Hva sliter DU psykisk med?

[AnonymBruker]

Har en psykisk lidelse og en fysisk lidelse som "jobber sammen" og har tatt hele arbeidsevnen min men jeg har også en hudsykdom, som  når den er veldig aktiv, tar over hele kroppen dvs fra tærne og opp til munnen. Den knekker meg totalt. Klør noe så intenst at ingen kan forestille seg det uten å faktisk ha sykdommen selv. Søvn kan man glemme helt da, å sitte er smertefult, å spise og drikke er smertefullt osv.

Anonymkode: c02a7...226

[AnonymBruker]

Hypokonderi. Jeg bodde de første 12 årene jeg levde sammen med en mor som (heldigvis er død nå) led av en form for munchausen by proxy. I en slik verson at hun ikke gjorde meg syk men, innbilte meg at jeg var syk hele tiden. Hun fortalte meg at jeg var alvorlig syk bare jeg nøs. Hvis jeg hostet litt så dyttet hun i meg antibiotika piller, hun nektet meg kontakt med dyr fordi hun sa til meg at jeg var så allergisk at jeg døde hvis jeg klappet dem. Jeg måtte også ta tempen flere ganger om dagen og hvis den var over 36,7 grader så måtte jeg ta sovetabletter fordi hun mente at jeg var for varm til å få sove en god natt søvn. Disse tingene pluss en hel bok til jeg sikkert kunne ha skrevet, har gjort at jeg har blitt LIVREDD for å bli syk i voksen alder. Jeg måtte få valium før jeg skulle ta covid vaksine fordi jeg var sikker på at jeg kom til å falle om å dø av den sprøyta. Slike ting sliter jeg forferdelig mye med. Jeg har PTSD, borderline personlighetsforstyrrelse og OCD i tillegg, men takket være fantastisk hjelp som jeg har fått av psykiateren min de siste 7 årene så er det "bare" dette hypokonderiet som fortsatt ødelegger for meg.

Anonymkode: aeac6...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hypokonderi. Jeg bodde de første 12 årene jeg levde sammen med en mor som (heldigvis er død nå) led av en form for munchausen by proxy. I en slik verson at hun ikke gjorde meg syk men, innbilte meg at jeg var syk hele tiden. Hun fortalte meg at jeg var alvorlig syk bare jeg nøs. Hvis jeg hostet litt så dyttet hun i meg antibiotika piller, hun nektet meg kontakt med dyr fordi hun sa til meg at jeg var så allergisk at jeg døde hvis jeg klappet dem. Jeg måtte også ta tempen flere ganger om dagen og hvis den var over 36,7 grader så måtte jeg ta sovetabletter fordi hun mente at jeg var for varm til å få sove en god natt søvn. Disse tingene pluss en hel bok til jeg sikkert kunne ha skrevet, har gjort at jeg har blitt LIVREDD for å bli syk i voksen alder. Jeg måtte få valium før jeg skulle ta covid vaksine fordi jeg var sikker på at jeg kom til å falle om å dø av den sprøyta. Slike ting sliter jeg forferdelig mye med. Jeg har PTSD, borderline personlighetsforstyrrelse og OCD i tillegg, men takket være fantastisk hjelp som jeg har fått av psykiateren min de siste 7 årene så er det "bare" dette hypokonderiet som fortsatt ødelegger for meg.

Anonymkode: aeac6...adf

Ikke rart at du har blitt syk med den barndommen der, flott at du tar grep og ikke viderefører denne arven. Det er så sykt respekt at man klarer å gå en annen vei og ta andre valg enn de vonde valgene dine omsorgspersoner påførte deg...

Anonymkode: fed94...031

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (3 timer siden):

Sammensatt, men jeg holder på å gå på veggene snart av tvangstankene og tvangshandlingene mine. Jeg får ikke pause en eneste dag, og selvfølgelig er det mine største frykter som infiltrerer seg i tvangen. Så jeg får aldri pause fra det jeg har mest angst for.

Kjenner meg igjen…ufattelig slitsomt

Anonymkode: 50d88...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sliter med ekstreme kroppskomplekser og lav følelse av selvverd fordi jeg er så misfornøyd med kroppen min. Sliter også med sykelig sjalusi - antakelig som et resultat av førstnevnte 

Anonymkode: 17d80...d1b

Dette kjente jeg meg skikkelig igjen på fordi jeg er sykelig sjalu periodevis. Kan være helt fin i 1 uke eller 2 MEN så er jeg i gang igjen

Men jeg er ikke psykopat for da hadde jeg ikke vært deppa og lei meg for det hver eneste dag. Tror jeg å håper ialefall? Ser hvertfall feilen selv klart og tydelig. 

hater kroppen min og gjort det så lenge jeg kan huske. Det er blitt om til tvangstanker etter min egen mening,og spesielt da å tenke KUN stygge ting om meg selv. Jeg har stor apati mot meg selv og spesielt kroppen. 

