Dagbok. En ny start

[Besina]

Helene skrev (19 timer siden):

Har bare en stor bekymring. I borettslaget hvor jeg har kjøpt står det i husreglene: lov med 2 husdyr pr leilighet. Jeg har 3 katter. Dvs, eier 2 katter, men får med sambo sin katt og. Han vil ikke skille flokken. Har hatt sambo sin katt i hjemmet mitt siden han var 6 mnd. Nå er han 12 år. Må visstnok skrive kontrakt med styret at jeg er ansvarlig dyreeier. Nå er kattene mine kastrert/sterilisert, chippet, vaksinert og forsikret. Tror jeg må legge meg langflat å innrømme at jeg har 3. 

Jeg tror du tjener på å være ærlig om det, ja. Ser ikke for meg at det er et problem hvis du forklarer saken 😊

[Helene]

Dagens vanskelige, utblåsning. Har vært tålmodig i det siste. Skjønt at mannen har vært skikkelig syk, så har ikke pushet på å få han ut av huset. Derimot tatt vare på han. Måtte til huset igjen for å organisere siste pakkingen før flyttebyrå. I mitt nye hjem, overtok 1 oktober. Brukte dagene til planlegging og installering av hyller mm. Tilbake er da mannen skikkelig stygg i mine øyne. Kjenner han, han mener ikke være stygg, har bare null selvinnsikt. På besøk hos felles venner en kveld, kommentarer hele vegen om hvor vanskelig jeg er. Ikke direkte, bakt inn. Det er ikke jeg som er ømfintlig, vennene reagerer og sier ifra. I huset, kverulerer på alt.
 

Jeg prøver å pakke og gjøre klart ting til både flyttebyrå og at andre skal ta over huset. Forleden dag skulle han gjøre noe for felleskapet. Samtidig inngikk han 2 avtaler med kamerater for samme tidsrommet. Da jeg minte han på hva vi skulle gjøre, innrømmer han at han hadde glemt det. For meg var det en åpenbaring. Bare si at du glemte, det er lov til å ta feil, og jeg kan leve med det. Berømmet han for det. Ingen bortforklaringer som før, han glemte, det ordner seg. Hadde det stoppet der, kunne vi hatt noen ok dager her på slutten. 
 

På besøk igjen søndag, greide han å sette meg i forlegenhet foran sin yngste datter. Jeg valgte å ikke svare helt bevisst. Tenker, jeg er ferdig. Mandag, før mandag hadde vi hatt en diskusjon. Flyttelasset går, han blir da 4 dager uten kjøleskap og komfyr. Han var størst på Finn og skulle finne noe gratis han kunne bruke. Jeg blir helt svett. Foreslår at jeg kan ordne mat som han kan varme i Micro, som han skal overta. Dvs, går ikke med flyttelasset. Lager mat, skal legge det i fryseren når det er nok avkjølt. Han kommer hjem kl 22, åh, jeg har ordnet middag, han er sulten. Syntes dette var frekt.  Jeg er da så sliten etter dagens pakking og matlaging at jeg greier ikke spise selv. Neste morgen sier jeg, det er snakk om 4 dager uten kjøleskap og komfyr, tenk deg om. Samtidig, han har egen leilighet med alt han trenger. Jeg bare trenger han til å være i huset innimellom med kattene når jeg er borte. Har bare prøvd å være ekstra snill siden han nettopp har vært så syk. 
 

I går kom tilbudet om å hjelpe til. Jeg har flere kroniske diagnoser. Har ikke me, men det føles sånn akkurat nå. Vil bare sove, sliten og smerter konstant. Vet at dette går over om jeg får sove og hvile meg et par mnd. Mannen ville hjelpe, tok han på ordet, vi gjorde 1 ting jeg trengte å få gjort  det tok 30 min sammen. Etterpå, hadde flere ting jeg kunne trengt hjelp til, det ville ikke han, for han hadde jo sett andre ting som måtte gjøres. Jeg sa da, du bestemmer selv, enten hjelper du meg, eller så gjør du det du vil. Da brøt helvete ut. Jeg skulle da ikke fortelle han hva som var viktig for han. Jeg er jo bare løgner. Det kommer utav det blå. Han trekker fram episoder, jeg har sagt ditt og datt, jeg er bare en stor løgner.

