Hva hadde dere gjort?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 14.59):

Hva skulle du hjulpet med mener du? 

Anonymkode: ea21b...1ed

Godt spørsmål. Bære bilstolen? Jeg vet ikke. Jeg fulgte med fordi jeg var oppriktig bekymra hun skulle fike til ungen, og jeg hadde en tanke om at jeg skulle bryte inn. Men jeg ville ikke at hun skulle føle ubehag ved at noen glaner heller 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 15.31):

Skjerp deg!!!! Denne moren gjorde alt riktig!!! Fuck deg for å være en jævla Karen på parkeringsplassen!!!

Anonymkode: 40b7c...ec6

Slapp helt av! Karen? Som sagt, jeg var oppriktig bekymra for at hun skulle klappe til ungen, og sånt snur man ikke ryggen til

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 15.37):

Når du ser noe som ser vanskelig ut for noen skal du ikke sette deg å observere. Du har ikke noe rolle i dette. En ting var om du ville hjelpe, men hva skulle det komme ut av at du observerte dem?

Anonymkode: e18df...09b

Jeg trodde hun skulle ende opp med å fike til barnet. Og måten hun bar henne på (delvis etter hodet) så voldsomt ut

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

Hactar skrev (På 23.10.2021 den 16.28):

Jeg lurer på hva du tenker moren skulle gjort annerledes?

Slik du beskriver situasjonen høres den kjip ut, men ikke helt ukjent. Du har med deg baby og et ikke så stort storesøsken som plutselig tilter over et eller annet. Barnet er ikke klar for å lytte til deg, og bryr seg ingenting om at dere hefter andre handlende. Du fjerner barnet fra situasjonen så godt det lar seg gjøre når du også har baby å ta hensyn til. Barnet vil så klart ikke rikke seg fra den fikse ideen hun har om å stå i vogna eller hva det var, så du geleide henne med deg.

Ute på parkeringsplassen prøver du å roe situasjonen så dere kan gå inn igjen, for du var tross alt på butikken av en grunn, men barnet er fortsatt like opprørt og du innser at det ikke blir handlet i dag. Dere kan heller ikke bli stående på parkeringsplassen i evigheten. Det er verken trygt eller hensiktsmessig.

Du innser at du ikke får roet barnet ned og at det beste er å dra hjem. Barnet som er i fullt opprør, er ikke enig i at dere skal hjem, så hvilke alternativer har du? Du kan bli stående til både storesøster og baby er helt utslitte og kalde, eller sørge for at dere kommer dere hjem og får roet ned, selv om det betyr at du må spenne fast et barn som protesterer.

Og oppe i det hele, legger du merke til at en person på parkeringsplassen blir sittende i bilen og holde øye med deg. Du vet ikke hva hun tenker, men det kommer ikke noe oppmuntrende smil eller gjenkjennende nikk, så det er neppe bra. Du tar med deg barna og reiser hjem før det potensielt kommer negativ innblanding som gjør saken verre.

Jeg mener ikke at moren kunne gjort noe annerledes. Det sa jeg heller aldri. Hun gjorde en kjempejobb. Og det er det jeg stiller spørsmål ved, burde jeg bare dratt? Jeg hadde klump i magen da jeg forventa at jenta skulle få seg en ørefik, men burde jeg bare satsa på det beste og tenkt at det i såfall ikke var min sak? 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 15.01):

Hva slags svar er du på utskikk egentlig? At noen gir deg velsignelse på å sende bv etter henne?

 

Kom tilbake om noen år når du har barn midt i den verste trassalderen. Hadde du virkelig ønsket å hjelpe så hadde du gjort det.

Anonymkode: 9fbfc...7af

Overhodet ikke. Og spørsmålet er oppriktig; hvordan kunne jeg ha hjulpet til? Moren gjorde sitt beste og jeg synes hun gjorde en utmerket jobb. Men jeg aå også at det rakna for dem begge på et punkt. 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 15.06):

Hvis du virkelig ville hjelpe, så skulle du ha gått ut av bilen og tilbudt deg å bære bilstolen bort til bilen. Også skulle du ha gitt moren en oppmuntrende klapp på skulderen. Synes moren gjorde det riktige jeg😊

Anonymkode: b0dd2...cb2

Ja, hadde det vært greit? Det var det jeg tenkte jeg ville gjøre, og så var jeg bekymra for at det ikke var innafor. Men er det greit? Jeg spør oppriktig når jeg spør hva jeg kunne gjort annerledes, selv om mange her tror jeg har andre motiver og tror jeg spør om hva HUN kunne gjort bedre. 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (På 23.10.2021 den 20.32):

Var du både i og utenfor butikken på et og samme tidspunkt?   Får ikke tidslinjen din til å stemme.

det startet i butikken, rett innenfor. Og da de ikke ble enige gikk de rett utenfor hvor første meltdown skjedde. Og så til bilen på parkeringsplassen. 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

Hactar skrev (På 23.10.2021 den 22.41):

Eller «IKKE SLÅ!!!», som om du noensinne har slått barnet tidligere. Man føler seg jo ikke lur, selv om alt man har gjort er å si nei til å kjøpe sjokolade. 

