Gå til innhold

Tråden for oss som spiller tangenter


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Fortsatt riktig godt nytt år til alle dere som spiller tangenter.

Har nevnt at jeg har funnet opp en ny måte å lære durskalaer på som jeg har kalt 3+4+3; etter min mening er dette mer praktisk enn den klassiske måten å lære på for en nybegynner der man starter en skala på grunntonen. For det første er metoden enkelt utformet slik at det bør være lett å få oversikt, og for det andre spiller man på et avgrenset område på klaviaturet, noe som gjør det enklere å spille med øynene lukket, da man ikke trenger å flytte hendene like mye som ved vanlige skalaøvelser. For det tredje er fingersettingen i høyre hånd den samme i alle skalaer; det eneste som endres, er venstre hånd - selv hadde jeg tidligere problemer med synkronisering av fingrene, og metoden jeg fant frem til, løste dette. Og for det fjerde er det lekende enkelt å veksle spillingen mellom forskjellige tonearter her.

Litt repetisjon først; grunnlaget for 3+4+3 er at det altså finnes bare fire skalatyper:

Type 1 - C, G, D, A, E, Ab:
C (1432) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Type 2 - H, Gb, Db, F:
G (1321) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Type 3 - Eb:
F (2132) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Type 4 - Bb:
H (2143) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Her er essensen av alle fire skalatypene, noe som er kjernen i metoden min; PDF-filen med notene kan lastes ned her - legg merke til at alle fire skalaene begynner med tonen C, slik at de er i samme oktav på klaviaturet:

skalaovelse-2-1.jpg

skalaovelse-2-2.jpg

Nedenfor vises hvorfor skalatype 1 er felles for seks skalaer; man begynner med 1432 i venstre hånd, 1231 i høyre, og som du sikkert ser, er den eneste forskjellen at skalaene flytter seg i forhold til grunntonen i C, G, D, A og E, mens Ab begynner på C; PDF-filen kan lastes ned her:

skalaovelse-3-1.jpg

skalaovelse-3-2.jpg

skalaovelse-3-3.jpg

I skalatype 2 går man tilbake til samme oktav og begynner med 1321 i venstre og 1231 i høyre; forskjellen på H- og Gb dur er at E heves til F, på Gb- og Db-dur at H (Cb) heves til C, og i F-dur heves flere toner, men skalaen begynner fortsatt på tonen C - PDF-filen med notene kan lastes ned her:

skalaovelse-4-1.jpg

skalaovelse-4-2.jpg

Noe tilsvarende skjer i skalatype 3 og 4, som begge også begynner på C.

Så er spørsmålet hva som kan være en god måte å bli kjent med en skala på i forhold til dens fysiske plassering på klaviaturet, og etter en del utprøving fant jeg til slutt frem til denne skritt-for-skritt-øvelsen der man ser hvordan Db-dur er bygget opp. "3-eren" i Db-dur er de tre tonene C, Db og Eb, mens "4-eren" er F, Gb, Ab og Bb.

Man kan laste ned mscz-filen med øvelsen for å høre dette mens man ser notene, PDF-filen kan også lastes ned, noe som i tillegg gjelder mp3-filen.

Det jeg spiller her, er i 1. takt å først bli kjent med "3-eren" C, Db og Eb. I 2. takt spiller jeg det samme i venstre hånd, men i stedet for å spille 123 i høyre, bytter jeg til den alternative fingersettingen 234 der man ikke bruker tommelen. Denne fingersettingen hjalp meg i stor grad med synkronisering av fingrene, der jeg kunne tenke på høyre hånd, og spille det samme mønsteret i venstre.

I 3. takt går jeg over til "4-eren" F, Gb, Ab og Bb med 1234 i høyre. Samme mønster i 4. takt, men jeg spiller 2345 uten tommel.

I 5. og 6. takt går jeg tilbake til "3-eren", men begynner å spille litt mer variert, først med 123 i høyre, og deretter med 234.

I 7. takt går jeg over til "4-eren", der målet er å spille arpeggio-mønsteret 1234 3212 4321 2343. Først forbereder jeg nedgangen 3212 og 2343. Det samme i 8. takt, men med alternativ fingersetting uten tommel. I 9. takt spiller jeg arpeggioen, og det samme i 10. takt med alternativ fingersetting. Disse foreberedelsene er fine for å bli godt kjent med mønsteret i "3-eren" og "4-eren", og bør øves til man kan dette.

I 11. takt begynner jeg forsiktig å binde sammen "3-eren" og "4-eren", og repeterer dette i 12. takt; først bare 3+4. I 13. takt utvider jeg dette til 3+4+3. I 15. takt endrer jeg rytmen. I 17. takt legger jeg til den vesle "svingen" 2321 oppe, og 2123 nede i høyre hånd.

I 19. takt spiller jeg "svingen" 2123 nede og legger til oppgangen 1234 i høyre. I 20. takt tar jeg "svingen" oppe, samt en nedgang. Disse "svingene" kan være litt vriene helt til å begynne med, men de får dette til å flyte.

Så - i 23. takt har man øvd inn denne komprimerte skalaen godt nok, og begynner omsider å spille den slik man spilte den i den første skalaøvelsen med Db, Ab, Eb og Bb.

I 27. takt utvider jeg øvelsen med å øve på Db-dur i modale skalaer - først opp og så ned. Dette gir en grei oversikt, men man kan naturligvis også øve på kun opp- eller nedganger til man kan dette lynraskt omtrent i søvne; for min del har modale skalaer vært til stor hjelp med å få spillet til å flyte, og bli god venn med tangentene.

I 34. takt går jeg over til å spille "midten" av den egentlige D-dur-skalaen, men i stedet for å spille den i oktaven over slik man gjør i vanlige skalaøvelser, begynner jeg den på 2. tone i samme oktav, og legger til en liten "sving" i andre del av takten. I 36. takt legger jeg også til en nedgang; nå er skalaen nesten ferdig.

I 37. takt spiller jeg Db-dur-skalaen slik den skal spilles, bortsett fra at jeg spiller "midten" på 2., ikke 9. tone; da føler jeg at man blir bedre kjent med skalaen enn å fortsette oppgangen på 9. tone - man kan naturligvis utvide den senere og bruke hele klaviaturet; rekkefølgen på mønstrene har jeg tidligere beskrevet her; dette følger en diatonisk kvintsirkel med C, G, D, A, E, H, F og C igjen.

Å kunne alle dur-skalaene og bytte mellom dem når man spiller, er praktisk, men rent spillemessig vil jeg faktisk påstå at det er tilstrekkelig å lære seg å spille bare én skala med fem svarte tangenter lynraskt; lærer man seg i tillegg de 14 fingerbevegelsene og føler forskjellen mellom eksempelvis F-Gb og den litt større avstanden E-Gb, eller mellom C-Db og H-Db går det som en lek å lære nye ting, og man føler virkelig at man får kontroll på fingrene.

skalaovelse-5-1.jpg

skalaovelse-5-2.jpg

skalaovelse-5-3.jpg

skalaovelse-5-4.jpg

skalaovelse-5-5.jpg

skalaovelse-5-6.jpg

skalaovelse-5-7.jpg

Puuuuuh. Dette ble et langt innlegg, men håper at jeg fikk forklart dette på en forståelig måte; hvis du skulle ha noen spørsmål, er det bare å spørre.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 5.1.2024 den 5.20):

Fortsatt riktig godt nytt år til alle dere som spiller tangenter.