 

Alt dette gir meg flashback til dengang jeg virkelig var gift med en psykopat. Jeg er gal, syk i hodet, lyver om alt. Sambo, eller mannen er ikke like ille, men for meg, det river opp sår. 
 

Det positive, har en fantastisk fastlege, og en psykriatisk sykepleier jeg snakker med hver uke. De prøver nå å overføre meg til ny kommune. Har valgt å flytte til en mindre kommune enn Trondheim. Har fått time på helse i denne kommunen, før jeg har meldt flytting. Blir imponert. Ingen vil skrive ut diagnosen ptsd, alle sier jeg har det, men ingen vil sette det på papiret.

 

Må bare holde ut 2 uker til. Ny bolig, flyttelass langveisfra, få hjem kattene. 

 

[Helene]

I dag, alvorlige tanker. Ikke noe om mannen. Mere om meg. Jeg har selv valgt å være i dette forholdet, altfor lenge. Men det har vært mitt valg. Var klar til å gå for 4-5 år siden. Da tok søsteren min livet sitt, og jeg gikk rett i kjelleren. Greide ikke gå der og da. Samtidig, der har ikke vært noe støtte fra mannen etterpå. Vet, jeg burde gått før, greide ikke det.  Disse årene, har bygget meg opp. Psykriatisk sykepleier og en fantastisk fastlege. Jeg forteller om mannen, men også meg. Mine tanker om livet. 
 

For 20 år siden var jeg gift en kort periode med en psykopat. Jeg tok afære ganske fort. Han lå i storsenga og jukket oppetter ryggen til barnet mitt. Fersket han. Separasjon dagen etterpå. Dagens mann er ikke sånn. Men vi har ikke fått til å bo sammen. Vi var elskere i flere år før vi ble sammen. Dvs, ingen personlige ting ble delt. Han var bare en adspredelse. En fast person å ha sex med. Lang historie kort, vi ble sammen etter 7 år som elskere. Jeg gav han en sjanse. Han tilføyde meg glede i hverdagen. Kjæreste, godt sexliv. Han respekterte meg. Jeg respekterte han. 
 

Så kjøpte vi bolig sammen. Da trodde jo han at han var sjef. Overkjørte meg til enhver tid. Og, jeg lot det skje. Jeg var så naiv, trodde på han. På oss. I det øyeblikket vi kjøpte bolig sammen gav han fullstendig F i mine meninger. Og jeg lot det skje. 
 

Så jeg har gjort noen dumme valg. Ingen er perfekt her i verden. Det er bare meg som kan gjøre endringer. Har en venninne som har sagt det, du velger selv framtiden din. Egentlig sa hun det med flere stygge ord. Jeg tåler det. 
 

Jeg vet, endre framtiden min, handler ikke om x. Det er det jeg har foran meg. 

[Helene]

Dette er vanskelig. Flyttebyrået har tømt hele huset. Jeg har nå tømt hele huset. Den ene katten av 3 er skikkelig urolig. 

[Helene]

Sitter nå i min nye bolig. Bare smiler. Har vært våken siden 2 i natt. Var helt utslitt etter tømming av huset. Sov i 8 timer etterpå. Er dødstrøtt nå også, men en god tretthet. Går gjennom rom for rom. Boligen er ikke perfekt, dvs, maling og farger, gulv, men romfordelig og skjelettet er perfekt. Alt annet er bare stæsj. 

