Prøverør 2022 ❤

[jadaneidaså]

Elise93 skrev (8 timer siden):

Bare 3 befruktede egg 😔 huff, er så skuffa og redd for at de ikke skal utvikle seg videre akkurat som sist 😭

Skjønner at du er både skuffa og redd 😔 Jeg krysser fingrene for at de utvikler seg de neste dagene! ☺️

[Gjest pop up bruker]

Hei 👋 Hadde første innsett i dag, og fikk beskjed om at de også har fryst ett befruktet egg som er dyrket i 2 dager. Ser så mange skriver at de har mange egg på frys. Er det da kun snakk om egg, og ikke befrukta? Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg ble litt skuffet over at det bare var ett, men sykepleieren mente det var kjempebra at ett embryo blir fryst og at mange ikke får noen på frys i det hele tatt. Henger liksom ikke sammen med inntrykket jeg har fått av å lese på nett 😛

[Stiger]

Elise93 skrev (11 timer siden):

Bare 3 befruktede egg 😔 huff, er så skuffa og redd for at de ikke skal utvikle seg videre akkurat som sist 😭

Forstår godt det, men vi krysser alt vi har for at noen av de 3 klarer seg 🤞🏻❤️

[Frøken I]

Er det noen som har erfaring med crinone gel som kan hjelpe meg…? Jeg skal ta det to ganger pr dag, første dag i dag. Jeg tar den når jeg sitter på do, men synes den tuben er litt hard å klemme på, og er redd jeg ikke får inn noe særlig gel… Jeg klarer egentlig ikke å kjenne gelen i det hele tatt, så ble litt redd for om jeg i det hele tatt hadde fått inn noe🙈 Er det ok å sitte på do, eller bør man være i en positur hvor tuben heller nedover når man klemmer der inn…?

[passionata]

Fra en «gammel» prøverører - falt inn her og mimrer veldig når jeg leser innlegga her. Vil dele litt erfaringer. 
- ja uttak kan gjøre vondt. Men ja, iallefall i min tid, for 8-10 år siden, fikk man smertestillende intravenøst og min smerteterskel er lav - så jeg akka og aua og fikk som regel påfyll av smertestillende som hjalp meg veldig. Ikke vær redd for å si fra! 
- antall egg ut, antall egg befruktet - husker at jeg hang meg veldig opp i det. Hadde mange egg ved uttak men færre befrukta. Man trenger ikke så mange egg, det er jo det ene, gode man er på jakt etter! Får man i tillegg egg på frys er man heldig !

- Ikke glem mannen oppi det hele. Han blir fort fremmedgjort i denne prosessen og dette tærer på forholdet. Man blir smågal av alle symptomene og hormonene!

Til sist vil jeg si at med meg satt det på sjette forsøk og søskenet kom på forsøk nr 13 (!) så kanskje det kan gi litt håp 

[Deseo]

Frøken I skrev (8 timer siden):

Er det noen som har erfaring med crinone gel som kan hjelpe meg…? Jeg skal ta det to ganger pr dag, første dag i dag. Jeg tar den når jeg sitter på do, men synes den tuben er litt hard å klemme på, og er redd jeg ikke får inn noe særlig gel… Jeg klarer egentlig ikke å kjenne gelen i det hele tatt, så ble litt redd for om jeg i det hele tatt hadde fått inn noe🙈 Er det ok å sitte på do, eller bør man være i en positur hvor tuben heller nedover når man klemmer der inn…?

Jeg synes det er vanskelig å ta den når jeg sitter på do, så jeg setter meg ned på huk.  Da kommer jeg at tuben kommer så langt inn som mulig.  

Starter med å klemme helt ytterst på tuben og så bortover i en og samme klem.  

Hvis du sjekker tuben mot lyser så ser du hva som er inni før du setter inn og etter.  Som regel er det alltid bittelitt igjen på tuppen.  😊

[Frøken I]

Deseo skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er vanskelig å ta den når jeg sitter på do, så jeg setter meg ned på huk.  Da kommer jeg at tuben kommer så langt inn som mulig.  

