God kollega og venninne som er lystløgner

[AnonymBruker]

En kollega av meg som har de siste årene vært min nærmeste kollega, og også en venninne av meg, har vist seg å være en lystløgner. Blant det alvorligste har hun løyet om at hun har vært i et forhold med en mannlig kollega av oss. Til den mannlige kollegaen har hun løyet om at hun har en alvorlig terminal kreftsykdom.  For min del har løgnene vært detaljrike. Eksempelvis har hun løyet om kjærlighetssorg og delt detaljer rundt dette, hun har vist meldings-dialoger, delt om krangler/ opp og ned-turer i forholdet osv.  - hun da har løyet om. Til den mannlige kollegaen, som hun har løyet om at hun har hatt et forhold til, har hun løyet om en alvorlig terminal kreftdiagnose, her også veldig detaljert. Hun har løyet om sykehusinnleggelser, behandlinger, osv. Da vi startet å få mistanke ble ledelsen og kommunal-overlegen involvert. Ledelsen og legen hadde et møte med henne hvor hun innrømte at hun hadde løyet og hun ble sykemeldt og har vært sykemeldt nå i noen uker. Hun forsøkte å ta kontakt med meg hvor hun sa at hun ønsket å snakke med meg og prate ut. Jeg avslo, svarte at jeg ikke klar for for en samtale og at jeg ønsket å prate med en terapeut (som jeg fikk tilbud om gjennom jobben) og ga henne et ca. tidspunkt for en samtale. Dette er flere uker siden. Jeg har ikke tatt initiativ for en samtale. Hun har sendt meg et langt brev hvor hun innrømmer alle løgnene, deler masse fra barndommen sin som kan forklare løgnene / sykdomsbildet hennes og kommer med en lang og detaljrik unnskyldning . Har ikke besvart dette heller. 

Leder har dialog med henne over telefon og har den siste uken forsøkt å få henne til å komme innom for en samtale med ledelsen, meg og den mannlige kollegaen. Hun har ytret ønske om å snakke med oss én og én, men ledelsen har sagt at samtalen skal foregå felles, altså med både meg og den mannlige kollegaen. Hun har og fått beskjed om at på samtalen / møtet kommer jeg og den mannlige kollegaen til å si hvordan vi har opplevd dette her, fortelle hvordan dette har påvirket oss og hvordan dette påvirker jobbrelasjonen: brutt tillit osv. Og fått vite at hun ikke er i noen posisjon hvor hun kan forklare seg eller forsvare seg. Bare "ta i mot." Jeg og henne delte kontor med en tredje kollega (han er ikke involvert i løgnene, men jeg har delt det som har skjedd med han) og hun har og fått beskjed om at jeg og en annen mannlig kollega har flyttet kontor til et annet sted av bygget. Dette fordi at vi ikke ønsker å sitte på samme kontor med henne. 

Hun har nå nevnt for lederen at hun ikke er klar for dette og at hun får angstanfall av å så mye som tenke på å komme på jobben. Hun sier at hun ikke orker en samtale hvor begge oss to involverte er med, og hun er visstnok knust over at jeg og den tredje kollegaen har flyttet ut av kontoret og at jeg ikke har fulgt opp initiativet hennes for en samtale mellom oss to.  Jeg vet at hun er ekstremt lei seg for det som har skjedd og at dette er genuint og oppriktig. Jeg vet og at hun har en ganske trøblete og vond barndom. Hun har og utrolig mange gode egenskaper som kollega og person. Er dyktig i jobben sin, snill, morsom osv. 

Dette blir en veldig lang tråd, men hva tenker dere? Hva hadde dere gjort og følt i en slik situasjon?

