Dagbok. En ny start

[Helene]

Vet ikke om dere andre skjønner det, men jeg har alltid fått beskjed om å skjule følelser. Derfor har jeg blitt steinhard. Nå kjenner jeg at det begynner å mykne opp. Har gått i behandling i 2 år, og damen sier, det er menneskelig å ha følelser. Opp og nedturer. Etter 2 år, jeg begynner å tro på henne. Nærmeste familie mener fortsatt at jeg er overfølsom. Jeg tror at familien er dysfunksjonell. For meg, det er naturlig å ha følelser. Opp og ned. Er ikke det endel av livet?  
 

Men dagboken her på KG har hjulpet meg veldig, i tillegg til samtaler. Beste råd ifra noen, starte dagbok. Kan kaste ut tanker. Stemninger. Humør. Opp og nedturer. Det er så godt å sette ord på ting. 

[Helene]

Fikk en ny positiv opplevelse i går. Min søster og nevø kom innom på snarvisitt, dvs, med overnatting hos meg. Nevø kjører motorcross. Har bosatt meg med 5 baner rundt meg, med 20 min til 1 time i avstand. Da jeg valgte å flytte sørover var dette nøye gjennomtenkt. Å se tantebarna mere var endel av tankene. De reiser rundt her hele sommerhalvdelen. De kom også nå i desember.  Har gjesterom, kjempeglad for å se dem. Kort besøk, men de orket å ta turen innom, 1 time ifra der de skulle kjøre. Er ikke vant med denne oppmerksomheten. Men tror jeg begynner å føle meg som endel av familien igjen. De inkluderer meg, noe de ikke har gjort på 30 år. Jeg har alltid tatt imot alle, men familiemedlemmer har tidligere selv valgt å ikke komme til meg tidligere. Jeg hadde ikke eget gjesterom før. Folk har forskjellige verdier. Nå bor jeg langt unna alle, likevel, ser familie oftere enn før. Dette gleder meg 🥰

[Helene]

Leser flere innlegg ang menn og forhold. Skal ikke svare på innlegg, men kan fortelle i dagboken. Måtte gå pga psykisk helse. Mannen som var snill og god, begynte å dominere. Etter flere år. Jeg fikk ikke lov til å ha lys i hjemmet mitt. Jeg fikk ikke lov til å ha varme. Usagte ting, han ville ha servert middag hver dag, ikke sunne ting, det var tykke sauser og kilo med ost på alt. Han etterlyste klær, jeg hadde ikke vasket dem fort nok. Når ting skulle gjøres, praktiske ting, jeg startet på masse, han overtok, jeg gjorde det ikke på hans premisser. Bil, ikke lov til å ta på bilen, kun håndtaket. Alt annet kan skape skraper. Ikke lov til bruke vindusviskere bak. Kan ødelegge vinduet. Ikke lov til å spise i bil, søppel. Ikke lov til å l bilen stå ute vinterstid, den blir fyllt med snø. Ikke lov til å kjøre inn bilen i garasjen vinterstid, garasjegulvet blir vått når snøen smelter. Uansett hva jeg gjorde, alt ble kommentert og feil. X er feilfri utad. Kjempeflink til å hjelpe venner. En god egenskap. Jeg har nå bare skrapet på overflaten fra samboerskapet. Dette vet jeg kan se ut som bagateller. Men prøv å leve med det. Regler overalt. X begynte å oppføre seg som om han var min forelder. Sorry, jeg er en godt voksen dame. Flyttet hjemmefra som 16 åring og har klart meg godt siden. Nok er nok. 
 

En annen sak, han har ødelagt så mange av mine ting. Han sa alltid, vi kan kjøpe nytt. Jeg er ikke vant med å kjøpe nytt. Jeg er vant med å ta vare på det jeg har. Han har ødelagt hagemøbler, krakker, skrumaskin, biljekk, hageputer, paviljong, pussemaskin, alle skrujern, tommestokk, putebokser, hageslange, gardintrapp, møbler, klinke ny kokkekniv, dette er bare noen eksempler på hva han har ødelagt. Der er flere ting. 
Siste, tok ut julelamper, de er også fulle i malingsflekker Blir rett og slett lei meg. Har spart opp for å kjøpe ting. Ingenting kjøpt på kreditt . Er kjempeglad i dag, savner ikke x overhodet. Jo han var god på nærhet, alt annet i mitt liv  bagatelliserte han .

