Ung-uføre tilegget er lotteri

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er akkurat i slike tilfeller at skjønnsbaserte avgjørelser ofte blir uriktige. Jeg var også skoleflink, gjorde aldri lekser, men kom meg lett gjennom skole. De som ikke har denne evnen forstår den heller ikke. Min evne til logisk tankegang under prøver gjør meg ikke mindre alvorlig syk enn noen som jobber mye hardere, men ikke har forståelse. Jeg sov meg gjennom skolen, men fikk fortsatt høye karakterer. Jeg fullførte også en bachelor uten obligatorisk oppmøte med lave karakterer og en god del tilrettelegging.

Ingenting av skoleflinkheten har gjort noe for meg i arbeidslivet. Jeg klarte å jobbe ordinært i noen måneder i lavlønnsyrke, jeg var i flere tiltak over et par år (hadde jo veldig lyst på en liten stilling, og ga opp litt senere enn jeg burde) og jeg får ikke brukt utdanningen min til noe fordi konsentrasjonsevnen er så dårlig at jeg husker ikke mesteparten av stoffet.

Heldigvis for meg så har jeg en nevrologisk diagnose som hos NAV er veldig «godkjent». Hadde jeg hatt en annen diagnose, men samme funksjonsnivå kunne det slått ut hos meg som for deg. 

Anonymkode: 45e81...5bd

Jaja, bra for deg da... jeg fikk ikke en skikkelig diagnose, bare myyyye utredning, så plagene er jo godt dokumentert, men de fant ikke ut hva årsaken var, bare at jeg har arrvev og mangler myelin. Det er noe nevrologisk.

Også bra at du til tross for at du får tillegget selv ser hvor vanvittig urettferdig det er. Det var noe jeg ikke tenkte på før etter at de tok det fra meg, det skal jeg innrømme, men fra jeg fikk avslag første gang og hele tiden mens jeg ventet og trodde dette var en formalitet, så har jeg ment at det er enormt urettferdig og ikke riktig. Det hadde jeg også ment om jeg fikk det innvilget.

Anonymkode: 5fa05...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat denne saken gjalt en alvorlig varig psykisk diagnose (som kvalifiserer for ung ufør). Vedkommende her fullførte ikke studier og hadde stort fravær siden barneskolen (ville ikke bestått vgs med dagens regler). Mitt inntrykk er at NAV er strengere med ME, fibriomyalgi og psykiske diagnoser. Kanskje fordi antallet med disse diagnosene har økt markant de siste årene, men det hjelper jo ikke de som er rammet. 

Anonymkode: 45e81...5bd

Så vedkommende fikk avslag fordi h*n hadde bestått noe skolegang? Det er sykt.

Ja, helt enig at det virker som at de er strengere med ME, og derfor er det så irriterende at det i det hele tatt står i papirene, for det er jo ikke "hovedproblem". Det var bare en slags forklaringsmodell som kunne forklare en del av de tingene som de ikke hadde svar på og som ikke var psykiske. Dette med ME var ikke en sak da jeg hadde AAP (fikk den diagnosen senere) og på AAP fikk jeg "ung ufør" som har akkurat samme lovtekst.

Anonymkode: 5fa05...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jaja, bra for deg da... jeg fikk ikke en skikkelig diagnose, bare myyyye utredning, så plagene er jo godt dokumentert, men de fant ikke ut hva årsaken var, bare at jeg har arrvev og mangler myelin. Det er noe nevrologisk.

Også bra at du til tross for at du får tillegget selv ser hvor vanvittig urettferdig det er. Det var noe jeg ikke tenkte på før etter at de tok det fra meg, det skal jeg innrømme, men fra jeg fikk avslag første gang og hele tiden mens jeg ventet og trodde dette var en formalitet, så har jeg ment at det er enormt urettferdig og ikke riktig. Det hadde jeg også ment om jeg fikk det innvilget.

Anonymkode: 5fa05...9ec

Ja, det er nok mange som har tillegget som tror det er en enkel avgjørelse på hvem som får og ikke. Dessverre er det helt opplagt at regelverket har stort rom for tolkning og da blå regjering skulle stramme inn på antall unge uføre så ble det mye rare begrunnelser på avslag for dette tillegget. Innstramminger uten spesifikke kriterier inviterer til mange menneskelige feil.

Min diagnose har vært konstant og konkret siden tenårene, men jeg har vel vært for vrang til å innse mine begrensninger før jeg flyttet hjemmefra. Når man plutselig ikke har kokk, servitør, sjåfør og hushjelp lengre (mamma) så må man bare innse at det ikke går rundt. Jeg kan håndtere det nå som ufør, men mens jeg var i arbeid gikk alt til helvete (pluss et par turer til sykehuset). 

Anonymkode: 45e81...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er nok mange som har tillegget som tror det er en enkel avgjørelse på hvem som får og ikke. Dessverre er det helt opplagt at regelverket har stort rom for tolkning og da blå regjering skulle stramme inn på antall unge uføre så ble det mye rare begrunnelser på avslag for dette tillegget. Innstramminger uten spesifikke kriterier inviterer til mange menneskelige feil.

Min diagnose har vært konstant og konkret siden tenårene, men jeg har vel vært for vrang til å innse mine begrensninger før jeg flyttet hjemmefra. Når man plutselig ikke har kokk, servitør, sjåfør og hushjelp lengre (mamma) så må man bare innse at det ikke går rundt. Jeg kan håndtere det nå som ufør, men mens jeg var i arbeid gikk alt til helvete (pluss et par turer til sykehuset). 

Anonymkode: 45e81...5bd

For min del handlet det ikke engang bare om "hvem" som får tillegget. Jeg antok at hele ordningen var fornuftig fordi det var slik og tenkte ikke noe over det egentlig. Jeg stilte ikke spørsmål ved det, og tenkte aldri på dem som ikke fikk det. Hadde jeg hørt slike historier tidligere hadde jeg selvfølgelig gjort det, men det ga jo en slags mening, at det skulle sikre også de svakeste. Nå skjønner jeg selvfølgelig at det ikke er slik det er i praksis, og at de på minstesats har hatt et hardt liv de også, og at de selvfølgelig ikke har tjent seg opp penger eller slikt. De trenger ikke pengene mindre. De har ikke hatt noen store fordeler som skal tilsi at de skal "straffes". Tvert imot har mange av dem bidratt til arbeidslivet lenge, eller prøvd sitt beste.

