Dagbok. En ny start

[Helene]

Ser på frokost-tv. De snakker om økonomi. Er tilhenger av åpenhet. Rentene har økt. Jeg er kjempeglad for at jeg solgte huset. Hadde 3 mill i lån. Betalte for mannen sin interesse. I dag, nå har jeg flyttet. Har 800 000 i huslån. Jeg greier økte boligrenter. 

[Helene]

Leser flere innlegg her. Dette med bryllup plager meg litt. Ble gift engang. Det føles ikke som om jeg var gift. Jeg elsket mannen. Han elsket mammaen sin. Mammagutt. Jeg tok en sjanse. Jeg gikk med på bryllup og alt. Mannen endret seg dagen etterpå. Fra å være en mann jeg kunne snakke med, han ble kontrollerende. Han trodde visstnok at det å bli gift, at han skulle bli sjef i huset. Jeg oppdaget da hva ondskap er. Har aldri opplevd dette før. Men mannen og hans familie var stygg. Urettferdig. Har aldri opplevd maken. Vi endte opp i retten. Hvem eier huset.  Heldigvis ingen felles barn. Han krevde meg for tort og svie, jeg hadde vissnok vært stygg med han. Dommeren lo av han. Jeg fikk medhold på alt. Der og da i retten, dommeren krevde at mannen skulle skrive huset over på meg. 
 

Dette var vanskelig. Ja jeg gikk seirende ut av det. Men dette ødela meg innvendig. Har aldri fått snakket om dette. Familie, de anser meg som sterk. Inni meg, er karamell. 

[Helene]

Er ferdig med bryllup. Jeg har gjort min erfaring, og tenkte dette var slutten. 

Så kom min samboer gjennom år. Han ville gifte seg. Jeg sa nei.  Han brukte 1,5 år på å overbevise meg. Han sa, han elsket meg. Vi måtte være sammen alltid. Til slutt sa jeg ja, men på egne premisser. Vi skulle ikke ha et bryllup for alle andre. Vi skulle gjøre det helt intimt, bare for oss selv. Da jeg ba om å sette dato hadde han ombestemt seg. Ville ikke gifte seg likevel. Jeg fikk sjokk. 

Mannen utnyttet meg. Han var sikkert glad i meg i en periode. Men han utnyttet meg, både følelsesmessig og økonomisk. 

Jeg tenker at jeg aldri blir gift. Å ha nærhet med en annen person. Å dele hverdagen. 

[Helene]

Jeg har en ny hverdag. Jeg gikk. Fra å være i et dårlig forhold, gikk jeg. Glem hvilken alder jeg er. Jeg hadde det ikke bra.

[Helene]

Jeg tør nesten ikke svare på innlegg her lengre. Alt jeg sier er vissnok feil. Jeg misforstår tråder, svarer feil alltid. Får pepper alltid. Er jeg unormal ?

[Helene]

Jeg tenker på x. Leser innlegg her. Noen blir brukt for sex. Jeg ble brukt for økonomi. Ok, vi hadde et godt sexliv. Men det er ikke kjærlighet. Jeg savner sexen vi hadde. Men savner overhodet ikke hverdagen. Han la ifra seg klær overalt. Kvitteringer, papirer lå overalt. Rot overalt. Jeg har aldri vært ryddig av meg. Jeg har ikke et minimalistisk hjem. Jeg fyller hjemmet mitt med opplevelser. Men x lærte meg noe. Jeg klarer ikke rot. 

Men jeg begynner å skjønne at x brukte meg. Økonomisk. Jeg hadde EK.  Jeg finansierte hans hobby i 18 år. Jeg prøver å bli sint. Jeg jobber med saken. Men mannen er dum. Enkel person. Jeg må gi slipp. Til sammenligning, vi fikk masse penger etter hussalg. Jeg kjøpte ny bolig. Han kjøpte bil og motorsykkel. Jeg prøvde i 18 år å lære han om økonomi. Det gikk aldri inn..

