Angst vs depresjon. Hva er "verst"?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt begge deler og synes angst er det aller verste. Det er så ubehagelig og grusomt at man til slutt får angst for angsten og i perioder hvor jeg er mest plaget av det så er det helt invalidiserende og påvirker alle aspekter av hverdagen min. Jeg unner ikke min verste fiende å ha angst. 

Anonymkode: 2b73b...89b

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på alvorligheten av dem det. Angsten kan lamme deg fullstendig og ødelegge livet og du går rundt redd og nervøs for alt. Veldig slitsomt. Depresjon kan jo faktisk ta livet av deg til slutt. Det er forferdelig å gå rundt i et svart hull og aldri ha det bra.

For min del var depresjonen verst, men angsten gjorde det jo ikke bedre. 

Anonymkode: 1ec03...5fc

[Gjest Chroma]

Jeg har hatt begge deler og synes begge deler er like ødeleggende. Jeg føler meg veldig veldig som har blitt «frisk».

[AnonymBruker]

Angst og depresjon har vært noenlunde like jævlig for min del, men idag er depresjonen værst fordi jeg kan tilbringe mye tid alene da jeg er ufør. Er nesten utelukkende med familien min.

Skulle ønske jeg ikke hadde noen av de og hadde jobb 😞

Anonymkode: 1edad...ec9

[AnonymBruker]

Kommer an på graden. Angst og depresjon går ofte hånd i hånd, og en kan ha det samtidig også. 
Jeg har hatt mild depresjon, men det er mer situasjonsbetinget. 
Men angst anfall er noe av det jævligste en kan oppleve. Tortur som noen beskriver det. 

Anonymkode: fcc07...9c6

[AnonymBruker]

Jeg vil nok si depresjon fordi den ofte henger over deg som en tung sky, mens angst ofte kommer og går.. 

Anonymkode: f1ca6...cd9

[PurpleRain]

Angst.

[Marye]

Like ille

depresjon er smertefull

Angst er å være skrekkslagen av stemmer pga psykose 

[AnonymBruker]

Jeg fikk et spørsmål om hva som var værst av angsten og depresjonen, da svarte jeg angsten, men depresjonen er like bak og er like ille.

 

Anonymkode: 145ce...74b

[AnonymBruker]

Depresjon er verst for meg, men det er fordi den har vært så ille at jeg har villet gi opp livet. Hvis jeg er skikkelig deprimert så har jeg ikke angst lenger, for det meste. 

Angsten jeg har nå hemmer meg en del sosialt og påvirker livet til en viss grad - merker at den er der, når jeg noen ganger føler meg overvåket eller uvedkommen ute på gaten, eller når jeg ikke kan spise fordi jeg stivner til. Men den forsvinner igjen snart, så bryr meg ikke. Er bare en kloss på beinet jeg snart får sparket av igjen. 

For andre er det vel ulikt. For dem kan angsten våre så gjennomborrende og vedvarende at den blir til det verste - helt sikkert. 

 

 

Anonymkode: bb332...2c6

[Olive_North]

Depresjonen er mest forutsigbar og enklest å akseptere for min del.

Angsten er så mektig når den først kommer, og det gjør jo fysiskt vondt… 

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har tatt en sånn blodprøve på dps for å finne ut av hva slags medisin som hjelper best mot angst og depresjon? 

Jeg tok en sånn blodprøve og de fant ut at jeg er født med veldig få neurotransmittere for å frakte seretonin. Derfor jeg har så sterk angst og depresjon og tvangstanker og OCD... 

Anonymkode: 145ce...74b

[AnonymBruker]

Begge deler samtidig

Anonymkode: 52117...969

[AnonymBruker]

Jeg har begge deler. Før var angsten min sterkest. Nå er det depresjonen som er sterkest.

Skulle jeg velge en som er verst å leve med, ville jeg valgt angst. Å gå med sterk angst over tid er, som noen sa i starten av tråden, nesten som tortur. Når jeg er deprimert har jeg iallefall kontroll på ting til en viss grad, til tross for selvmordstanker. Jeg klarer å tvinge meg selv til å gjøre viktige ting når det trengs. Men når angsten har vært veldig ille, klarer jeg ikke det en gang. Jeg klarer ikke en gang gå utenfor huset uten at det kjennes ut som at jeg holder på å dø. Alt blir ikke bare vanskelig å gjennomføre, men jeg får panikk i tillegg. Også får man panikk fordi man har panikk. Det er en så jævlig ond sirkel... På den måten synes jeg det er hakket verre enn depresjon, når det kommer til det å leve med det.