Starter med å klemme helt ytterst på tuben og så bortover i en og samme klem.  

Hvis du sjekker tuben mot lyser så ser du hva som er inni før du setter inn og etter.  Som regel er det alltid bittelitt igjen på tuppen.  😊

Takk for tips, det skal jeg prøve!! Forventet masse gris og gel som rant ut etterpå, så ble forvirret da jeg aldri så/merket noe til det… Men det å se på den opp mot lyset tror jeg kan berolige meg litt😅 Og kanskje jeg får klemt med to hender om jeg ikke sitter på do… Syns den var så hard!

[Deseo]

Frøken I skrev (2 timer siden):

Takk for tips, det skal jeg prøve!! Forventet masse gris og gel som rant ut etterpå, så ble forvirret da jeg aldri så/merket noe til det… Men det å se på den opp mot lyset tror jeg kan berolige meg litt😅 Og kanskje jeg får klemt med to hender om jeg ikke sitter på do… Syns den var så hard!

Np 😁 

Ja noen er hardere enn andre synes jeg også.  Jeg opplever ikke så mye griseri med Crinone faktisk.  Etter et par dager så kan det komme en klump med Crinone ut, men ikke så mye 😉

[AnonymBruker]

Elise93 skrev (På 16.8.2022 den 15.41):

Det hørtes ut som et tøft år med masse venting 😔 dette er en tålmodighetstest altså. Masse lykke til, får håpe du får noen knallgode egg denne gangen! ❤️ Jeg har selv uttak i morgen og gruer meg litt siden ingen av eggene utvikler seg ved sist forsøk. 

Tusen takk! 🤗 Ble offisielt ruger i dag av en liten 2-dagers. 🤗

 

Elise93 skrev (På 18.8.2022 den 12.03):

Bare 3 befruktede egg 😔 huff, er så skuffa og redd for at de ikke skal utvikle seg videre akkurat som sist 😭

Det samme antall egg og befruktede egg fikk jeg. Altså 10 ut, 3 som "ble noe". To ligger nå i fryseren.

Å få så få gjør at man mister litt piffen, men man får ikke gjort noe mer fra eller til og man får bare håpe at en av de som ble befruktet er den som gjelder. 🤗 Men det er jo det som er problemet, at man ikke vet. Hele opplegget er et ventespill, vente vente vente. Og så vet man ikke helt hva man venter på... 🤷🏼‍♀️

Ønsker deg hvertfall all mulig lykke til!!! Når får du første fryseforsøk? ❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[Elise93]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk! 🤗 Ble offisielt ruger i dag av en liten 2-dagers. 🤗

 

Det samme antall egg og befruktede egg fikk jeg. Altså 10 ut, 3 som "ble noe". To ligger nå i fryseren.

Å få så få gjør at man mister litt piffen, men man får ikke gjort noe mer fra eller til og man får bare håpe at en av de som ble befruktet er den som gjelder. 🤗 Men det er jo det som er problemet, at man ikke vet. Hele opplegget er et ventespill, vente vente vente. Og så vet man ikke helt hva man venter på... 🤷🏼‍♀️

Ønsker deg hvertfall all mulig lykke til!!! Når får du første fryseforsøk? ❤️

Anonymkode: 8e1d5...0bf

Krysser fingrene for det du satt inn! 🤞 uff, ja man håper liksom at når de får ut 10 stk så er det litt mere håp. Så faller 7 av etter én dag bare 😭 fantastisk at du fikk 2 på frys i tillegg! ❤️❤️ frøs de også 2-dagers? Her venter de til de har blitt blastoer.. får høre mer imorgen. Er konstant redd og går rundt å titter på mobilen hele tiden for å se om de har ringt... er livredd for at de skal ringe å si at ingen har overlevd 😥 får sette inn I neste syklus☺️

[Elise93]

Neutral90 skrev (På 18.8.2022 den 13.37):

Uff,  forstår det er skuffende og at du selvsagt er redd for samme utfall,  det er både forståelig og naturlig ❤️ ble noe annerledes gjort denne gangen?  Icsi begge gangene?  Kanskje dobbel trigger er noe for deg? 