Jaja, jeg vet bedre nå, men jeg ser at mange (som regel de som har fått de ekstra pengene) fortsatt deltar i slike tråder for å forsvare ordningen. Det skjønner jeg ikke, om man hører historiene. Den eneste grunnen er vel at man er redd for å miste fordelen selv.

Anonymkode: 5fa05...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For min del handlet det ikke engang bare om "hvem" som får tillegget. Jeg antok at hele ordningen var fornuftig fordi det var slik og tenkte ikke noe over det egentlig. Jeg stilte ikke spørsmål ved det, og tenkte aldri på dem som ikke fikk det. Hadde jeg hørt slike historier tidligere hadde jeg selvfølgelig gjort det, men det ga jo en slags mening, at det skulle sikre også de svakeste. Nå skjønner jeg selvfølgelig at det ikke er slik det er i praksis, og at de på minstesats har hatt et hardt liv de også, og at de selvfølgelig ikke har tjent seg opp penger eller slikt. De trenger ikke pengene mindre. De har ikke hatt noen store fordeler som skal tilsi at de skal "straffes". Tvert imot har mange av dem bidratt til arbeidslivet lenge, eller prøvd sitt beste.

Jaja, jeg vet bedre nå, men jeg ser at mange (som regel de som har fått de ekstra pengene) fortsatt deltar i slike tråder for å forsvare ordningen. Det skjønner jeg ikke, om man hører historiene. Den eneste grunnen er vel at man er redd for å miste fordelen selv.

Anonymkode: 5fa05...9ec

Ja, man blir jo redd for å miste inntekt når man allerede har mindre en folk flest. Det har jeg full forståelse for. Samtidig er mange med tillegget uten særlig utdanning og mangler forståelse for hvorfor systemet feiler. I en ideell verden så hadde ikke dette vært et problem, men den idelle verden er umulig å få. Vi mennesker gjør feil, og det er små feil som skal til for at det alltid blir noen skadelidende. En verdig minstesats for alle hadde vært bedre. 

Anonymkode: 45e81...5bd

[AnonymBruker]

Jeg synes denne beregningen fort kan bli urettferdig. Det er såpass diffuse regler at det går på skjønn og om du treffer riktig lege/saksbehandler på nav. 
 

Jeg selv fikk innvilget uføretrygd med ung ufør beregningen etter åtte år på AAP. I løpet av disse årene hadde jeg aldri noe arbeidsutprøving, kun av og på behandling. Nav betalte for at jeg skulle få fullført videregående som privatist med undervisning og det klarte jeg. Et år etter fullført vgs ble det etter anbefaling fra lege og nav søkt om uføretrygd. Tre måneder senere fikk jeg det innvilget, med ung ufør beregning og etterbetalingen fra AAP. Jeg var 27 år gammel når jeg fikk innvilget uføretrygd. 
 

Synes det er trist å høre at så mange sliter med nav og rettighetene sine.

Anonymkode: 4be75...faf

[AnonymBruker]

Jeg tror at alle som er syke opplever at sykdommen deres er alvorlig. Nettopp derfor tror jeg mange unge uføre tror at de er så voldsomt mye sykere enn de som fikk avslag. De klarer ikke se at tillegget er blodig urettferdig. 
 

Det avgjøres på ren flaks. Hva er egentlig «alvorlig» og hvordan avgjøres det? Det er vilkårlig pg subjektivt.
 

Og hvorfor skal uansett alvorlighetsgrad avgjøre hvor mye penger man får? Ufør er ufør og det er jævlig nok. Jeg har venner som har lavere funksjonsnivå enn meg som fikk avslag på ung ufør. Jeg har ung ufør selv. Jeg vet at sykdommen min er alvorlig, men jeg vet også at ung ufør er et lotteri. Jeg kunne like gjerne ha fått avslag. 

Hvis du har jobbet gradert hele livet fordi du har en sykdom som hindrer deg i å jobbe mer, får du minstesats, mens hvis du aldri har jobbet, får du mer. Hvis du tok en master men ble syk før du fikk jobb, får du minstesats, mens den som aldri har prøvd får mer penger. 
 

Det er blodig urettferdig og det provoserer meg at andre med ung ufør ikke ser dette. Jeg har ingen problemer med å si: jeg har ung ufør og det det var virkelig et lotteri om jeg ville få det eller ei. Det er urettferdig. 

Anonymkode: 2a763...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror at alle som er syke opplever at sykdommen deres er alvorlig. Nettopp derfor tror jeg mange unge uføre tror at de er så voldsomt mye sykere enn de som fikk avslag. De klarer ikke se at tillegget er blodig urettferdig. 
 

Det avgjøres på ren flaks. Hva er egentlig «alvorlig» og hvordan avgjøres det? Det er vilkårlig pg subjektivt.
 

Og hvorfor skal uansett alvorlighetsgrad avgjøre hvor mye penger man får? Ufør er ufør og det er jævlig nok. Jeg har venner som har lavere funksjonsnivå enn meg som fikk avslag på ung ufør. Jeg har ung ufør selv. Jeg vet at sykdommen min er alvorlig, men jeg vet også at ung ufør er et lotteri. Jeg kunne like gjerne ha fått avslag. 

Hvis du har jobbet gradert hele livet fordi du har en sykdom som hindrer deg i å jobbe mer, får du minstesats, mens hvis du aldri har jobbet, får du mer. Hvis du tok en master men ble syk før du fikk jobb, får du minstesats, mens den som aldri har prøvd får mer penger. 
 

Det er blodig urettferdig og det provoserer meg at andre med ung ufør ikke ser dette. Jeg har ingen problemer med å si: jeg har ung ufør og det det var virkelig et lotteri om jeg ville få det eller ei. Det er urettferdig. 

Anonymkode: 2a763...ad8

100% enig 🙌🏻 Fra en annen som også var heldig i lotteriet, men sett mange like syke som ikke var like heldige. 

Anonymkode: 45e81...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ingen hater unge uføre. Det debatteres ang vilkårene for å få ung tillegget, og hvordan lovverket er veldig åpent for tolkning.

