Tråden for oss som spiller tangenter

[AnonymBruker]

Nyheter om Beethoven:

Beethovens mystiske sykdom: Forgiftet av blyholdig vin

Svaret lå i hårlokkene: Et av historiens største musikkgenier ble trolig både døv og døde på grunn av giftig vin.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/730wb4/ny-forskning-beethoven-var-forgiftet-av-tungmetaller

Sitat

Resultatene overrasket forskerne, og viste at den berømte komponisten hadde svimlende høye nivåer av bly, arsen og kvikksølv. En av hårlokkene inneholdt hele 380 mikrogram bly per gram hår, mens den andre hadde 258 mikrogram.

Et normalt nivå av bly i hår er rundt 4 mikrogram eller mindre per gram, ifølge Smithsonian Magazine.

Beethovens hår hadde også 13 ganger mer arsen og fire ganger mer kvikksølv enn normalt.

– Det viser definitivt at Beethoven var utsatt for høye konsentrasjoner av bly, sier laboratoriedirektør Paul Jannetto. Han ledet analysene ved Mayo Clinic, og er en av medforfatterne av forskningsrapporten.

– Dette er de høyeste verdiene i hår jeg noensinne har sett, sier Jannetto til New York Times.

Men mon tro om det fortsatt finnes mennesker som har glede av klassisk musikk ...?

Tror at den siste tråden der man nevner en kjent komponist i tittelen, er tråden der man spør om bergensere er mest stolte av Ludvig Holberg eller Edvard Grieg på side 11 fra desember, og man diskuterte også klassiske favoritter i juli ifjor, men ellers virker det som om interessen for eldre kvalitetsmusikk ikke er all verden her i forumet; siste gang Beethoven ble nevnt i trådens tittel, var i 2011.

Så jeg håper ikke noen har noe imot at jeg kommer med over én time med musikken hans i pianoversjon; det er bare å nyte tangentspilling på et slikt nivå.

- Brian

Sitat

00:01 Sonata No.17 in D minor "Tempest" 3rd Movement
06:58 Beethoven/Liszt Symphony No.5 in C Minor First Movement
12:50 Beethoven/Liszt Symphony No.7 in A Major/Minor 2nd Movement
23:14 Sonata No.14 in C Sharp Minor "Moonlight" First Movement
29:20 Sonata No.14 in C Sharp Minor "Moonlight" 3rd Movement
36:12 Für Elise
39:50 Sonata No.8 in C minor "Pathétique" First Movement
49:20 Sonata No.8 in C minor "Pathétique" 2nd Movement
54:58 Sonata No.8 in C minor "Pathétique" 3rd Movement "Beethoven Virus"
59:38 Sonata No.23 in F minor "Appasionata" 3rd Movement
1:07:38 Sonata No.21 in C major "Waldstein" First Movement
1:18:18 Beethoven/Liszt Symphony No.9 "Choral Symphony" in D minor "Ode to joy"

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Apropos Beethoven; notene som Schrøder spiller i tegneserien "Knøttene", er ekte musikk:

Listening to Schroeder: ‘Peanuts’ Scholars Find Messages in Cartoon’s Scores

https://www.nytimes.com/2009/01/14/arts/design/14pean.html

Sitat

In the world of “Peanuts,” of course, Schroeder was the Beethoven-obsessed music nerd who lost patience when Lucy interrupted his practice and who called time-outs as a baseball catcher to share composer trivia with the pitcher. Yet musicologists and art curators have learned that there was much more than a punch line to Charles Schulz’s invocation of Beethoven’s music.

“If you don’t read music and you can’t identify the music in the strips, then you lose out on some of the meaning,” said William Meredith, the director of the Ira F. Brilliant Center for Beethoven Studies at San Jose State University, who has studied hundreds of Beethoven-themed “Peanuts” strips.

