Burde fosterbarn arve noe?

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha, på all klagingen min og gamle sår som blir rippet opp i forstår jeg godt at du leser meg som veldig ung, jeg opplever litt regresjon når det kommer til disse temaene 😅 Men jeg er voksen jeg, med mann, barn, utdannelse og eget hus. Og jeg har null behov for pengestøtte, men jeg har ikke hatt behov for å høre om all støtten de har gitt til de andre gjennom alle år heller...

 

Anonymkode: 3f867...bc2

Når du har hørt på de legge ut om hva de sponser barn og barnebarn med i alle år burde du innsett hvordan det er.. må si jeg synes de virker som ekkel folk når de forteller deg slikt! 

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så fosterbarn skal arve både deres egne biologiske foreldre, og deres foster-foreldre? 

Anonymkode: 45449...710

helt ærlig synes jeg de burde legge av en symbolsk sum på 20-30 000 og noen sentimentale gjenstander til seg som arv. Men skjønner jo de er grådige ekle folk når de har sitte å gnidd inn pengebruken på de andre barna 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du sier at det ikke handler om penger, men det er jo akkurat det det gjør. Hele teksten din skriker at "en av dem" og "hit, men ikke lenger" for deg betyr penger. Et trygt og godt sted å være er ikke godt nok får man inntrykk av med ranke på det du skriver. Det er jo pengene du reagerer på. 

Anonymkode: dd8e2...527

Ja, altså, denne tråden handler om økonomi. Hvor mange hadde ønsket å hjelpe fosterbarn økonomisk videre i livet. Jeg var nysgjerrig på dette siden mine fosterforeldre ikke har hjulpet meg, og det oppleves sårt siden de har sagt tydelig til meg at de hjelper egne barn og barnebarn. Så ja, du kan godt si det handler om penger, men for meg handler det om å ikke bli behandlet likt, eller tilnærmet likt som en av deres egne. Dette er jo fordi det blir så tydelig når jeg selv har slitt veldig økonomisk og jobbet hardt for å komme dit jeg er, da er det vondt å se at de overser dette hos meg, men ikke hos sine egne.

Anonymkode: 3f867...bc2

[AnonymBruker]

Arv - viser tilhøringhet. Arv behøver ikke å være penger men et minne, at man betydde noe for noen.

Men utfra kommentarene her, skal man vist være glad for noen orket å gi de tak over hodet. Dessuten har du biologiske foreldre du kan arve. Hvorfor skal du arve to sett med foreldre og jeg bare ett? Hadde de bioligiske foreldrene vært ressurssterke, hadde nok barnet bodd hjemme hos de og ikke i fosterhjem. 

Er det en ting fosterbarn vet, er det at de ikke tilhører familien de bor hos, selv om de blir fortalt det. Gjennom livet har man noen magiske tall/år/alder. Hva skjer med et biologisk barn når det fyller 18 år? Stort sett ingenting annet enn at barnet får stemmerett, kan ta førerkort, drikke alkohol osv.  For et fosterbarn betyr 18årsdagen to ting; får jeg bli eller må jeg ut fordi fosterforeldrene ikke lenger får betalt for tjenesten?

 

Anonymkode: 964cb...7d0

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at det er veldig unødvendig av de å fortelle deg hvor mye penger de har brukt på resten av familien og forstår også hva du mener med at du nesten er med i familien, men likevel ikke helt inne.

Du kan ikke forandre på fosterforeldrene dine, men kanskje du kan endre litt på tankegangen din? Det høres ut som om du til tross for fravær av penger fra de har kontakt med de etter at du ble myndig. En del fosterbarn mister hjemmet sitt når de blir myndige og forsterfamilien avslutter kontakten. Har du støtte i de på andre måter? Er det hyggelig å være sammen med de? 

 

Anonymkode: cd44d...5d5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg selv slik før, men denne tråden har fått meg til å føle meg skikkelig upriviligert 😅

Tusen takk til alle dere som viser forståelse for hvor sårt det er å føle at man ikke har en ordentlig plass hos noen. 

Det kan oppleves som forvirrende og vondt å komme inn i en ny familie, bli inkludert og snakket om som om du er deres egen. Få eget rom, hjelp med lekser, veiledet gjennom vonde tider, trøst, klem, "jeg er så glad i deg", "du er også datteren vår", vi er stolte av deg, vi krever det samme av deg som av de andre...

Det er som å bli lokket inn i fantasien om at endelig, endelig har du funnet samholdet, varmen, den trygge gode familien. Og mange år så lever du slik sammen med dem, og tilknytningen vokser.

Men så kommer den kalde dusjen: du får komme HIT, men ikke lenger. Og så skjønner du at den store kjærligheten var ensidig, du er ikke en av dem, på lik linje med dem.