Verken unge uføre eller minsteuføre får noe særlig i bostøtte utenom de spesielle omstendighetene

Frem til i vår kvalifiserte ikke minstesats for fri rettshjelp heller. De som jobber i butikk har ofte omtrent samme årslønn som ung ufør ..

Å ha vært syk siden man var barn er ikke synonymt med å motta ung-tillegget. Det skal jo heller ikke straffe seg for de som har vært i arbeidslivet og blitt syk senere.

Ikke alle kom seg gjennom de skyhøye boliglånsrentene 

Mange unge som aldri har klart.....De fleste minsteuføre har ikke nedbetalt bolig. Veldig mange kvalifiserte

Alle uføre, med eller uten ung-tillegg kan søke lån i husbanken. Det er mange leiligheter innenfor prisklassen til en ufør med ung-tillegg hvis man klarer å flytte utenfor Oslo.

Anonymkode: 45e81...5bd

1) Jo, det er mye nedlatende hat fra TS og dine likesinnede, der dere gnåler om dette tillegget som om det var Lotto man hadde vunnet. Jeg minner deg igjen på hva man får i maks ufør (nesten 450.000 kr brutto) ved å tjene en gjennomsnittelig lønn i 3 av de siste 5 årene. En person har har jobbet i lavlønte yrker, har statistisk sett, mye større sjanse for å kunne ha økt til en gjennomsnittelig lønn i 3 av de siste 5 årene før varig sykdom, og dermed opparbeidet seg MYE større utbetalinger enn ung-ufør får ved varig sykdom.

Mens en ung ufør, person, derimot, har aldri vært i nærheten av potensialet for å kunne tjene det som er gjennomsnittslønna i dag, og som dermed utløser både 100% høy sykemelding, maks AAP sats , og dermed maks uføretrygd.

2) Bare det å være frisk, enten man er lavlønnet eller ikke, gir av seg selv en meget høy gevinst. Lavlønnet yrke på 420.000 kroner i året? Vel, da får du også sykemelding opptil 1 år, med 420.000 kroner brutto i løpet av det året. Som igjen er nesten 100.000 kroner mer enn ung ufør brutto.

3) Når det gjelder bostøtte. Det er nettopp vinteren som er poenget her. De på minstesats fikk altså betydelig mer bostøtte enn de ellers får (eller ikke får, avhengig av hvilken kommune de bor i), og dermed så er effekten av ung-ufør blir redusert ytterliggere.  Vær nå reell her. Fakta er at en ufør person på minstesats i Oslo eller Bergen, kunne få plutselig mer enn 3.000 kroner per måned i løpet av vinteren og har på den måten matchet en ung ufør. 

Dermed, så bør man se heller på bostøtte problemet, og gjøre noe med dette, fremfor å angripe ung-uføre som ikke får noe ekstra, verken i vinter eller sommer eller når det måtte være.

Hva en lavlønnet person tjener i butikken i dag, har overhodet ingenting med ung-uføre å gjøre. Uføre skal IKKE rette seg etter kapitalistisk brutalitet i det private næringslivet, herunder matbutikk bransjen eller andre lignende bransjer, som restaurant, renhold, m.m. 

De lavlønte (fremfor å angripe uføre) burde heller stemme på riktige partier på venstresiden som er for: Sterke fagforeninger og organiseringsgrad + er for sterk velferdstat og ordnede arbeidsforhold. Er du lavlønnet og dermed såpass lavpannet og stemt på et parti på høyresiden, så har du i alle fall ingenting å klage over. Det samme gjelder uføre som måtte ha stemt på et parti på høyresiden. 

Hvis du vil ha det inn med teskje: Uføre, enten det gjelder minstesats eller ung-ufør, skal ikke lide for at kapitalistisk brutalitet herjer innenfor en rekke bransjer, som er blitt lavlønte.

Vil du ha det enda mer inn med teskje. Uføre har ingenting med effektiviseringen som skjer i diverse matbutikker der de sparker friske ansatte fra jobben, etter å ha blitt erstattet med selvbetjeningskasser. Dette heter teknologisk utvikling. Akkurat dette er ikke bra for de ansatte, men dette har ingenting med uføre å gjøre og uføre skal ikke lide for at selvbetjeningskasser har blitt oppfunnet, slik at sjefen for butikken begynner å sparke friske ansatte, og dermed håver enda mer profitt i lomma si.

Ufør beregnes ikke utfra hva timelønna er i matbutikken. Den beregnes ut fra om du greier å komme deg opp i gjennomsnittslønna (enten du jobber overtid eller ikke) i 3 av de siste 5 årene. That's it, det er alt som trengs, og de som allerede har jobbet i årevis, har statistisk sett betydelig større sjanse for å komme opp i denne lønna enn det noen som knapt nok har helse til å jobbe, kan få til. 

4) Og nå er det slik at minstesats har rett på frirettshjelp, mens ung ufør har det ikke.

5) Ikke alle kom seg gjennom skyhøye renter sier du. Hvilke skyhøye renter snakker du om på slutten av 1990-tallet og 2000-tallet da leiligheter koster slikk og ingenting i motsetning til i dag? 

Visste du at man kunne kjøpe splittet ny leilighet midt i Oslo, så sent som i 2005 og 2006 til 1,6 millioner (50 kvadrat, helt ny), og den samme leiligheten er verdt over 5 millioner kroner i dag. 

Du vet også at gjeldsordningen var mye bedre før, og folk fikk det innvilget lettere, slik at de kunne starte på nytt etter 5 år.

Jeg vet ikke om du spiller bare kunnskapsløs, eller faktisk er det, men på slutten av 1990-tallet og spesielt utover på 2000-tallet, kunne lavlønte kjøpe helt ny leilighet i Oslo med innskudd, og innskuddet  var gjerne 10% av hele kjøpesummen. På den tiden, kunne en lavlønnet person som jobber i butikk, slenge ut 150.000 kroner (via forbrukslån hvis man ikke hadde penger selv, for på den tiden slengte de forbrukslån etter folk uten å nøle), så fikk man kjøpt kontrakt på en helt ny leilighet og dermed så trengte ikke den lavlønnede betale noe som helst i utgifter, mens hen ventet på at leiligheten skulle bygges ferdig. Imellomtiden steg prisene, mens den lavlønnede kunne bare sitte på ræva og se verdien stige. Denne muligheten eksisterer ikke lenger i dag, og har egentlig vært historie siden ca 2010.

