Ste datter som hater meg ..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ganske naivt å bare anta at datteren er kjip. TS har hatt ti år på seg til å danne en relasjon til det som var et ungt barn. Da må man faktisk skylde på DEN voksne for at den relasjonen aldri ble god.

Anonymkode: 623db...9a7

DE voksne mener du? I følge ts er denne jenta like "ille" mot stefar og er ufin mot alle i begge familiene. Da høres det ikke ut som at ts er skyld i hatet, uten at jeg kjenner til hvordan ts er mot denne jenta.

Anonymkode: ef835...f15

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Så trist å høre om din ste- far . 
jeg har virkelig sett innover i meg selv .Hun har blitt med meg og mine barn som også er jenter på jenteturer. Hun har på alle måter blitt inkludert som min datter. Laget skumparty når hun var liten for det ville hun , jeg  har virkelig stilt opp. Hun ønsket seg ny bunad til Konfirmasjonen. Da fikk jeg mine venniner  ,min mor og jeg sydde bunaden. Den fikk hun i konfirmasjonsgave fra oss. 
så jeg føler virkelig jeg har prøvd. 

Anonymkode: bc40a...649

Du har prøve å kjøpe henne med materielle ting. Har du bidratt på det emosjonelle planet?

Anonymkode: 66319...602

[AnonymBruker]

Jenta trenger kanskje psykolog. Ellers bør far ta seg av de litt tyngre tingene, som å forklare at hun får øve seg på å klare seg selv med pengene hun tjener. Blir det tomt, så har hun soveplass og mat hos dere frem til neste lønning. Billån er hun selv ansvarlig for.

Og så må far si ganske bestemt at hun er hans datter og han vil alltid elske henne og være på hennes lag. Men han er også ektemann og far til flere barn, og det er på høy tid at hun er på hans lag også. At hun støtter ham i å ha en kjæreste som gjør ham godt. Hun er for stor til all denne opponeringen. Han forventer at hun oppfører seg skikkelig til alle i familien, ellers får hun bo i egen bolig nå når hun faktisk er voksen.

Jeg synes du skal slutte å gå på tærne rundt datteren. Svar for deg, ikke vær en dørmatte. Hun trenger litt motstand. Ikke vask klærne hennes. Hvis hun klager på middagen, så svar at hun ikke må spise, hun står fritt til å forlate bordet.

Anonymkode: 826d5...7ae

[AnonymBruker]

Når skolen meldte dere til barnevernet og dere gikk «til samtaler», må det da ha gjort dere bevisste på at noe er galt? Ikke bup, psykolog, ppt, sinnemestringskurs for henne, sosiallærer, tiltak i skolen, men barnevern. Kanskje hun ville ha godt av å få flytte, det ble da vel vurdert hva som er det beste for henne? Jeg spør igjen, hva var planen? 

Anonymkode: 91816...be7

[AnonymBruker]

 Ts: 

Det ble ikke satt i gang noen tiltaksplan da hun snart ble 18 år. 
Bv kom frem til at hun var veldig umoden for alderen. Og mor og far har alltid støtte henne. Men samme hva se gjorde så ble hun ikke fornøyd. Begge foreldrene gikk i samtale men Bv klarte ikke å hjelpe hun som sagt alltid har blitt godt fulgt opp. 
jeg og far og mor og ste-far har sagt hvis ting kan hjelpe så kan vi flytte . Men det ville hun heller ikke. 

Anonymkode: bc40a...649

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kan ikke si meg enig. TS har sagt selv at hun ikke ønsker å snakke med henne. Hun vil nok vi skal si at hun burde kastes ut. Jeg mener det vitner om en elendig stemor som ikke bryr seg. Men det verste er nok at hun står i veien for at jenta kan ha en godt forhold til faren sin. 

Anonymkode: 32d5f...4e2

Ja du vet selv vi voksne har en grense og får nok. 19 år er uansett på god overtid, UT og lær deg å leve som folk!

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke alle det går an å få et godt forhold til. Dette er ikke akseptabel adferd fra en person på 19 år som er myndig og bor hjemme. 

Dere har sikkert prøvd å snakke med henne mange ganger, men jeg råder deg faktisk til å snakke med henne og be henne flytte ut. Dersom hun ønsker å oppføre seg med respekt for dem som forsørger henne, må hun:

-svare høflig når noen snakker til henne

-spise den maten hun får servert uten å klage

Det er egentlig ikke så vanskelig. Klarer hun ikke dette, eller ønsker hun ikke dette må hun faktisk ta ansvar for sitt eget liv og flytte for seg selv. Mor og far har forsørgerplikt for henne så lenge hun går på vgs, hun kan søke NAV om bidrag fra begge foreldre.