Det ble gjort ivf forrige gang, icsi denne gangen. De har heldigvis ikke ringt enda, så tipper noen av de hvertfall lever enda. Sist gang ringte de på dag 4 og sa at alt så kjempefint ut men på dag 5 hadde begge sluttet å utvikle seg.. er så redd de skal ringe imorgen å si det samme 😭 dobbel trigger har jeg ikke så god erfaring med, er det for å forhindre umodne egg? 

[AnonymBruker]

Elise93 skrev (6 timer siden):

Krysser fingrene for det du satt inn! 🤞 uff, ja man håper liksom at når de får ut 10 stk så er det litt mere håp. Så faller 7 av etter én dag bare 😭 fantastisk at du fikk 2 på frys i tillegg! ❤️❤️ frøs de også 2-dagers? Her venter de til de har blitt blastoer.. får høre mer imorgen. Er konstant redd og går rundt å titter på mobilen hele tiden for å se om de har ringt... er livredd for at de skal ringe å si at ingen har overlevd 😥 får sette inn I neste syklus☺️

Tusen takk! Det som er rart denne gangen er at jeg ikke er emosjonelt koblet på. Jeg føler liksom ikke noe. Både første fersk og andre fryseforsøk så var jeg nesten konstant skjelven frem til testdato. En slags sitring i kroppen som ikke sluttet. Men nå er det helt fraværende... synes det er rart. Samtidig har jeg hatt en unormalt forløp med mange overraskende nedturer der medisinene ikke funker, det sier legene også, så kanskje jeg bare kobler ut for å ikke bli så skuffet?

Jeg skjønner godt at du er redd! Det er så grusomt å vente og prøve å forberede seg til alle mulige utfall, alt fra det beste til det verste som kan skje. Det er så fælt at man ikke kan påvirke det noe, alt er bare usikkert og umulig å egentlig forholde seg til. Hadde man laget barn på den naturlige måten så hadde man nok hatt noen av de samme tankene, men når man vet at man har et problem og trenger hjelp så er det utgangspunktet for alle følelsene. Sånn er det for meg hvertfall.

Da vi begynte å prøve naturlig for to år siden så hadde jeg en utelukkende positiv holdning. Tenkte bare at det skulle gå bra faktisk. Og alle gangene jeg ikke ble gravid så så jeg bare fremover mot neste eggløsning. Men etter et år så spurte vi om hjelp. Nå er det mer... at vi må sloss for å få det til på en måte. Tvinge det igjennom. Vi vet at vi i utgangspunktet har veldig lav sjanse til å få barn (mannlig faktor). Det er ganske kjipt at alle følelser starter derfra. Så må man bygge seg opp for hver dag man er i prosessen. Ny sprøyte, ny undersøkelse, venterom, møte ny lege, få nedslående beskjed, blodprøve, skifte medisiner, overstimulert, vente, understimulert, skifte dose, blødninger, oppblåsthet, nedstemthet, hormoner, piller, nesespray som smaker vondt hele dagen, planlegge med jobb og sykmelding, folk som spør om du ikke snart skal ha barn... alle disse tingene som bare er... dritt.