Har nevnt at jeg har funnet opp en ny måte å lære durskalaer på som jeg har kalt 3+4+3; etter min mening er dette mer praktisk enn den klassiske måten å lære på for en nybegynner der man starter en skala på grunntonen. For det første er metoden enkelt utformet slik at det bør være lett å få oversikt, og for det andre spiller man på et avgrenset område på klaviaturet, noe som gjør det enklere å spille med øynene lukket, da man ikke trenger å flytte hendene like mye som ved vanlige skalaøvelser. For det tredje er fingersettingen i høyre hånd den samme i alle skalaer; det eneste som endres, er venstre hånd - selv hadde jeg tidligere problemer med synkronisering av fingrene, og metoden jeg fant frem til, løste dette. Og for det fjerde er det lekende enkelt å veksle spillingen mellom forskjellige tonearter her.

Litt repetisjon først; grunnlaget for 3+4+3 er at det altså finnes bare fire skalatyper:

Type 1 - C, G, D, A, E, Ab:
C (1432) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Type 2 - H, Gb, Db, F:
G (1321) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Type 3 - Eb:
F (2132) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Type 4 - Bb:
H (2143) i venstre hånd; C (1231) i høyre.

Her er essensen av alle fire skalatypene, noe som er kjernen i metoden min; PDF-filen med notene kan lastes ned her - legg merke til at alle fire skalaene begynner med tonen C, slik at de er i samme oktav på klaviaturet:

skalaovelse-2-1.jpg

skalaovelse-2-2.jpg

Nedenfor vises hvorfor skalatype 1 er felles for seks skalaer; man begynner med 1432 i venstre hånd, 1231 i høyre, og som du sikkert ser, er den eneste forskjellen at skalaene flytter seg i forhold til grunntonen i C, G, D, A og E, mens Ab begynner på C; PDF-filen kan lastes ned her:

skalaovelse-3-1.jpg

skalaovelse-3-2.jpg

skalaovelse-3-3.jpg

I skalatype 2 går man tilbake til samme oktav og begynner med 1321 i venstre og 1231 i høyre; forskjellen på H- og Gb dur er at E heves til F, på Gb- og Db-dur at H (Cb) heves til C, og i F-dur heves flere toner, men skalaen begynner fortsatt på tonen C - PDF-filen med notene kan lastes ned her:

skalaovelse-4-1.jpg

skalaovelse-4-2.jpg

Noe tilsvarende skjer i skalatype 3 og 4, som begge også begynner på C.

Så er spørsmålet hva som kan være en god måte å bli kjent med en skala på i forhold til dens fysiske plassering på klaviaturet, og etter en del utprøving fant jeg til slutt frem til denne skritt-for-skritt-øvelsen der man ser hvordan Db-dur er bygget opp. "3-eren" i Db-dur er de tre tonene C, Db og Eb, mens "4-eren" er F, Gb, Ab og Bb.

Man kan laste ned mscz-filen med øvelsen for å høre dette mens man ser notene, PDF-filen kan også lastes ned, noe som i tillegg gjelder mp3-filen.

Det jeg spiller her, er i 1. takt å først bli kjent med "3-eren" C, Db og Eb. I 2. takt spiller jeg det samme i venstre hånd, men i stedet for å spille 123 i høyre, bytter jeg til den alternative fingersettingen 234 der man ikke bruker tommelen. Denne fingersettingen hjalp meg i stor grad med synkronisering av fingrene, der jeg kunne tenke på høyre hånd, og spille det samme mønsteret i venstre.

I 3. takt går jeg over til "4-eren" F, Gb, Ab og Bb med 1234 i høyre. Samme mønster i 4. takt, men jeg spiller 2345 uten tommel.

I 5. og 6. takt går jeg tilbake til "3-eren", men begynner å spille litt mer variert, først med 123 i høyre, og deretter med 234.

I 7. takt går jeg over til "4-eren", der målet er å spille arpeggio-mønsteret 1234 3212 4321 2343. Først forbereder jeg nedgangen 3212 og 2343. Det samme i 8. takt, men med alternativ fingersetting uten tommel. I 9. takt spiller jeg arpeggioen, og det samme i 10. takt med alternativ fingersetting. Disse foreberedelsene er fine for å bli godt kjent med mønsteret i "3-eren" og "4-eren", og bør øves til man kan dette.

I 11. takt begynner jeg forsiktig å binde sammen "3-eren" og "4-eren", og repeterer dette i 12. takt; først bare 3+4. I 13. takt utvider jeg dette til 3+4+3. I 15. takt endrer jeg rytmen. I 17. takt legger jeg til den vesle "svingen" 2321 oppe, og 2123 nede i høyre hånd.

I 19. takt spiller jeg "svingen" 2123 nede og legger til oppgangen 1234 i høyre. I 20. takt tar jeg "svingen" oppe, samt en nedgang. Disse "svingene" kan være litt vriene helt til å begynne med, men de får dette til å flyte.

Så - i 23. takt har man øvd inn denne komprimerte skalaen godt nok, og begynner omsider å spille den slik man spilte den i den første skalaøvelsen med Db, Ab, Eb og Bb.

I 27. takt utvider jeg øvelsen med å øve på Db-dur i modale skalaer - først opp og så ned. Dette gir en grei oversikt, men man kan naturligvis også øve på kun opp- eller nedganger til man kan dette lynraskt omtrent i søvne; for min del har modale skalaer vært til stor hjelp med å få spillet til å flyte, og bli god venn med tangentene.

I 34. takt går jeg over til å spille "midten" av den egentlige D-dur-skalaen, men i stedet for å spille den i oktaven over slik man gjør i vanlige skalaøvelser, begynner jeg den på 2. tone i samme oktav, og legger til en liten "sving" i andre del av takten. I 36. takt legger jeg også til en nedgang; nå er skalaen nesten ferdig.

I 37. takt spiller jeg Db-dur-skalaen slik den skal spilles, bortsett fra at jeg spiller "midten" på 2., ikke 9. tone; da føler jeg at man blir bedre kjent med skalaen enn å fortsette oppgangen på 9. tone - man kan naturligvis utvide den senere og bruke hele klaviaturet; rekkefølgen på mønstrene har jeg tidligere beskrevet her; dette følger en diatonisk kvintsirkel med C, G, D, A, E, H, F og C igjen.