[Helene]

Kjenner, dette har kostet. Ikke i kroner, men på kroppen. Har nå levd med mannen i 11 måneder siden jeg avsluttet forholdet. Vi eide hus og hjem sammen. Sa til han i desember, greier ikke mere. Derfra har jeg pakket ned mine ting. Han har vært litt sånn til og fra.  Enkelte dager helt ok, andre dager er skikkelig stygg. Han vinkler jo det som at jeg er psykopat.  Jeg har levd med psykopat, hverken han eller meg er det. Mannen er rett og slett dum innimellom, jeg er også det. Psykopat er noe helt annet. Man klarer ikke være bare fornuftig. Livet går sin gang. Er bare så glad, kom meg ut. Mannen blir sikkert lykkelig om han finner en dame som prioriterer garasje og bil foran hus og hjem. 

[Helene]

Dette er min dagbok. Frustrerende tanker kommer ut. Leser på forumet om ting. Har nok en utblåsning om mannen. Han har leid seg en bolig, og sier, det er billigere enn å bo i huset med meg. Han er dum. Kan ikke pluss og minus. Vi hadde 3 mill i lån. Vi betalte 9000 hver inn på regningekonto. I tillegg fikk vi inn husleie av sokkelen. Dvs, vi hadde 28 000 inn pr mnd. Siden stort lån, vi trengte det. Dette dekket alt av utgifter. Strøm, forsikring, tlf, tv. Alt av faste ting. I dag, han betaler 10 000 i husleie, og tror at han kommer billigere ut av det. Da har han ikke regnet med strøm, forsikring eller tv, tlf. Jeg har prøvd å sagt, du må ha en regningekonto.

 

Jeg prøver å slippe tak. Det er vanskelig siden jeg fortsatt elsker mannen. Jeg vil han alt godt, men klarer ikke leve med han. Han har sine prioriteringer, jeg har mine. De er ikke forenelig. Jeg prioriterer tak over hodet, han prioriterer bil og motor. 
 

I dag når jeg har kjøpt noe eget, har 400 000 i lån. Har ca 9000 i boutgifter. Inkl alt. Er regnskapsmenneske. Gjennom flere år med å leve under fattigdomsgrensa, greier meg fint. I dag har jeg råd til litt luksus. Dvs ekstra godt pålegg. Frukt. 

[Besina]

Vil bare gi deg klem ❤ Du er sterk og fortjener så mye mer enn det dritet du har gått gjennom! 

[Helene]

Besina skrev (4 timer siden):

Vil bare gi deg klem ❤ Du er sterk og fortjener så mye mer enn det dritet du har gått gjennom! 

Klemmen varmer. Nå har jeg sovet i nesten 24 timer. 2 timer våken i går på dagen, 2 timer våken i går kveld. Sikkert bare 2 timer våken nå i morgentimene. Heldigvis, flyttebilen kommer mandag morgen. Det gir meg 24 timer til å sove på. Er egentlig ikke trøtt, bare utslitt. Psykisk og fysisk. Kjenner at en ekstra klem motiverer. Takk Besina. 

[Helene]

 Nå har jeg sovet i 10 timer igjen. Visste at dette kom. Kommer sterkere tilbake senere. Må bare sove ut påkjenningene. 
 

Annen sak, jeg har oppdaget at her er mus i ytterveggen. Har ikke hatt det selv før, men kjenner igjen lyden. Fra familie som har slitt med mus i huset. Hører at de kravler. Nå kommer kattene snart, så får ikke mus inn. Dette er borettslag, så ytre forhold er borettslaget sitt ansvar. Jeg er overhodet ikke hysterisk, det er mere ekkelt. Gleder meg til kattene kommer. 

[Helene]

.

Endret 17. oktober 2022 av Helene

[Helene]

Blir imponert. Har brukt flyttebyrå da jeg har flyttet 40 mil. De tømte huset fredag, nå nettopp ringte de og sa at de er her på min nye plass. Har aldri brukt flyttebyrå før, men tenkte, avstand, må bare gjøre det. Vet at morgendagen blir et helvete. Jeg har nå egentlig sovet i 48 timer. Til og fra, 2 timer våken innimellom. Egentlig kunne jeg tenke meg å invitere opp flyttefolkene, men har ikke sengeplass. Så de får sove i bilen i kveld. Derimot, skal ordne skikkelig frokost til dem. Egg, bacon, nystekte rundstykker. Kaffe. De er mennesker, og de jobbet hardt. Fy fader så mange esker jeg har. 