Anonymkode: 8e1d5...0bf

[Elise93]

jadaneidaså skrev (På 18.8.2022 den 20.43):

Skjønner at du er både skuffa og redd 😔 Jeg krysser fingrene for at de utvikler seg de neste dagene! ☺️

Hvordan går det med deg da? Har du begynt med ivf? 🥰

[Elise93]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk! Det som er rart denne gangen er at jeg ikke er emosjonelt koblet på. Jeg føler liksom ikke noe. Både første fersk og andre fryseforsøk så var jeg nesten konstant skjelven frem til testdato. En slags sitring i kroppen som ikke sluttet. Men nå er det helt fraværende... synes det er rart. Samtidig har jeg hatt en unormalt forløp med mange overraskende nedturer der medisinene ikke funker, det sier legene også, så kanskje jeg bare kobler ut for å ikke bli så skuffet?

Jeg skjønner godt at du er redd! Det er så grusomt å vente og prøve å forberede seg til alle mulige utfall, alt fra det beste til det verste som kan skje. Det er så fælt at man ikke kan påvirke det noe, alt er bare usikkert og umulig å egentlig forholde seg til. Hadde man laget barn på den naturlige måten så hadde man nok hatt noen av de samme tankene, men når man vet at man har et problem og trenger hjelp så er det utgangspunktet for alle følelsene. Sånn er det for meg hvertfall.

Da vi begynte å prøve naturlig for to år siden så hadde jeg en utelukkende positiv holdning. Tenkte bare at det skulle gå bra faktisk. Og alle gangene jeg ikke ble gravid så så jeg bare fremover mot neste eggløsning. Men etter et år så spurte vi om hjelp. Nå er det mer... at vi må sloss for å få det til på en måte. Tvinge det igjennom. Vi vet at vi i utgangspunktet har veldig lav sjanse til å få barn (mannlig faktor). Det er ganske kjipt at alle følelser starter derfra. Så må man bygge seg opp for hver dag man er i prosessen. Ny sprøyte, ny undersøkelse, venterom, møte ny lege, få nedslående beskjed, blodprøve, skifte medisiner, overstimulert, vente, understimulert, skifte dose, blødninger, oppblåsthet, nedstemthet, hormoner, piller, nesespray som smaker vondt hele dagen, planlegge med jobb og sykmelding, folk som spør om du ikke snart skal ha barn... alle disse tingene som bare er... dritt.

Anonymkode: 8e1d5...0bf

Uff, ja det er helt normalt å koble litt ut fra følelsene sine tror jeg. Spesielt når man er så vant til å bli skuffa.. krysser alt jeg har for denne gangen 🤞 det er mye vi skal gå gjennom i ivf-prosessen. Så mye mer enn når man prøver naturlig..  ingenting ved dette er jo naturlig, men det er godt at det er hjelp å få. 

Klinikken ringte meg ista.. jeg turte ikke å svare. Jeg har hatt en så fin helg og kost meg, også så jeg nummeret som lyste på skjermen. Og jeg var IKKE klar for å høre at alle eggene mine er døde. Når jeg drista meg til å ringe opp igjen 2 timer senere var de stengt. Skulle ønske de kunne legge igjen en beskjed eller sende en melding. Nå er jeg sikker på at alle eggene er døde, ellers ville de sikkert ikke ringt idag 😢

[jadaneidaså]

Elise93 skrev (2 timer siden):

Hvordan går det med deg da? Har du begynt med ivf? 🥰

Vi hadde et forsøk i juni som dessverre ble til en kjemisk. Så det var en ordentlig nedtur, for hadde fått opp håpet sånn! Hvorfor skulle det IKKE gå liksom, når de hadde valgt ut en perfekt blastocyst til innsett, det eneste kroppen min trengte å gjøre var å holde på det 😌 Fikk ut 11 egg da, hvor 9 ble befrukta, og 5 utvikla seg til blastocyster. Det var planlagt innsett i august nå med 1 av de 4 eskimoene, men i stedet for å ringe inn mensen i starten av august, kunne jeg ringe inn en positiv graviditetstest. Så i pausemåneden vår mellom forsøk, klaffa det visst. Enn så lenge er jeg 6+2, men er fryktelig, fryktelig stressa for at noe skal gå galt med de erfaringene jeg har 😔  Så jeg bruker dagene mine på å be til høyere makter og krysse alt jeg har for at dette skal gå bra.