Anonymkode: 450c2...0e7

[AnonymBruker]

Jeg har vært alvorlig deprimert og har i perioder også hatt angst. Har ikke hatt alvorlig angst men det er som en over her skriver tortur, kan ikke slappe av, hodet går på fullgir og kroppen kjennes helt jævlig kriblete urolig ut. Fysj. Får ikke til å sove heller for å slippe angsten, med depresjon så sover jeg som en bjørn 17 timer i døgnet. 

Anonymkode: 9e48f...6c3

[Jegern Puahate]

Topp 3 dårlige følelser

 

3. Depresjon, litt småkjipt men kan føre til sjelegransking og nye innsikter. Det er helt naturlig å bli deppa i denne verden, kan ikke fordra overpositive folk, men en må passe på å ikke dvele for mye på all elendigheten. 

 

 

2. Sinne, mer ubehagelig enn tungsinnhet og kan føre til mindre kloke gjerninger. Dog i likhet med depresjon føler jeg også at sinne kan brukes til noe positivt. For eks om noen er regelrett drittsekk mot deg er det på sin plass å "klikke" litt for å sette de på plass. Det er helt klart ikke sunt å undertrykke sitt raseri, så finn frem en boksesekk og få det ut.

 

 

1. Frykt\angst. Måten våre hjerner behandler dette på virker som en gedigen feil fra vår evolusjonære utvikling. Fryktens jobb er å holde oss trygge, men siden vi er for smarte for vårt eget beste kan varsellampene ringe selv når det er 100% trygt, gjerne over trivielle eller innbilte ting. Noen har det værre enn andre, men bekymringer, uro og stress suger ut livskraften fra alle, og det er lite lærdom eller nytte som kommer av det. En kan konfrontere kilden til frykten men varsellampene får en aldri skrudd av, uten tunge medikamenter.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2021 den 12.07):

Sosial angst er for de som ikke er ferdig med tenårene. På et eller annet tidspunkt må man slutte å være sjenert. 

Anonymkode: ce79f...412

Man får ikke trøbbel med å puste, hjertebank, høy puls, svette, skjelving, oppkast og tåkesyn av å være sjenert.

Anonymkode: 42f6f...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2021 den 12.07):

Sosial angst er for de som ikke er ferdig med tenårene. På et eller annet tidspunkt må man slutte å være sjenert. 

Anonymkode: ce79f...412

Vet du hva? Jeg foreslår at du leser deg opp på hva sosialangst egentlig er før du kommenterer… Sosialangst er mye mer enn å bare være sjenert…

Anonymkode: 5448d...26a

[Lea]

Jeg har begge deler og jeg synes de er like ille. Har hatt angst og depresjon siden barndommen min. 30 år. Både angst og depresjon er så ødeleggende som det går an og det er evig tortur å leve med dette døgnet rundt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2021 den 10.22):

Vet at det er dust å skulle prøve å sammenligne, men disse to lidelse har gjerne jo blitt kjent for folk flest som de vanligste og "minst skumle" psykiske lidelsene. Hvilken er tøffest å leve med over tid? Hva tror du? 

Anonymkode: b644f...128

Jeg synes depresjonen var aller verst. Det var virkelig...ille å føle at man ikke hadde noe som helst glede i livet, ingenting å leve for. Jeg husker jeg satt en fin sommerdag ute på terrassen og lurte på om noen EGENTLIG ville savne meg om jeg gjorde slutt på livet, kunne jeg ikke egentlig bare gjøre det så slapp alle å ha meg i livet sitt?

Heldigvis fikk tanken på barnet mitt meg til å slå fra meg tanken, men jeg var seriøst innom det da jeg var som mest deprimert. Prøvde mange medisiner, ingen virket helt ordentlig på meg. En funket noenlunde, men den tok ikke bare knekken på depressive følelser, den tok ALLE følelser, så jeg gikk rundt som en zombie. Måtte slutte med medisin etter noen år, det gikk ikke lenger å ha det sånn. Da var det bedre å være deprimert.

Nå er det gått mange år, og jeg har angst i dag. Depresjonen er over for lenge siden heldigvis. Angsten er mye lettere å leve med, og mye lettere å få virksom behandling mot i form av medisiner som faktisk funker. Det er også noe jeg synes jeg lettere (men ikke helt) klarer å "snakke meg selv ut av" når jeg føler angsten komme. Puster rolig, snakker meg selv til rette og roer meg selv ned så godt det går. Depresjonen var det aldri noen måte å snakke seg selv ut av, den var lammende.

 

Anonymkode: 0aa3a...8df