Og er man nysgjerrig på hvordan denne sonaten i Bb-dur høres ut, kan man finne den på YouTube.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Apropos Beethoven; notene som Schrøder spiller i tegneserien "Knøttene", er ekte musikk:

Listening to Schroeder: ‘Peanuts’ Scholars Find Messages in Cartoon’s Scores

https://www.nytimes.com/2009/01/14/arts/design/14pean.html

Og er man nysgjerrig på hvordan denne sonaten i Bb-dur høres ut, kan man finne den på YouTube.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Kan også legge til at hvis man skal være veldig pirkete og undersøke om Schrøder faktisk kunne ha spilt dette på et leketøysflygel med samme dybde som det han har i tegneserien, måtte dette instrumentet ha vært usedvanlig bredt; når han spiller en F i bassen i 2. takt, ville dette ha vært umulig å spille på et instrument med mindre enn 76 tangenter, noe som er over det dobbelte av det man finner på leketøy av denne typen, som vanligvis har to eller tre oktaver. På bildet nedenfor kan man se et flygel av typen Schrøder spiller på, og det er grenser for hva man kan få til av original klassisk musikk med 32 tangenter til disposisjon.

Går likevel ut fra at Charles Schulz' lesere forstod at dette tross alt bare var en tegneserie; samtidig var det flott gjort å inkludere Beethovens musikk i stripene.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

David Bowies "Life on Mars" er velkjent, men det mange antagelig ikke er klar over, er at sangen var en musikalsk hevn mot Frank Sinatras "My Way":

https://www.abc.net.au/news/2021-08-07/life-on-mars-50th-anniversary/100292906

Sitat

In 1968, Bowie was an ambitious songwriter with several failed bands and a low-selling debut solo album in his wake.

Keen to flex his songwriting muscles wherever possible, Bowie took on assignments from his publishing company to compose new English lyrics to foreign pop songs.

Among them was a 1967 French song called Comme d'habitude.

"I wrote some really terrible lyrics [to it] — I think it was called Even A Fool Learns To Love," Bowie told Michael Parkinson in a 2002 interview.

"I sent it back again and I thought that will be the last I hear of that.

"Then I hear it on the radio and I thought 'That's that tune, it must be my song … but hang on, these are different lyrics', and it was Sinatra singing My Way."

Unbeknown to Bowie, songwriter Paul Anka had purchased the rights to Comme d'habitude, rewritten it as the now-famous swan song, and gifted it to Frank Sinatra.

Noe som gjorde David Bowie sint - og senere førte til at han skrev denne sangen, som har mange fellestrekk med "My Way"; om ikke hevnen var søt, var den i alle fall elegant:

Skulle du ha lyst til å selv lære å spille "Life on Mars", er dette relativt enkelt; den hyggelige, spanske pianolæreren på YouTube har laget en fin opplæringsvideo i tre deler som er lett å forstå selv om man ikke snakker spansk; her er første del:

2. del:
https://www.youtube.com/watch?v=IIB4I9EyQvg

3. del:
https://www.youtube.com/watch?v=WSdmm9Icx6A

Lykke til ...!

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Ettersom man aldri kan få nok av små pingviner og kunnskap om musikk, tenkte jeg at det ikke kunne skade å friske opp det sistnevnte her i tråden, så her kommer en liten utfordring i form av fem relativt enkle spørsmål der man kan sjekke hvordan det står til med ens musikkunnskaper uten å bruke noen form for hjelpemidler; vær så god:

• 1. Hva er egentlig en tone?
• 2. Schrøder i tegneserien "Knøttene" feirer Beethovens fødselsdag. Når er dette?
• 3. Hvilken Beatles-sang ble i 1963 komponert av John Lennon og Paul McCartney ved hjelp av et piano?
• 4. Jerry Lee Lewis var kjent for sitt pianospill. Men hva var det verste han gjorde mot instrumentet?
• 5. Hva er tritonus til Db?