Leste nettopp svaret ditt til en annen bruker om telefonen som ringte, hvor du ikke turte svare. Herlighet, jeg skjønner deg så godt, og får så vondt med deg ❤️ Jeg håper inderlig de ringer med gode nyheter i morgen, ikke dårlige. Når skal du evt. ha innsett? I morgen?

[Elise93]

jadaneidaså skrev (34 minutter siden):

Vi hadde et forsøk i juni som dessverre ble til en kjemisk. Så det var en ordentlig nedtur, for hadde fått opp håpet sånn! Hvorfor skulle det IKKE gå liksom, når de hadde valgt ut en perfekt blastocyst til innsett, det eneste kroppen min trengte å gjøre var å holde på det 😌 Fikk ut 11 egg da, hvor 9 ble befrukta, og 5 utvikla seg til blastocyster. Det var planlagt innsett i august nå med 1 av de 4 eskimoene, men i stedet for å ringe inn mensen i starten av august, kunne jeg ringe inn en positiv graviditetstest. Så i pausemåneden vår mellom forsøk, klaffa det visst. Enn så lenge er jeg 6+2, men er fryktelig, fryktelig stressa for at noe skal gå galt med de erfaringene jeg har 😔  Så jeg bruker dagene mine på å be til høyere makter og krysse alt jeg har for at dette skal gå bra.

Leste nettopp svaret ditt til en annen bruker om telefonen som ringte, hvor du ikke turte svare. Herlighet, jeg skjønner deg så godt, og får så vondt med deg ❤️ Jeg håper inderlig de ringer med gode nyheter i morgen, ikke dårlige. Når skal du evt. ha innsett? I morgen?

Åå, så koselig å høre! Gratulerer ❤️ krysser 🤞 for at den sitter de neste 8-9 måneder! I tillegg har du masse fine blasto på frys ❤️ 

Jeg er redd det er dårlige nyheter fordi de hadde opprinnelig satt meg opp på time til innsett på mandag ved en feiltagelse. Jeg har totalfrys så skal ikke sette inn denne syklusen. Men jeg sjekka portalen idag morges og var altså oppsatt på time ved en feil, og nå er den borte. Så de må ha fjerna den idag for en grunn..  Men uff, må ikke spekulere sånn. Er bare forberedt på at dette forsøket også er gått rett vest.

Jeg har litt høy FSH men ikke utenfor ref. verdier, men tydeligvis er jo ikke eggene mine noe bra siden det ikke går med ivf engang. Jeg kommer ikke til å orke masse negative forsøk, skjer dette her på neste og siste forsøk går vi for eggdonasjon. 

[jadaneidaså]

Elise93 skrev (16 minutter siden):

Åå, så koselig å høre! Gratulerer ❤️ krysser 🤞 for at den sitter de neste 8-9 måneder! I tillegg har du masse fine blasto på frys ❤️ 

Jeg er redd det er dårlige nyheter fordi de hadde opprinnelig satt meg opp på time til innsett på mandag ved en feiltagelse. Jeg har totalfrys så skal ikke sette inn denne syklusen. Men jeg sjekka portalen idag morges og var altså oppsatt på time ved en feil, og nå er den borte. Så de må ha fjerna den idag for en grunn..  Men uff, må ikke spekulere sånn. Er bare forberedt på at dette forsøket også er gått rett vest.

Jeg har litt høy FSH men ikke utenfor ref. verdier, men tydeligvis er jo ikke eggene mine noe bra siden det ikke går med ivf engang. Jeg kommer ikke til å orke masse negative forsøk, skjer dette her på neste og siste forsøk går vi for eggdonasjon. 

Tusen takk! ❤️ Ja, det hjelper å vite at jeg har 4 stk på frys hvis det skulle bli nødvendig!