Men igjen, dette handler ikke om penger. Jeg ville bare så gjerne være helt innerst i varmen sammen med de andre.  

TS

Anonymkode: 3f867...bc2

Men ts, du ER inni varmen. Du får alt unntatt penger, som du selv påstår ikke har noe å si. 

Jeg forstår følelsen av å være med, men ikke. Det som hjalp meg var å akseptere fakta. Du ER ikke deres biologiske barn. De har ikke født deg, de fulgte deg ikke i barnehage. 

Jeg har en steforelder, og vet hvordan det er å være som noens barn, og så plutselig stå utenfor når verdier fordeles. Men jeg har en annen forelder et annet sted, som mine søsken ikke har. 

Jeg har hatt en steforelder frå jeg var tre til vedkommende døde. Jeg arvet ingenting. Jeg "venter" tross alt på en annen arv som mine søsken ikke får. Og det er helt greit. 

Jeg kan også fortelle deg en noe tabubelagt observasjon. Jeg har to stebarn, som jeg møtte da de var 6 og 12 år. Relasjonen og morsfølelsen til det barnet jeg har tørket tårer og plasteret knær, og det barnet jeg møtte i all tenåringstrass... Det er ikke likt. 

Jeg er glad i begge. Begge oppsøker meg med problemer lenge før de snakker med mannen. Begge har flotte personer som jeg har god relasjon til. Men det er det yngste jeg har følt meg som forelder for. 

Anonymkode: e44c5...2a7

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har en steforelder, og vet hvordan det er å være som noens barn, og så plutselig stå utenfor når verdier fordeles. Men jeg har en annen forelder et annet sted, som mine søsken ikke har. 

Jeg har hatt en steforelder frå jeg var tre til vedkommende døde. Jeg arvet ingenting. Jeg "venter" tross alt på en annen arv som mine søsken ikke får. Og det er helt greit. 

Jeg kan også fortelle deg en noe tabubelagt observasjon. Jeg har to stebarn, som jeg møtte da de var 6 og 12 år. Relasjonen og morsfølelsen til det barnet jeg har tørket tårer og plasteret knær, og det barnet jeg møtte i all tenåringstrass... Det er ikke likt. 

Jeg er glad i begge. Begge oppsøker meg med problemer lenge før de snakker med mannen. Begge har flotte personer som jeg har god relasjon til. Men det er det yngste jeg har følt meg som forelder for.

Jeg også er steforelder, har vært i livet til ungene siden de var bittesmå. De har en mor, en far og besteforeldre.

Kunne ikke falle meg inn å gi noe av arven som skal gå til mine barn til mine bonusbarn. De får arve sin den av sin familie. 

Dette har jeg også sikret med ektepakt og særeie. 

Noe helt annet hadde det vært om de ikke hadde noen andre på sin side. Da hadde jeg vurdert å inkludere barna i arven etter meg. Men nå er ikke det noe tema siden de har familie på den siden. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Dævendøtte said:

Jeg også er steforelder, har vært i livet til ungene siden de var bittesmå. De har en mor, en far og besteforeldre.

Kunne ikke falle meg inn å gi noe av arven som skal gå til mine barn til mine bonusbarn. De får arve sin den av sin familie. 

Dette har jeg også sikret med ektepakt og særeie. 

Noe helt annet hadde det vært om de ikke hadde noen andre på sin side. Da hadde jeg vurdert å inkludere barna i arven etter meg. Men nå er ikke det noe tema siden de har familie på den siden. 

Ja, jeg tror vi forsøker å poengtere det samme. At foster-eller bonusbarn kan ha et sett til med foreldre som de får arv fra, og at arv ≠ kjærlighet. 

Anonymkode: e44c5...2a7

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg tror vi forsøker å poengtere det samme. At foster-eller bonusbarn kan ha et sett til med foreldre som de får arv fra, og at arv ≠ kjærlighet. 

Anonymkode: e44c5...2a7

Hadde kanskje sett litt annerledes på det om jeg hadde hatt et fosterbarn i familien i mange år. Og dette ikke hadde hatt noen å arve. 

Kommer helt an på situasjonen. Men med tanke på TS sin situasjon, er det i hvert fall helt unødvendig av fosterforeldrene å informere TS om hvor mye de har gitt til egne barn. Det er veldig tankeløst. 

[AprilLudgate]

I ditt tilfelle, hvor du kom dit som 12-åring hadde jeg synes det var utrolig vanskelig å vurdere.