Anonymkode: b9865...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En kollega av meg som har de siste årene vært min nærmeste kollega, og også en venninne av meg, har vist seg å være en lystløgner. Blant det alvorligste har hun løyet om at hun har vært i et forhold med en mannlig kollega av oss. Til den mannlige kollegaen har hun løyet om at hun har en alvorlig terminal kreftsykdom.  For min del har løgnene vært detaljrike. Eksempelvis har hun løyet om kjærlighetssorg og delt detaljer rundt dette, hun har vist meldings-dialoger, delt om krangler/ opp og ned-turer i forholdet osv.  - hun da har løyet om. Til den mannlige kollegaen, som hun har løyet om at hun har hatt et forhold til, har hun løyet om en alvorlig terminal kreftdiagnose, her også veldig detaljert. Hun har løyet om sykehusinnleggelser, behandlinger, osv. Da vi startet å få mistanke ble ledelsen og kommunal-overlegen involvert. Ledelsen og legen hadde et møte med henne hvor hun innrømte at hun hadde løyet og hun ble sykemeldt og har vært sykemeldt nå i noen uker. Hun forsøkte å ta kontakt med meg hvor hun sa at hun ønsket å snakke med meg og prate ut. Jeg avslo, svarte at jeg ikke klar for for en samtale og at jeg ønsket å prate med en terapeut (som jeg fikk tilbud om gjennom jobben) og ga henne et ca. tidspunkt for en samtale. Dette er flere uker siden. Jeg har ikke tatt initiativ for en samtale. Hun har sendt meg et langt brev hvor hun innrømmer alle løgnene, deler masse fra barndommen sin som kan forklare løgnene / sykdomsbildet hennes og kommer med en lang og detaljrik unnskyldning . Har ikke besvart dette heller. 

Leder har dialog med henne over telefon og har den siste uken forsøkt å få henne til å komme innom for en samtale med ledelsen, meg og den mannlige kollegaen. Hun har ytret ønske om å snakke med oss én og én, men ledelsen har sagt at samtalen skal foregå felles, altså med både meg og den mannlige kollegaen. Hun har og fått beskjed om at på samtalen / møtet kommer jeg og den mannlige kollegaen til å si hvordan vi har opplevd dette her, fortelle hvordan dette har påvirket oss og hvordan dette påvirker jobbrelasjonen: brutt tillit osv. Og fått vite at hun ikke er i noen posisjon hvor hun kan forklare seg eller forsvare seg. Bare "ta i mot." Jeg og henne delte kontor med en tredje kollega (han er ikke involvert i løgnene, men jeg har delt det som har skjedd med han) og hun har og fått beskjed om at jeg og en annen mannlig kollega har flyttet kontor til et annet sted av bygget. Dette fordi at vi ikke ønsker å sitte på samme kontor med henne. 

Hun har nå nevnt for lederen at hun ikke er klar for dette og at hun får angstanfall av å så mye som tenke på å komme på jobben. Hun sier at hun ikke orker en samtale hvor begge oss to involverte er med, og hun er visstnok knust over at jeg og den tredje kollegaen har flyttet ut av kontoret og at jeg ikke har fulgt opp initiativet hennes for en samtale mellom oss to.  Jeg vet at hun er ekstremt lei seg for det som har skjedd og at dette er genuint og oppriktig. Jeg vet og at hun har en ganske trøblete og vond barndom. Hun har og utrolig mange gode egenskaper som kollega og person. Er dyktig i jobben sin, snill, morsom osv. 

Dette blir en veldig lang tråd, men hva tenker dere? Hva hadde dere gjort og følt i en slik situasjon?

Anonymkode: b9865...7c9

Husk at du bare vet det hun ønsker å fortelle. Det med barndom kan være en like stor løgn. 

Jeg hadde holdt avstand for å passe på meg selv. 

Anonymkode: 0ae47...ce4

[AnonymBruker]

Ts: nei, det vet jeg ikke. Og det har slått meg og. Har og valgt og holde avstand disse ukene hun har vært sykemeldt, og det er og årsaken til at jeg ikke har tatt kontakt eller svar på hennes henvendelser.

Samtidig kommer hun til å komme tilbake på jobb en eller annen gang. Og jeg må forholde meg til henne profesjonelt. 

Anonymkode: b9865...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En kollega av meg som har de siste årene vært min nærmeste kollega, og også en venninne av meg, har vist seg å være en lystløgner. Blant det alvorligste har hun løyet om at hun har vært i et forhold med en mannlig kollega av oss. Til den mannlige kollegaen har hun løyet om at hun har en alvorlig terminal kreftsykdom.  For min del har løgnene vært detaljrike. Eksempelvis har hun løyet om kjærlighetssorg og delt detaljer rundt dette, hun har vist meldings-dialoger, delt om krangler/ opp og ned-turer i forholdet osv.  - hun da har løyet om. Til den mannlige kollegaen, som hun har løyet om at hun har hatt et forhold til, har hun løyet om en alvorlig terminal kreftdiagnose, her også veldig detaljert. Hun har løyet om sykehusinnleggelser, behandlinger, osv. Da vi startet å få mistanke ble ledelsen og kommunal-overlegen involvert. Ledelsen og legen hadde et møte med henne hvor hun innrømte at hun hadde løyet og hun ble sykemeldt og har vært sykemeldt nå i noen uker. Hun forsøkte å ta kontakt med meg hvor hun sa at hun ønsket å snakke med meg og prate ut. Jeg avslo, svarte at jeg ikke klar for for en samtale og at jeg ønsket å prate med en terapeut (som jeg fikk tilbud om gjennom jobben) og ga henne et ca. tidspunkt for en samtale. Dette er flere uker siden. Jeg har ikke tatt initiativ for en samtale. Hun har sendt meg et langt brev hvor hun innrømmer alle løgnene, deler masse fra barndommen sin som kan forklare løgnene / sykdomsbildet hennes og kommer med en lang og detaljrik unnskyldning . Har ikke besvart dette heller. 