[Helene]

Dagen er ferdig. Det ble et helvete som jeg forutså. Har migreneanfall 3-4 dager pr uke. Det kom selvfølgelig i dag. Vet at det psykiske også spiller inn. Flyttefolkene, helt fantastiske mennesker. De sa, bare ligg i sengen, og vi spør om det er noe. Har merket eskene godt. Soverom 1, 2, kjøkken, bad, vaskerom mm. Har egentlig god medisin som fungerer. Kan være knalldårlig om morgenen, etter å ha tatt medisin, kan stå opp etter 2 timer og spise mat. Kan dog ikke danse på bordet 🤣. Dere som har migrene skjønner hva jeg snakker om. Siden mye skulle skje i dag, da gikk ikke migrenen over. Når det er sagt, man dør ikke av migrene, jævlig vondt, men man dør med den 🤣🤣🤣. 
 

Men kan ikke få berømme flyttegutta nok. De var høflige, snille, sterke som fy. Det er første gang at jeg har brukt flyttebyrå. Sjekket ut flere, men de fleste bare flyttet innenbys. Nå kommer reklame, Vinjes flyttebyrå. Anbefales. Først kom det en mann hjem til meg og tok oversikt over det som skulle flyttes. Deretter, gav meg pris. Jeg trodde flyttebyrå kom til å koste skjorta. Så for meg 70-80 000. De tok nesten 35 000. Verdt hver en krone. De sa dog at det er lavsesong nå. De tømte huset, og bar alt inn i min nye bolig. Verdt hver en krone. Jeg har planlagt denne flyttingen lenge, så jeg har spart. Skjønte at jeg ikke hadde helse til å gjøre dette selv. 
 

Men så ok mannfolk. Ja det er jobben deres, men skikkelige gode menn. Flyttefolk, en undervurdert jobb. Er ganske enkelt imponert. 

[Helene]

Jeg har så mange tanker i hodet nå at det går helt i surr. Det beste er, ingenting handler om x. Jeg har klaget nok på han. 
 

Jeg trodde jeg var i overgangsalder. Helt naturlig med tanke på min alder. Joda, sikkert vært igjennom det. Men i huset, som aldri ble vedlikeholdt eller oppgradert, fryser og svetter flere ganger pr time. I mitt nye hjem, ingen temperaturforskjeller i kroppen. Jeg er nok ferdig med overgangsalderen.  Men her har jeg varme. Selv om det regner ute, ingen fuktighet i boligen. Det er så godt. Og sliter ikke med kulde eller svette. Overgangsalder er faktisk en helt naturlig sak. Vi damer kommer ikke unna det. Huset som jeg nettopp solgte, håper nye eiere tar vare på det. Det har skikkelig stort potensiale. Jeg er bare ferdig. 

[Helene]

Sånn surt oppstøt. Mannen poengterte at jeg hadde tømt kjøkkenskapet. Jeg pakket ned alt uten å tenke. Han har dog hatt 4 mnd for å ta med seg ting. Jeg har vært helt åpen, vil du ha noe så tar du det. Driter i gryteretter eller supper. Siden han kommenterte det, har tømt esken. Om det er så viktig for ha, ja da får han det. + 2 maisbokser. 🤣🤣

[Helene]

Helt ærlig, er så psykisk kjørt. Men det har vært en god prosess. Mener ikke å fremheve meg selv, men dette har vært tøft. 