Jeg synes det er tankeløst å informere deg om disse tingene, og du kan godt si forsiktig ifra om at «jeg skjønner dette virker rart - men som fosterbarn føler man seg lett utenfor i mange situasjoner selv når det ikke er tilfelle. Superflott å kumme hjelpe sine biologiske barn, men jeg kjenner at det setter meg i denne typiske «jeg er ingens nærmeste». Så jeg trenger kanskje ikke vite alt om det økonomiske? Setter stor pris på at dere fortsatt ønsker kontakt blabla, men kanskje dere kan la være å nevne sånne ting til meg». 
 

Hadde nok følt som deg, samtidig vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort om jeg hadde fosterbarn som var såpass gammel som 12. Men hadde uansett ikke tatt det opp og fortalt hva biologisk barn fikk, helt unødvendig. 

[Gjest Adobyen]

Ulven skrev (1 time siden):

Beklager å avspore litt, TS.

Heftig betalt er vel å ta i synes du ikke? Vanlige kommunale fosterhjem får 8800 før skatt og de med forsterkning får normalt sett sin egen lønn. De som får de du betegner som heftig betalt, har så krevende barn at de fortjener hver eneste krone og litt til. 

Jeg vet ikke reglene for dette, men noen fortalte at de fikk ca like mye utbetalt i utgiftsgodtgjørelse som lønn for arbeidet.  Ellers hadde det nok vært vanskeligere å finne fosterhjem.

https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/barnevern/veiledende-satser-for-fosterhjem-og-besokshjem-2020/

Endret 2. februar 2022 av Adobyen

[AnonymBruker]

Adobyen skrev (17 minutter siden):

Jeg vet ikke reglene for dette, men noen fortalte at de fikk ca like mye utbetalt i utgiftsgodtgjørelse som lønn for arbeidet.  Ellers hadde det nok vært vanskeligere å finne fosterhjem.

https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/barnevern/veiledende-satser-for-fosterhjem-og-besokshjem-2020/

Du får 8000 tilsammen som du må skatte av. Er du hjemme pga barnet krevet det, så får du lønnen du hadde hatt på jobb. Så nei, man får ikke mye penger 

Anonymkode: eb71c...db7

[Ulven]

34 minutter siden, Adobyen said:

Jeg vet ikke reglene for dette, men noen fortalte at de fikk ca like mye utbetalt i utgiftsgodtgjørelse som lønn for arbeidet.  Ellers hadde det nok vært vanskeligere å finne fosterhjem.

https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/barnevern/veiledende-satser-for-fosterhjem-og-besokshjem-2020/

Utgiftsdekningen skal gå til utgifter barnet har og man skal egentlig kunne dokumentere bruken. Så man kan ikke bake det inn som en del av lønnen. Og da er lønnen 8867 brutto. Det er dermed ikke pengene man gjør det for. 😉 

[Ulven]

1 hour ago, Kaneel said:

helt ærlig synes jeg de burde legge av en symbolsk sum på 20-30 000 og noen sentimentale gjenstander til seg som arv. Men skjønner jo de er grådige ekle folk når de har sitte å gnidd inn pengebruken på de andre barna 

Men det kan de jo ha gjort? Man vet jo ikke hvor mye man får i arv før begge foreldrene er borte. Det TS snakker om er forskudd på arv. 

[Anonymous 91]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det synes jeg ikke. Det er relativt mange menn spesielt som svikter tidligere barn når de får ny familie. Det er sårt nok for disse barna at far bare glemmer dem liksom når de får ny partner og nye barn, om ikke arv også skulle fratas dem helt. 

En bekjent av meg opplevde dette. Hun var 5 år og en skikkelig pappajente da foreldre ble skilt. I tre år var han fremdeles superpappa, selv om han ble samværsfar. Så traff han ny dame, fikk etterhvert en ny datter, og bare kuttet ut eldste datter. Veldig sårt for henne selvfølgelig. Både tap av far, og å ha en lillesøster hun ikke fikk være søster for. 

Far var velstående, og døde for få år siden. Hun fikk pliktdelsarven i det minste. Uten pliktdelsarv hadde hun trolig ikke fått noe. Far testamenterte alt utover pliktdel til yngste datter. 