Haha! Skriker barn det?! Det som sikkert tok meg i denne situasjonen er at jeg hadde fått juling (vokste opp på 90-tallet) hvis jeg var den jenta. Og selv om jeg ble dratt ut av butikken etter øret hadde ingen sagt noe. Jeg ønsker å være bedre! Jeg klandrer foreldrene mine, men enda mer klandrer jeg de rundt oss som visste om det og ikke gjorde noe. Foreldre som får sammenbrudd og gir barnet en ørefik ønsker sjeldent å gjøre det, men det rakner. Hverken forelder eller barn har det noe bra med sånt og jeg håper samfunnet klarer å hjelpe dem begge! 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (23 timer siden):

Observerte på avstand i egen bil? Javel….

Ventet på at mor skulle fike til ungen; seriøst? 
Skuffa fordi det ikke skjedde slik at du kunne gosset deg med å ringe BV? Hvis du virkelig hadde vært bekymra hadde du grepet inn, sånn:

Gått bort til mora for å høre om det er noe du kan stå til tjeneste med, fex handle for henne. 
Jo det hadde du tid til, når du hadde tid til å stirre. 

Jeg ignorerer den første delen her fordi du åpenbart antar noe jeg aldri skrev.

 

Men ja? Jeg burde spurt om jeg kunne bidratt med handling? Der svarer du ihvertfall noe konstruktivt på spørsmålet mitt

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 14.34):

I matbutikken så jeg en mor med to barn på ettermiddagen en ukedag. Hektisk for alle. En nyfødt i bilstol og en 4 ca år gammel jente. Eldstemann ville stå i handlevognen eller hva enn, hvor moren åpenbart måtte sette fra seg bilstolen. Jenta nekta å høre og diskusjonen var i gang. Etter noen minutters krangling tar moren jenta i armen og sleper henne ut av butikken. Utenfor har hun et meltdown og moren setter henne igjen og går. Så forsøker hun å sette seg ned på huk (bilstolen på armen) å prate med jenta. Deretter er de tilbake til sleping bort til bilen. Igjen forsøker hun å prate med datteren. Neste øyeblikk ser jeg at hun setter baby i bilen og bærer datteren (altså holder henne under en arm og delvis bærer etter nakken, tydelig et totalt meltdown for alle) rundt bilen og trekker henne inn i bilen.

Jeg observerte på avstand i egen bil en stund fordi jeg kunne se at dette var vanskelig for dem alle, men jeg må innrømme at jeg venta på at hun skulle fike til jenta og gjorde meg klar for å avbryte evt tilby hjelp. Moren så meg, og jeg skjønner at det ikke hjalp. Men jeg synes hele situasjonen var så ubehagelig og jeg ble så sjokkert når jeg så henne slepe og bære datteren.

Jeg har ikke så store barn, og jeg har ikke oppleve disse verste situasjonene enda. Hva kunne jeg gjort annerledes? Burde jeg holdt meg til mitt og dratt? Skal man bry seg mer, mindre? 

Anonymkode: 9dd18...108

Er bra noen foreldre tar tak og ikke lar barna styre som de aller fleste foreldre gjør i denne generasjonen. Det er skummelt. 

Brana i dag er Porselens barn, tåler ingenting 

Anonymkode: 70352...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2021 den 6.26):

Hvordan så du hva som skjedde inni butikken først fra bilen?

Anonymkode: 533b6...3f0

Fordi jeg var på vei ut når det først startet, rett innenfor butikkens dører, ved handlevognene. 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 20.44):

Trådstarter ville bare ha blessings for å kunne sende en bekymringsmelding til bv for det hun tolket som «nesten-vold», nå har hun rømt tråden fordi hun ikke fikk de svarene hun ønsket seg.

Anonymkode: 9fbfc...7af

Neida, jeg har bare ting å gjøre i hverdagen og har ikke hatt tid til å komme tilbake. Slapp helt av.

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Haha! Skriker barn det?! Det som sikkert tok meg i denne situasjonen er at jeg hadde fått juling (vokste opp på 90-tallet) hvis jeg var den jenta. Og selv om jeg ble dratt ut av butikken etter øret hadde ingen sagt noe. Jeg ønsker å være bedre! Jeg klandrer foreldrene mine, men enda mer klandrer jeg de rundt oss som visste om det og ikke gjorde noe. Foreldre som får sammenbrudd og gir barnet en ørefik ønsker sjeldent å gjøre det, men det rakner. Hverken forelder eller barn har det noe bra med sånt og jeg håper samfunnet klarer å hjelpe dem begge! 