Jeg har selv et forhold med stebarn og vi har gått til familievernkontoret pga trøblete forhold med mitt stebarn. Vi ble rådet til å be stebarnet flytte til mor dersom h*n ikke oppførte seg med respekt mot meg/oss. Dette har jeg fra en terapeut. Hun sier at barna tåler å høre det, og sitat "noen ganger må man sette ned foten litt". De fleste barna takler det (så lenge det kommer fra egne foreldre, og de samtidig blir fortalt at de er glad i dem). 

Anonymkode: 15c2d...1f2

[AnonymBruker]

Hun er 19. Hun er voksen. Hvis Hun jobber, kan Hun fint bo for seg selv eller hos mora si. 

Skjønner ikke at du tåler henne. 

Anonymkode: a7c50...278

[AnonymBruker]

Hun løsriver seg samtidig som at hun vil ha alt servert. Skal dere bare betale bil for henne uten at hun engang er det minste grei? Nei, det er ikke riktig. Det er ingenting å være sur over for henne, hun bør flytte for seg selv og ta ansvar for seg selv og kjøpe den bil hun vil ha som hun selvsagt må betale selv. 

Anonymkode: 97610...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ekkelt å snakke om folk sine barn på den måten 🤢

Anonymkode: 32d5f...4e2

Hun er strengt tatt voksen, ikke et barn. 

Anonymkode: 84ed0...c93

[AnonymBruker]

Ts: 

I går prøvde vi på i snakke med henne. Far fortalte på en rolig måte at dette ikke var grei oppførsel. Nå har hun hatt så mange raseriutbrudd ikke alle har jeg vært involvert i. Men hun gav meg skylden for alt. Jeg ble kalt et krek .. hun håpte jeg døde . . da ble far sin og sa hun fint måtte skjerpe seg for dette har pågått veldig lenge og nå var det nok. Hvis hun hadde det så ille så var døren der. Hun fikk og tilbudet om å bli men oppførselen må endres. 
så det resulterte i at hun pakket og drog til mor. 
og akkurat nå så et det helt greit . Man blir lei av å prøve i 10 år å stadig stange imot . Jeg leser i tråden om jeg har vært følelsesmessig engasjert og ikke bare materialistisk. Jeg har vært begge deler. 
 
Men må tar jeg ikke kampen mer. Døm meg gjerne men jeg føler virkelig jeg har gjort mitt . 

Anonymkode: bc40a...649

[AnonymBruker]

Bra gjort av henne å flytte ut.

Hadde det vært meg, hadde jeg også byttet lås til ytterdøren. 

Anonymkode: a7c50...278

[Carrot]

Ser TS skriver at denne jenta i ti år har forsøkt vise far og mor at situasjonen med stefar og stemor for henne er vanskelig, der begge foreldrene har valgt å ikke ta tak i dette men la det skure og gå - og at hun nå ti år etter fortsatt forsøker utagere og få frem at hun ikke har det bra, hvor på foreldrene, steforeldrene og "halve KG" mener hun er problemet? 

Jenta har tydeligvis et behov som hun ikke klarer snakke om, det fører til at hun "hater" steforeldrene - kanskje ikke så rart om det for ti år siden var slik at hennes trygge verden ble snudd på hodet og ingen lyttet til henne? 

Nå er hun erstattet av nye barn, og bor i to familier som ikke er hennes, der hun er outsideren - det vonde blir ikke borte av å bli fortalt at man må skjerpe seg.

At foreldre i dag ikke skjønner at man skal se og lytte til det barna ikke sier like mye som det de sier, se dem for det de ikke gjør like mye som det de faktisk gjør er egentlig bare trist. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Ts: 

Det ble ikke satt i gang noen tiltaksplan da hun snart ble 18 år. 
Bv kom frem til at hun var veldig umoden for alderen. Og mor og far har alltid støtte henne. Men samme hva se gjorde så ble hun ikke fornøyd. Begge foreldrene gikk i samtale men Bv klarte ikke å hjelpe hun som sagt alltid har blitt godt fulgt opp. 
jeg og far og mor og ste-far har sagt hvis ting kan hjelpe så kan vi flytte . Men det ville hun heller ikke. 

Anonymkode: bc40a...649

Men det må da ha blitt diskutert inngående hva som er den beste bosituasjonen for henne framover? Barnevernet foretar ikke wisc-tester og vurderer modenhet, de ser på omsorgssituasjonen. For en 17-åring, da blir muligheten for hybel/flytte hjemmefra drøftet, hvis hjemmesituasjonen ikke er bra. Folkehøyskole, annen internatskole (det var jo en grunn til at SKOLEN meldte HJEMMENE til barnevernet?), hybel, øvrig familie? Hva sa sosiallærer? Hva var planen til foreldrene? At det skulle gå seg til, hva nå enn problemet var, uten noen endringer noe sted? 