Svarene og nye spørsmål kommer neste gang; fortsatt strålende dag.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Og her er svarene på de fem første spørsmålene:

1. Hva er egentlig en tone?

Grunnen til at øret vårt oppfatter musikk som noe mer behagelig å høre på enn en nabo som hamrer i veggen, er at lyden som skapes av hamringen, består av uregelmessige svingninger. Når noe - eksempelvis et musikkinstrument eller en menneskelig stemme som synger - derimot skaper regelmessige svingninger, oppstår en tone; denne lyden vil da ha en gitt frekvens. I vår digitale tid tenker man kanskje ikke så mye over dette, men lyd i seg selv er i aller høyeste grad et analogt fenomen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Tone

2. Schrøder i tegneserien "Knøttene" feirer Beethovens fødselsdag. Når er dette?

Når Beethoven ble født, vet man faktisk ikke. Det man med sikkerhet vet, er at han ble døpt i en katolsk kirke 17. desember, og siden man som følge av datidens høye barnedødelighet gjennomførte dåpen så fort som mulig og man i dette området gjorde det innen 24 timer etter at barnet ble født, går man derfor ut fra at han antagelig så dagens lys 16. desember 1770. Beethoven-entusiasten Schrøder i "Knøttene" feiret denne dagen første gang i en stripe i 1953.
https://peanuts.fandom.com/wiki/Beethoven%27s_birthday

3. Hvilken Beatles-sang ble i 1963 komponert av John Lennon og Paul McCartney ved hjelp av et piano?

Selv om ingen i Beatles hadde piano som sitt hovedinstrument, kunne alle fire spille tangenter, der Paul var det flinkeste, og hans spilte blant annet piano på scenen i Hamburg i begynnelsen av karierren. "I Want to Hold Your Hand" ble til i 1963 av John og Paul i fellesskap på et piano i huset til Pauls daværende kjæreste, Jane Asher, som han hadde blitt sammen med tidligere dette året.
https://en.wikipedia.org/wiki/I_Want_to_Hold_Your_Hand

4. Jerry Lee Lewis var kjent for sitt pianospill. Men hva var det verste han gjorde mot instrumentet?

Rock 'n' roll er full av myter, og en av dem er at Jerry Lee Lewis satte fyr på et piano og fortsatte å spille; det som skal ha skjedd, er at på en konsert i 1958 der han blant annet spilte sammen med Buddy Holly og Chuck Berry, ble det bestemt av sistnevnte skulle få avslutte showet. Jerry Lee Lewis som spilte rett før, helte bensin over pianoet fra en colaflaske, satte i gang med "Great Balls of Fire", og ba Chuck Berry om å overgå dette. Sier legenden. Hvorvidt dette faktisk skjedde, er ikke mulig å verifisere, men musikere som har satt fyr på gitaren på scenen, er et ikke ukjent fenomen; Jimi Hendrix var en av dem.
https://tasteofcountry.com/did-jerry-lee-lewis-set-a-piano-on-fire/

5. Hva er tritonus til Db?

Tritonus - også kjent som djevelens intervall - er enkelt å finne når man ser hvordan kvintsirkelen er bygget opp; tritonus vil alltid være på den motsatte siden, seks timer frem eller seks timer tilbake. Så når Db er klokken 7, vil tritonus være klokken 1 - altså er dette G.
https://www.mentalfloss.com/article/77321/brief-history-devils-tritone

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Som jeg har skrevet tidligere, blir det som i svunne dager var et statussymbol i stua, idag beskrevet som barnemishandling og folk forsøker forgjeves å få gitt bort el-orgler fra 1970-årene på Finn.no.

Men der kan man også finne mer kuriøse ting; for den nette sum av 20 kroner kan man få kjøpt et instrument som ser ut til å ha opplevd litt av hvert:

Vet ikke hva som egentlig har skjedd her - om det er snakk om en frustrert tangentspiller som har gått løs på orgelet med øks eller motorsag, eller om det har blitt offer for en mindre bombeeksplosjon på et nachspiel der man eksperimenterte med pyroteknikk; uansett virker selgerens beskrivelse "Kanskje litt røft brukt" en smule forsiktig, for å si det pent.