Å kunne alle dur-skalaene og bytte mellom dem når man spiller, er praktisk, men rent spillemessig vil jeg faktisk påstå at det er tilstrekkelig å lære seg å spille bare én skala med fem svarte tangenter lynraskt; lærer man seg i tillegg de 14 fingerbevegelsene og føler forskjellen mellom eksempelvis F-Gb og den litt større avstanden E-Gb, eller mellom C-Db og H-Db går det som en lek å lære nye ting, og man føler virkelig at man får kontroll på fingrene.

skalaovelse-5-1.jpg

skalaovelse-5-2.jpg

skalaovelse-5-3.jpg

skalaovelse-5-4.jpg

skalaovelse-5-5.jpg

skalaovelse-5-6.jpg

skalaovelse-5-7.jpg

Puuuuuh. Dette ble et langt innlegg, men håper at jeg fikk forklart dette på en forståelig måte; hvis du skulle ha noen spørsmål, er det bare å spørre.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Man kan kanskje si at 3+4+3 handler om å spille på små flater, og føle seg hjemme der før man begynner å utforske resten av klaviaturet, ikke ulikt da vi var barn og lekte i det trygge barneværelset før man tok skrittet ut i den store verden. For nybegynnere virker skalaer med mange svarte tangenter ofte passe skumle og det er tryggest å holde seg til velkjente C-dur; med 3+4+3 blir det enkelt å se hvordan skalaene i den andre enden av kvintsirkelen er bygget opp, og lære å spille dette i blinde.

En grei huskeregel kan være at "3-eren" begynner på grunntonen i G-, D-, A- og E-dur, på tonen H i H- og F#(Gb)-dur, og på C i alle andre tonearter.

Ellers beklager jeg at jeg i forrige kommentar rotet litt med begrepene, og skrev synkronisering av fingrene der jeg tenkte på synkronisering av hendene, og med "de 14 fingerbevegelsene" mente jeg selvfølgelig de 14 håndbevegelsene 3123, 4123 etc.

Har for øvrig sett litt det musikalske utvalget på Finn.no, og det sier litt om dagens forhold til instrumentet når pianoer ikke bare gis bort gratis, men transporten blir i tillegg sponset (annonsen er fjernet nå, så noen har tydeligvis benyttet seg av dette):

piano-1.png.b590e5c7b8ce35de0f6ab376f6507076.png

Og hvis man har god plass med egnede lydforhold hjemme, kan et akustisk flygel være et utmerket valg; vedkommende som kjøpte dette Petrof-flygelet fra 1968 for 19.000 tror jeg har gjort et godt kjøp; instrumentet er til og med signert av dem som har spilt det, blant annet Arve Tellefsen:

piano-2.thumb.jpeg.dab76f0249da716e2c80d5ef78a74cd6.jpeg

piano-3.thumb.jpeg.339c05150d819a274e1534493c888549.jpeg

Ønsker dere alle en koselig helg; i takt med den globale oppvarmingen ble det igår kveld satt ny kulderekord i Oslo-området med minus 31,1.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Her kommer to øvelser som kunne ha fått hårene til å reise seg på hodet til en pianolærer som holder fast på den tradisjonelle måten å lære på, så jeg håper at eventuelle pianolærere som leser dette passer på frisyren sin.

Men selv om bevegelsene mine er en smule uortodokse, virker dette fint for min egen del, og får fingerbevegelsene til å flyte i forhold til nabotangenten. Den første øvelsen fant jeg på igår; den tar utgangspunkt i en håndbevegelse man neppe finner i en lærebok, og det er å trekke hånden til seg etter at man har truffet tangenten helt på tuppen - dette er en videreføring av det å "skli" fingeren nedover fra en svart til hvit tangent:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-11-01-2024.mp4

Den andre øvelsen er en forbedring av øvelsen jeg laget i november; har tenkt på hvordan man best mulig kan forberede tommelen på dette, og funnet ut at det å bevege tommelen oppover, kanskje ikke er så dumt:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-11-01-2024-2.mp4

Bevegelsen opp gjør jeg ved å først treffe den svarte tangenten Bb med langfingeren (finger 3) helt på tuppen, og rett etter treffer A med tommelen; da får man denne fine "spretten". Deretter varierer jeg med 3-1, 4-1, 3-1 og 5-1.

Videre spiller jeg i venstre hånd som før Bb-A-G-F med 3123 og 4123, Ab-Gb-F-E med 2312 og 3412, øker avstanden til den hvite tangenten og spiller Ab-Gb-E-D også med 2312 og 3412, og H-Bb-Ab-Gb og C-Bb-Ab-Gb med 1234. Så har jeg kommet frem til at det er bedre å spille H-Bb-Ab-G og C-Bb-Ab-G med 1231 - da får man strukket den første tommelbevegelsen, før jeg avslutter med Bb-Ab-Gb-F og Bb-Ab-Gb-E med 2341.

Denne øvelsen er speilvendt i høyre hånd, først ved å "sprette" oppover mellom F# og G (3-1, 4-1, 3-1 og 5-1), og deretter spille F#-G-A-H med 3123 og 4123, G#-A#-H-C etterfulgt av G#-A#-C-D med 2312 og 3412, F-F#-G#-A# og E-F#-G#-A# med 1234, F-F#-G#-A og E-F#-G#-A med 1231, og avslutningsvis F#-G#-A#-H og F#-G#-A#-C med 2341.

Kan også ta med en kort repetisjon av de 14 håndbevegelsene:

Høyre hånd:

3123 - E

4123 - H

2312 - D

3412 - A

1234 - F

2341 - G

1231 - C

Venstre hånd:

3123 - D (ned)

4123 - G (ned)

2312 - E (ned)

3412 - A (ned)

1234 - C (ned)

2341 - H (ned)

1231 - F (ned)

- - - - -

Omvendt rekkefølge:

Høyre hånd:

3213 - D (ned)

3214 - A (ned)

2132 - C (ned)

2143 - G (ned)

4321 - E (ned)

1432 - F (ned)

1321 - H (ned)

Venstre hånd:

3213 - E

3214 - A

2132 - F

2143 - H

4321 - D

1432 - C

1321 - G

En enkel huskeregel er at spiller man håndbevegelsen C (opp) i høyre hånd, er denne bevegelsen F (ned) i venstre og omvendt: F i høyre er C i venstre. C og F speiler seg altså i hverandre.

Det samme gjør D og E, G og H, mens A er A også i den andre hånden.

Rart å tenke på at man i bunn og grunn kan lære seg å spille piano ved å kunne 14 håndbevegelser; kan det vel bli enklere ...?

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Rart å tenke på at man i bunn og grunn kan lære seg å spille piano ved å kunne 14 håndbevegelser; kan det vel bli enklere ...?