ønsker ikke at du skal ha det sånn, men hjelper litt på når man ikke er alene.

Anonymkode: 50d88...e1a

[Saftelsker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan være skikkelige psykiske plager selv om det ikke nødvendigvis er diagnotiserbart som en psykiatrisk lidelse, som sagt, jeg har større plager psykisk på grunn av ting som skjer med kroppen enn personlighetsforstyrrelsene jeg også har, og det viser jo bare poenget mitt.

Anonymkode: 43a40...a31

Så er det også en god mulighet for at det er noe som plager deg på ett så stort nivå nettopp pga personlighetsforstyrrelsene som ligger i bunnen. Jeg blir selv veldig plaget av utseende mitt og spesielt håret mitt går igjennom mye, men det hadde nok ikke tatt så stor del av hverdagen hvis ikke jeg var borderline og bipolar. Også en kvise, eksem, legger på meg litt, arr etc kan trigge mye som ikke akkurat faller inn i kategorien bipolar/bpd men som kommer fordi psyken min allerede er ganske dårlig generelt.

[AnonymBruker]

Overskrifta for tråden er hva en «sliter med» psykisk, mens i HI står det psykisk syk.. for meg blir det to ting som ikke nødvendigvis er det samme? Jeg regner meg IKKE som psykisk syk. Men, jeg sliter litt..

Med mat, etter lang tids slanking. Spiser alt for lite og vil egentlig ikke lengre ned i vekt men klarer ikke slutte. 🤷‍♀️

Anonymkode: 76b4c...450

[Nathea]

At jeg aldri er bra nok for noen. Jeg har ingen venner fordi alle hater meg. Jeg er så mislykka. Har dårlig selvtillit og mindreverd komplekser. Jeg dummer meg ut hele tiden. Jeg sier feil ting. Jeg vet ikke hvem jeg er. Er bare en forvirra tulling. Jeg har også angst og depresjon. Har blitt mobbet så mye med utestenging og utfrysing både som barn og nå som voksen. Jeg er aldri bra nok. Jeg dummer meg ut og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Jeg er en idiot. Jeg er ikke noe flink idet sosiale fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg sosialt. Jeg er redd for å feile. Jeg er redd for å ødelegge. Jeg er redd for å dumme meg ut noe jeg gjør hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk frisk, men jeg sliter med å godta at jeg er alvorlig fysisk syk, uten noen behandlingsalternativer.

Det er tungt å godta å miste alt i livet, alt av hobbyer, fremtidsutsikter, barneønsket, pga helse. Jeg har heldigvis mannen min, men jeg savner livet mitt. Jeg er sengeliggende, om dere skulle lure på hvorfor jeg har mistet hobbyer, og kan bare scrolle litt på mobilen daglig.

Anonymkode: f3229...d67

[Nathea]

Jeg sliter med å godta hvem jeg er. Jeg hater meg selv. Ønsker jeg var en annen person. En person som var bra nok for den man er. Mennesker hater meg. Jeg er slem og ondt menneske.

[AnonymBruker]

At jeg har hengt meg opp i at det ene brystet ble større enn det andre etter p pillebruk, og at jeg nå har en skintag på brystvorten, i tillegg er den også litt større.. 

Så nå tenker jeg automatisk brystkreft.. 

got to love helseangst. 

Anonymkode: 0aff5...eef

[Anonymburker]

Mangler fast jobb, er bekymret for egen fremtid med tanke på økonomi, boligsituasjonen, samt manglende sosialt nettverk og derfor er også frykten for å forbli alene for alltid veldig stor.

I tillegg har jeg et nivå av angst og tidvis suicidale tanker grunnet min livssituasjon. Den virker helt håpløs.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kviser, vurderer sykemelding. 

Anonymkode: 2d6ed...bff

Gå til hudlegen! Du kan få iso på resept, piller som er ganske tøft å gå på, men etter du er ferdig vil du aldri se en eneste kvise igjen.

Anonymkode: 24777...4c8

[Gjest Warrior]

Sliter med angst og aggresjon (som kommer hver gang jeg er redd) etter tidligere hendelser, og angst for korona og smittsomme sykdommer. Depresjon også takket være angst. Flaut å være redd for korona og smittsomme sykdommer for mange synes det er så rart at jeg er redd for det, men jeg hater virkelig hater å være syk, og var skikkelig syk med influensa for 3-4 år siden, men er mest redd for at noen jeg er glad i skal bli alvorlig syk. Også redd for å få ettervirkninger av korona. Tenk om jeg som er godt trent og elsker å trene plutselig får ettervirkning etter korona F.eks sliter med pusten eller blir lett sliten og orker ingenting og mister muskelmasse osv. Ikke får gjøre det jeg elsker, på samme måte som nå. Tenk om jeg mister noen jeg er glad i på grunn av korona? (Eller andre sykdommer). Det hadde jeg aldri godtatt. Også redd for å miste smak og luktesans og at det tar lang tid å komme tilbake. Tenk om det tar flere måneder? År?