 

Endret 4. desember 2022 av Helene

[Helene]

Har vært fraværende.  Datteren har kommet hjem, etter flere år i utlandet. Var veldig redd, litt angst. Hvordan bo med en person som har helt  forskjellige dagsrytme. Dette har gått så greit.   Vi snakker sammen om alt. Også vanskelige ting. Å bo sammen med et annet menneske. 18 år med en mann, datteren er omgjengelig på alt. Datteren, voksen, eks, lever i fortiden.  Datteren har pushet meg i å åpne esker. Jeg har egentlig gitt meg 1 år på å rydde opp. Datteren har pushet på å åpne flere. Tenker, alle eiendeler må ha faste plasser. 

[Helene]

Må vare si, at datteren har kommet hjem, skikkelig godt. Da jeg var sambo, hun så at mannen ikke var snill  med meg. Jeg trengte mere tid. Hun satt her om dagen, la sammen klær. Og sa; dette jeg gjør skal din nyeste kjæreste gjøre for deg. Nå orker jeg ikke noe ny menneske i min hverden. Er bare glad for at jeg kom meg ut. X er snill med alle, bare ikke meg. 

[Helene]

Har fått en ny hverdag. Det beste, datteren er hjemme igjen. Og hun føler seg hjemme. Neste beste, har vaskehjelp. Datteren og meg har tømt esker. Ryddet i ting. Når det er gjort, jeg har ikke energi til å vaske. Se kronisk sykdom. Vaskehjelpen er her nå. Støvsuge, vaske gulv. Skifte på senger. Vaske bad og wc. 2 timer, verdt hver krone. Jeg støvsuger selv hver andre dag. Med katter må det gjøres. Jeg er ikke helt handikapet. Det blir bare mye til meg noen ganger. Så jeg ber om hjelp. Leier inn hjelp. Med god samvittighet. Kjenner på egne begrensninger. Har uansett fått en helt ny hverdag. Har samtaler med x innimellom. Ting som må ryddes opp i, praktiske ting. Nå kjennes det helt ok. Han er i vennesonen. Vi har en god dialog, dette er ikke et stygt brudd. Kjenner at jeg er på rett plass. Å flytte var nødvendig for meg og min datter. Jeg har en ny start her i livet. Det er aldri for sent å starte om igjen. 

[Helene]

Har lest annen dagbok. Tenker, jeg vasker ikke klær hver dag. Nå bor jeg midt i området hvor strømmen er dyr. Kjører vaskemaskin om natten. Helt ny maskin. Har eget vaskerom. Datteren har fylt opp med klær. Nå vasker jeg. Datteren tar sine klær. Er ikke vant med det. X overlot alt til meg. Bor nå med et menneske som tar ansvar. Det er skikkelig godt. 

[Helene]

Juleroen har senket seg. Jeg var så sliten tidligere i dag. Sa, jeg ordner juledesserten i morgen. Datteren sa, ja ikke kjør deg ut. Etter 2 timer med hvile, var klar til å lage juledessert. Sjokolademousse. Ferdig. Dette er også lystbetont for meg. Men trengte at presset ble tatt bort. Da fikk jeg lyst og energi til å ordne desserten. Julaften er klar og ferdig. Skal ikke ut på butikk i morgen. Det som er glemt er glemt. Vi overlever. 

[Helene]

Må takke for en fin dag. Så Snøfall i morges, julefilmer etterpå. Fikk flere telefoner fra slekt. Julemiddag, 17.05. God mat, tok pause.  Så film med datteren. Åpnet julegaver, spiste dessert. Så film igjen. Ga f i klær som må legges sammen. Ga f i praktiske hverdagsting. Nå er det juleferie i 2- 3 dager. Må bare si takk for at jeg har hatt en fin dag. Datteren er her. Hun har bodd i utlandet. Julen er best når vi feirer den sammen. 
 