Anonymkode: 91816...be7

[Enmanelskeråhate]

Carrot skrev (1 time siden):

Ser TS skriver at denne jenta i ti år har forsøkt vise far og mor at situasjonen med stefar og stemor for henne er vanskelig, der begge foreldrene har valgt å ikke ta tak i dette men la det skure og gå - og at hun nå ti år etter fortsatt forsøker utagere og få frem at hun ikke har det bra, hvor på foreldrene, steforeldrene og "halve KG" mener hun er problemet? 

Jenta har tydeligvis et behov som hun ikke klarer snakke om, det fører til at hun "hater" steforeldrene - kanskje ikke så rart om det for ti år siden var slik at hennes trygge verden ble snudd på hodet og ingen lyttet til henne? 

Nå er hun erstattet av nye barn, og bor i to familier som ikke er hennes, der hun er outsideren - det vonde blir ikke borte av å bli fortalt at man må skjerpe seg.

At foreldre i dag ikke skjønner at man skal se og lytte til det barna ikke sier like mye som det de sier, se dem for det de ikke gjør like mye som det de faktisk gjør er egentlig bare trist. 

Så er det jo alltid foreldrene det er noe galt med uansett;) Hun er 19 på lang overtid for å furte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts: 

I går prøvde vi på i snakke med henne. Far fortalte på en rolig måte at dette ikke var grei oppførsel. Nå har hun hatt så mange raseriutbrudd ikke alle har jeg vært involvert i. Men hun gav meg skylden for alt. Jeg ble kalt et krek .. hun håpte jeg døde . . da ble far sin og sa hun fint måtte skjerpe seg for dette har pågått veldig lenge og nå var det nok. Hvis hun hadde det så ille så var døren der. Hun fikk og tilbudet om å bli men oppførselen må endres. 
så det resulterte i at hun pakket og drog til mor. 
og akkurat nå så et det helt greit . Man blir lei av å prøve i 10 år å stadig stange imot . Jeg leser i tråden om jeg har vært følelsesmessig engasjert og ikke bare materialistisk. Jeg har vært begge deler. 
 
Men må tar jeg ikke kampen mer. Døm meg gjerne men jeg føler virkelig jeg har gjort mitt . 

Anonymkode: bc40a...649

Så far satte ned foten…. 10 år for sent.

Anonymkode: f1892...3d1

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 Ts: 

Det ble ikke satt i gang noen tiltaksplan da hun snart ble 18 år. 
Bv kom frem til at hun var veldig umoden for alderen. Og mor og far har alltid støtte henne. Men samme hva se gjorde så ble hun ikke fornøyd. Begge foreldrene gikk i samtale men Bv klarte ikke å hjelpe hun som sagt alltid har blitt godt fulgt opp. 
jeg og far og mor og ste-far har sagt hvis ting kan hjelpe så kan vi flytte . Men det ville hun heller ikke. 

Anonymkode: bc40a...649

Dette høres veldig rart ut! Barnet er umodent og foreldrene har alltid støtet henne, så konklusjonene var at barnet er problemet og foreldrene har gjort alt rett alltid? Ingen gjør alt helt riktig, spesielt ikke om man har et utfordrende barn, det er utmattende og vanskelig å håndtere. Så det burde jo vært mulig å komme med råd. Selv mennesker som har lang utdannelse i pedagogikk og årevis med arbeidserfaring med utfordrende barn får veiledning og råd, man kan alltid bli bedre.

Ble jenta henvist til BUP? Det virker jo rart at det var barnevernet som ble kontaktet om problemet ikke er koblet til hjemmesituasjonen. 

[AnonymBruker]

Hvorfor ble barnevernet kontaktet?

Anonymkode: 623db...9a7

[Carrot]

Enmanelskeråhate skrev (1 time siden):

Så er det jo alltid foreldrene det er noe galt med uansett;) Hun er 19 på lang overtid for å furte

Dette handler ikke om hvem som har feil, bare et menneske med enorm evne til å se ting fra eget perspektiv ville dra den konklusjonen. Det handler om en jente på ni år som får livet sitt nuss på hodet og som aldri ble sett, hørt eller snakket med om det som egentlig var problemet og som har gjennom mange år utagert og blitt irettesatt på oppførsel mer enn at man har forsøkt finne hvorfor. 
Selv nå gir foreldrene untimatum, enten oppfører du deg som vi vil eller så... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg tenker at du blander epler og pærer her. Det er 19-åringens far som har valgt å være i et forhold med deg, og han som har valgt å sette eget ønske om å flytte inn med deg og få flere barn fremfor 19-åringens ønske om å slippe å bli kjent med deg.