 

Hmmmmm, vet du hva jeg tenker? At de kanskje ringer deg for å bare bekrefte med deg at du ikke har time i morgen. Hvis den har stått tilgjengelig på portalen, så er det jo lett for dem å tenke at "oi, hun møter sikkert opp i morgen når vi har sagt hun skal det!". De vet jo ikke om du f.eks. har sett timen, men ikke at den har blitt avlyst? Hadde det vært meg som satt og styra med timer på klinikken, så hadde jeg ringt for å være helt sikker på at du ikke kom. Så hold motet oppe litt til ❤️

Du er privat nå, sant? Har du fått henvisning til offentlig?

[Elise93]

jadaneidaså skrev (8 minutter siden):

Tusen takk! ❤️ Ja, det hjelper å vite at jeg har 4 stk på frys hvis det skulle bli nødvendig!

 

Hmmmmm, vet du hva jeg tenker? At de kanskje ringer deg for å bare bekrefte med deg at du ikke har time i morgen. Hvis den har stått tilgjengelig på portalen, så er det jo lett for dem å tenke at "oi, hun møter sikkert opp i morgen når vi har sagt hun skal det!". De vet jo ikke om du f.eks. har sett timen, men ikke at den har blitt avlyst? Hadde det vært meg som satt og styra med timer på klinikken, så hadde jeg ringt for å være helt sikker på at du ikke kom. Så hold motet oppe litt til ❤️

Du er privat nå, sant? Har du fått henvisning til offentlig?

Oi, det har jeg ikke tenkt på 🙈 ja, kanskje det? Takk for oppmuntring, det gir meg ørlite meg håp hvertfall ❤️ ja, jeg går privat nå. Har fått time offentlig i desember. Men jeg kjenner at dersom det ikke går på disse 3 forsøkene så kommer jeg ikke til å orke å holde på med det her i flere år for noe som kanskje kan gå❤️ det er ikke så viktig for meg med biologiske barn og utifra research jeg har gjort og lest er sjansen mye høyere med eggdonasjon dersom det er eggene det er noe galt med.. selvfølgelig, man kan utrede med gentesting for å sjekke match mellom meg og samboer og sikkert masse tester der, men hvis vi får beskjed om at det uansett er høyere sjanse med eggdonor så vil jeg faktisk heller prøve det enn å bruke flere år på å utrede og prøve å få biologiske barn ❤️ beklager litt langt innlegg og avsporing fra det du spurte om, måtte bare få skrevet det ned. Men jeg 🤞🤞🤞 alt for gode nyheter imorgen! 

[AnonymBruker]

Først: jeg er helt forferdelig deprimert, og vurderer å avbryte hele greiene. Vil egentlig bare dø akkurat nå, og finner ikke glede i noe av det jeg trodde skulle være skikkelig høydepunkt…  Så vær så snill å ikke kjeft på meg… Er ny her, håper å bare få litt forståelse for følelsene mine, har ingen jeg tør å snakke med om dette…:

I dag hadde jeg innsett, og jeg er så utrolig skuffet og sint. Jeg har spurt de på sykehuset flere ganger om å få sette inn to egg, men de har svart at jeg ikke får det når jeg er yngre enn 38. I dag sa de da vi var på vei ut etter å få satt inn ett, at jeg har 4 på frys, fryst to-og-to, så ved neste forsøk vil de sette inn to. Altså, jeg skjønner at de har retningslinjer… Men det er ikke greit å sette inn to nå, men om en mnd er det greit?! 