Derimot skal jeg si meg enig at her er det "et veldig potensiale for en mestringssugen person", da det vil være en jobb av dimensjoner å vekke orgelet til live igjen, om det overhodet lar seg gjøre uten hjelp av paranormale evner.

Tangentenes verden har mer å by på enn folk flest tror; noe dette stakkars el-orgelet er et bevis på.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Som jeg har skrevet tidligere, blir det som i svunne dager var et statussymbol i stua, idag beskrevet som barnemishandling og folk forsøker forgjeves å få gitt bort el-orgler fra 1970-årene på Finn.no.

Men der kan man også finne mer kuriøse ting; for den nette sum av 20 kroner kan man få kjøpt et instrument som ser ut til å ha opplevd litt av hvert:

Vet ikke hva som egentlig har skjedd her - om det er snakk om en frustrert tangentspiller som har gått løs på orgelet med øks eller motorsag, eller om det har blitt offer for en mindre bombeeksplosjon på et nachspiel der man eksperimenterte med pyroteknikk; uansett virker selgerens beskrivelse "Kanskje litt røft brukt" en smule forsiktig, for å si det pent.

Derimot skal jeg si meg enig at her er det "et veldig potensiale for en mestringssugen person", da det vil være en jobb av dimensjoner å vekke orgelet til live igjen, om det overhodet lar seg gjøre uten hjelp av paranormale evner.

Tangentenes verden har mer å by på enn folk flest tror; noe dette stakkars el-orgelet er et bevis på.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Skjønt - i lys av hvordan moderne kunst ser ut, lurer jeg sannelig på om det, i stedet for å forsøke å restaurere instrumentet, rett og slett ville ha vært en bedre idé å flytte det nøyaktig slik det står nå til en hvitmalt, romslig utstillingslokale, gi dette en passende tittel, og øke prisen for kunstverket fra kr.20 til kr.20.000.

Spørsmålet er likevel hva tittelen skulle være; det må være noe som avspeiler dybden i dette, så mitt forslag er:

"En mordgåte for Stephan Derrick og Harry Klein: Hvem drepte orgelet?"

For hvem ville vel være bedre egnet til å løse denne saken enn ...

For øvrig finner man også bruk av tangentinstrumenter i TV-serien, blant annet i Klavierkonzert fra 1978:

Og her er kjenningsmelodien om man ønsker å lære seg å spille den - midi-filen kan også lastes ned:

https://www.mediafire.com/file/n27s032n7zko0cf/Derrick+Theme+Piano+(LMDA).mid/file

Fortsatt riktig god sommer.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2024 den 21.57):

For hvem ville vel være bedre egnet til å løse denne saken enn ...

For øvrig finner man også bruk av tangentinstrumenter i TV-serien, blant annet i Klavierkonzert fra 1978:

Og her er kjenningsmelodien om man ønsker å lære seg å spille den - midi-filen kan også lastes ned:

https://www.mediafire.com/file/n27s032n7zko0cf/Derrick+Theme+Piano+(LMDA).mid/file

Fortsatt riktig god sommer.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

En annen Derrick-episode som også legger vekt på tangentspilling og alternative bruksområder for en stemmenøkkel, er Schonzeit für Mörder (1986) - man skulle tro at et dyrt flygel ville være en flott musikalsk gave, men det kan også være et tegn på dødelig ironi ...

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Det virker som om det er mørke skyer i horisonten for fremtidens musikkundervisning med tanke på kvintsirkelen:

Barn og unge strever med å lære seg den analoge klokka

https://www.nrk.no/rogaland/barn-og-unge-strever-med-a-laere-seg-den-analoge-klokka-1.16974918

I mine ører høres argumentasjonen om at det er "for vanskelig" å lære seg en analog klokke helt håpløs ut; med en slik innstilling ender man opp med voksne mennesker som ikke klarer å løse elementære mattestykker i hodet uten å måtte bruke digitale hjelpemidler.