Oh, the ignorance 😅

Du er klar over at pianister i verdenseliten (og mange av oss andre) jobber hardt og dedikert med instrumentet gjennom hele livet, og likevel føler at man har et hav mer å lære ved livets slutt? Jeg skumleste litt i tråden her, men ble helt svett, på flere måter 😅 Tusler meg fint ut igjen.. 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
IselinMarie skrev (9 timer siden):

Oh, the ignorance 😅

Du er klar over at pianister i verdenseliten (og mange av oss andre) jobber hardt og dedikert med instrumentet gjennom hele livet, og likevel føler at man har et hav mer å lære ved livets slutt? Jeg skumleste litt i tråden her, men ble helt svett, på flere måter 😅 Tusler meg fint ut igjen.. 😄

At man aldri blir ferdig utlært i musikkens verden er jeg naturligvis fullt klar over, og jeg har stor respekt for dem som virkelig går inn for dette og etter utallige timers øving oppnår et nivå vanlige mennesker bare kan drømme om.

Men denne tråden er ikke rettet mot de særdeles dyktige som vil perfeksjonisere spillingen sin; denne tråden er først og fremst en oppmuntringstråd for dem som kanskje spiller litt og vil finne inspirasjon til å komme videre, for dem som en gang spilte, men etter hvert ga opp spillingen, eller for dem som muligens har lyst til å kjøpe et piano, men som i sitt stille sinn lurer på om det er egentlig er verdt det, da musikk gir inntrykk av å være temmelig komplisert.

Og hva er best å si til en nybegynner: "Øv hardt de neste 15 årene, så kommer du til å kunne spille Beethoven", eller "lær deg 14 enkle håndbevegelser, og du vil ha glede av spillingen ...?"

Det å spille et instrument er en fenomenal hobby, og det er synd at ikke flere spiller - antagelig fordi terskelen til musikkens univers er for høy; teorien ser vanskelig ut, spillingen virker uoverkommelig når fingrene ikke er øvd opp, og ikke alle har råd til å betale for undervisning. Så man legger vekk planene om å bli pianist, og bruker i stedet tiden på noe annet.

Hva om man i stedet senket denne terskelen til et nivå der døren kan bli åpnet for alle, både den musikalske og den tonedøve, den rike og den fattige; 8-åringen og pensjonisten som føler seg for gammel til å begynne med noe helt nytt?

Når man betrakter samfunnet idag, med sitt intense forhold til perfeksjon, er det ikke til å undres over at mange faller utenfor; det virker som om det ikke lenger er plass til de alminnelige, uperfekte menneskene som verken ser ut som supermodeller, er rike som Onkel Skrue, eller utmerker seg på andre måter.

Så i denne tråden er absolutt alle velkomne, også de alminnelige, uperfekte menneskene som likevel er så uendelig dyrebare; man trenger ikke å kunne spille Rakhmaninov for å ha glede av tangentene.

Ønsker deg en riktig fin helg, og lykke til videre med musikken hvis du spiller selv.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

At man aldri blir ferdig utlært i musikkens verden er jeg naturligvis fullt klar over, og jeg har stor respekt for dem som virkelig går inn for dette og etter utallige timers øving oppnår et nivå vanlige mennesker bare kan drømme om.

Men denne tråden er ikke rettet mot de særdeles dyktige som vil perfeksjonisere spillingen sin; denne tråden er først og fremst en oppmuntringstråd for dem som kanskje spiller litt og vil finne inspirasjon til å komme videre, for dem som en gang spilte, men etter hvert ga opp spillingen, eller for dem som muligens har lyst til å kjøpe et piano, men som i sitt stille sinn lurer på om det er egentlig er verdt det, da musikk gir inntrykk av å være temmelig komplisert.

Og hva er best å si til en nybegynner: "Øv hardt de neste 15 årene, så kommer du til å kunne spille Beethoven", eller "lær deg 14 enkle håndbevegelser, og du vil ha glede av spillingen ...?"

Det å spille et instrument er en fenomenal hobby, og det er synd at ikke flere spiller - antagelig fordi terskelen til musikkens univers er for høy; teorien ser vanskelig ut, spillingen virker uoverkommelig når fingrene ikke er øvd opp, og ikke alle har råd til å betale for undervisning. Så man legger vekk planene om å bli pianist, og bruker i stedet tiden på noe annet.

Hva om man i stedet senket denne terskelen til et nivå der døren kan bli åpnet for alle, både den musikalske og den tonedøve, den rike og den fattige; 8-åringen og pensjonisten som føler seg for gammel til å begynne med noe helt nytt?

Når man betrakter samfunnet idag, med sitt intense forhold til perfeksjon, er det ikke til å undres over at mange faller utenfor; det virker som om det ikke lenger er plass til de alminnelige, uperfekte menneskene som verken ser ut som supermodeller, er rike som Onkel Skrue, eller utmerker seg på andre måter.

Så i denne tråden er absolutt alle velkomne, også de alminnelige, uperfekte menneskene som likevel er så uendelig dyrebare; man trenger ikke å kunne spille Rakhmaninov for å ha glede av tangentene.

Ønsker deg en riktig fin helg, og lykke til videre med musikken hvis du spiller selv.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Jeg beklager hvis jeg tråkket noen på tærne, det var ikke meningen. Det ble bare en spontan reaksjon. Selvsagt skal alle som ønsker det få glede av musikken, i alle aldre og på alle nivåer. Jeg brenner for dette selv jeg, og er pianolærer for elever i alle aldre og på alle nivåer. Jeg møter hver elev der de er, og ut fra hva de ønsker. Jeg forklarer og viser på ulike måter til alle elevene, for at hver enkelt skal forstå best mulig, ut fra sine forutsetninger. Jeg skjønner jo at dine metoder er interessante og fine for deg, og at du selv opplever dette som gode metoder. Ut fra egne erfaringer, både gjennom egen opplæring gjennom mange mange år, fra nybegynner til mastergradstudent og videre, og som lærer for enormt mange ulike elever, så har jeg erfart at man bør starte på en helt annen måte. Ja, teknikk er viktig, men man begynner jo helt i det små, og utvikler ulike teknikker over mange år. Det skal aldri føles uoverkommelig, man skal like prosessen. Men mest av alt fokuserer jeg på musikken, på å lytte på klanger og harmonier, på fraseringer, på å føle ulike stemninger i musikken, på å skape noe og uttrykke noe med det stykket man øver på. Jeg er redd for at nybegynnere som leser i denne tråden, vil føle på nettopp det du vil unngå, at det fokuseres på mye teknikkøving, fingerøvelser og terping. Jeg ble som sagt litt svett av å skumlese her, og jeg er en som er vant til å øve mye teknikk ;)  Men jeg liker engasjementet ditt :) 

Og til nybegynnere som ønsker å lære; finn dere en god lærer dere trives sammen med, om det så bare er en sporadisk time her og der, jeg skal love dere at det er verdt det :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

- vil også slenge på til nybegynnere som ønsker å komme et godt stykke på vei, at det er viktig å lære skalaer, håndstilling og teknikker på riktig måte helt fra starten av. Det kan være vanskelig å lære om igjen, om man har blitt vant til en måte å gjøre det på. Så finn dere en lærer som kan hjelpe dere :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
IselinMarie skrev (2 timer siden):