Grunnen til at jeg vil sette inn to, er at vi mistet tvillinger i ma, og jeg ønsker så inderlig en ny sjanse… Har virkelig ikke kommet over sorgen, gråter hver dag fordi jeg lengter sånn etter dem. Har drømt om tvillinger hele livet, og nå når jeg vet at jeg skulle fått det, etter alle disse årene med prøving, føler jeg at ingen ting annet kan gjøre meg glad. Føler en skam over å ikke være glad for å sette inn et embryo i dag, og forstår hvis det provoserer noen her. Men jeg er helt utslitt emosjonelt, veldig deprimert, og har sterke smerter i magen av litt overstimulering… I kveld vurderte jeg seriøst å slutte med progesteron sånn at jeg heller kan få satt inn to egg ved neste syklus. Orker ikke tanken på å aldri få vite om det ville blitt tvillinger, men orker heller ikke tanken på at dette embryoet kan være min eneste mulighet og at jeg kaster bort den…. (Og vet jo ikke om to vil overleve opptining heller.) Tør ikke oppsøke hjelp, for hvis folk finner ut hvor deprimert jeg er får jeg sikkert ikke hjelp til å få barn mer (har flere følt det sånn?!).
   Til slutt så vil jeg si at min mann ikke ønsker flere enn ett barn, og tvillinger ville være min eneste mulighet til å få to… 
 

Vær så snill å ikke døm meg for at jeg ikke klarer å glede meg over at vi tross alt har kommet så langt… Jeg har det så vondt, og det føles helt seriøst ut som at jeg aldri kommer til å bli glad igjen, eller glad i en evt. baby, og det også skremmer meg. Er så skuffet, trodde dette skulle bli en gledens dag, men jeg har aldri vært så nærme å faktisk ikke ville leve mer (bortsett fra da jeg kom hjem fra sykehuset uten tvillingene, da hang jeg opp et tau i trappa, men klarte å tenke at jeg skulle få en ny sjanse med å sette inn to egg…). 
 

Er det normalt å føle det sånn?! Går det over?

Anonymkode: 6831a...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Først: jeg er helt forferdelig deprimert, og vurderer å avbryte hele greiene. Vil egentlig bare dø akkurat nå, og finner ikke glede i noe av det jeg trodde skulle være skikkelig høydepunkt…  Så vær så snill å ikke kjeft på meg… Er ny her, håper å bare få litt forståelse for følelsene mine, har ingen jeg tør å snakke med om dette…:

I dag hadde jeg innsett, og jeg er så utrolig skuffet og sint. Jeg har spurt de på sykehuset flere ganger om å få sette inn to egg, men de har svart at jeg ikke får det når jeg er yngre enn 38. I dag sa de da vi var på vei ut etter å få satt inn ett, at jeg har 4 på frys, fryst to-og-to, så ved neste forsøk vil de sette inn to. Altså, jeg skjønner at de har retningslinjer… Men det er ikke greit å sette inn to nå, men om en mnd er det greit?! 

Grunnen til at jeg vil sette inn to, er at vi mistet tvillinger i ma, og jeg ønsker så inderlig en ny sjanse… Har virkelig ikke kommet over sorgen, gråter hver dag fordi jeg lengter sånn etter dem. Har drømt om tvillinger hele livet, og nå når jeg vet at jeg skulle fått det, etter alle disse årene med prøving, føler jeg at ingen ting annet kan gjøre meg glad. Føler en skam over å ikke være glad for å sette inn et embryo i dag, og forstår hvis det provoserer noen her. Men jeg er helt utslitt emosjonelt, veldig deprimert, og har sterke smerter i magen av litt overstimulering… I kveld vurderte jeg seriøst å slutte med progesteron sånn at jeg heller kan få satt inn to egg ved neste syklus. Orker ikke tanken på å aldri få vite om det ville blitt tvillinger, men orker heller ikke tanken på at dette embryoet kan være min eneste mulighet og at jeg kaster bort den…. (Og vet jo ikke om to vil overleve opptining heller.) Tør ikke oppsøke hjelp, for hvis folk finner ut hvor deprimert jeg er får jeg sikkert ikke hjelp til å få barn mer (har flere følt det sånn?!).
   Til slutt så vil jeg si at min mann ikke ønsker flere enn ett barn, og tvillinger ville være min eneste mulighet til å få to… 
 