6) Alt det andre du kommer med, der du bruker "mange" som argument, uten å ha noe fakta å backe det opp med, er verdiløse argumenter. Dette er bare desperat prat fra din side for å gi et inntrykk av at du har et argument, noe du overhodet ikke har. 

7) Helt riktig at man kan søke om boliglån fra kommunen, men man må ha bodd i kommunen først en viss tid. Dette har uansett ingenting med det jeg prater om, som er: muligheten til formuesoppbygging, som de lavlønte har hatt de siste 20-25 årene, VERSUS ung-ufør som var satt sjakk matt i ung alder. Det faktumet at noen lavlønte ikke kunne bli med på formueoppbyggingen de siste 20 årene (samtidig som staten subsidierer de som eier med 28% rente fradrag - nå 22%) er en ting. Men en annen gruppe skal ikke hetses for denne utviklingen.

Har du noen gang heller regnet på hvor mye en på minstesats som eier egen leilighet og får rentefradrag, (og muligens bostøtte under visse perioder, slik som denne vinteren) tjener på dette, sammenlignet med en ung ufør, som aldri får bostøtte og må sitte og betale full leiepris til en eller annen mangemillionær? 

Misforstå meg rett. Jeg har ingenting imot lavlønte, og jeg håper at de får høyere lønn, men de får ikke høyere lønn ved å angripe en gruppe syke mennesker. De på ufør minstesats får heller ikke høyere sats ved å angripe ung uføre. Jeg er lei av alle angrepene mot ung-ufør, der det gis inntrykk av at ung ufør er en slags "kongelig gruppe" å være en del av. Nei, det er ingenting gøy eller "kongelig" eller koselig ved å være ung ufør. 

 

Anonymkode: b0364...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

1) Jo, det er mye nedlatende hat fra TS og dine likesinnede, der dere gnåler om dette tillegget som om det var Lotto man hadde vunnet. Jeg minner deg igjen på hva man får i maks ufør (nesten 450.000 kr brutto) ved å tjene en gjennomsnittelig lønn i 3 av de siste 5 årene. En person har har jobbet i lavlønte yrker, har statistisk sett, mye større sjanse for å kunne ha økt til en gjennomsnittelig lønn i 3 av de siste 5 årene før varig sykdom, og dermed opparbeidet seg MYE større utbetalinger enn ung-ufør får ved varig sykdom.

Mens en ung ufør, person, derimot, har aldri vært i nærheten av potensialet for å kunne tjene det som er gjennomsnittslønna i dag, og som dermed utløser både 100% høy sykemelding, maks AAP sats , og dermed maks uføretrygd.

2) Bare det å være frisk, enten man er lavlønnet eller ikke, gir av seg selv en meget høy gevinst. Lavlønnet yrke på 420.000 kroner i året? Vel, da får du også sykemelding opptil 1 år, med 420.000 kroner brutto i løpet av det året. Som igjen er nesten 100.000 kroner mer enn ung ufør brutto.

3) Når det gjelder bostøtte. Det er nettopp vinteren som er poenget her. De på minstesats fikk altså betydelig mer bostøtte enn de ellers får (eller ikke får, avhengig av hvilken kommune de bor i), og dermed så er effekten av ung-ufør blir redusert ytterliggere.  Vær nå reell her. Fakta er at en ufør person på minstesats i Oslo eller Bergen, kunne få plutselig mer enn 3.000 kroner per måned i løpet av vinteren og har på den måten matchet en ung ufør. 

Dermed, så bør man se heller på bostøtte problemet, og gjøre noe med dette, fremfor å angripe ung-uføre som ikke får noe ekstra, verken i vinter eller sommer eller når det måtte være.

Hva en lavlønnet person tjener i butikken i dag, har overhodet ingenting med ung-uføre å gjøre. Uføre skal IKKE rette seg etter kapitalistisk brutalitet i det private næringslivet, herunder matbutikk bransjen eller andre lignende bransjer, som restaurant, renhold, m.m. 

De lavlønte (fremfor å angripe uføre) burde heller stemme på riktige partier på venstresiden som er for: Sterke fagforeninger og organiseringsgrad + er for sterk velferdstat og ordnede arbeidsforhold. Er du lavlønnet og dermed såpass lavpannet og stemt på et parti på høyresiden, så har du i alle fall ingenting å klage over. Det samme gjelder uføre som måtte ha stemt på et parti på høyresiden. 

Hvis du vil ha det inn med teskje: Uføre, enten det gjelder minstesats eller ung-ufør, skal ikke lide for at kapitalistisk brutalitet herjer innenfor en rekke bransjer, som er blitt lavlønte.

Vil du ha det enda mer inn med teskje. Uføre har ingenting med effektiviseringen som skjer i diverse matbutikker der de sparker friske ansatte fra jobben, etter å ha blitt erstattet med selvbetjeningskasser. Dette heter teknologisk utvikling. Akkurat dette er ikke bra for de ansatte, men dette har ingenting med uføre å gjøre og uføre skal ikke lide for at selvbetjeningskasser har blitt oppfunnet, slik at sjefen for butikken begynner å sparke friske ansatte, og dermed håver enda mer profitt i lomma si.

Ufør beregnes ikke utfra hva timelønna er i matbutikken. Den beregnes ut fra om du greier å komme deg opp i gjennomsnittslønna (enten du jobber overtid eller ikke) i 3 av de siste 5 årene. That's it, det er alt som trengs, og de som allerede har jobbet i årevis, har statistisk sett betydelig større sjanse for å komme opp i denne lønna enn det noen som knapt nok har helse til å jobbe, kan få til. 

4) Og nå er det slik at minstesats har rett på frirettshjelp, mens ung ufør har det ikke.

5) Ikke alle kom seg gjennom skyhøye renter sier du. Hvilke skyhøye renter snakker du om på slutten av 1990-tallet og 2000-tallet da leiligheter koster slikk og ingenting i motsetning til i dag? 

Visste du at man kunne kjøpe splittet ny leilighet midt i Oslo, så sent som i 2005 og 2006 til 1,6 millioner (50 kvadrat, helt ny), og den samme leiligheten er verdt over 5 millioner kroner i dag. 