Jeg beklager hvis jeg tråkket noen på tærne, det var ikke meningen. Det ble bare en spontan reaksjon. Selvsagt skal alle som ønsker det få glede av musikken, i alle aldre og på alle nivåer. Jeg brenner for dette selv jeg, og er pianolærer for elever i alle aldre og på alle nivåer. Jeg møter hver elev der de er, og ut fra hva de ønsker. Jeg forklarer og viser på ulike måter til alle elevene, for at hver enkelt skal forstå best mulig, ut fra sine forutsetninger. Jeg skjønner jo at dine metoder er interessante og fine for deg, og at du selv opplever dette som gode metoder. Ut fra egne erfaringer, både gjennom egen opplæring gjennom mange mange år, fra nybegynner til mastergradstudent og videre, og som lærer for enormt mange ulike elever, så har jeg erfart at man bør starte på en helt annen måte. Ja, teknikk er viktig, men man begynner jo helt i det små, og utvikler ulike teknikker over mange år. Det skal aldri føles uoverkommelig, man skal like prosessen. Men mest av alt fokuserer jeg på musikken, på å lytte på klanger og harmonier, på fraseringer, på å føle ulike stemninger i musikken, på å skape noe og uttrykke noe med det stykket man øver på. Jeg er redd for at nybegynnere som leser i denne tråden, vil føle på nettopp det du vil unngå, at det fokuseres på mye teknikkøving, fingerøvelser og terping. Jeg ble som sagt litt svett av å skumlese her, og jeg er en som er vant til å øve mye teknikk ;)  Men jeg liker engasjementet ditt :) 

Og til nybegynnere som ønsker å lære; finn dere en god lærer dere trives sammen med, om det så bare er en sporadisk time her og der, jeg skal love dere at det er verdt det :) 

Takk for svar - og du har selvfølgelig rett i det du skriver om å skape og uttrykke noe danner kjernen i musikk.

Problemet med to hender plassert på et klaviatur er likevel at uansett hvor mye man enn ønsker å få til noe rent musikalskt, blir ikke dette så enkelt når fingrene ikke er tilstrekkelig trent opp. Og ja - man kan starte i det små, men ikke alle har tålmodighet til å la dette være en læringsprosess som går over flere år, og dessverre slutter mange i mellomtiden. Med metodene mine forsøker jeg å finne ukompliserte løsninger der man kan lære teknikken rimelig fort.

Jeg innrømmer at jeg er blitt kanskje litt i overkant begeistret for det tekniske - særlig etter at jeg kjøpte øvingsklaviaturet mitt ifjor sommer og bruker det som et "stille piano" uten lyd. Fordelen med å øve på små flater slik jeg gjør det er at det er relativt enkelt å få en fysisk oversikt over hvor fingrene treffer tangentene uten å måtte se på klaviaturet og kan automatisere bevegelsene, og man kan begynne å spille mens man gjør andre ting; ved å bare la fingrene bevege seg samtidig som man eksempelvis ser en lengre film eller en TV-serie, der man ellers bare ville ha sittet passivt med hendene i fanget, lærer man noe.

Så jeg tar selvkritikk for at det muligens har blitt en smule for mye teknikk her i tråden i det siste, men ville bare dele mine erfaringer om dette med andre; merker at jeg er blitt bedre til å spille som følge av de hjemmelagde øvelsene mine omtrent uten at jeg spiller ellers, så dette har vært til stor hjelp for meg.

Men for all del - musikk handler naturligvis om uendelig mye mer enn håndbevegelser; håper ikke dette skremmer bort nybegynnere eller folk som har lyst til å begynne å spille. Kan derfor avslutte med sangen "I Don't Like Mondays" fra 1979 med The Boomtown Rats - den gamle gruppen til Bob Geldof - den høres fint ut på piano; kan man spille den, skaper man god stemning. Dette er musikk.

Fortsatt strålende helg, og lykke til videre.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

De som vet hvordan man ser på svensk TV i Norge, kjenner kanskje til ungdomsserien Ebba och Didrik fra 1990, der både pianospill og musikk utgjør en vesentlig del av handlingen. I 1. episode kan man se Didrik, med Stevie Wonder som forbilde, klunke på sin selvlagde kjærlighetssang da faren kommer styrtende inn og begynner å kjefte at de ikke har kjøpt et piano for å leke med det, så stakkars Didrik blir nødt til å åpne boken med Czerny og Hanon og ta fatt på pianoleksen, som han for øvrig ser ut til å ha store problemer med, før han flykter ut av vinduet.

Nå er spillegleden og forholdet til tangentene heldigvis langt bedre hos voksne som ønsker å lære dette frivillig; det er en rekke videoer på YouTube som beskriver fremgangen i løpet av det første året hos mennesker som stort sett har lært å spille på egen hånd; her er en av dem:

Og dette er en erfaren pianists vurdering av videoen.

Tidligere har jeg skrevet om det analoge kurset   "Play It Today" som har blitt digitalisert og er lagt ut på YouTube; nå har jeg funnet et annet gratis kurs som nybegynnere kan ha stor nytte av; her er hele spillelisten:

https://www.youtube.com/playlist?list=PLpOuhygfD7QnP46wUgQudOySX_z2UOhXs

1. del av kurset:

Den musikalske ildsjelen Bill Hilton har også lagt ut andre nyttige videoer for voksne som ønsker å lære å spille:

Noen problemer som selvlærte pianister kan støte på - og løsningen på dem:

Kan avslutte med Jazer Lee, som på sitt eget vis besvarer spørsmålet "Hvor lang tid tar det å lære seg å spille piano?":

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
AnonymBruker

Jazer Lee imponerer ikke bare med tanke på spillingen, men også hvordan han forklarer ting på en enkel og forståelig måte, og i denne videoen tar han for seg hvordan man fortest mulig kan lære å øve inn en ny sang:

Kommentarene under videoen skrevet av andre som spiller, kan også være verdt å få med seg. For øvrig er jeg enig i det han sier her om å spille de rette tonene uten å gjøre feil, selv om jeg for sikkerhetens skyld har utvidet repetisjonsrekken en smule.

I en annen video han har laget nylig, handler det om oppvarming med arpeggioer:

Å spille arpeggioer krever ikke all verden, men høres fint og melodiøst ut, så dette er praktisk å kunne, både for nybegynneren og folk som har spilt en stund.

Til slutt har jeg funnet en video med skummel musikk av MangoldProject om man skulle ha lyst til å lære å spille spøkelsesaktige toner for å gjøre en iskald norsk vinterdag litt kaldere; noe tilsvarende kan man høre I Radioteatrets versjon av Sort messe :

Ønsker dere alle en fortreffelig helg.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
AnonymBruker

Lenge siden sist, og det føles som om jeg i løpet av de to siste månedene har lært mer enn jeg jeg gjort i løpet av to år ved å komprimere spillingen til to enkle håndbevegelser; skal komme tilbake til dette senere.

