seg inn. I tillegg, strøm, forsikring, internett, husleie. Jeg tenkte dengang, gi han bare litt veiledning. Har nå gitt han veiledning i 10-12 år. Jeg «tvang han » til å regne ut faste utgifter pr mnd. Dette må vi sette av til regningekonto pr mnd. Han hørte på meg, fast sum hver mnd til regningekonto, jeg betalte det samme. Halvparten av alt. Selv om han tjente det dobbelte av meg. Likevel, han mener at det er billigere for seg å leie, enn å eie og bo sammen med meg. Han er kjempelykkelig over å leie sin egen bolig. Det er visstnok billigere for han. Kroneksempel, hvor dum går det an å bli. Som samboer, eie hus, med utleie, vi betalte 9000 kr inn på regningekonto hvert mnd. I tillegg fikk vi inntekt på utleieenheten. 9000 kr, pr pers, dekket huslån, strøm, forsikring, tv, internett, komm avg. Ja alt. Nå leier han. Husleie på 10 000 pr mnd, pluss strøm, internett, forsikring mm. Og påstår, det er billigere for meg å leie enn å bo sammen med deg. Jeg har skjønt at han er type «lost». Eier ikke økonomisk oversikt. Dette sitter langt inne. Jeg bryr meg om mannen. Men, hvis han ikke vil høre på fornuft, så må jeg la det gå. Har kjøpt etter bruddet. Har ca 10 000 kr i boutgifter pr mnd. Det er da lån, husleie til borettslaget, strøm, forsikring, tv og internett, inkl i husleien. 
 

Jeg har prøvd å si, få en regningekonto som alle regninger blir trukket ifra, uten kort. Mannen hører ikke på meg. Det har han ikke gjort på flere år, en delgrunn til at jeg gikk. Er oppriktig bekymret for han. Selv om jeg gikk, bryr meg om mannen. Men må innse, han er et voksent menneske. Jeg er ferdig med å være mamma for han. Jeg må la det gå. 
 

Etter at vi ble sammen, han fikk betalt ut kredittkort, fikk ryddig økonomisk hverdag. Vet at han er på ville veier nå. Det gjør vondt, men vet at dette er utenfor mine veier. Må bare gi slipp.