Leder har dialog med henne over telefon og har den siste uken forsøkt å få henne til å komme innom for en samtale med ledelsen, meg og den mannlige kollegaen. Hun har ytret ønske om å snakke med oss én og én, men ledelsen har sagt at samtalen skal foregå felles, altså med både meg og den mannlige kollegaen. Hun har og fått beskjed om at på samtalen / møtet kommer jeg og den mannlige kollegaen til å si hvordan vi har opplevd dette her, fortelle hvordan dette har påvirket oss og hvordan dette påvirker jobbrelasjonen: brutt tillit osv. Og fått vite at hun ikke er i noen posisjon hvor hun kan forklare seg eller forsvare seg. Bare "ta i mot." Jeg og henne delte kontor med en tredje kollega (han er ikke involvert i løgnene, men jeg har delt det som har skjedd med han) og hun har og fått beskjed om at jeg og en annen mannlig kollega har flyttet kontor til et annet sted av bygget. Dette fordi at vi ikke ønsker å sitte på samme kontor med henne. 

Hun har nå nevnt for lederen at hun ikke er klar for dette og at hun får angstanfall av å så mye som tenke på å komme på jobben. Hun sier at hun ikke orker en samtale hvor begge oss to involverte er med, og hun er visstnok knust over at jeg og den tredje kollegaen har flyttet ut av kontoret og at jeg ikke har fulgt opp initiativet hennes for en samtale mellom oss to.  Jeg vet at hun er ekstremt lei seg for det som har skjedd og at dette er genuint og oppriktig. Jeg vet og at hun har en ganske trøblete og vond barndom. Hun har og utrolig mange gode egenskaper som kollega og person. Er dyktig i jobben sin, snill, morsom osv. 

Dette blir en veldig lang tråd, men hva tenker dere? Hva hadde dere gjort og følt i en slik situasjon?

Anonymkode: b9865...7c9

Det ble ikke bare et veldig langt innlegg, men et veldig UTLEVERENDE innlegg. Selv med noen endringer her og der, hvis essensen fremdeles er den samme som virkeligheten, vil vel vedkommende raskt gjenkjenne seg selv?

Anonymkode: 74a66...5a2

[AnonymBruker]

Jeg har selv en venninne som er lystløgner og det er en grunn for det, så jeg lar henne bare holde på.

Anonymkode: e9547...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det ble ikke bare et veldig langt innlegg, men et veldig UTLEVERENDE innlegg. Selv med noen endringer her og der, hvis essensen fremdeles er den samme som virkeligheten, vil vel vedkommende raskt gjenkjenne seg selv?

Anonymkode: 74a66...5a2

Det syntes jeg også 😕 

Anonymkode: cf700...740

[AnonymBruker]

Får vondt av din kollega, ja hun har løyet…men er og tydeligvis syk. Jeg hadde støttet henne. Og absolutt ikke flyttet ut av kontoret eller kappet hånden av henne. Hun har det grusomt nå, støtt henne.

Anonymkode: 79839...ea8

[AnonymBruker]

Enig med de over. Jeg forstår at du syns dette er merkelig, men jeg forstår ikke hvorfor du føler deg så krenka. 

Anonymkode: 6bfe4...7c4

[AnonymBruker]

Quote

Og fått vite at hun ikke er i noen posisjon hvor hun kan forklare seg eller forsvare seg. Bare "ta i mot." Jeg og henne delte kontor med en tredje kollega (han er ikke involvert i løgnene, men jeg har delt det som har skjedd med han) og hun har og fått beskjed om at jeg og en annen mannlig kollega har flyttet kontor til et annet sted av bygget.