Men først litt pianomusikk; man kan finne en lang rekke opplæringsvideoer og coverversjoner av kjente sanger på YouTube, men denne sangen har jeg dessverre ikke klart å finne noe av i form av noter eller andre ting for piano, så man får nesten bare spille etter gehøret; det hadde vært flott om noen eventuelt visste hvor man kan finne ut mer om "Sylvie" med Saint Etienne fra 1998, der Gerard Johnson spiller en nydelig intro:

Så en sang laget av en av 1990-årenes mindre kjente britpop-grupper, nemlig "Monday Morning 5.19" med Rialto fra 1997; her er originalen - Toby Hounsham spiller keyboard i bakgrunnen:

Og her er sangen i en fargerik pianoversjon spilt av Colin Surname:

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

I forrige kommentar skrev jeg at det føles som om jeg i løpet av de to siste månedene har lært mer enn jeg jeg gjort i løpet av to år, og det er sannelig noe i dette; med ett virker det som om jeg har kommet til et helt nytt nivå i musikkspillingen. Jeg nekter ikke for at teknikk kanskje kan høres kjedelig ut, men ønsker man faktisk å lære å spille, tror jeg man vil merke fremgang i både fingerstyrke og smidighet her.

I januar fortalte jeg om hvordan man kan trekke hånden til seg etter at man har truffet tangenten på tuppen, og da jeg natten til 9. februar øvde, oppdaget jeg at hvis man deler opp spillingen i det å treffe to tangenter rett etter hverandre om gangen, kan man i bunn og grunn dele opp alle håndbevegelser i en skala i to deler; tommel over (som 3-1 eller 4-1), eller bevegelser der to fingre beveges samtidig som håndflaten er flat (som 1-2 eller 3-4). Tar man med bevegelsen når man spiller skalaen opp og ned, blir dette i alt fire håndbevegelser.

Men dette gjelder ikke bare skalaer; man kan også dele opp arpeggioer i to bevegelser, og det samme gjelder akkordtoner i brutte akkorder; kort sagt - min påstand er at man kan dele opp all pianospilling der hånden ikke flytter seg til siden, i bare fire bevegelser; to til venstre og to til høyre. Kan man disse fire enkle håndbevegelsene, som i utgangspunktet bare er to, bare i hver sin retning, er man også på god vei til å lære å spille piano - enklere kan det neppe bli.

Bevegelsen med tommel over gjøres ved å få tommelen til å bevege seg i en liten bue over en annen finger, og bevegelsen med to fingre gjøres ved å raskt treffe tangentene helt på tuppen - dette gjelder så vel svarte som hvite tangenter - og deretter trekke hånden til seg; for å vise hvordan dette fungerer i praksis, har jeg laget en liten video av en øvelse, og hvordan de to håndbevegelsene gradvis settes sammen:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-1.mp4

Øvelsen det er snakk om, er en utvidet, forbedret utgave av øvelsen jeg fant på i november ifjor - her er den slik den skal spilles:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-2.mp4

Som man kanskje ser, har jeg nå kuttet ut tommelbevegelsene oppover som jeg begynte med i januar; i stedet har jeg funnet ut at man får god bruk for også å ta med hvite tangenter for å variere bevegelsene, så det jeg spiller nå, er:

3123 Db-C-Bb-Ab

4123 Db-C-Bb-Ab

3123 Db-H-A-Ab

4123 Db-H-A-Ab

2312 Ab-Gb-F-Eb

3412 Ab-Gb-F-Eb

2312 Ab-Gb-E-Eb

3412 Ab-Gb-E-Eb

1234 H-Bb-Ab-Gb

1234 C-Bb-Ab-Gb

1231 H-Bb-Ab-G

1231 C-Bb-Ab-G

2341 Bb-Ab-Gb-F

2341 Bb-Ab-Gb-E

1231 A-Ab-Gb-F

1231 A-Ab-Gb-E

Selv om jeg igår ble den lykkelige eier av et hefte med Hanons velkjente øvelser, som jeg for øvrig fant på et loppemarked til kr.30, tror jeg neppe jeg får bruk for Hanon; øvelsen min tar for seg de 14 håndbevegelsene man gjør i en skala, og gjør man den speilvendt i høyre hånd der man begynner med 3123 D#-E-F#-G#, og snur rekkefølgen på bevegelsene slik at 4123 blir 3214, kan man i løpet av noen få minutter få solid oppvarmning eller trening.

Men hva med lillefingeren, vil noen kanskje spørre; har jeg glemt den ...? Naturligvis ikke, og i tillegg til hoppe-øvelsen mellom de svarte tangentene fra november som sørger for at man kan bevege hånden sidelengs i blinde og likevel treffe rett tone der jeg utelukkende bruker lillefingeren, har jeg også laget en ny øvelse; her spiller jeg med finger 3 og 4, og 4 og 5, men man kan jo selv velge hvilke fingre man vil ta i bruk:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-3.mp4

Det jeg før skrev om 3+4+3, er fortsatt aktuelt, men for min egen del har jeg gått bort fra skritt-for-skritt-øvelsen, og forenklet 3+4+3 til bevegelser i bare én retning; dette sørger for at det blir svært enkelt å synkronisere bevegelsene i begge hendene når man lærer en ny skala:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-4.mp4

Ja, teknikk er muligens kjedelig. Men samtidig utrolig lærerikt; der jeg før i tiden kunne bruke mye tid på å lære noe nytt, lever fingrene idag sitt eget liv - håper at erfaringene mine også kan være til nytte for andre.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I forrige kommentar skrev jeg at det føles som om jeg i løpet av de to siste månedene har lært mer enn jeg jeg gjort i løpet av to år, og det er sannelig noe i dette; med ett virker det som om jeg har kommet til et helt nytt nivå i musikkspillingen. Jeg nekter ikke for at teknikk kanskje kan høres kjedelig ut, men ønsker man faktisk å lære å spille, tror jeg man vil merke fremgang i både fingerstyrke og smidighet her.

I januar fortalte jeg om hvordan man kan trekke hånden til seg etter at man har truffet tangenten på tuppen, og da jeg natten til 9. februar øvde, oppdaget jeg at hvis man deler opp spillingen i det å treffe to tangenter rett etter hverandre om gangen, kan man i bunn og grunn dele opp alle håndbevegelser i en skala i to deler; tommel over (som 3-1 eller 4-1), eller bevegelser der to fingre beveges samtidig som håndflaten er flat (som 1-2 eller 3-4). Tar man med bevegelsen når man spiller skalaen opp og ned, blir dette i alt fire håndbevegelser.

Men dette gjelder ikke bare skalaer; man kan også dele opp arpeggioer i to bevegelser, og det samme gjelder akkordtoner i brutte akkorder; kort sagt - min påstand er at man kan dele opp all pianospilling der hånden ikke flytter seg til siden, i bare fire bevegelser; to til venstre og to til høyre. Kan man disse fire enkle håndbevegelsene, som i utgangspunktet bare er to, bare i hver sin retning, er man også på god vei til å lære å spille piano - enklere kan det neppe bli.

