Angst vs depresjon. Hva er "verst"?

[AnonymBruker]

Vet at det er dust å skulle prøve å sammenligne, men disse to lidelse har gjerne jo blitt kjent for folk flest som de vanligste og "minst skumle" psykiske lidelsene. Hvilken er tøffest å leve med over tid? Hva tror du? 

Anonymkode: b644f...128

[AnonymBruker]

Kommer helt an på graden. Noen er så deprimerte at de ender livene sine. Noen har så mye angst at de ikke klarer å gå ut av døren og alt som følger med det. 

Samtidig, andre fungerer helt greit med depresjon eller angst. 

Anonymkode: 43c6f...915

[AnonymBruker]

Begge deler er like ille på hver sin måte 

Spoiler

 

 

Anonymkode: 9633d...8a4

[AnonymBruker]

For min del angst uten tvil. Det er et sinn i konstant uro og frykt. En form for tortur. 

Anonymkode: bf832...e55

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, men jeg tror angst leder. Den har jeg levd med i perioder hele livet, mens depresjonen varte bare noen år og kunne avhjelpes med medisinering. 

Anonymkode: df178...881

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg vil si depresjon er værst! Hatt angst i 25 år, og fikk min første depresjon i år. Dette er noe av det jævligeste jeg har vore borti! 

Anonymkode: 98dd8...50e

[AnonymBruker]

Det er helt individuelt og spørsmålet ditt er kjempeteit

Anonymkode: 437e6...731

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kommer helt an på graden. Noen er så deprimerte at de ender livene sine. Noen har så mye angst at de ikke klarer å gå ut av døren og alt som følger med det. 

Samtidig, andre fungerer helt greit med depresjon eller angst. 

Anonymkode: 43c6f...915

Helt rett og mange har kombinasjoner av dette. Angst og depresjoner henger veldig ofte sammen. Hvor grensen mellom angst og depresjonen går vet de ikke engang selv. Noen her det i lange perioder sammenhengende. Andre er kanskje bare deprimert i lange perioder og har angst i kortere perioder. Noen har bare angst som er situasjonsavhengig når den utløses.

Uansett hva som er verst er umulig å si, en ting er sikkert er at det er helt jævlig hvor det påvirker mennesker sitt liv, det har jeg sett med egne øyne ovenfor andre medmennesker. Har aldri hatt noen av delene ut over det helt normale.

[AnonymBruker]

Umulig å svare på, da det kommer an på graden. 

De fleste er jo enige om at kreft er en jævlig sykdom. Og at hudsykdom ikke er like ille. Men det kommer jo an på. Det er nok mye verre å leve resten av livet med alvorlig psoriasis med store sprekker og betennelser i huden, enn det er å ha en kreftdiagnose hvor operasjonen er enkel, permanent, og overlevelsesraten er 100%. 

Jeg har hatt begge deler en periode i livet mitt, og jeg klarer ikke helt å svare på hva som var verst. Det var ille begge deler. 

Anonymkode: 420d9...e90

[AnonymBruker]

Det er å sammenligne epler og bananer mellom mennesker som ikke liker epler eller bananer. 
 

Jeg har erfart begge hvor den ene var mer utfordrende enn den andre, og antar at både min personlighet/erfaringer, formen sykdommene tok, hvilken som hadde høyest grad og hvilken hjelp jeg fikk ligger til grunn for hvilken som var vanskeligst. Og at det samme gjelder for alle andre også. Altså at det ikke er ett enkelt svar.

Anonymkode: 4381f...58e

[Rosatoast]

Vanskelig spørsmål, men jeg kan bare svare utfra meg selv og mine erfaringer.

Jeg syntes angsten er verst, den har jeg hatt i snart 20 år. (Sosialangst og panikkangst). Jeg var moderat deprimert i slutten av tenårene/starten av tyveårene, drev med selvskading - ville bare dø etcetra. Isolerte meg i stor grad fra alt og alle, veldig, veldig lenge... Depresjonen var utrolig vond og slitsom, men den gikk over - og jeg er ganske sikker på at den aldri kommer tilbake heller. Siden jeg har forandret meg såpass mye, og har det bra i livet. Jeg går på angstdempende medisiner.
 (Jeg er 29 år)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er helt individuelt og spørsmålet ditt er kjempeteit

Anonymkode: 437e6...731

Syns dette var et veldig bra spørsmål jeg! Har tenkt på det samme selv. Jeg har mest erfaring med depresjon men har de siste årene også fått en slags panikkangst. Syns angsten er verst.