Ikke er i noen posisjon hvor hun kan forklare eller forsvare seg, hun skal bare "ta i mot"?? Ærlig talt, svar på tiltale er en helt grunnleggende rettighet. Dere oppfører dere som om hun er et rettighetsløst barn som skal stå i skammekroken og ta imot skjenn. 

Og hvorfor har dere et så enormt behov for beskyttelse fra denne dama? Sitte i en annen del av bygget. Altså, hva med å prøve å løse saken med samtale heller enn å skjerme dere og fryse ut henne. Høres ut som ungdomsskolefakter for meg. 

Jeg mener også det var ubetenksomt av deg å dele hva som har skjedd med den tredje kollegaen som hun delte kontor med. Har dere ikke fått noen retningslinjer fra leder på arbeidsplassen om taushetsplikt? 
 

Anonymkode: 6bfe4...7c4

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva hadde dere gjort og følt i en slik situasjon?

Anonymkode: b9865...7c9

Forhold deg profesjonell.

Dette er en syk dame. Du trenger ikke like henne, du trenger ikke være venn med henne, men hun har krav og rett på et godt arbeidsmiljø akkurat som alle andre.

Det er fascinerende at hun får angstanfall av ett møte med deg og den mannlige kollegaen samtidig, men samtykker til et møte hver for seg.

Det tolker jeg som at hennes to verdener som hun har skapt «kolliderer»med hverandre om dere to er i samme rom sammen med henne.

Man trenger ikke være Einstein for å forstå at løgnene er nok en måte for henne å gjøre seg selv spennende og interessant for andre. Sånn sett er det nesten et kompliment; hun ønsker å imponere deg og denne mannen, og bruker ulike bedrag for å bygge relasjoner med dere. Det viser også at hun ikke stoler på de egenskapene hun har i seg selv uten løgnene, hun føler et behov for å «krydre» sin identitet og tilværelse for at dere to skal gi henne sympati og oppmerksomhet.

Men uansett, så er hun en syk dame. Jeg ville sagt ifra at du ikke vil ha noe vennskap med henne men du respekterer at dere må forholde dere kollegialt til hverandre.

Jeg synes også det er litt skremmende at hun ikke ønsker at dere to skal møte henne sammen, hennes behov for å holde disse to «verdene» hun har skapt, fra hverandre, tyder også på at hun har ett behov for å utøve kontroll og makt over dere.

Om dere lager for stort oppstyr rundt dette risikerer du/dere at det slår tilbake: hun er syk og har agert ut ifra en slags sinnslidelse/diagnose, men hun skal ikke «straffes» via dårlig arbeidsmiljø av den grunn. 
 

Si ifra at du ikke ønsker noen relasjon med henne annet enn det du er forpliktet til via arbeid, og hold deg langt unna. 

At hun har hatt en tragisk barndom kan så være, hun er fortsatt noen du skal holde deg langt unna.

Hun på sin side må få profesjonell hjelp, og lære seg å bygge relasjoner basert på virkeligheten, ikke løgn. 

[Raven.Writingdesk]

Av ren nysgjerrighet lurer jeg til slutt på: er denne mannen kanskje en kjekk kar hun egentlig kanskje er interessert i? Og er du potensielt noen hun enten ønsker å imponere som venninne, eller hun anser som en potensiell trussel, i kampen om oppmerksomhet fra denne mannen? 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Forhold deg profesjonell.

Dette er en syk dame. Du trenger ikke like henne, du trenger ikke være venn med henne, men hun har krav og rett på et godt arbeidsmiljø akkurat som alle andre.

Det er fascinerende at hun får angstanfall av ett møte med deg og den mannlige kollegaen samtidig, men samtykker til et møte hver for seg.

Det tolker jeg som at hennes to verdener som hun har skapt «kolliderer»med hverandre om dere to er i samme rom sammen med henne.

Man trenger ikke være Einstein for å forstå at løgnene er nok en måte for henne å gjøre seg selv spennende og interessant for andre. Sånn sett er det nesten et kompliment; hun ønsker å imponere deg og denne mannen, og bruker ulike bedrag for å bygge relasjoner med dere. Det viser også at hun ikke stoler på de egenskapene hun har i seg selv uten løgnene, hun føler et behov for å «krydre» sin identitet og tilværelse for at dere to skal gi henne sympati og oppmerksomhet.