Bevegelsen med tommel over gjøres ved å få tommelen til å bevege seg i en liten bue over en annen finger, og bevegelsen med to fingre gjøres ved å raskt treffe tangentene helt på tuppen - dette gjelder så vel svarte som hvite tangenter - og deretter trekke hånden til seg; for å vise hvordan dette fungerer i praksis, har jeg laget en liten video av en øvelse, og hvordan de to håndbevegelsene gradvis settes sammen:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-1.mp4

Øvelsen det er snakk om, er en utvidet, forbedret utgave av øvelsen jeg fant på i november ifjor - her er den slik den skal spilles:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-2.mp4

Som man kanskje ser, har jeg nå kuttet ut tommelbevegelsene oppover som jeg begynte med i januar; i stedet har jeg funnet ut at man får god bruk for også å ta med hvite tangenter for å variere bevegelsene, så det jeg spiller nå, er:

3123 Db-C-Bb-Ab

4123 Db-C-Bb-Ab

3123 Db-H-A-Ab

4123 Db-H-A-Ab

2312 Ab-Gb-F-Eb

3412 Ab-Gb-F-Eb

2312 Ab-Gb-E-Eb

3412 Ab-Gb-E-Eb

1234 H-Bb-Ab-Gb

1234 C-Bb-Ab-Gb

1231 H-Bb-Ab-G

1231 C-Bb-Ab-G

2341 Bb-Ab-Gb-F

2341 Bb-Ab-Gb-E

1231 A-Ab-Gb-F

1231 A-Ab-Gb-E

Selv om jeg igår ble den lykkelige eier av et hefte med Hanons velkjente øvelser, som jeg for øvrig fant på et loppemarked til kr.30, tror jeg neppe jeg får bruk for Hanon; øvelsen min tar for seg de 14 håndbevegelsene man gjør i en skala, og gjør man den speilvendt i høyre hånd der man begynner med 3123 D#-E-F#-G#, og snur rekkefølgen på bevegelsene slik at 4123 blir 3214, kan man i løpet av noen få minutter få solid oppvarmning eller trening.

Men hva med lillefingeren, vil noen kanskje spørre; har jeg glemt den ...? Naturligvis ikke, og i tillegg til hoppe-øvelsen mellom de svarte tangentene fra november som sørger for at man kan bevege hånden sidelengs i blinde og likevel treffe rett tone der jeg utelukkende bruker lillefingeren, har jeg også laget en ny øvelse; her spiller jeg med finger 3 og 4, og 4 og 5, men man kan jo selv velge hvilke fingre man vil ta i bruk:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-3.mp4

Det jeg før skrev om 3+4+3, er fortsatt aktuelt, men for min egen del har jeg gått bort fra skritt-for-skritt-øvelsen, og forenklet 3+4+3 til bevegelser i bare én retning; dette sørger for at det blir svært enkelt å synkronisere bevegelsene i begge hendene når man lærer en ny skala:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-04-2024-4.mp4

Ja, teknikk er muligens kjedelig. Men samtidig utrolig lærerikt; der jeg før i tiden kunne bruke mye tid på å lære noe nytt, lever fingrene idag sitt eget liv - håper at erfaringene mine også kan være til nytte for andre.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Kan også legge til noen ord om bakgrunnen for at det i alle fall for min del føles mest praktisk å treffe tangentene helt på tuppen når jeg øver, og uten at jeg har satt meg inn i menneskehåndens anatomi, tror jeg simpelthen dette skyldes at hånden møter minste motstands vei når fingrene treffer tangentene - på samme vis som man tenker på aerodynamikk når man utvikler bilmodeller.

En annen ting tar utgangspunkt i hva Jazer Lee tidligere tok opp på en YouTube-video, og det er at det ifølge ham er viktigere å ikke spille feil toner enn å spille dette med riktig rytme som følge av håndens muskelminne. Dessuten snakker han om å dele opp melodien i små deler, og det er nettopp dette jeg gjør med håndbevegelser der man treffer to tangenter rett etter hverandre.

I den første videoen begynner jeg å spille feil etter ca. 4:40 da jeg samtidig måtte følge med på kameraet i den andre hånden, og løsningen er å spille gjennom den ene delen til man får dette korrekt før man fortsetter. Så rytmen blir uvesentlig, men tangentene man treffer må være riktige; muskelminnet er sentralt her - før i tiden hadde jeg problemer med håndbevegelser som 2341; nå går dette som en lek.

Fortsatt fin dag.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

AnonymBruker

I motsetning til det folk som ikke spiller musikk, kanskje tror, er ikke det å begynne å spille tangenter så utrolig vanskelig; muligens er det i overkant å si at man kan bli ferdig utlært pianist i løpet av 39 sekunder, men her er en enkel, liten innføring der man kan komme et stykke på vei etter bare en uke:

Trist å se hvor overfladisk og materialistisk samfunnet har blitt når man enkelte steder tydeligvis nærmest krever at folk må ha bunad eller svi av titusener på russetiden for ikke å bli uglesett; et bedre og mer praktisk alternativ er å lære seg å spille ABBA-s "Money, Money, Money" helt gratis - for halvparten av det en bunad koster, og for brøkdelen av pengene russen bruker på å leie et lydanlegg til en harry russebuss kan man man få kjøpt et glimrende musikkinstrument som man kan ha glede av hele livet:

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

piano.gif.a28c5e7e029add8ba681f42b83aff0d0.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kanskje noen setter pris på mulighetene kunstig intelligens gir, men i mine øyne er dette fullstendig tragisk:

AI-generator lager musikk med vokal

Kan bli en konkurrent til menneskeskapt musikk.

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/5E0oym/elevenlabs-lager-ai-generert-musikk-med-vokal

Sitat

Selskapet ElevenLabs lanserer nå en AI-generert musikk-generator. Denne lager ikke bare melodier, men kommer også komplett med vokal – og det høres ekte ut.

ElevenLabs, som er bedre kjent for å ha spesialisert seg på stemme-generering, har altså sakte men sikkert bygget ut en rekke AI-genererte lyd-funksjoner. Sammen utgjør dette fundamentet til deres nye musikk-skapende AI-generator.

– Alle sangene i denne tråden ble generert fra en enkelt tekstprompt uten redigeringer, skriver ElevenLabs på X.

Ja, så kan man lage en ferdigprodusert sang ved å trykke på noen knapper, men er dette musikk ...?

Beethoven, som selv var en glimrende pianist og forstod kreativitetens betydning bedre enn de fleste, ville ha snudd seg i graven dersom han hadde sett hva man finner på idag; det som en gang var musikk ladet med sjel og følelser, er blitt redusert til masseprodusert søppel.