[Helene]

Mat. Jeg har nå ikke spist på 4 dager. Vanligvis, minst 6 måltider pr dag. Bare sånne små måltider. Knekkebrød, frukt, yougurt, og barneporson middag. Kjenner at jeg er sulten, orker ikke lage noe. Vet at dette går over. Prosessen går sin gang. Kanskje litt tøffere enn ventet, overlever dette og. 

[Helene]

Gladmelding. Nå har jeg flyttet for godt. Sendte oppover suppeposer og gryter siden det var så viktig for han 🤣. Siste flyttelasset gikk i går. Kattene. Min lillesøster hjalp meg. Hun har ikke hjulpet til med noe i min verden på 15 år, så setter utrolig stor pris på det hun har gjort nå. Tror ikke jeg kunnet fått dette til uten henne. Hun har bare vært helt fantastisk. 
 

Kjøreturen, 40 mil, med katter. Hadde fått veiledning av veterinær. Hadde fått beroligende, bare ved behov. 2 fikk halv dose i begynnelsen, og trengte ikke noe mere underveis. Den 3 dje derimot, han jeg var redd for, hadde det ikke bra. Han fikk flere ganger beroligende, ifølge dyrelegen, hver 4 time, halv tablett. Og ifølge dyrelegen skulle katten bli litt bedøvet. Han ble ikke bedøvet. Vi kom fram, og siste katten hadde det vondt. Han ble aggressiv da vi prøvde å ta på han. Han har aldri bitt noen, men han bet, hardt. Vi ga han rom. Jeg tror egentlig han er sjokkskadet. Han var i sjokk. Så det på øynene, ikke ok. Tidligere har han flyttet 2 km, nå 40 mil. 
 

Nå er det dag 2 til kattene. Minste, utforsker alt. Nr 2, imponert. Omplasserings katt, han elsker huset og utforsker. Nr 3, har spist mat, vært på do, øynene er normale i dag. Opprettholder rutiner. De får godsaker til frokost, ellers tørrfôr. Børster dem hver dag, også nå. Den siste ser faktisk ut til å finne seg tilrette. Jeg er her, alle møblene er her, lukter er her. 
 

Ingen får gå ut på 2 uker. De må lære hvor de bor nå. Ok, den yngste vil ut, får ikke det. Så hun ligger ved vinduet overalt. 
 

Jeg er bare så rolig inni meg. Migrene, ja, og vet at jeg kan ta den tiden jeg trenger for å ta hverdagen. En ro jeg ikke har kjent på på flere år. 

[Helene]

Positiv melding i dag og. Kattene lever og har det bra. Selv 3 dje. Normale øyer, koser, spiser og går på do. 

[Helene]

Kattene ligger oppå meg, elsker det. Tror de skjønner at jeg ikke har det så bra.  Bare tanker om ting som gikk galt i forholdet. Tror ikke jeg kunne gjort noe annerledes. Men tanker kommer. Misforstå meg rett, måtte gå. Elsker mannen, men tenk, møte en vegg hver gang det er snakk om følelser. Alle små ting, irritasjoner, summen har blitt for stor. Har ikke fått noen unnskyldninger verken på små eller store ting på 12 år. Jeg derimot, har sagt unnskyldt gjentatte ganger. Jeg har gjort feil, og innrømmet det. X sambo, tror han er perfekt den dag  i dag. Joda, god mann, ingen du kommer inn på. Han sier at han elsker meg,, og driter i dine behov . Snill mann, men ikke min mann. 

Jeg gikk i dag til bussen, hadde glemt mobilen. Gikk opp igjen hentet. Bussen gikk, så det. Valgte å gå. Ville utforske. 10 min til nærmeste butikk, 15 min til neste.  Gikk 30 min til sentrum. Utforsket. Gikk innom busstopp, tok bilder av bussruter. Fikk en god tur. Men tanken på å utforske hadde vært ikke noe for x. Jeg utforsker. Nyskjerrig. Jeg tenker, en dag bodde jeg i Paris, Frankrike, hvorfor skal jeg ikke greie å bli kjent med denne lille kommunen.