Men uansett, så er hun en syk dame. Jeg ville sagt ifra at du ikke vil ha noe vennskap med henne men du respekterer at dere må forholde dere kollegialt til hverandre.

Jeg synes også det er litt skremmende at hun ikke ønsker at dere to skal møte henne sammen, hennes behov for å holde disse to «verdene» hun har skapt, fra hverandre, tyder også på at hun har ett behov for å utøve kontroll og makt over dere.

Om dere lager for stort oppstyr rundt dette risikerer du/dere at det slår tilbake: hun er syk og har agert ut ifra en slags sinnslidelse/diagnose, men hun skal ikke «straffes» via dårlig arbeidsmiljø av den grunn. 
 

Si ifra at du ikke ønsker noen relasjon med henne annet enn det du er forpliktet til via arbeid, og hold deg langt unna. 

At hun har hatt en tragisk barndom kan så være, hun er fortsatt noen du skal holde deg langt unna.

Hun på sin side må få profesjonell hjelp, og lære seg å bygge relasjoner basert på virkeligheten, ikke løgn. 

Når hun sitter sammen med begge to + leder, så blir det jo litt sånn «alle mot en» da. 

Anonymkode: cf700...740

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når hun sitter sammen med begge to + leder, så blir det jo litt sånn «alle mot en» da. 

Anonymkode: cf700...740

Det forstår jeg, hun burde tilbys å ha med seg en støttespiller, det antar jeg egentlig at jobben har, da de er pålagt det. 

[Norja]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke er i noen posisjon hvor hun kan forklare eller forsvare seg, hun skal bare "ta i mot"?? Ærlig talt, svar på tiltale er en helt grunnleggende rettighet. Dere oppfører dere som om hun er et rettighetsløst barn som skal stå i skammekroken og ta imot skjenn. 

Og hvorfor har dere et så enormt behov for beskyttelse fra denne dama? Sitte i en annen del av bygget. Altså, hva med å prøve å løse saken med samtale heller enn å skjerme dere og fryse ut henne. Høres ut som ungdomsskolefakter for meg. 

Jeg mener også det var ubetenksomt av deg å dele hva som har skjedd med den tredje kollegaen som hun delte kontor med. Har dere ikke fått noen retningslinjer fra leder på arbeidsplassen om taushetsplikt? 
 

Anonymkode: 6bfe4...7c4

Helt enig i dette.

-

Det er helt drøyt at dere skal få sitte og bare "gi henne inn", uten at hun skal ha mulighet til å ta imot. Her bør det involveres en profesjonell fasilitator som ikke har noen interesse eller part i saken og kan veilede en slik type samtale. Et rent angrepsmøte som skissert her er det vel ingen som ville gått vitende inn i.

Hun er åpenbart syk og trenger hjelp - jeg løy masse for å gjøre meg selv interessant i tenårene, det er fryktelig pinlig å tenke på i dag 🥴 - da er det veldig dårlig gjort av deg å spre det rundt til andre kollegaer. Hvis du trenger å lufte ut, så snakk med en venn som ikke kjenner henne, be eventuelt om å få treffe en terapeut gjennom jobben.

[AnonymBruker]

Ts her: jeg må innrømme at jeg er veldig delt. Jeg er mye enig i hva dere sier ovenfor. Jeg kan komme med litt flere detaljer for å illustrere hvorfor: jeg og den mannlige kollegaen min (som har løyet om og vært i et forhold til) varslet ledelsen om våre mistanker. Kommunal-overlegen ble koblet inn. Jeg vet at hun så hadde en samtale med ledelsen og kommunaloverlegen hvor hun ble konfrontert med varslingene. Her innrømme hun alt, og kommunal-overlegen anbefalte henne fastlegen, få henvisning over DPS og å så raskt som mulig og få en samtale med oss to (han anbefalte individuelt). Hun sendte meg melding et par dager senere spurte om hun kunne ringe, eller gå en tur. Jeg sa at jeg hadde fått tilbud om å snakke med en terapeut og at jeg skulle ta kontakt etter dette. Dette har jeg altså ikke gjort … 

Jeg vet at hun har fått avslag på henvisning til DPS og at hun fikk beskjed av ledelsen om å ikke ta kontakt med oss. Utenom å sende brev så har hun ikke gjort dette. Så etter noen uker ringte ledelsen og sa vi var klare for en samtale, og informerte om betingelsene rundt møtet.