[Helene]

Vær klar over at her inne snakker jeg om meg. Dette er ikke hverdagen min. Jeg tar vare på alle andre enn meg i hverdagen. Dette er mitt lille rom. 

[Helene]

Akkurat nå tenker jeg på x. Jeg har lyst til å ringe han, men gjør ikke det. Vi var sammen i 18 år. Han var min beste venn. Men en dag sluttet han å ta vare på meg. Han ble som en 15 åring. Se for deg klær som ligger overtalt. Dette er en bagatell. Han la papirer i hele inngangen. Han la dette ligge i flere mnd.  I begynnelsen ryddet jeg etter han. Til slutt gav jeg f.  

[Gjest Lurven]

Bedre å gi f. Ikke din jobb å rydde etter andre

[Helene]

Konklusjonen ble, summen av små og store ting ble for mye for meg med x. På ene siden opplevde jeg at jeg måtte være reservemamma, gå å rydde etter han til stadig. På andre siden, voksen nok til å ønske felles hus og hjem, og mente vi skulle dele på det. Der ble han smågutt igjen. Jeg hadde Ek, og halvparten av hans inntekt. Han eide ingenting, men tjente dobbelt så mye som meg. Likevel betalte jeg halvparten av alt, og greide å spare i tillegg  

Jeg ser at jeg prøver å forsvare meg selv for at jeg gikk. En uvane jeg har.

Jeg nekter å rydde etter et voksent menneske. Jeg nekter å legge til side alle mine hobbyer og interesser til fordel for alt en mann ønsker. 

Tankene går da det nå et 1 år siden jeg flyttet ut. 

Å bygge en hel ny hverdag høres kanskje enkelt ut. Jeg flyttet til en helt ny plass, startet på nytt. Det var veldig gjennomtenkt. Men jeg visste at dette ikke ble lett. Jeg selv måtte gjøre store endringer. Jeg måtte være åpen for nye ting. Har jobbet mye med meg selv dette siste året. 
 

Hvordan vil jeg ha det? Hvordan ønsker jeg at hverdagen min skal bli?  Ønsker jeg å treffe en annen mann, eller ikke? Spørsmål dukker opp underveis. 

Jeg har fortsatt ikke svar på alt. Er så heldig at jeg har en hobby fra barndommen som jeg fortsatt er aktiv i. Landsdekkende. Der treffer jeg nye mennesker i lokalmiljøet. Der får jeg et sosialt nettverk. Er ikke klar for en ny mann. Det handler ikke om at jeg ikke tror det finnes bra menn der ute. Har blitt bedt ut på date flere ganger siden jeg ble single. Det er JEG som ikke er klar. 

I dag rydder jeg etter meg selv. Bor sammen med voksen datter, hun rydder etter seg selv. De dagene jeg lager middag, rydder hun opp. De dagene hun lager middag, rydder jeg opp. 

Noen ganger er det bedre å være alene/single enn i et dårlig forhold. Klart jeg sliter med ting i dag også. Der er ting jeg trenger hjelp til. Men stort sett har jeg det så mye bedre enn for ett år siden. 

Her kommer ikke noe glansbilde etter samlivsbrudd. Det er tøffe tak. Du må/bør ha full oversikt over økonomi. Faste og variable utgifter. Du bør tenke over dine personlige verdier her i verden. Hvilken hverdag ønsker du? Jeg er sånn tenker. 

Jeg er så gjennomtenkt noen ganger at jeg selv blir kvalm. Skulle ønske jeg kunne blitt mere impulsiv. Jeg er et produkt av min fortid. 

[Helene]

Jeg er et følelses menneske. Hører jeg på musikk, så føler jeg alt.  Jeg har vært i depresjonen sin verden. Hørte jeg rette sangene, så gråt jeg. Jeg vet også at dette måtte ut. 