 

[Helene]

Leser at mennesker er frustrert over svigermødre. Gjort det selv tidligere. Må bare si, å gå fra sambo, å gi slipp på svigermoren var tøft. Hun et et fantastisk menneske. Hun er skarp, sier det hun mener på godt og vond, og inkluderende. Kommer til å savne denne damen. Sterk som fy. 

[Helene]

Hun var en av grunnene til at jeg ble så lenge. Ville ikke miste henne. 

Endret 26. desember 2022 av Helene

[Helene]

I år hadde vi flere med middagsbordet. Neste år skal jeg være frivillig. Har snakket med datteren om dette. Vi er helt enige. Neste år er vi sammen om å hjelpe. Vi har det godt, men vi begge er enige, gi tilbake. Datteren er helt enig,, Tenker, jeg har oppdratt henne godt. 

[Helene]

Synes det er litt merkelig å gå så godt overens med barnet, hun er voksen i dag.  Vet, jeg har oppdratt henne. Tro meg, hun har sin egen vilje og kan si meg imot. Tror kanskje nøkkelen er at jeg respekterer henne, og ikke minst, hun respekterer meg. Julen har gått kjempefint. Fra mange år siden har jeg lagt ned alt ang husarbeidet juledagene. Det som ikke er gjort, blir ikke gjort. Bare noen dager uten hverdagen. Datteren husker dette. Vi har gjort ingenting noen dager. Deilig. 
 

I kveld er det nyttårsaften. Har blandede følelser. Datteren har dratt til venner. Dette heier jeg på. Vær sammen med dine nære. Selv, er alene, men ikke ensom. Har spist kalkun og waldorfsalat. Ser ut av vinduet, raketter skytes opp. Har kongeutsikt. 
 

Blandede følelser handler om x. Følte meg skikkelig ensom i forholdet. Nyttårsaften var han høyt og lavt. Tok vare på alle andre. Jeg ønsket at kl 24 skulle han stå ved min side og gi meg et kyss. Det har ikke skjedd de 10 siste år. Så i år er jeg alene, selvvalgt. Slipper å ønske meg ting som ikke kommer til å skje. I år vet jeg hva jeg har. 
 

Jeg savner overhodet ikke x. Savner følelsen av at noen er glad i meg, og viser det. 

[Helene]

Nå er klokka passert 20. Her var massive raketter ute. Fine ting. Tenker at dette var fint for alle barna som bor i området, og slipper å vente til kl 24. Har kattene inne, alle 3. De skvatt da det begynte, men de så at jeg var rolig, så da senket de skuldrene. 

[Helene]

Leser flere ting her inne. Ønsker ikke kommentere alt. Men siste, mannen gikk bort, søsken arvet. Ikke alt blir rettferdig. Dette var noe jeg var redd for med sambo. At noe skulle skje med oss. Eller en av oss. Jeg har en arving. X sambo var sjøklar på at vi måtte ha samboerkontrakt og testamente. I teorien. Hver gang jeg tok dette opp, han sa at vi må vente. Han måtte lese seg opp. Jeg har heller ingen erfaring med sånne  kontrakter. Men jeg vet at jeg har et særkullsbarn og ønsket å få min arv på papiret.  Jeg eide faktisk mesteparten av boligen, uten at det var skrevet på papir. Jeg eide flere verdier enn han. Uten kontrakt kunne han og familien gjort masse urettferdige ting om jeg gikk bort. 
 

Å nekte meg samboerkontrakt er en liten del av hvorfor jeg gikk. En del av den store bobla. Han respekterte meg ikke. Han respekterte ikke mine ønsker. Jeg tror helt seriøst, hadde jeg gått bort, familien hadde ikke vært urettferdig. Men, man er aldri trygg. Vi begge hadde særkullsbarn. Jeg har lært fra tidligere erfaringer, ikke stole på noen. Når det gjelder økonomi og eiendeler. 
 