Du vet også at gjeldsordningen var mye bedre før, og folk fikk det innvilget lettere, slik at de kunne starte på nytt etter 5 år.

Jeg vet ikke om du spiller bare kunnskapsløs, eller faktisk er det, men på slutten av 1990-tallet og spesielt utover på 2000-tallet, kunne lavlønte kjøpe helt ny leilighet i Oslo med innskudd, og innskuddet  var gjerne 10% av hele kjøpesummen. På den tiden, kunne en lavlønnet person som jobber i butikk, slenge ut 150.000 kroner (via forbrukslån hvis man ikke hadde penger selv, for på den tiden slengte de forbrukslån etter folk uten å nøle), så fikk man kjøpt kontrakt på en helt ny leilighet og dermed så trengte ikke den lavlønnede betale noe som helst i utgifter, mens hen ventet på at leiligheten skulle bygges ferdig. Imellomtiden steg prisene, mens den lavlønnede kunne bare sitte på ræva og se verdien stige. Denne muligheten eksisterer ikke lenger i dag, og har egentlig vært historie siden ca 2010.

6) Alt det andre du kommer med, der du bruker "mange" som argument, uten å ha noe fakta å backe det opp med, er verdiløse argumenter. Dette er bare desperat prat fra din side for å gi et inntrykk av at du har et argument, noe du overhodet ikke har. 

7) Helt riktig at man kan søke om boliglån fra kommunen, men man må ha bodd i kommunen først en viss tid. Dette har uansett ingenting med det jeg prater om, som er: muligheten til formuesoppbygging, som de lavlønte har hatt de siste 20-25 årene, VERSUS ung-ufør som var satt sjakk matt i ung alder. Det faktumet at noen lavlønte ikke kunne bli med på formueoppbyggingen de siste 20 årene (samtidig som staten subsidierer de som eier med 28% rente fradrag - nå 22%) er en ting. Men en annen gruppe skal ikke hetses for denne utviklingen.

Har du noen gang heller regnet på hvor mye en på minstesats som eier egen leilighet og får rentefradrag, (og muligens bostøtte under visse perioder, slik som denne vinteren) tjener på dette, sammenlignet med en ung ufør, som aldri får bostøtte og må sitte og betale full leiepris til en eller annen mangemillionær? 

Misforstå meg rett. Jeg har ingenting imot lavlønte, og jeg håper at de får høyere lønn, men de får ikke høyere lønn ved å angripe en gruppe syke mennesker. De på ufør minstesats får heller ikke høyere sats ved å angripe ung uføre. Jeg er lei av alle angrepene mot ung-ufør, der det gis inntrykk av at ung ufør er en slags "kongelig gruppe" å være en del av. Nei, det er ingenting gøy eller "kongelig" eller koselig ved å være ung ufør. 

 

Anonymkode: b0364...419

1. du har misforstått fullstendig. Du drar inn maks sats på ufør og folk i jobb. Denne diskusjonen har i stor grad handlet om de som ender opp på minstesats og dermed har langt mindre enn jeg og du som er heldige og har fått ung ufør. 
 

2. Du tar feil angående unge uføre og bostøtte. Det er faktisk en egen ordning på bostøtten som gjør at unge uføre favoriseres foran uføre på minstesats. Det er derfor ung ufør er et eget spørsmål når du søker bostøtte 

3. At ingen unge uføre fikk bostøtte i vinter er totalt feil. Jeg bor i Bergen og er ung ufør. Jeg fikk bostøtte da strømregningene var høye. Like mye som min uføre venninne på minstesats. 
 

4. jeg som ung ufør fikk mer i boliglån enn min uføre venninne på minstesats. Hva får deg til å tro at unge uføre på minstesats leier bolig mens uføre på minstesats eier bolig?

5. Ingen har angrepet oss. De sier at det er urimelig med en særordning som rammer så tilfeldig. Dette handler om at ung ufør ikke burde eksistert og at alle som er ufør uten opptjening får det samme som unge uføre. Jeg opplever ikke at noen vil ta fra meg tillegget mitt. De vil at alle skal få det, og det er jeg fullstendig enig i.

6. du fremstiller det som at alle på minstesats har hatt mulighet til å jobbe seg opp, få høyere lønn, investere i bolig. Det er både nedlatende og generaliserende. Det finnes tusen grunner til at ikke alle kan det. Og det finnes også svært mange som ble ufør i 20-årene og som aldri har hatt mulighet til å en gang tenke på det før de forsvant inn i minstesatsen. 

sett deg inn i saken og ha faktaene dine riktig. Og ingen har hetset, latterliggjort eller sagt noe nedlatende. Du velger å tolke det slik. Folk på minstesats ønsker rettferdighet og det unner jeg dem jammen meg!

Anonymkode: 2a763...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1) Jo, det er mye nedlatende hat fra TS og dine likesinnede, der dere gnåler om dette tillegget som om det var Lotto man hadde vunnet. Jeg minner deg igjen på hva man får i maks ufør (nesten 450.000 kr brutto) ved å tjene en gjennomsnittelig lønn i 3 av de siste 5 årene. En person har har jobbet i lavlønte yrker, har statistisk sett, mye større sjanse for å kunne ha økt til en gjennomsnittelig lønn i 3 av de siste 5 årene før varig sykdom, og dermed opparbeidet seg MYE større utbetalinger enn ung-ufør får ved varig sykdom.

Mens en ung ufør, person, derimot, har aldri vært i nærheten av potensialet for å kunne tjene det som er gjennomsnittslønna i dag, og som dermed utløser både 100% høy sykemelding, maks AAP sats , og dermed maks uføretrygd.

2) Bare det å være frisk, enten man er lavlønnet eller ikke, gir av seg selv en meget høy gevinst. Lavlønnet yrke på 420.000 kroner i året? Vel, da får du også sykemelding opptil 1 år, med 420.000 kroner brutto i løpet av det året. Som igjen er nesten 100.000 kroner mer enn ung ufør brutto.

3) Når det gjelder bostøtte. Det er nettopp vinteren som er poenget her. De på minstesats fikk altså betydelig mer bostøtte enn de ellers får (eller ikke får, avhengig av hvilken kommune de bor i), og dermed så er effekten av ung-ufør blir redusert ytterliggere.  Vær nå reell her. Fakta er at en ufør person på minstesats i Oslo eller Bergen, kunne få plutselig mer enn 3.000 kroner per måned i løpet av vinteren og har på den måten matchet en ung ufør. 