Men heldigvis finnes det fortsatt mange som setter pris på den gamle, analoge måten å lage toner på uten å ty til snarveier og tro at dagens teknologi kan erstatte det levende mennesket.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Lette, raske bevegelser der man treffer tangenten helt på tuppen før man trekker hånden til seg - som jeg har skrevet tidligere, har jeg for min egen del funnet ut at dette er en fenomenal måte å lære nye ting på, og på videoen nedenfor er det en erfaren pianist som bruker omtrent samme teknikk når hun øver på Rachmaninovs tredje klaverkonsert.

For man kan si hva man vil, men til syvende og sist handler pianospill om å bevege hendene; det er dette som er den store forskjellen på en dyktig tangentspiller og en nybegynner; der nybegynneren moser fingeren i klaviaturet slik en flodhest ville ha gjort det, kan fjærlette håndbevegelser skape musikk av en annen verden.

Vil ellers sende en varm takk til vedkommende som ga bort Finn Benestads "Musikklære" til et loppemarked; en utgave av boken fra 2004 er for øvrig tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets nettarkiv:

https://www.nb.no/items/7b6fe4398220ad94bf8f7e4064aaafa2

Fortsatt riktig god helg; ser at det er blitt svært så stille i denne tråden - håper at jeg ikke har skremt bort noen ...?

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Lette, raske bevegelser der man treffer tangenten helt på tuppen før man trekker hånden til seg - som jeg har skrevet tidligere, har jeg for min egen del funnet ut at dette er en fenomenal måte å lære nye ting på, og på videoen nedenfor er det en erfaren pianist som bruker omtrent samme teknikk når hun øver på Rachmaninovs tredje klaverkonsert.

For man kan si hva man vil, men til syvende og sist handler pianospill om å bevege hendene; det er dette som er den store forskjellen på en dyktig tangentspiller og en nybegynner; der nybegynneren moser fingeren i klaviaturet slik en flodhest ville ha gjort det, kan fjærlette håndbevegelser skape musikk av en annen verden.

Vil ellers sende en varm takk til vedkommende som ga bort Finn Benestads "Musikklære" til et loppemarked; en utgave av boken fra 2004 er for øvrig tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets nettarkiv:

https://www.nb.no/items/7b6fe4398220ad94bf8f7e4064aaafa2

Fortsatt riktig god helg; ser at det er blitt svært så stille i denne tråden - håper at jeg ikke har skremt bort noen ...?

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lurte forresten på hvorfor Finn Benestads bok fra 2004 er blitt tilgjengelig i nettarkivet da man tidligere kun kunne lese bøker utgitt frem til 2000, og svaret er at Nasjonalbiblioteket tydeligvis har fått på plass en ny avtale:

https://www.kopinor.no/avtaler/digital-formidling

Sitat

Den første Bokhylla-avtalen kom ble inngått i 2009 og omfattet da ca. 50 000 bøker fra 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene. En ny, permanent avtale 2012 omfattet bøker utgitt til og med 2000, mens nåværende avtale gjelder fra 2024 og omfatter bøker utgitt til og med 2005. Fra 2018 er også allmennkulturelle tidsskrifter omfattet gjennom en tilleggsavtale.

Kort sagt en flott nyhet for oss som setter pris på både musikk og litteratur; får opp 5559 treff på bøker utgitt fra 2001 og utover med søkeordet "piano"; blant annet "Piano- og flygelstemming" av Carl-Johan Forss fra 2003:

https://www.nb.no/items/7affb6e9954ae0adf89787c4db5107af

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

I tillegg til "Musikklære", er Finn Benestads "Musikkhistorisk oversikt" noe man burde få med seg; også den er å finne i Nasjonalbibliotekets nettarkiv:

https://www.nb.no/items/af3a11f99bb95f00aca7fe74f352ca18

Andre bøker om musikk som kan være av interesse for dere som spiller tangenter, er praktboken "Historien om The Rolling Stones" - pianoet var en del av musikken deres til tross for at Ian Stewart ble gjemt bort fordi han ikke passet inn i gruppens image:

https://www.nb.no/items/087c90ee7dc3bcd18fd0a08db385ef40

Og ikke minst "30 år med Rolling Stones: en komplett platehistorie" av Bård Ose som tar for seg sang for sang, og er full av interessante detaljer:

https://www.nb.no/items/93f81504505aacb85e46456ec62d1c2e

Ellers har jeg utvidet den første øvelsen jeg skrev om i april, men etter et uheldig fall for tre uker siden da jeg slo den venstre hånden min, ser jeg at den dessverre ikke er helt friskmeldt enda, så jeg venter litt med å lage en ny video.

Har også fått en ny øvingsidé for folk som vil lære seg å spille, og det er å øve de lette håndbevegelsene på et eple; man rører simpelthen forsiktig ved eplet med to fingre rett etter hverandre, hvoretter man raskt trekker hånden til seg - da får man den samme bevegelsen som når man rører ved tangentene.

Så man kan egentlig spørre seg hvorfor dagens musikkundervisning er lagt opp slik den er, der man knoter med C-dur og det som verre er i stedet for å begynne med å fokusere på håndens bevegelser; hvem vet - kanskje fremtidens pianoundervisning vil starte med den lette berøringen av et eple.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Red_Apple.jpg

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Trist å lese historier som dette, der ei jente som tydeligvis kommer fra et svært kaotisk hjem, starter med pianospilling - uten å ha et skikkelig instrument hjemme som hun kan øve på, uten å ha foreldre som kan støtte henne; uansett hvilke evner denne 9-åringen enn måtte ha, virker det som om alt er tapt på forhånd. ikke alle barn er så heldige at de faktisk kan begynne å spille musikk.

https://forum.pianoworld.com/ubbthreads.php/topics/3415257/1.html

Sitat

She was TIRED. She tried to lay her head on the keys. She said she was up late watching a movie with her mom.

Said her mom has found a new way to make money- playing B-i-n-g-o on her phone. WHY would a parent share that with a child? Pretty sure mom has problems yet to be revealed.

There is NO help at home. "Mom was busy. Dad was sick. I have too much school work to do and it is HARD!" she fussed.

I did what I could and then sent her off with a smile and a sticker.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 24.5.2024 den 2.22):

Trist å lese historier som dette, der ei jente som tydeligvis kommer fra et svært kaotisk hjem, starter med pianospilling - uten å ha et skikkelig instrument hjemme som hun kan øve på, uten å ha foreldre som kan støtte henne; uansett hvilke evner denne 9-åringen enn måtte ha, virker det som om alt er tapt på forhånd. ikke alle barn er så heldige at de faktisk kan begynne å spille musikk.

https://forum.pianoworld.com/ubbthreads.php/topics/3415257/1.html

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Har tenkt på denne jenta, og hvordan man kan finne en løsning på en i utgangspunktet håpløs situasjon; for å løse dette, burde man tenke litt utenfor boksen - forutsatt at hun faktisk selv har lyst til å lære å spille piano.

Hva tror du man kan gjøre her ...?

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...