Det samme gjelder musikk; der mange føler at det å lære seg å lese noter, er litt fremmed og vanskelig, kan man uten problemer lære seg dette i løpet av kort tid ved å pugge navn og tall om og om igjen. Likedan med akkordoppbygging; intervaller er ikke astrofysikk, men simpel logikk som blir lagret i hjernen for resten av livet, og som et resultat av fortidens læremetoder kan man se gamle folk som ikke har spilt på årevis, sette seg ved et piano, og spille som om de ikke hadde gjort annet i løpet av livet - lærdommen og muskelminnet er blitt spikret fast.

Men skal man lære kvintsirkelen på rams, må man i det minste kunne vite hvordan en analog klokke fungerer, så ærlig talt forstår jeg ikke hva dagens skole legger opp til når man lar barns hjerner, som fra naturens side suger til seg informasjon, ikke engang lære noe så elementært som urskiven - samtidig som ungene blir dummere av å glane på TikTok.

Man skaper ikke fremtidige pianister når kunnskap blir noe man forsøker å unngå.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[Martelè]

Det første stykket jeg lærte meg var Fader Jakob (Brother John). Så skrev jeg notene (med egen vri) inn i FL Studio og erstattet pianoet med aggressive staccato strykere. Samme med Petter Edderkopp

[AnonymBruker]

Martelè skrev (9 timer siden):

Det første stykket jeg lærte meg var Fader Jakob (Brother John). Så skrev jeg notene (med egen vri) inn i FL Studio og erstattet pianoet med aggressive staccato strykere. Samme med Petter Edderkopp

Ønsker deg lykke til videre med musikken, og håper du får en riktig fin helg.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

En viktig egenskap dersom man ønsker å lage egne sanger er kreativitet, og NRK har en artikkel om dette:

Kreativitet er en egenskap alle kan trene opp - her er ekspertenes råd

https://www.nrk.no/innlandet/kreativitet-er-en-egenskap-alle-kan-trene-opp---her-er-ekspertenes-rad-1.16982107

Problemet er at i dagens samfunn der fortauene av fylt av zombier som glaner på hver sin smarttelefon, er både kreativitet og fri lek dessverre ikke hva det en gang var, noe som også nevnes i artikkelen:

Sitat

Både Vo og Hedemann er bekymret for at samfunnet gjør oss mindre kreative.

– Jeg må jo innrømme at jeg er litt bekymra for generasjonene som vokser opp med mye teknologi og mindre frilek. Jeg lurer på hvordan det påvirker hodet vårt at en hele tida blir stimulert med noe som kommer fra utsida, sier Vo.

Et piano er som skapt for analog lek - det opp til en selv å velge hvilken tone man vil begynne en ny melodi med og hva som kommer senere; bare å bevege hånden, trykke på tangentene, og prøve seg frem. Sluttresultatet blir neppe godt nok til å konkurrere med Bach eller Beethoven, men det er ingen grunn til å ikke forsøke å lage egne sanger; absolutt alle kan lære å spille musikk, og absolutt alle kan bruke fantasien og spille noe de selv har funnet på.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Vil komme med en liten advarsel i forhold til noteklistremerkene en del nybegynnere bruker; har hatt den tvilsomme gleden av å forsøke å fjerne limrestene av denne typen klistremerker, noe som ikke var enkelt, for å si det mildt.

Det som ser ut til å fungere best, er å bruke en våt mikrofiberklut, men selv da er det et ork å fjerne alt limet, så mitt personlige råd er å la klaviaturet få være i fred uten å ty til fancy klistremerker eller (skrekk og gru!) bruke sprittusj for å skrive tonenavn på de hvite tangentene, noe jeg også har sett at enkelte har funnet på.

Jeg har forståelsen for at tangentene kan se altfor like ut for en som er fersk på piano, og at man kan føle behov for å markere dem fysisk for å se forskjell, men den beste måten å gjøre det på, er å gjøre dette mentalt; for min del bruker jeg den analoge klokken for å markere de 12 toneartene i kvintsirkelen, og kapitalistiske og sosialistiske oktaver med høy eller lav stemme var til stor hjelp for å lære å lese noter i løpet av en uke - mens andre bruker farger eller andre typer assosiasjoner. Uansett vil det som er lagret i hjernen fungere langt bedre enn å måtte se på et klistremerke for å finne ut hvilken tone man spiller.