Når det er sagt, x og meg greier å finne ut av ting i dag. Vi er ikke sammen lengre. Vi greier å samarbeide bedre som venner enn som par. Så lenge jeg ikke krever noe av han, eks, samboerkontrakt. Bruddet i seg selv har gått fint. Vi er voksne mennesker. Vet at pr i dag skylder jeg han penger. Han har ikke oversikt. Jeg skylder han et par 1000 kroner. Jeg har full kontroll. Han skal få det jeg skylder. Jeg er rettferdig. 
 

Er også enig i at damer er dumme. På tide at de står opp for seg selv. 

[Helene]

Godt nytt år alle sammen. Tok noen vanskelige, men nødvendige valg forrige år. Håper dette nye året gir meg ro. Håper at jeg greier å ta vare på venner. 

[Helene]

Vet at ingen følger dagboken min. For meg er det veldig greit. Skriver mange personlige ting her. Men, merker selv, jeg har nesten sluttet å klage på x. Bare nesten. Han har vært i livet mitt i 18 år. Likevel føler jeg at tankene og fokuset i dag er ny hverdag. Har samme venner som før, har samme familie som før😅. Poenget er at fokuset mitt i dag handler ikke om å klage, heller å ta utfordringer. Å bo i nytt hjem, må løse helt praktiske ting. Ex, knagger, speil, lys mm. Få bestemme selv. Ingen regler, alt er åpent. Folk spør meg om jeg trives. Svarer alltid ja. Sannheten er at jeg vet ikke ennå. Dette er en ny plass, bodd her 2 mnd. Jeg vet ikke. I boligen trives jeg. Det visste jeg da jeg kjøpte, dette var mitt hjem. Nå må jeg bli kjent. Ikke bare med folk, men også omgivelsene.

[Helene]

Noen tanker en sen søndag kveld. Juleferien er over 🤣🤣🤣, tilbake til hverdagen. Fortsatt må ting ordnes i nye boligen. Praktiske ting. Sist uke ble innholdet i 2 klesskap endret, dvs, hyller fjernet, stenger hengt opp. 2 esker fra boden tømt, yttertøy, sesongklær. Flere hyller til boden skaffet. Ommøblerte litt på kjøkkenet. Da jeg har mye migrene for tiden, betyr det mye for meg å få gjort disse tingene. Litt i gangen. I tillegg kommer daglige rutiner, vanlig husarbeide, lage mat, ta vare på kattenes behov. Som kronisk syk er alt jeg greier å gjøre ekstra en bonus. 
 

Sist uke tok jeg også et par veldig positive grep. En venninnedag med shopping og middag ute. Ok, ble sengeliggende dagen etterpå, men det var verdt det. Dette lever jeg en stund på. Så har jeg tatt et stort grep ang helsen. For meg er det i perioder vanskelig å komme meg ut av huset, så har investert i en walking pad. Da kan jeg gå «turer» her hjemme foran tv’n når jeg klarer det.  Resultat så langt, har gått 20-30 min, 5 av 7 dager første uken. Neste uke skal tiden økes. Dette må gå gradvis da jeg er veldig ute av trening. Men liker å gå, bare ikke i skog og mark, så dette kan være til stor hjelp for meg. 
 

[Helene]

Føler at hverdagen går framover, i positiv retning. Nå begynner det praktiske å komme på plass i boligen. Skap, lys, varme, faste plasser til alt. Noe av det beste, jeg vet hvor ting er. Det siste har jeg slitt med i mange år med x. Kaos. Nå når datteren spør om noe, små eller større ting, jeg vet hvor ting er. Det er en herlig følelse. 
 

I boligen trives jeg bare mer og mer. Plassen, eller byen vet jeg ikke ennå. Jeg går sjeldent ut. Det er vinter, så treffer ikke naboene så ofte heller. Regner med at det kan endre seg mot sommeren. 
 