Dermed, så bør man se heller på bostøtte problemet, og gjøre noe med dette, fremfor å angripe ung-uføre som ikke får noe ekstra, verken i vinter eller sommer eller når det måtte være.

Hva en lavlønnet person tjener i butikken i dag, har overhodet ingenting med ung-uføre å gjøre. Uføre skal IKKE rette seg etter kapitalistisk brutalitet i det private næringslivet, herunder matbutikk bransjen eller andre lignende bransjer, som restaurant, renhold, m.m. 

De lavlønte (fremfor å angripe uføre) burde heller stemme på riktige partier på venstresiden som er for: Sterke fagforeninger og organiseringsgrad + er for sterk velferdstat og ordnede arbeidsforhold. Er du lavlønnet og dermed såpass lavpannet og stemt på et parti på høyresiden, så har du i alle fall ingenting å klage over. Det samme gjelder uføre som måtte ha stemt på et parti på høyresiden. 

Hvis du vil ha det inn med teskje: Uføre, enten det gjelder minstesats eller ung-ufør, skal ikke lide for at kapitalistisk brutalitet herjer innenfor en rekke bransjer, som er blitt lavlønte.

Vil du ha det enda mer inn med teskje. Uføre har ingenting med effektiviseringen som skjer i diverse matbutikker der de sparker friske ansatte fra jobben, etter å ha blitt erstattet med selvbetjeningskasser. Dette heter teknologisk utvikling. Akkurat dette er ikke bra for de ansatte, men dette har ingenting med uføre å gjøre og uføre skal ikke lide for at selvbetjeningskasser har blitt oppfunnet, slik at sjefen for butikken begynner å sparke friske ansatte, og dermed håver enda mer profitt i lomma si.

Ufør beregnes ikke utfra hva timelønna er i matbutikken. Den beregnes ut fra om du greier å komme deg opp i gjennomsnittslønna (enten du jobber overtid eller ikke) i 3 av de siste 5 årene. That's it, det er alt som trengs, og de som allerede har jobbet i årevis, har statistisk sett betydelig større sjanse for å komme opp i denne lønna enn det noen som knapt nok har helse til å jobbe, kan få til. 

4) Og nå er det slik at minstesats har rett på frirettshjelp, mens ung ufør har det ikke.

5) Ikke alle kom seg gjennom skyhøye renter sier du. Hvilke skyhøye renter snakker du om på slutten av 1990-tallet og 2000-tallet da leiligheter koster slikk og ingenting i motsetning til i dag? 

Visste du at man kunne kjøpe splittet ny leilighet midt i Oslo, så sent som i 2005 og 2006 til 1,6 millioner (50 kvadrat, helt ny), og den samme leiligheten er verdt over 5 millioner kroner i dag. 

Du vet også at gjeldsordningen var mye bedre før, og folk fikk det innvilget lettere, slik at de kunne starte på nytt etter 5 år.

Jeg vet ikke om du spiller bare kunnskapsløs, eller faktisk er det, men på slutten av 1990-tallet og spesielt utover på 2000-tallet, kunne lavlønte kjøpe helt ny leilighet i Oslo med innskudd, og innskuddet  var gjerne 10% av hele kjøpesummen. På den tiden, kunne en lavlønnet person som jobber i butikk, slenge ut 150.000 kroner (via forbrukslån hvis man ikke hadde penger selv, for på den tiden slengte de forbrukslån etter folk uten å nøle), så fikk man kjøpt kontrakt på en helt ny leilighet og dermed så trengte ikke den lavlønnede betale noe som helst i utgifter, mens hen ventet på at leiligheten skulle bygges ferdig. Imellomtiden steg prisene, mens den lavlønnede kunne bare sitte på ræva og se verdien stige. Denne muligheten eksisterer ikke lenger i dag, og har egentlig vært historie siden ca 2010.

6) Alt det andre du kommer med, der du bruker "mange" som argument, uten å ha noe fakta å backe det opp med, er verdiløse argumenter. Dette er bare desperat prat fra din side for å gi et inntrykk av at du har et argument, noe du overhodet ikke har. 

7) Helt riktig at man kan søke om boliglån fra kommunen, men man må ha bodd i kommunen først en viss tid. Dette har uansett ingenting med det jeg prater om, som er: muligheten til formuesoppbygging, som de lavlønte har hatt de siste 20-25 årene, VERSUS ung-ufør som var satt sjakk matt i ung alder. Det faktumet at noen lavlønte ikke kunne bli med på formueoppbyggingen de siste 20 årene (samtidig som staten subsidierer de som eier med 28% rente fradrag - nå 22%) er en ting. Men en annen gruppe skal ikke hetses for denne utviklingen.

Har du noen gang heller regnet på hvor mye en på minstesats som eier egen leilighet og får rentefradrag, (og muligens bostøtte under visse perioder, slik som denne vinteren) tjener på dette, sammenlignet med en ung ufør, som aldri får bostøtte og må sitte og betale full leiepris til en eller annen mangemillionær? 

Misforstå meg rett. Jeg har ingenting imot lavlønte, og jeg håper at de får høyere lønn, men de får ikke høyere lønn ved å angripe en gruppe syke mennesker. De på ufør minstesats får heller ikke høyere sats ved å angripe ung uføre. Jeg er lei av alle angrepene mot ung-ufør, der det gis inntrykk av at ung ufør er en slags "kongelig gruppe" å være en del av. Nei, det er ingenting gøy eller "kongelig" eller koselig ved å være ung ufør. 

 

Anonymkode: b0364...419

Her er det lite vits for meg å svare på mesteparten. Du drar inn mange greier ingen her egentlig bryr seg om, det som er temaet her er at noen unge får et ekstra tillegg i trygden mens andre unge ikke får det. Hvem som får det er ganske tilfeldig fordi lovverket er såpass åpent for tolkning når saksbehandler skal behandle en uføresøknad. 

Vi som har fått ung-tillegget bør være takknemlige og forstå at ikke alle har vært like heldige. Vi taper ingenting om de hadde økt minstesatsen til det vi får i dag og kuttet hele ung-tillegget. Alle hadde vunnet på det. 

