Til dere som ikke vil ha barn:

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ser det er mange som skriver «ødelagt kropp». Jeg har født barn og har absolutt ikke en ødelagt kropp. Kroppen min ble faktisk mye finere etter jeg fikk barn… slankere enn jeg var før barn, puppene henger ikke og jeg fikk ingen skader etter fødsel. Synes det er merkelig å påstå at det å få barn gjør at kroppen blir ødelagt… det skal mye til for å få en ødelagt kropp. 
 

Ellers kan jeg forstå de andre argumentene. 

Anonymkode: 3c9c8...fc0

Flott at du er en av de heldige da. For mange kvinner er det derimot ikke slik, og dette vet en aldri før en har fått barn. Og det handler om litt mer alvorlige saker enn å miste sprettpuppene til fordel for ammepupper i bunn og grunn. En bærer et annet menneske inni kroppen sin, selvfølgelig setter det spor etter seg! Det er veldig blåøyd om du tror du skal få alle til å tro at det ikke merkes i det hele tatt på kroppen din. 

 

"Nærmere 800 norske kvinner blir årlig alvorlig skadet under fødselen. Men bare et fåtall får erstatning. Alvorlige rifter og svikt i behandlingen kan i verste fall føre til anal inkontinens. For Vibeke førte fødselsskaden til at hun ikke kunne holde på sin egen avføring."

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/3jdvAd/foedselsskadene-ingen-snakker-om

I Norge sier tallene at 4,3% (0,5 – 6%) av alle fødsler kompliseres av sfinkterruptur i dess forskjellige former. Hvis man regner med at et er 60 000 fødsler i året, vil det si at 2000 kvinner hvert år får denne skaden. Forekomsten av fødselsskader totalt er opp mot 85 % av de kvinner som har en vaginal fødsel. Det vil si at de får en eller annen skade i hele området. Dette inkluderer både de små overfladiske skadene som det er mest av og de mer alvorlige skadene på endetarmsmuskulaturen 

https://kvinnedoktor.no/wordpress/fodselsskade/

 

https://www.vg.no/nyheter/i/veaj74/de-ukjente-foedselsplagene-jeg-husker-hun-sa-hun-hadde-sydd-83-sting

Åtte av ti førstegangsfødende vil få en eller annen skade i underlivet ved vaginal fødsel. De fleste av disse kvinnene må sys på grunn av skaden, ifølge Norsk gynekologisk forening.

Samtidig sier seks av ti kvinner at de sliter med plager åtte måneder etter fødsel, viser forskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Anonymkode: e5d3f...53c

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ser det er mange som skriver «ødelagt kropp». Jeg har født barn og har absolutt ikke en ødelagt kropp. Kroppen min ble faktisk mye finere etter jeg fikk barn… slankere enn jeg var før barn, puppene henger ikke og jeg fikk ingen skader etter fødsel. Synes det er merkelig å påstå at det å få barn gjør at kroppen blir ødelagt… det skal mye til for å få en ødelagt kropp. 
 

Ellers kan jeg forstå de andre argumentene. 

Anonymkode: 3c9c8...fc0

Og jeg syns det burde frem hvor risikosport det er å føde, uansett metode. Hvor påkjenning det faktisk er å gå gravid og sette et barn til verden. At du syns det er merkelig å påstå, sier jo bare at du har vært heldig og at du ser veldig snevert på det. 

Anonymkode: f450b...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ser det er mange som skriver «ødelagt kropp». Jeg har født barn og har absolutt ikke en ødelagt kropp. Kroppen min ble faktisk mye finere etter jeg fikk barn… slankere enn jeg var før barn, puppene henger ikke og jeg fikk ingen skader etter fødsel. Synes det er merkelig å påstå at det å få barn gjør at kroppen blir ødelagt… det skal mye til for å få en ødelagt kropp. 
 

Ellers kan jeg forstå de andre argumentene. 