Så det anbefales virkelig å la tangentene få være i fred; de fortjener bedre enn å bli tagget med sprittusj eller påført lim som sitter godt fast.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[Pawn Hearts]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har forståelsen for at tangentene kan se altfor like ut for en som er fersk på piano, og at man kan føle behov for å markere dem fysisk for å se forskjell, men den beste måten å gjøre det på, er å gjøre dette mentalt; for min del bruker jeg den analoge klokken for å markere de 12 toneartene i kvintsirkelen, og kapitalistiske og sosialistiske oktaver med høy eller lav stemme var til stor hjelp for å lære å lese noter i løpet av en uke - mens andre bruker farger eller andre typer assosiasjoner.

Anonymkode: 95678...a15

Kapitalistiske og sosialistiske oktaver? Hva i all verden er det?

[AnonymBruker]

Pawn Hearts skrev (På 17.8.2024 den 5.34):

Kapitalistiske og sosialistiske oktaver? Hva i all verden er det?

Takk for spørsmål; et godt spørsmål fortjener et godt svar, så jeg skal forsøke å forklare tankegangen min.

Grunnen til at jeg bruker begrepene kapitalistiske og sosialistiske oktaver, er at mens man i vanlig musikkteori bruker uttrykk som lille oktav, enstrøken oktav, tostrøken oktav etc. eller F4 for å beskrive hvilken tone det er snakk om, forteller ikke dette hvilken plass tonen har i notesystemet.

Så for å effektivt lære å lese noter fant jeg for noen år siden - i 2017/18, tror jeg det var - på et eget system der utgangspunktet er at alle oktaver kan deles i to typer. For hvis man følger notene som befinner seg på notelinjene, får man rekken CEGHDFA oppover, og rekken AFDHGEC nedover; det samme gjelder notene mellom linjene.

Dette fører også til at man får oktaver der CEGH er på notelinjene, i etterfølgende oktav vil DFA være på linjene, og i oktaven etter vil CEGH igjen være på linjene. Ettersom CEGH-oktavene har GH plassert på høyre side av de fire tangentene FGAH, kaller jeg dette høyrevridde/kapitalistiske oktaver, mens DFA-oktavene som har FA plassert på venstre side av FGAH, blir sosialistiske.

I og med at man bare har sju hele oktaver på et 88-tangenters klaviatur der 52 tangenter er hvite, er det svært enkelt å holde oversikt over hva som er hva; på høyre side av enstrøken C har man kapitalistene, sosialistene, kapitalistene og sosialistene, og på venstre side av enstrøken C har man sosialistene, kapitalistene, og sosialistene.

For å vite hvor i notesystemet en note er plassert, bruker jeg tall for å beskrive hvor mange frie hjelpelinjer det er mellom noten og nærmeste notesystem; med "frie" hjelpelinjer mener jeg hjelpelinjer som ikke er i nærheten av en note. Enstrøken C blir derfor C-0, E-en på linjen over blir E-1 da det er en fri hjelpelinje mellom E-en og F-nøkkelsystemet, deretter følger G-2, H-3, D-4, F-5 og A-6. C-en som kommer på neste linje burde logisk sett vært C-7, men siden den også har en fri hjelpelinje som befinner seg mellom G-nøkkelsystemet, blir den C-1, etterfulgt av E-2, G-3, og så videre.

Det samme gjelder notene nedenfor enstrøken C, bare i omvendt rekkefølge - A-1, F-2, D-3, H-4, G-5 og E-6; så C-1, A-2, F-3 etc.

Forskjellen på noter som befinner seg på notelinjene og mellom linjene, uttrykker jeg ved å si notene på linjene med høy stemme (og tenker meg at de ligger på rekken over), mens notene som er mellom linjene, sies med lav stemme (og jeg tenker meg at de ligger på rekken under).