Og hvis du trenger det inn med teskje: Dette er ikke en konkurranse mellom unge uføre og de på minstesats!!

Anonymkode: 45e81...5bd

[AnonymBruker]

... og jeg kan legge til at jeg aldri har fått noe i bostøtte heller, selv om jeg har langt mindre enn de som har ung ufør (du?) har. Bortsett fra i vinter da, men da fikk jo de med ung ufør også, og de små kronene er ikke i nærheten av differansen i inntekt.

Hvis du hadde lest tråden så hadde du kanskje sett at ting ikke er slik du tror de er. Minstesats har vært over maksbeløp for fri rettshjelp også i noen år nå forresten, så du drar inn mye "stakkars de med ung ufør" som ikke stemmer.

Anonymkode: 5fa05...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

... og jeg kan legge til at jeg aldri har fått noe i bostøtte heller, selv om jeg har langt mindre enn de som har ung ufør (du?) har. Bortsett fra i vinter da, men da fikk jo de med ung ufør også, og de små kronene er ikke i nærheten av differansen i inntekt.

Hvis du hadde lest tråden så hadde du kanskje sett at ting ikke er slik du tror de er. Minstesats har vært over maksbeløp for fri rettshjelp også i noen år nå forresten, så du drar inn mye "stakkars de med ung ufør" som ikke stemmer.

Anonymkode: 5fa05...9ec

Enig. Her blandes det epler og semitrailere i en eneste stor suppe. 
 

 

Anonymkode: 2a763...ad8

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig. Jeg synes det er for lite strengt, og at reglene for hvem som får UU-tillegget bør strammes inn. I den grad man kan snakke om urettferdighet blant unge uføretrygdede så vil jeg si at det er urettferdig at de som har hatt et så høyt funksjonsnivå at de har vært i stand til å studere og/eller jobbe skal kunne tildeles UU-tillegget. Jeg jobber med svært funksjonshemmede barn og ungdom som lever et liv med svært lav livskvalitet. De kommer aldri til å kunne ta seg en deltidsjobb for å legge seg opp nok penger til å kunne kjøpe seg en leilighet. Og vi vet hvor ugjerne kommunene/Husbanken ønsker å betale ut for bolig til funksjonshemmede. Vi vet hvor dyrt mange kommunale tjenester (som bl.a. BPA, sykehjemsmat) er. Vi vet at disse alvorlig funksjonshemmede har høye helse- og sykdomsutgifter, men at dette ikke lenger kan skrives av på skatten. Så ja, jeg synes helt klart at disse menneskene som må leve i en slik situasjon, som er svært kostnadstung for bruker, fortjener å få en uføretrygd som gir dem muligheten til å betale for nødvendige tjenester. 

Anonymkode: 93cb8...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. du har misforstått fullstendig. Du drar inn maks sats på ufør og folk i jobb. Denne diskusjonen har i stor grad handlet om de som ender opp på minstesats og dermed har langt mindre enn jeg og du som er heldige og har fått ung ufør. 
 

2. Du tar feil angående unge uføre og bostøtte. Det er faktisk en egen ordning på bostøtten som gjør at unge uføre favoriseres foran uføre på minstesats. Det er derfor ung ufør er et eget spørsmål når du søker bostøtte 

3. At ingen unge uføre fikk bostøtte i vinter er totalt feil. Jeg bor i Bergen og er ung ufør. Jeg fikk bostøtte da strømregningene var høye. Like mye som min uføre venninne på minstesats. 
 

4. jeg som ung ufør fikk mer i boliglån enn min uføre venninne på minstesats. Hva får deg til å tro at unge uføre på minstesats leier bolig mens uføre på minstesats eier bolig?

5. Ingen har angrepet oss. De sier at det er urimelig med en særordning som rammer så tilfeldig. Dette handler om at ung ufør ikke burde eksistert og at alle som er ufør uten opptjening får det samme som unge uføre. Jeg opplever ikke at noen vil ta fra meg tillegget mitt. De vil at alle skal få det, og det er jeg fullstendig enig i.

6. du fremstiller det som at alle på minstesats har hatt mulighet til å jobbe seg opp, få høyere lønn, investere i bolig. Det er både nedlatende og generaliserende. Det finnes tusen grunner til at ikke alle kan det. Og det finnes også svært mange som ble ufør i 20-årene og som aldri har hatt mulighet til å en gang tenke på det før de forsvant inn i minstesatsen. 

sett deg inn i saken og ha faktaene dine riktig. Og ingen har hetset, latterliggjort eller sagt noe nedlatende. Du velger å tolke det slik. Folk på minstesats ønsker rettferdighet og det unner jeg dem jammen meg!

Anonymkode: 2a763...ad8

Angående punkt to tar du fullstendig feil

Anonymkode: a9eaf...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Angående punkt to tar du fullstendig feil

Anonymkode: a9eaf...2ac

Nei, det er helt riktig.

Det er et spørsmål om "ung ufør" når du søker bostøtte, fordi de som har det får inntektsgrunnlaget beregnet på en annen måte (netto i stedet for brutto eller noe slikt) etter uførereformen.

Ellers er det utrolig provoserende det en anonym ung ufør skriver over.

Sitat

[...]

3) Når det gjelder bostøtte. Det er nettopp vinteren som er poenget her. De på minstesats fikk altså betydelig mer bostøtte enn de ellers får (eller ikke får, avhengig av hvilken kommune de bor i), og dermed så er effekten av ung-ufør blir redusert ytterliggere.  Vær nå reell her. Fakta er at en ufør person på minstesats i Oslo eller Bergen, kunne få plutselig mer enn 3.000 kroner per måned i løpet av vinteren og har på den måten matchet en ung ufør. 

[...]

Å nei! De på minstesats fikk "betydelig mer bostøtte" i noen måneder (jeg fikk 476 kroner med nye regler) og nesten kan matche de med "ung ufør" i noen måneder (som igjen gjelder en liten minoritet i noen få måneder, jeg bor i en mellomstor by og fikk altså 476 kroner. Det er ikke engang i nærheten, og det var i et par måneder.

Av alle gode innlegg her er det disse som soper inn "hjerter" og har henholdsvis 3 og 5 hjerter 😕 Jeg har en mistanke om hvilken gruppe det er som deler ut hjerter her.