Jeg er delt mtp at jeg er dels enig i hva mange av dere sier. Samtidig så har hun brutt all tillit. Og grunnen til at jeg delte det med en annen kollega er fordi han og er en god venn og jeg trengte noen å dele det med. Jeg ser nå at det kanskje var feil av meg. 

Anonymkode: b9865...7c9

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Av ren nysgjerrighet lurer jeg til slutt på: er denne mannen kanskje en kjekk kar hun egentlig kanskje er interessert i? Og er du potensielt noen hun enten ønsker å imponere som venninne, eller hun anser som en potensiell trussel, i kampen om oppmerksomhet fra denne mannen? 

Nei, absolutt ikke. Jeg er over 20 år eldre enn dem begge  

Anonymkode: b9865...7c9

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Det forstår jeg, hun burde tilbys å ha med seg en støttespiller, det antar jeg egentlig at jobben har, da de er pålagt det. 

Da blir det jo enda en på jobben som får vite om det. Det tror jeg ikke hun ønsker. 

Anonymkode: b9865...7c9

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da blir det jo enda en på jobben som får vite om det. Det tror jeg ikke hun ønsker. 

Anonymkode: b9865...7c9

En støttespiller kan være en kjærest, en nabo, venn, mamma eller pappa  

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig med de over. Jeg forstår at du syns dette er merkelig, men jeg forstår ikke hvorfor du føler deg så krenka. 

Anonymkode: 6bfe4...7c4

Virkelig?

Skjønner du ikke det? Det er et ekstremt stort tillitsbrudd ut av dimensjoner. Total mindfuck, misbruk av andre på et dypt nivå.

Mitt tips TS er:

Ikke tro på noen av hennes forklaringer. Det er sannsynligvis ikke sant, og uansett ingen forklaring.

Hun er muligens syk, men oppegående nok til å kunne ha stoppet dette lenge før det gikk så langt. Hun er ikke venninnen din, deres relasjon er bygd på falske premisser. 
 

Jeg hadde ikke gjort livet hennes noe mer vanskelig, det har hun klart fint selv. Hun vil sannsynligvis snakke med en og en for å manipulere. En ærlig angrende person med selvinnsikt ville beklaget ovenfor begge på den måten arbeidsgiver forutsatte.

Jeg ville bare sagt at jeg kommer til å forholde meg profesjonelt til henne på lik linje med andre, men all privat kontakt og temaer vil opphøre. 
Arbeidsgiver gir dere en mulighet, men du MÅ ikke fortelle alt du føler. 
Og det er liten nytte ovenfor henne, snakk heller med psykologen. 
 

Jeg hadde blokkert henne for å slippe mer manipulering. Hun er åpenbart alvorlig forstyrret. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts her: jeg må innrømme at jeg er veldig delt. Jeg er mye enig i hva dere sier ovenfor. Jeg kan komme med litt flere detaljer for å illustrere hvorfor: jeg og den mannlige kollegaen min (som har løyet om og vært i et forhold til) varslet ledelsen om våre mistanker. Kommunal-overlegen ble koblet inn. Jeg vet at hun så hadde en samtale med ledelsen og kommunaloverlegen hvor hun ble konfrontert med varslingene. Her innrømme hun alt, og kommunal-overlegen anbefalte henne fastlegen, få henvisning over DPS og å så raskt som mulig og få en samtale med oss to (han anbefalte individuelt). Hun sendte meg melding et par dager senere spurte om hun kunne ringe, eller gå en tur. Jeg sa at jeg hadde fått tilbud om å snakke med en terapeut og at jeg skulle ta kontakt etter dette. Dette har jeg altså ikke gjort … 

Jeg vet at hun har fått avslag på henvisning til DPS og at hun fikk beskjed av ledelsen om å ikke ta kontakt med oss. Utenom å sende brev så har hun ikke gjort dette. Så etter noen uker ringte ledelsen og sa vi var klare for en samtale, og informerte om betingelsene rundt møtet.

Jeg er delt mtp at jeg er dels enig i hva mange av dere sier. Samtidig så har hun brutt all tillit. Og grunnen til at jeg delte det med en annen kollega er fordi han og er en god venn og jeg trengte noen å dele det med. Jeg ser nå at det kanskje var feil av meg. 

Anonymkode: b9865...7c9

Men denne tilliten hun har brutt: er det jobbrelaterte ting hun har løyet om? Eller er det ting som er av privatlivs-karakter som er delt i arbeidstiden?

Anonymkode: 74a66...5a2