Når det gjelder tidligere hendelser så er jeg livredd for at det skal skje igjen.

Sånn tenker jeg hele tiden på grunn av angsten. Det påvirker humøret mitt. Jeg blir lett sint selv om jeg ikke vil. Så ja dette sliter jeg med.

Endret 8. januar 2022 av Warrior

[AnonymBruker]

De siste dagene er det en lammende angst som har plaget meg mest. Jeg har flere familiemedlemmer som er alvorlig syke og jeg greier ikke stille opp slik jeg burde. Særlig moren min viser skuffelse. Det er bare noen måneder siden jeg hadde et selvmordsforsøk, men det er det ikke så mange som vet om. Jeg føler at jeg skuffer alle - inkludert meg selv. Alt føles uoverkommelig ut nå.

Anonymkode: 84ce8...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Skriv inn hva som helst. Hva er din ‘’greie’’ i hverdagen/livet som du sliter såpass mye med at du føler deg psykisk syk av det ? Smått og stort på alvorsgraden spiller ingen rolle så glad for alle svar.

jeg personlig sliter med hysteri for å bli gammel selv om jeg er altfor ung til å bekymre meg. Dette har gått helt til hjernen min samtidig som jeg aldri kommer til å legge meg under kniven eller sprøyta for å si det. 
og jeg har skikkelige komplekser for tærne mine på beina 😂 så det blir mani på å studere dem hele tiden,irritere meg,ikke gå i sandaler,misunne alle med pene bein +++

Anonymkode: 50d88...e1a

Åå, kjenner meg godt igjen i det med bena. Men ikke la det stoppe deg fra å bruke sandaler, og gå i det fottøyet du ønsker! Så lenge man er flink til å stelle med bena sine(fjerne død hud, og gi fukt o.l)så er det ingen som syntes at det er «ekkelt» (unntatt de folkene som bare hater tær uansett da), selv om du kanskje føler det selv. 

Du kan bruke en neglelakk du liker, og ha på en top coat over, så føler du deg kanskje bedre. 
 

Det er så deilig å bare drite litt i det, og gå i det du vil gå i. Du lever jo bare en gang

Anonymkode: b56ba...acf

[AnonymBruker]

Lider av helseangst og CPTSD. 
helseangsten er drepen for tiden på grunn av at jeg har mye ekstraskatt på hjertet. Det freaker meg ut..

Anonymkode: 5d1fa...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lider av helseangst og CPTSD. 
helseangsten er drepen for tiden på grunn av at jeg har mye ekstraskatt på hjertet. Det freaker meg ut..

Anonymkode: 5d1fa...bc9

Ekstraslag, ikke skatt selvfølgelig 

Anonymkode: 5d1fa...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette kjente jeg meg skikkelig igjen på fordi jeg er sykelig sjalu periodevis. Kan være helt fin i 1 uke eller 2 MEN så er jeg i gang igjen

Men jeg er ikke psykopat for da hadde jeg ikke vært deppa og lei meg for det hver eneste dag. Tror jeg å håper ialefall? Ser hvertfall feilen selv klart og tydelig. 

hater kroppen min og gjort det så lenge jeg kan huske. Det er blitt om til tvangstanker etter min egen mening,og spesielt da å tenke KUN stygge ting om meg selv. Jeg har stor apati mot meg selv og spesielt kroppen. 

ønsker ikke at du skal ha det sånn, men hjelper litt på når man ikke er alene.

Anonymkode: 50d88...e1a

Vondt å høre at du også har det sånn ❤️ Er veldig vanskelig, fordi man er så sinnsykt klar over problemet - men likevel trigges følelsen så utrolig lett og jeg klarer ikke stoppe sjalusien fra å skinne gjennom i enkelte situasjoner.
Har det på helt samme måte med tankene og følelsene om min egen kropp som deg. Er helt forferdelig, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært fornøyd med kroppen min. 

Anonymkode: 17d80...d1b

[løkkisalad]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg sliter mye med angst etter å ha vært sosial, med venner eller familie. Føler jeg sier mye dumt og at jeg kanskje har virket overivrig, snakket for mye o.l. Det er så slitsomt, varer en til to dager etter sånne sammenkomster, det har ikke vært alkohol i bildet under samværet. Tenker automatisk at folk blir lei meg, at jeg er for mye og lignende. Kan analysere i evigheter etterpå, er vel sosial angst 😞

Anonymkode: f4f09...225

Les litt om engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og se om du kan kjenne deg igjen i flere av tingene. Jeg strever mye med den diagnosen i alt jeg foretar meg hvert sekund av døgnet, og det du skriver her er hvertfall veldig gjenkjennbart. 

Endret 8. januar 2022 av løkkisalad