Anonymkode: 9dd18...108

Her leser jeg mellom linjene at du tenker det ikke var så uvanlig å få juling av foreldrene sine på nittitallet. Der tar du nok heldigvis feil. Juling som del i oppdragelsen har ikke vært vanlig på over 100 år. Jeg hadde selv barn på nittitallet, og det å slå barn var ikke noe jeg eller noen jeg kjenner gjorde. - det vil si, så vidt jeg vet. I de hjemmene der det foregikk barnemishandling var det skjult, det var jo ikke aksepterr på noen som helst måte!

Anonymkode: bd261...68d

[AnonymBruker]

Tenker du kjenner en stor skam over deg selv når dine barn blir så store, ts. 

Når du selv kjenner hvor ubehagelig det er at andre står å glaner på deg mens ungen din har slått seg vrang over ingenting.

 

Anonymkode: 7a2ea...31d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Godt spørsmål. Bære bilstolen? Jeg vet ikke. Jeg fulgte med fordi jeg var oppriktig bekymra hun skulle fike til ungen, og jeg hadde en tanke om at jeg skulle bryte inn. Men jeg ville ikke at hun skulle føle ubehag ved at noen glaner heller 

Anonymkode: 9dd18...108

Men du glante likevel, og hun fikk det med seg. Du håpet heller med andre ord at du hadde bv-mat å ta videre.

Anonymkode: 9fbfc...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg trodde hun skulle ende opp med å fike til barnet. Og måten hun bar henne på (delvis etter hodet) så voldsomt ut

Anonymkode: 9dd18...108

Som sagt, kom tilbake når ungene dine er i den verste trassalderen, så håper jeg at noen følger med på deg også.

Anonymkode: 9fbfc...7af

[AnonymBruker]

Ingenting. Så lenge mora ikke var voldelig, har hun ikke gjort noe galt. 

Jeg ble selv satt ut, da jeg så et hespetre slå ungen sin, fordi den ikke ville ha på genser. Angrer på at jeg ikke sa noe den gangen. Barnet var enda som baby å regne. Visste ikke hva jeg skulle gjøre. Drittkjerring!

Anonymkode: 4cbeb...57e

[AnonymBruker]

Det du kunne gjort er å enten ignorere det, eller sende et medfølende blikk til moren. 

Du kommer til å stå der selv en dag, med en unge som setter deg i et skikkelig dårlig lys. Så får du håpe noen ikke har et bekymret eller irritert blikk mens du kaver. Og forhåpentligvis har du begge armer fri, og ikke en 20 kilos barnestol med deg! 

Anonymkode: 63832...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Overhodet ikke. Og spørsmålet er oppriktig; hvordan kunne jeg ha hjulpet til? Moren gjorde sitt beste og jeg synes hun gjorde en utmerket jobb. Men jeg aå også at det rakna for dem begge på et punkt. 

Anonymkode: 9dd18...108

Hvorfor sier du nå at du synes hun gjorde en utmerket jobb? Du hadde jo ikke startet denne tråden om du hadde gjort det. Eller skrevet at du ventet på at hun skulle slå barnet sitt, du vet jo at folk som slår barna sine ikke gjør en utmerket jobb.

Anonymkode: 5f69a...9a3

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her leser jeg mellom linjene at du tenker det ikke var så uvanlig å få juling av foreldrene sine på nittitallet. Der tar du nok heldigvis feil. Juling som del i oppdragelsen har ikke vært vanlig på over 100 år. Jeg hadde selv barn på nittitallet, og det å slå barn var ikke noe jeg eller noen jeg kjenner gjorde. - det vil si, så vidt jeg vet. I de hjemmene der det foregikk barnemishandling var det skjult, det var jo ikke aksepterr på noen som helst måte!

Anonymkode: bd261...68d

Helt enig. Det rare er at det er mange i diskusjoner her inne som later til å tro at det var akseptert og utbredt med oppdragervold på 70-80-90-tall.
 

Dette stemmer ikke. Jeg levde og var barn da. 
 

På 80-og 90-tall var holdningene til fysisk vold mot barn de samme som idag. Jeg fikk første barn på nittitalet, og det å være fysisk var ikke aktuelt. 
For å sette det litt i perspektiv; 

Jeg er født på slutten av 60-tallet. Har blitt utsatt for ris, såkalt oppdragervold EN gang. Var 3. Husker det ikke, men mamma husket det og ba nærmest om unnskyldning for det på dødsleiet. 
 

Hun var født på 20-tallet. Hun fortalte at hun hadde fått ris på rompa EN GANG. Hun var ni, det verste var at hun ikke visste hvorfor morfar risa henne. 
Nå var ikke fyren tidenes far, han var en lett alkoholisert grinebiter, men selv han brukte ikke ris som et fast innslag i oppdragelsen. 
 

Så hvor den kommer fra, denne oppfattelsen om at ris og vold var dagligdags for et par tiår tilbake, forstår ikke jeg.