Det er et "forsvar" av ordningen som ikke henger sammen med virkeligheten i det hele tatt, der noen har laget en fantasiversjon der de med minstesats sitter med nedbetalt villa og penger på konto. Jeg har delt min virkelighet, men den har tydeligvis ikke blitt lest.

Eventuelt ignorert.

Anonymkode: 5fa05...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er helt uenig. Jeg synes det er for lite strengt, og at reglene for hvem som får UU-tillegget bør strammes inn. I den grad man kan snakke om urettferdighet blant unge uføretrygdede så vil jeg si at det er urettferdig at de som har hatt et så høyt funksjonsnivå at de har vært i stand til å studere og/eller jobbe skal kunne tildeles UU-tillegget. Jeg jobber med svært funksjonshemmede barn og ungdom som lever et liv med svært lav livskvalitet. De kommer aldri til å kunne ta seg en deltidsjobb for å legge seg opp nok penger til å kunne kjøpe seg en leilighet. Og vi vet hvor ugjerne kommunene/Husbanken ønsker å betale ut for bolig til funksjonshemmede. Vi vet hvor dyrt mange kommunale tjenester (som bl.a. BPA, sykehjemsmat) er. Vi vet at disse alvorlig funksjonshemmede har høye helse- og sykdomsutgifter, men at dette ikke lenger kan skrives av på skatten. Så ja, jeg synes helt klart at disse menneskene som må leve i en slik situasjon, som er svært kostnadstung for bruker, fortjener å få en uføretrygd som gir dem muligheten til å betale for nødvendige tjenester. 

Anonymkode: 93cb8...641

Ja, kommunale tjenester er dyrt. Det er også andre helsetilbud og nødvendige tjenester de på minstesats må betale. Det er mange uføre uten ung-tillegg som har behov for de kommunale tjenestene du viser til også, og de kan heller ikke ta seg en deltidsjobb. Har man 0% inntekts eller arbeidsevne så viser statistikken at de færreste tjener litt på si, og av de få som har en inntekt på si så ligger gjennomsnittet på 10k i året. 

At man klarte å studere i starten av tyveårene betyr ikke at dette kan bidra til noe senere i livet. Man er ferdig student som 22-23 åring, ung-tillegget viser tip alvorlig og varig sykdom/ skade før fylte 26 år. Hvorfor skal det ikke lønne seg å prøve? Hvorfor skal de som har prøvd alt, men fortsatt ender opp som 100% ufør få mindre fordi de ikke var funksjonshemmet som barn? Hvorfor skal de ha lavere inntekt når de med all sannsynlighet har minst like store utgifter?

Hvem taper på at minstesatsen med ung-tillegg hadde vært minstesats for alle?

Anonymkode: 45e81...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Snakk om teskje... DIAGNOSEN trenger ikke være klart dokumentert, SYKDOMMEN/PLAGENE må være klart dokumentert. Diagnosen er bare en kode i papirene dine. Det som er viktig er at det er dokumentert hos lege/spesialist at du er syk, hva slags plager du har, at det er alvorlig og preger livet ditt osv. Feks vil en strømtest (test av nerveledningshastighet) hos nevrolog klart dokumentere svikt i nervetråder, selv om diagnosen ikke er stilt enda. En fysioterapeut kan klart dokumentere at noen har muskelsvinn osv. 

En ekskluderingsdiagnose vil vanskelig kunne påstå å være klart dokumentert, fordi det er få objektive funn som bekrefter diagnosen. 

Anonymkode: b004b...c74

🙄 greit, SYKDOMMEN/PLAGENE/SYMPTOMENE var ikke godt dokumentert før fylte 26 da!

Anonymkode: 3662e...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er helt uenig. Jeg synes det er for lite strengt, og at reglene for hvem som får UU-tillegget bør strammes inn. I den grad man kan snakke om urettferdighet blant unge uføretrygdede så vil jeg si at det er urettferdig at de som har hatt et så høyt funksjonsnivå at de har vært i stand til å studere og/eller jobbe skal kunne tildeles UU-tillegget. Jeg jobber med svært funksjonshemmede barn og ungdom som lever et liv med svært lav livskvalitet. De kommer aldri til å kunne ta seg en deltidsjobb for å legge seg opp nok penger til å kunne kjøpe seg en leilighet. Og vi vet hvor ugjerne kommunene/Husbanken ønsker å betale ut for bolig til funksjonshemmede. Vi vet hvor dyrt mange kommunale tjenester (som bl.a. BPA, sykehjemsmat) er. Vi vet at disse alvorlig funksjonshemmede har høye helse- og sykdomsutgifter, men at dette ikke lenger kan skrives av på skatten. Så ja, jeg synes helt klart at disse menneskene som må leve i en slik situasjon, som er svært kostnadstung for bruker, fortjener å få en uføretrygd som gir dem muligheten til å betale for nødvendige tjenester. 

Anonymkode: 93cb8...641

Hvorfor i alle dager skal det at man "har vært i stand til å studere" på et eller annet tidspunkt i livet ha noen betydning? Hvilken relevanse har dette for den situasjonen de er i nå? Jeg er en av disse og klarte å studere før jeg ble syk, men jeg gikk et av toppstudiene og hadde ikke akkurat noen mulighet til å tjene opp en formue. Det eneste jeg satt igjen med var studielån.

Jeg er enig i at "svært funksjonshemmede" ikke skal komme dårligere ut, men det burde jo gjøres ved å endre prisene på helsetjenester og omsorgstilbud, og ikke ved å gi alle høyere inntekt. Dette sier seg vel egentlig selv, at det er mer rettferdig å fjerne de ekstra utgiftene enn å gi alle mer inn, uavhengig av faktiske utgifter?

Anonymkode: 5fa05...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal det ikke lønne seg å prøve?

Jeg mener at hvis du har funksjonsnivå til å stå jobb, heltid eller deltid, så har du ikke et tilstrekkelig alvorlig funksjonstap, og da mener jeg at disse ikke bør innvilges UU-tillegget. En som har så høyt funksjonsnivå at han kan stå i jobb har rukket å legge seg opp en betydelig formue dersom han jobber deltid fra 16-19 og heltid fra 19-26. Det er urettferdig over de barna som er altfor syke til engang å kunne tenke på å prøve å stå i jobb. 

Anonymkode: 93cb8...641