Anonymkode: 3c9c8...fc0

Selvfølgelig blir kroppen ødelagt (på forskjellige måter) og selvfølgelig betyr dette ingenting når man får barnet sitt, om det er barn man ønsker. Da er alt verdt det.

Mulig noen ikke får noen skader/merker men da er du rimelig heldig. Som min søster har nå "finere" kropp" etter barn, ho er muskuløs, veier mindre, er strammere og har ingen spesielle skader. Men om hun moser huden sammen rundt navelen så ser man en del skrukker, eller om hun lener seg over å tar planken f.eks. Disse skjønnhetsfeilene betyr selvfølgelig ingenting, hun har jo skapt et menneske! 

Men fortsatt, kroppen er mer "ødelagt" enn før hun fikk barn. Jeg skjønner man reagerer når man hører ødelagt kropp, jeg reagerer til og med selv. Men det er sant, det er bare rart å si det (vet ikke helt hvorfor egentlig) men sånn er det, vi mennesker er rare og skal pynte på sannheten så den høres mer politisk korrekt ut.. 

Anonymkode: 2af7a...ee5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor de som ikke ønsker barn må rettferdiggjøre det. At man ikke ønsker det, er mer enn god nok grunn! Man ser ikke at de som ønsker barn må gjøre det samme. Dobbeltmoral på sitt beste.

Anonymkode: 5b8cf...9cc

[Thestral]

Det interesserer meg ikke, syns det er kjempe kjedelig med barn og barnerelaterte aktiviteter.
Jeg har bare aldri hatt lyst på rett og slett, det blir for mye støy.  

Endret 1. desember 2024 av Disney Adult

[AnonymBruker]

On 2/4/2022 at 8:56 PM, AnonymBruker said:

Har rett og slett ikke lyst på, på samme måte som jeg ikke har lyst på akvarium eller å spille tennis.

Utover det alt som AB over har nevnt

Anonymkode: 912bf...9d8

Dette.

Anonymkode: 523ac...bf5

[Ubulu]

Har ikke tid til meg selv en gang, skjønner ikke hvordan jeg skulle klare å passe på barn + jobb + husarbeid + eget liv og alt barna skal på

[AnonymBruker]

Jeg er 40, har verdens beste partner som jeg har delt livet med i 11 år. Vi har stødig og god økonomi, masse plass med fire soverom i et barnevennlig og hyggelig nabolag med gode skoler og full pakke. Livet vårt er inretta slik at det ikke finnes noen praktiske hinder for barn, vi har bare ikke lyst på barn noen av oss.

Vi har ikke det brennende ønsket med å sette barn til verden, se barn vokse opp eller noe av alt det barn innebærer.

Skal man ha barn må man som minimum ønske seg barn.

Anonymkode: 29c82...316

[AnonymBruker]

Angående ødelagt kropp. Om ikke kroppen er ødelagt, så kan man få plager som setter seg. 

En gang skulle vi ha en aktivitet der man skulle hoppe på trampoline. Det var en del kvinner som ikke kunne hoppe. De virker ellers "friske", men man kan ikke se hvordan de er innvendig. 

Jeg føler meg også frisk og fin, men noe skjedde under siste graviditet. Jeg hadde mye vondt fra tidlig av, i bekkenet. Det medførte at jeg trolig kompenserte når jeg gikk. Jeg har aldri funnet tilbake til opprinnelig gange, så jeg belaster fotbladene feil. Det gir jo sine plager. 

Men det kunne vært mye verre. Jeg er heldigvis ikke av de som er blitt uføretrygdet pga lekkasjer. Det hadde vært ille det. 

Anonymkode: 58290...c7a

[AnonymBruker]

Er litt ambivalent, men har vel konkludert at jeg har lyst på, men har ikke råd. Er sykemeldt uten jobb, og har mye bekymringer rundt hvorvidt jeg klarer å fungere i jobb grunnet veldig mye angst.