Kort sagt - der andre bruker mye tid på å lære å lese noter verikalt, så jeg på et bilde av pianotangentene og gjentok en puggerekke med 52 bokstaver og tall som angir tonenes plassering i notesystemet; begynner man med den dype A-en og følger tangentene mot høyre til enstrøken C, får man rekken:

A-5 H-5 C-4 D-4 E-3 F-3 G-2 A-2 H-1 C-1 D-6 E-6 F-5 G-5 A-4 H-4 C-3 D-3 E-2 F-2 G-1 A-1 H-0 C-0

og følger man tangentene til høyre for enstrøken C, får man:

C-0 D-0 E-1 F-1 G-2 A-2 H-3 C-3 D-4 E-4 F-5 G-5 A-6 H-6 C-1 D-1 E-2 F-2 G-3 A-3 H-4 C-4 D-5 E-5 F-6 G-6 A-7 H-7 C-8.

Med samme mønster nedover. Gjentar man dette gang på gang, vil man snart kunne rekken i søvne - det er omtrent like enkelt som å lære alfabetet.

Ser man på eksemplet nedenfor, kan man se fordelen ved å bruke tall som angir antall "frie" hjelpelinjer - da ser man at den første noten, med 4 frie linjer, må være H-4, etterfulgt av D-6, C-1 og, F-2; i F-nøkkelen har man E-3 med 3 frie hjelpelinjer uten å ligge på linjen selv, A-2, A-6, og til slutt D-4.

v

Systemet mitt slik jeg viser det her har visse svakheter; for eksempel sier ikke H-4 noe om hvilken oktav det er snakk om - derfor kan man alternativt bruke < og > for å vise om noten ligger til venstre eller høyre for enstrøken C, og << samt >> to oktaver lenger bort; da blir det enklere å få oversikt over hvor noten er plassert.

Håper at jeg fikk besvart spørsmålet ditt og bakgrunnen for den uhøytidelige klassekampen på klaviaturet; vet ikke om Karl Marx selv spilte piano, men tror neppe han hadde vært enig i min tolkning av revolusjonen.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[Pawn Hearts]

Takk for svar! Sinnrikt system du har der, skjønt jeg må innrømme at jeg ikke helt har taket på detaljene ennå … Kanskje det kunne ha hjulpet meg til mellomfagseksamen. Vi gitarister måtte også spille litt piano. Ikke særlig avansert, naturligvis, og jeg ble bedt om å spille et av de enkle øvingsstykkene i Mikrokosmos av Bartok. Det gikk kjempebra helt til hendene kolliderte – jeg hadde startet med venstrehånda i feil oktav. (Nå gikk det bra likevel; eksaminator og jeg hadde en lang og hyggelig samtale om Bachs H-mollmesse, og jeg gikk opp to karakterer.)

Karl Marx hadde, i motsetning til Engels, ingen musikalsk skolering, men han var glad i musikk og hadde stor respekt for komponister og musikere. Det er vel sannsynlig at han kunne litt klaverspill til husbruk. Da jeg skulle undersøke dette, oppdaget jeg at det fantes en for meg ukjent komponist som het Karl Julius Marx, og han spilte i hvert fall både klaver og fiolin. https://en.wikipedia.org/wiki/Karl_Marx_(composer)

[AnonymBruker]

Pawn Hearts skrev (På 20.8.2024 den 15.26):

Takk for svar! Sinnrikt system du har der, skjønt jeg må innrømme at jeg ikke helt har taket på detaljene ennå … Kanskje det kunne ha hjulpet meg til mellomfagseksamen. Vi gitarister måtte også spille litt piano. Ikke særlig avansert, naturligvis, og jeg ble bedt om å spille et av de enkle øvingsstykkene i Mikrokosmos av Bartok. Det gikk kjempebra helt til hendene kolliderte – jeg hadde startet med venstrehånda i feil oktav. (Nå gikk det bra likevel; eksaminator og jeg hadde en lang og hyggelig samtale om Bachs H-mollmesse, og jeg gikk opp to karakterer.)