Har en stor frustrasjon. Har 2 kroniske sykdommer. Med ferdige diagnoser, ferdig utredet, og har faste medisiner som hjelper. Derimot har jeg også 2 ubehandlete diagnoser. Depresjon og PTSD. Depresjon jobber jeg med daglig. I teorien vet jeg hva jeg må gjøre, og greier å jobbe litt i praksis med det. Fastlegen har til nå søkt meg inn på 3 forskjellige plasser for å få traumebehandling, og jeg får avslag på alt. Dette traumet ble utløst for 6-7 år siden. Jeg skjønte ingenting i begynnelsen. Kroppen, følelsene, reaksjonene, marerittene, sosial angst , jeg visste ikke hva det var, hva som skjedde. I dag har jeg fått diagnosen. Likevel kommer avslag på behandling. Avslag er noe jeg ikke takler lengre. De utløser en verre hverdag. De 3 siste ukene, sover opptil 14 timer i døgnet. Blir apatisk. Orker ikke gjøre noe. Ingen energi. Trøtt og sliten hele tiden. 
 

Voksen datter i huset. Hadde aldri forventet at dette skulle gå så bra. Jeg sliter med helsen, men møter en forståelse jeg aldri har møtt før. Det hjelper meg å stå opp hver morgen. Tar del i hverdagen. Da jeg fikk datteren som 25 åring, hadde jeg allerede bodd for meg selv i 9 år. Bodde 2 mnd hos foreldre med nyfødt baby, og aldri mer. Dette prøver jeg å huske. Jeg gir henne rom/space. Hun har bodd for seg selv i nesten 8 år. Endel av tiden i utlandet. Da blir man selvstendig. Snakker av erfaring. Hun er dritlei av å lage mat alene, jeg liker å lage mat til oss. Jeg vasker klær, hun legger sammen. Jeg har behov for alenetid, hun har samme behovet. Vi bor egentlig i hver sin etasje. Jeg har stue, hun har egen stue. Vi respekterer hverandre. Når det er sagt, jeg sliter med at barnet er så voksen, men jobber med det. Ser at det er min utfordring. 
 

Måtte bare blåse ut litt. Sette ord på tanker. Men alt i alt, det går framover. I positiv retning. 

[Helene]

Økonomi. Dette innhenter meg. Jeg har vært sjøklar her inne på KG, jeg klarer meg godt i dag. Men, økonomi bekymrer meg veldig. Har levd under fattigdomsgrensen i over 20 år. Ikke noe jeg ønsker for andre. Samtidig, jeg er stolt av hva jeg klarte. Betalte for egen bolig, vi hadde alltid mat på bordet. I dag har jeg lite huslån, ingen annen gjeld. Men bekymrer meg. Er medeier i et familiefirma. Dette utløser formuesskatt. Dette er ikke penger jeg har. Dette er arbeidsplasser, bygninger og inventar. Ingen penger. Men må betale skatt av dette. Fikk skatteoppgjøret. Min alminnelig inntekt er nesten 60 000. Det er det jeg har å leve med hele året. Før jeg eide aksjer, var nullskatteyter. Jobbet masse før ufør, betalte skatt. Med aksjene, betaler skatt. Ikke bare formuesskatt, men på hele inntekten, som er ca 280 000. I dag, får utbetalt mellom 16-17 tusen pr mnd. Jeg klarer ikke å leve med det. Har faste utgifter på 12 000 pr mnd. Dette inkluderer alt. Lån, husleie, forsikring, tlf, strøm, annen varme, alt. Så når jeg får utbetalt 16 000, så har jeg 4000 å leve for. Dette skal dekke mat, klær, transport, medisiner, hobby, kattene, mm. 
 

Jeg har greid meg. Levd på overskudd etter hussalg, sparepenger. Vet dog at i lengden fungerer det ikke. Har mareritt om dårlig råd. Vet at jeg alltid klarer å betale. Men ønsker mere i livet. Ikke bare eksistere, men leve.