Anonymkode: b4d0a...030

[Hjelmesett]

jeg er veldig usikker på om jeg vil ha barn. 

man vet jo aldri hvordan det skal gå med barnet. 
tror jeg hadde blitt oversvømt av bekymringer til en hver tid.

 

mann 33 

Endret 21. mars 2024 av Hjelmesett

[AnonymBruker]

Føler jeg har alt i livet fra før. Trenger ikke mer. Kona og jeg vil bruke all vår tid og penger på oss selv. Det beste vi vet er å reise rundt i verden, inkludert til steder som kanskje ikke er "trygge" sett med norske øyne. Det måtte vi mest sannsynlig ofret om vi hadde barn, og det er vi ikke villig til.

Rett og slett mye mer på den negative siden, enn den positive siden.

Anonymkode: ece40...540

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke liker barn. Det er den brutale sannheten.

Anonymkode: 66b49...2ec

[Citpensacola]

-Jeg liker dem ikke
-Jeg er glad i kvalitetssøvn
-Jeg ønsker ikke enda flere økonomiske utfordringer
-Jeg er ikke interessert i ansvaret det innebærer
-Jeg er glad i friheten min
-Jeg ser ingen fordeler, og bare ulemper.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er totalt uinteressant å spørre hvorfor noen IKKE vil noe, altså fravær av lyst. Skal man begynne å spørre folk hvorfor de IKKE har lyst til å bli stripper/bonde/lærer/sykepleier/ingeniør osv? Det er det man har lyst til som burde være interessant. Hvorfor har du lyst til å bli lærer? Hvorfor vil du reise til Sibir? Hvorfor vil du ha barn? 

Anonymkode: 5cbdb...70d

[AnonymBruker]

Det kan det da være mange grunner til. Jeg har alltid hatt lyst på barn men klarer da å forstå at ikke alle har lyst å binde seg til 18 år med ansvar og bekymringer. 

Noen av min søsters grunner - hvis hun har vært ærlig da, men det er nå dette hun har nevnt. (Jeg har ikke prøvd å overtale henne eller noe sånt. Det er så klart helt greit at hun ikke vil ha barn)

-usikkert hvordan fremtiden blir og hvordan der blir for et barn å vokse opp. Det er allerede så mye elendighet i verden. Krig, terror, klimaendringer mm 

-kvelende å skulle ha ansvar for at et lite barn vokser opp til å bli et velfungerende menneske. Er det man gjør bra nok?

-frykt for alt som kan gå galt, spesielt i tenårene. Narkotika brukes av "alle" nå. Kroppspress, livet leves på sosiale medier, man skal være flink og pen og populær, dette fører til masse psykiske problemer etc. Naivt å tenke at dette skjer ikke mitt barn. Man vet ikke hvem som klarer seg

-Hun vil ha egentid og ønsker å stå fritt til å reise bort når det passer henne

-Hun liker ikke barn. Det gjør for så vidt ikke jeg heller. Dvs, noen av barnas venner er hyggelige og fornuftige men du verden så mange ufordragelige frekke divaer det finnes, og de hører ikke etter når man gir dem beskjeder.

Anonymkode: 6686a...0ac

[AnonymBruker]

- Jeg vet ikke hvordan fremtiden blir. Tenk om det blir enda vanskeligere å leve? Hva om det blir krig? Hva om barnet skader seg, og livet forandres helt? 

- Økonomi. Det koster altfor mye å oppdra et barn. Mange utgifter. 

- Ansvaret. Det varer hele livet.

- Jeg liker å ha det stille og ryddig. Ønsker ikke å komme hjem fra jobb, sliten for å gjøre en ny jobb; lage middag, rydde, hjelpe til gjøremål osv. Jeg har tinnitus og. Så det blir aldri stille. Min tinnitus blir verre av for høy lyd. Da piper det virkelig.

- Søvn. Jeg elsker helgene. Da kan jeg sove ekstra lenge, gjøre noe fint med samboer istedenfor å stå opp kl 4. Dårlig søvn påvirker meg veldig, jeg blir kranglete og sur.