Litt på siden av spørsmål i hi, men det er bra at det iallefall er pliktdel på arv til biologiske barn. Om fosterbarn bør arve tror jeg familier selv må vurdere, ut fra relasjon og situasjon. Det kunne bli færre som sa ja til å være fosterforeldre om det også forpliktet angående arv, uansett relasjon og situasjon, og det viktigste er jo at det finnes familier som er villige til å ta inn barn som trenger det de unge årene de trenger omsorg og støtte. Det er mer vesentlig enn arv senere i livet. Arv er stort sett noe de fleste får sent i livet. Ikke som starthjelp som ung. Det er ikke noe selvfølgelig at det er arv å få heller, selv om man ikke har vært fosterbarn. Det er slikt sett ikke noe rettferdig fordeling på slikt, uansett hvilke foreldre/fosterforeldre man har hatt. Det mest rettferdige ved det er vel akkurat at alle arver sine biologiske foreldre, ut fra om det innebærer å få arv eller ikke. Det er ikke engang gitt at fosterbarn arver mindre fra sine biologiske foreldre enn barn som vokser opp med biologiske foreldre arver etter sine foreldre. Man kan kanskje anta at folk som ikke evner å ivareta sine barn også har dårlig økonomi, på grunn av livsstil, men selvfølgelig er det ikke. De kan jo også ha arvet, eller ha bra økonomi, selv om de ikke evnet å ta seg av barna. Eventuelt ha gått bort, så arv fra besteforeldre tilfaller dem som bodde i fosterhjem. 

Skulle fosterbarn ha arverett etter fosterforeldre måtte da egentlig arv etter biologiske foreldre også deles med søsken i fosterfamilien, og det hadde blitt en temmelig rotete arvelov, med mye om og men. Det mest kritiske hadde nok likevel blitt at lovfestet rett til arv fra fosterforeldre kunne påvirke at familier stilte opp som det. Det er jo ikke gitt at det blir en bra familierelasjon, og føles riktig og naturlig å gi også fosterbarn arv. Derfor er det nok best at familier avgjør slikt selv. Som de allerede kan, ved å gi før de går bort. 

Anonymkode: 902f7...670

Nå tenkte jeg litt mer på utenom egne biologiske barn

[AnonymBruker]

Jeg ville umiddelbart tenkt at det ikke blir snakk om arv.

Flere av de fosterbarna jeg kjenner er på «lånt tid» hos fosterforeldre og ikke ment å bli bo der for alltid. Jeg antar at fosterforeldrene er glad i barna, men tenker at når det er gammelt nok så vil det klare seg selv,  så arv lenge etter virker unaturlig.

Blir fosterbarnet adoptert er det noe annet, da er jo valget om «for alltid» tatt.

Har man økonomi til å gi fosterbarna støtte når de blir voksne (over 18-20) er jo det fint at man har økonomi til, men heller ikke noe man skal forvente.  Når fosterbarna er barn får man støtte for å dekke opp merkostnader ved å invitere inn barna i familien, det synes godt når 15000 hver måned forsvinner for å støtte barnet.  

 

Anonymkode: dcf59...d95

[tussi84]

nei, fordi du arver etter dine biologiske foreldre. Det er ikke rettferdig at du skal få dobbelt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg ville umiddelbart tenkt at det ikke blir snakk om arv.

Flere av de fosterbarna jeg kjenner er på «lånt tid» hos fosterforeldre og ikke ment å bli bo der for alltid. Jeg antar at fosterforeldrene er glad i barna, men tenker at når det er gammelt nok så vil det klare seg selv,  så arv lenge etter virker unaturlig.

Blir fosterbarnet adoptert er det noe annet, da er jo valget om «for alltid» tatt.

Har man økonomi til å gi fosterbarna støtte når de blir voksne (over 18-20) er jo det fint at man har økonomi til, men heller ikke noe man skal forvente.  Når fosterbarna er barn får man støtte for å dekke opp merkostnader ved å invitere inn barna i familien, det synes godt når 15000 hver måned forsvinner for å støtte barnet.  

 

Anonymkode: dcf59...d95

Man får ikke 15 000🙄

Anonymkode: eb71c...db7

[fru Alving]

Hvis jeg hadde fosterbarn som var som egne barn så hadde jeg behandlet likt, men noen har jo hatt 20 fosterbarn opp igjennom årene og da blir det noe annet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg kom i fosterhjem da jeg var 12 år gammel og bodde der til jeg var 20. Dette er nå 21 år siden og jeg har hele veien hatt god kontakt med min fosterfamilie, vi besøker hverandre ofte.

De er nå i den alderen at de har begynt å dele ut arv til sine biologiske barn som er noen år eldre enn meg. De har også før hjulpet sine biologiske barn en god del økonomisk. Jeg har aldri verken fått, eller etterspurt, økonomisk støtte.

Men jeg lurte litt på hva dere syntes hadde vært normalt i en slik situasjon?

Hadde dere hjulpet fosterbarnet på lik linje med biologiske barn?

Og hadde dere latt fosterbarnet arve noe?

Anonymkode: 3f867...bc2

Det er opp til fosterforeldrene. Mine foreldre har skrevet at vi deler på 3 slik at fosterbarn også får. Ikke alle gjør dette da. 

Anonymkode: 79426...507