Karl Marx hadde, i motsetning til Engels, ingen musikalsk skolering, men han var glad i musikk og hadde stor respekt for komponister og musikere. Det er vel sannsynlig at han kunne litt klaverspill til husbruk. Da jeg skulle undersøke dette, oppdaget jeg at det fantes en for meg ukjent komponist som het Karl Julius Marx, og han spilte i hvert fall både klaver og fiolin. https://en.wikipedia.org/wiki/Karl_Marx_(composer)

Flott at det ordnet seg på eksamen - alle kan gjøre feil under press, og det er imponerende å se konsertpianister spille slik de gjør; i rock, pop og ikke minst jazz kan man improviserere for å dekke over større eller mindre feil uten at noen legger merke til dette, men det blir noe annet når man har et helt orkester bak seg, fokusert på et klassisk stykke.

Ellers takk for historiske fakta; man lærer alltid noe nytt.

Fortsatt fin høst; gitar står det stor respekt av.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Er Roland RP107 digital piano et godt kjøp for en nybegynner?

Anonymkode: f6581...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er Roland RP107 digital piano et godt kjøp for en nybegynner?

Anonymkode: f6581...1a8

Har ikke selv erfaring med pianoet, men på bakgrunn av det jeg har lest på nett, har instrumentet i mine øyne enkelte svakheter selv om pianoet er greit nok i utgangspunktet; Roland er Roland. Tar utgangspunkt i denne anmeldelsen:

https://www.pianodreamers.com/roland-f107-rp107-review/

For det første er det prisen - ser at laveste pris på Prisjakt nå er kr.10.990 mens den var kr.8.792 så sent som i juni; en formidabel prisøkning i løpet av to måneder.

Det andre som etter min mening trekker ned, er vekten; i bruksanvisningen - som kan lastes ned - står det at vekten er solide 37 kilo, noe som er rimelig mye med tanke på at pianoet har billigere plasttangenter av typen PHA-4, som også brukes i Roland FP-30X, som veier 14,8 kilo og koster under 8000. Tror at jeg prøvespilte en Roland med denne tangenttypen i butikken før valget til slutt falt på en Yamaha; de er OK å spille på, men plast er ikke tre, og skal man først ha et tyngre piano, vil jeg anbefale å vurdere om ikke tangenter av tre er et bedre valg.

Kontrollmekanismen dersom man skal bruke instrumentets funksjoner ser ut til å være å kombinere noen få knapper med tangenter; dette er noe man finner i de enkleste modellene, og temmelig kronglete å bruke i praksis, da det er mye enklere med dedikerte knapper for hver enkelt funksjon, samt et display som viser innstillingene - etter å ha spilt en stund, ser man nytten av dette.

For all del - Roland lager gode instrumenter, og et piano av denne typen er ikke et dårlig valg, men hadde jeg vært deg, hadde jeg tenkt meg godt om; tung vekt er upraktisk når man vil flytte pianoet, prisen er ikke den laveste i forhold til hva man får for pengene, og kontrollmekanismen trekker også ned.

På bruktmarkedet kan man gjøre gode kjøp til lavere pris enn nypris i butikken, og det er også enkelte som sender tyngre ting i posten slik at dette kan være et alternativ; har tidligere sett en bedre Yamaha på Finn.no til 10.000 - i en annen klasse enn denne Roland-modellen, med både tretangenter, lav vekt og oversiktlig kontrollpanel.

Så jeg vil anbefale å se seg litt om og undersøke markedet før man bestemmer seg; hvis du eventuelt har en musikkforretning i nærheten, kan det være lurt å ta turen dit og se hva de har på lager, til tross for at man godt merker den lave kronekursen når man vil kjøpe et instrument idag, og prisene har hatt en merkbar økning i løpet av få år.

Uansett - lykke til med pianokjøpet; håper du får glede av musikken.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15