Dette ønsket - å slippe å forholde seg til tilfeldige voksne mennesker som et barns skilte far/mor ønsker å ha sex med synes jeg at foreldre bør respektere. Som voksen tåler man fint å vente med å sambo til egne barn er 18 og flytter ut. At barnets far valgte å la være er likevel en sak dem imellom. De må ordne opp i den. Det er helt naturlig at 19-åringen føler seg nedprioritert til fordel for sin fars ønsker fordi hun ER nedprioritert. At dette for all fremtid påvirker forholdet deres er også naturlig. Har man fått bevist at man for sine foreldre er uviktig vil man neppe bry seg mye om dem.

Så over til ditt forhold til henne. Her ser jeg ikke behovet for å ha et forhold. Som påpekt kan selvsagt barnet til din samboer velge å ønske å ikke ha noe med deg å gjøre. Det ønsket må respekteres.

Når det gjelder adferden er nok det beste å få 19-åringen ut i egen hybel. Her bør både mor og far bistå med råd og praktisk hjelp så hun får etablert et eget liv, borte fra dere og der hun altså kan velge å ikke forholde seg til deg. Barn, selv 19-åringer, er et resultat av sin oppdragelse. Så hennes mor og far (og du) har jo lagt opp til at hun oppfører seg som hun gjør. 

Anonymkode: c0dfc...c57

 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dette er det sikkert mange tråder om. Men jeg trenger et råd og to her hva gjør jeg nå. 
 

Jeg og min mann har nå vært gift i 10 år. Vi har to små barn på 19 mnd og en på 6 år. 
Min mann har en datter på snart 19 år som har hatet meg hele tiden og nå begynner det virkelig å eskalere. 
 

Jeg har hele tiden behandlet henne som min egen. Prøvd å stille opp på treninger , stevner ( men hun ville aldri ha meg der) bakt kaker til bursdag ( hun var aldri fornøyd) vasket klær ( ble da alltid beskyldt for å ta klærne hennes) Hvis noe ble ødelagt var det alltid min skyld. Liker prinsipielt aldri middagen jeg lager 

Men nå den siste mnd så har det vært kriise .. Hun jobber selv og tjener egne penger når hun er tom vil hun ha mer. Vi har prøvd å lære henne å disponere penger, sette et budsjett , hun vil vi skal betale billånet hennes for det gjør alle andre. Hun blir sur hvis vi reiser på hytta. Har alltid sagt du er velkommen til å bli med.  
I går satt vi på kjøkkenet og diskuterte bil, da kom hun og sa sin menig . (Vi var 4 stk som snakket sammen ) Men ingen var enig med henne . Og jeg sa enkelt og greit på en ordentlig måte at det skulke jeg ikke ha. ( jeg skal kjøpe ny firmabil) 
Vi gikk ut  på trappen for gjesten skulle gå. Da kom plutselig datteren til mannen ut .. og klikka .. hun skrek i trynet på meg at mine meninger kunne jeg bare holde for meg selv , for meg hatet hun og ville ikke bo her mer pga av meg.. så hun kasta tingene i bilen og reiste til mor. Besøket som vi hadde ble helt sjokkert og trodde ikke hun tok meg slik. Dem vet det er styr , men aldri opplevd det.  Hun kom tilbake igjen i natt en gang . I dag har hun bare gått rundt og slengt med dører og demonstrert. Jeg har bare oversett henne i dag. For jeg er kommet til et punkt at nå er det nok.  Det jeg har aller mest lyst til er å si at nå flytter du.. 

Far har prøvd å prate med henne men da er hun like frekk .. hun kan komme ned men vil ikke se eller høre meg.  

Hva gjør jeg nå? Jeg er 42 år og har 2 voksne barn på 21 og 24 år fra tidligere forhold . Men aldri opplevd maken .. 

 

 

Anonymkode: bc40a...649

Til alle tider, så har barn måttet forholde seg til stemødre. Det er ikke noe nytt. Det var sånn det var da en enkemann med flere barn ble gift igjen, og fikk nye barn. Så sånn sett er det ikke noe nytt. Det er mange stebarn som har lidd mye under stemors regime.

Men sånn er det ikke i dag. Jeg ser en stedatter som er godt bortskjemt, og heller har nydt godt av foreldrenes skilsmisse enn dårlig. Sett på overflaten. Hun bruker det for det det er verdt, og er både prinsesse og primadonna.

Men under det er det nok en sårhet fordi foreldrene gikk fra hverandre, og hun nå må forholde seg til stemor og stesøsken. Hun føler seg nok til overs, og derfor prøver hun å være til stede så mye hun kan.

Anonymkode: 95cf6...b2b