Anonymkode: d0480...d42

[AnonymBruker]

Kommer an på gradene. Mild depresjon er bedre en alvorlig angst og motsatt. 

De fleste har begge deler. 

 

Anonymkode: c4ff9...1af

[AnonymBruker]

Angst uten tvil (min mening). 

Anonymkode: c5fb1...fc1

[AnonymBruker]

Jeg har et konstant høyt angstnivå og sosial angst og synes depresjon er verst. Angsten kan jeg alltids dempe på en eller annen måte (dempe, ikke fjerne) men med depresjon er det nytteløst og alt blir svart og sirup. Med angsten kan jeg fortsatt dusje, trene, lage middag og få noe ut av det jeg ser på tv, med depresjon er det umulig.

Anonymkode: eee76...b11

[Antiviruset]

Rosatoast skrev (27 minutter siden):

Jeg syntes angsten er verst, den har jeg hatt i snart 20 år. (Sosialangst og panikkangst).

Angst er jo en helt reell lidelse! Men den er jo helt ufarlig. Frykt er jo bare sunt når man er i en alvorlig situasjon visuelt og fysisk, den hjelper deg med å gå inn i alarmberedskap og være forberedt på å agere i en farlig situasjon.

Men angsten er jo "fake",  men føles altså reell for den som opplever den. Interessant å lære mer om dette. Hvorfor klarer dere med angst ikke å styre tankene slik at når dere opplever angsten så sterkt de første gangene, men det oppstår ikke noe fare å kontrollere tankene slik at dere klarer å undertrykke den ?  Bare spørsmål fra en uvitende som ønsker å lære mer om dette.

[AnonymBruker]

For et tåpelig spørsmål. Finnes jo ingen fasit på hva som er værst av depresjon og angst, det kommer jo helt an på hvem du spør. Er jo tullete å skulle prøve å sammenligne disse. 

Med tanke på de som faktisk sliter med disse diagnosene så burde du faktisk ha tenkt litt lengre og unngått å lagt dette emnet. 

Anonymkode: b3b60...2bc

[AnonymBruker]

Angsten er absolutt værst. Blir helt satt ut. Den er der hele tiden, og blir fysisk uvel av den.

Depresjon på toppen, som ikke gjør det så mye bedre. 

 

Anonymkode: 66767...872

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (40 minutter siden):

Helt rett og mange har kombinasjoner av dette. Angst og depresjoner henger veldig ofte sammen. Hvor grensen mellom angst og depresjonen går vet de ikke engang selv. Noen her det i lange perioder sammenhengende. Andre er kanskje bare deprimert i lange perioder og har angst i kortere perioder. Noen har bare angst som er situasjonsavhengig når den utløses.

Uansett hva som er verst er umulig å si, en ting er sikkert er at det er helt jævlig hvor det påvirker mennesker sitt liv, det har jeg sett med egne øyne ovenfor andre medmennesker. Har aldri hatt noen av delene ut over det helt normale.

Jeg har begge deler, men for min del er depresjonen verst, for andre kan angst verst. Angsten min er ikke så sterk som de verste tilfellene, men depresjonen min har vært såpass ille at jeg har mange selvmordsforsøk bak meg og bare flaks at jeg lever i dag. Nå har jeg mild/moderat tidvis depresjon å kan ikke sammenlignes med når det var på det verste. 

Anonymkode: 43c6f...915

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (25 minutter siden):

Angst er jo en helt reell lidelse! Men den er jo helt ufarlig. Frykt er jo bare sunt når man er i en alvorlig situasjon visuelt og fysisk, den hjelper deg med å gå inn i alarmberedskap og være forberedt på å agere i en farlig situasjon.

Men angsten er jo "fake",  men føles altså reell for den som opplever den. Interessant å lære mer om dette. Hvorfor klarer dere med angst ikke å styre tankene slik at når dere opplever angsten så sterkt de første gangene, men det oppstår ikke noe fare å kontrollere tankene slik at dere klarer å undertrykke den ?  Bare spørsmål fra en uvitende som ønsker å lære mer om dette.

Angst er ufarlig?? 

🙄

Anonymkode: c5fb1...fc1