Vær så snill å ikke døm meg for at jeg ikke klarer å glede meg over at vi tross alt har kommet så langt… Jeg har det så vondt, og det føles helt seriøst ut som at jeg aldri kommer til å bli glad igjen, eller glad i en evt. baby, og det også skremmer meg. Er så skuffet, trodde dette skulle bli en gledens dag, men jeg har aldri vært så nærme å faktisk ikke ville leve mer (bortsett fra da jeg kom hjem fra sykehuset uten tvillingene, da hang jeg opp et tau i trappa, men klarte å tenke at jeg skulle få en ny sjanse med å sette inn to egg…). 
 

Er det normalt å føle det sånn?! Går det over?

Anonymkode: 6831a...956

Jeg tror kanskje du burde lage en egen tråd om dette, her inne i prøvertråden er vi veldig få som henger.

Jeg skjønner skuffelsen din godt. Jeg har hatt veldig mange nedturer og leger som har vært rigide istedenfor løsningsorienterte og lyttende, noe som gjør at man både blir sint og frustrert. 

Jeg synes det virker ekstremt å være suicidal, men det er jo faktisk det du er. Og at du er redd for å si det til en behandler forstår jeg ettersom de som du sier kan sette en stopper for hele behandlingen.

Men du trenger jo ikke si akkurat dét, du kan gå til en behandler å si at du er forbannet, skuffet og oppgitt og alle de "normale" menneskelige og dagligdagse følelsene uten at behandler melder deg inn som uskikket som forelder.

Som sagt forstår jeg veldig godt at du føler mye av det du føler og jeg tror mange ville følt på mange av de samme følelsene.

Men jeg tenker at du trenger hjelp til å behandle følelsene etter tapet av tvillingene dine, for jeg tror du tror at bare det å få tvillinger vil få deg til å komme mer over de tvillingene du mistet. Jeg tror ikke det er helt sunt å sette likhetstegn der. Ei heller at det er sant. Det virker mer som et oppheng du har?

Men det er jo ekstremt dårlig håndtert av sykehuset, det må jeg si. Samtidig er tvillinger farligere å bære frem, både for mor og for barn. Jeg vet at du vet det, men følte for å si det likevel, for det er mye man vet men tvinger lenger bort fra bevisstheten fordi man har et oppheng i noe annet.

Når ditt barn blir født tror jeg du vil miste mange av disse ekstreme følelsene for tvillingene. Ditt forrige svangerskap fikk deg jo til å se for deg fremtiden slik du hadde ønsket at den skulle bli, du rakk å drømme deg bort i det livet. Og så mistet du det. Men det betyr ikke at alternativet blir så fælt at du ikke ønsker å leve. For det virker ikke helt friskt. Det er det kanskje ikke heller, rent objektivt.

Som du sier er det ingen garanti for at begge de to som ligger nedfryst sammen overlever, men klart sjansen for tvillinger er enormt mye større. Nå kan du jo håpe på eneggede tvillinger.

Jeg skjønner at du tenker på å avslutte progesteronstøtten, det får du jo vurdere helt selv. Men det kan også være du gjør det i affekt og at du vil angre. Som du sier kan dette være din sjanse til å bli gravid, så det er en reell risiko for at du spolerer dine sjanser til å bli mamma helt. Hva er viktigst, å bli mamma eller tvillingmamma?

Jeg hadde oppsøkt terapeut i ditt tilfelle og holdt det at du ønsker å dø for deg selv. Som jeg nevnte har jeg ikke hatt det lett med disse legene selv og jeg går i terapi. Jeg har sagt ganske mye fæle greier til terapeuten. Samtidig har jeg ikke fokusert på denne delen av livet da jeg går dit for andre ting. Men at jeg har sagt ganske mye fæle ting om hvordan jeg har det? Helt klart. Så du trenger ikke være engstelig for det tror jeg.

Anonymkode: 8e1d5...0bf