Også er det så klart det som kan skje med kroppen:

- Dårlig blærekontroll

- Hårtap

- Risiko for å bli blind under svangersskap

- Fødselsdepresjon. 

Og mye mer som skremmer livet av meg, men da hadde det blitt en hel bok.. 

 

Anonymkode: cfa64...ab2

[AnonymBruker]

Jeg opplever en del press fra omgivelsene når det gjelder det med å få barn. Og en venninne ble tydelig fornærmet når hun spurte om dette og jeg og samboer svarte at vi ikke viste om vi ville ha barn en gang. Vi har en kattunge, det er så klart ikke det samme, men vi har nok med den nå. Hun skjønte heller ikke hvorfor vi har skaffet en kattunge istedet for å få barn, og en gang glapp det ut fra meg at den er jo så søt og sjarmerende, da svarte hun men hva med mitt barn da, er ikke han søt og sjarmerende? Hvordan kan du sette en kattunge forran et barn? Skal sies at hun ikke liker katter så godt da, men likevel da...

Noen er så hårsåre 😒

Anonymkode: 66b49...2ec

[AnonymBruker]

Jeg er alt for egoistisk til å skulle ha barn. Jeg vil være min manns viktigste person, jeg vil ha all hans oppmerksomhet. Jeg vil styre dagene mine selv, trene når det passer meg, spise når jeg vil, reise på spontanturer til utlandet osv. I tillegg er barn dyrt, det virker ekstremt kjedelig og mange kvinner får helseplager etter graviditet og fødsel. Nei, det frister ikke meg. Det som frister meg er tanken på feriehuset vi har kjøpt i sør-Frankrike hvor jeg skal ligge alene i en hengekøye hele sommeren og drikke vin og spise ost i fred og stillhet. Barn hadde ødelagt den idyllen. 

Anonymkode: d9e7b...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2022 den 21.46):

K27 her, og vil ikke ha barn. Jeg har følt på en sorg over at jeg aldri kommer til å gjøre det som er forventet av meg. Det er og en stor frykt at jeg ikke kommer til å finne en mann som heller ikke ønsker seg barn, og at menn jeg blir glad i kommer til å forlate meg fordi jeg ikke vil ha barn. Allikevel, som noen skriver over her; jeg blir direkte uvel om jeg prøver å forestille meg å få barn. Det har tatt tid å forsone seg med at jeg er en person som ikke vil ønsker barn, men det er den jeg er. Og jeg har følt en helt enorm glede når jeg har klart å stå i det at livet kun er mitt, og tilhører kun meg, og det skal det være for resten av livet mitt også.

Anonymkode: 81f0e...3cd

Jeg føler mye av det samme som deg. Min grunn er egentlig veldig enkel - jeg har ikke lyst. Blir uvel av tanken på å få barn, rett og slett. Før jeg innså og aksepterte at jeg faktisk kunne velge noe annet, så tenkte jeg mye på hvor mye jeg gruet meg til å få barn. 

Og ja, det er en slags sorg som ingen snakker om. Jeg har brukt mange år på å tilgi meg selv for å ikke ønske barn. Det er så mange forventninger i samfunnet. Jeg følte at det var noe feil med meg. Det er så mange som skal fortelle en at man kommer til å angre, at man vil bli ensom senere i livet, at man er egoistisk, umoden osv. Det er heldigvis blitt mer akseptert å være frivillig barnløs, men det er fortsatt mange fordommer mot frivillig barnløshet. Min personlige favoritt er at folk som er frivillig barnløse bare vil leve i en slags evig studenttid der man går på bare går på fylla hele tiden og aldri blir voksen. Ingen av de barnløse jeg kjenner som har passert 30 lever slik altså, men fordommen lever like fullt. 

Men ja, det har tatt tid å akseptere at jeg ikke ønsker dette. Jeg hadde så lyst til å være en person som hadde lyst på barn, men det var jeg ikke - og det er jeg fortsatt ikke.

 

Anonymkode: a1547...537