Nå hører jeg på samme musikk, og tenker at jeg ønsker «gladere» sanger. Musikk med fart i, gode rytmer. Er jeg på veg ut av depresjon? Ikke noe er bedre. Jeg gråter ikke lengre med musikk. Derimot digger jeg musikken. Det gir meg energi. 

[Helene]

Jeg er definitivt på veg ut av depresjon. Dette er ikke meg som biter tennene sammen.  Dette er meg som gleder meg til hverdagen. Unormal følelse, men godt. 

Vet at her er små steg. 3 steg fram, og 2 tilbake. Men der er 1 steg fram. Små skritt. 

Jeg føler meg lettere enn på lenge. Det er bare en følelse. Jeg har nå en skikkelig lettere hverdag etter x. Men det har tatt tid. 

Jeg har fortsatt traumer som ikke handler om x i det hele tatt. Mareritt.  Skvetter i hytt og pine. Redd for høyder. Redd for høye lyder. Redd for alt. 

Dette er PTSD som kommer inn. 

Men klarer hverdagen nå. 

[Helene]

Som jeg sier: dette er mitt ego rom. Siste helg, skiftet sengeklær. Vasket alt av klær.  Laget mat. Morgen, lunsj, og middag. 

[Helene]

Jeg et definert på veg av depresjon. Jeg har en ny hverdag. 
 

[Helene]

Jeg leser så mye frustrasjon her inne. Jeg har vært der selv. Jeg føler at jeg er på veg ut av depresjon. Å flytte var det beste jeg kunne gjøre. Endre hverdagen. Gjøre noe nytt. Uansett alder, det er aldri for sent å ha ønsker, å ta vare på seg selv. 

[Helene]

Jeg mistet en venninne forleden uke. Ikke uventet. Det som var uventet, nærmeste familie ønsket at jeg skulle varsle alt av venner og kollegier. Ærfaringmessig, når jeg mister noen, jeg må ha tid, jeg må ta dette inn over meg. Nå ba familien meg om å informere alle. Jeg gjorde det. Satt følelser til side. I begravelsen var jeg bare iskald. Greide ikke felle en tåre. Bet tennene sammen. Vet at dette kommer til å innhente meg. Alene gråter jeg inni meg. Prøver å bruke musikk for å få fram følelser, men jeg er kald. Greier ikke å gråte. Har jeg blitt immun igjen?  Immun imot følelser?  Steinhard. 
 

På den positive siden, jeg hører på positiv musikk. Jeg ønsker ikke grave meg ned i sorg. Personen jeg mistet var også kjempeglad i musikk. 

[Helene]

Sannheten er, mannen tok alt av min tro. Jeg greier ikke komme over det. Han punkterte alt. Han gav meg et lite håp om at noen kunne være glad i hverandre. Elske hverandre. Han tok ifra meg alt. 
 

 

[Helene]

Brannfakkel. Jeg gleder meg til at datteren flytter ut. Jeg har hatt verdens beste samboer. Datteren har vært helt fantastisk å bo sammen med. Men jeg er klar for å bo alene. Nå skal hun flytte ut. Jeg gleder meg. Hun har verdens beste kjæreste. Jeg føler at hun er i trygge omgivelser. 

Omsider får jeg tid til meg selv. Bare meg. Har ikke tatt vare på meg selv på 25 år. Vet ikke hva jeg skal gjøre med tiden jeg får til overs. Tenker, lese flere bøker. Sy litt. Pusle puslespill (1000-1500) brikker. Men bare ta vare på meg selv. 

[Helene]

Jeg er sint. Jeg mistet en søster for 5 år siden. Men jeg er sint, Mannen følger ikke opp sine barn. Dette er far til barna. Jeg er så sint. Barna sliter. Vi alle andre ser det. Faren gir f. Han skjønner det ikke. Er det mulig å være så dum?  

[Helene]

Jeg er bare sint. Min tidligere svoger har møtt ny dame. Jeg liker henne. Hun er kjempetrivelig. Men valgene han tar er ikke ok. Dette er hans valg. Og han velger bort barna. Jeg er så sint.