Hva hadde dere gjort?

[HøOmPø]

Støtter mora I dette tilfellet. Ufyselig barn i butikken fortjener å bli satt på plass. Har flere ganger selv levnet handlevogn og bært hylende unger ut i bilen. Uoppdragne unger har ingenting blant folk å gjøre, da tar jeg heller turen inn når barnet har roet seg eller jeg drar alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 14.34):

I matbutikken så jeg en mor med to barn på ettermiddagen en ukedag. Hektisk for alle. En nyfødt i bilstol og en 4 ca år gammel jente. Eldstemann ville stå i handlevognen eller hva enn, hvor moren åpenbart måtte sette fra seg bilstolen. Jenta nekta å høre og diskusjonen var i gang. Etter noen minutters krangling tar moren jenta i armen og sleper henne ut av butikken. Utenfor har hun et meltdown og moren setter henne igjen og går. Så forsøker hun å sette seg ned på huk (bilstolen på armen) å prate med jenta. Deretter er de tilbake til sleping bort til bilen. Igjen forsøker hun å prate med datteren. Neste øyeblikk ser jeg at hun setter baby i bilen og bærer datteren (altså holder henne under en arm og delvis bærer etter nakken, tydelig et totalt meltdown for alle) rundt bilen og trekker henne inn i bilen.

Jeg observerte på avstand i egen bil en stund fordi jeg kunne se at dette var vanskelig for dem alle, men jeg må innrømme at jeg venta på at hun skulle fike til jenta og gjorde meg klar for å avbryte evt tilby hjelp. Moren så meg, og jeg skjønner at det ikke hjalp. Men jeg synes hele situasjonen var så ubehagelig og jeg ble så sjokkert når jeg så henne slepe og bære datteren.

Jeg har ikke så store barn, og jeg har ikke oppleve disse verste situasjonene enda. Hva kunne jeg gjort annerledes? Burde jeg holdt meg til mitt og dratt? Skal man bry seg mer, mindre? 

Anonymkode: 9dd18...108

Det er grusomt, har selv en sånn nesten 3 åring, unngår så langt det lar seg gjøre å ha han med i butikk, men av og til må jeg, og av og til går det bra. Det er ikke lett eller kanskje noe en tenker på i det hele tatt å be om hjelp av fremmede, men jeg hadde nok satt pris på om du kanskje tilbudte deg å passe bilstolen mens jeg tok meg av det andre barnet og fikk satt det i bilen, for å la hvertfall min 3 åring stå alene på en parkeringsplass mens jeg satt bilstolen i bilen hadde aldri gått, han hadde stukket av, og kanskje blitt påkjørt. Skulle jeg fått med begge samtidig hadde nok en slags sleping blitt løsningen, fordi han lar seg ikke bære, og hvertfall ikke med en ledig arm. Det ser nok brutalt ut, men det er ikke alltid det passer eller går/er mulig å komme gjennom til barnet med disse flotte pedagogiske teknikkene. Det så nok forhåpentligvis verre ut enn det var.

Anonymkode: 0a9c7...955

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ignorerer den første delen her fordi du åpenbart antar noe jeg aldri skrev.

 

Men ja? Jeg burde spurt om jeg kunne bidratt med handling? Der svarer du ihvertfall noe konstruktivt på spørsmålet mitt

Anonymkode: 9dd18...108

Hvis du selv har blitt slått som barn i lignende situasjoner, skjønner jeg litt hvor du kommer fra. Du ble nok trigga av dette. Det er bra at du følger med på omgivelsene, men også bra at du ikke leser deg selv inn i alt og alle rundt deg. Men dette høres det ut som du er klar over. 
Da jeg flyttet på hybel som ung, var jeg nabo med en alenemor. Koselig dame, men med kort lunte. Økonomien var knapp, og det var mye usikkerhet. Ofte hørte jeg kjefting gjennom veggen… særlig rundt leggetid. Det var ubehagelig, men jeg følte ikke at jeg var i posisjon til å blande meg, ung og uerfaren som jeg var. 
En dag var det ekstra ille, det hørtes helt ut på gata. En av naboene over gata gikk bort og ringte på døra, det var en tøff, noe eldre kvinne. Hun spurte mora om hun trengte hjelp til noe, hun mente det oppriktig. 
Dette satte en støkk i naboen min. Hørte sjelden at hun hevet stemmen til barnet etter dette. 

[AnonymBruker]

Hva jeg hadde gjort?

Jeg pleier å gi moren et smil, og så bry meg om egne ting igjen, om det ser ut til at hun har kontroll. Er hun veldig stresset spør jeg om jeg kan hjelpe til med noe, blant annet bære matvarer. Har også hatt suksess med å distrahere barnet, da mange "snapper" ut av det når fremmede gir dem oppmerksomhet. 

Det verste jeg vet er de som ikke fjerner barnet fra situasjonen om det er mulig, og lar barnet skrike og trasse på butikken. 

Anonymkode: da038...311

[Hactar]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg mener ikke at moren kunne gjort noe annerledes. Det sa jeg heller aldri. Hun gjorde en kjempejobb. Og det er det jeg stiller spørsmål ved, burde jeg bare dratt? Jeg hadde klump i magen da jeg forventa at jenta skulle få seg en ørefik, men burde jeg bare satsa på det beste og tenkt at det i såfall ikke var min sak? 

Anonymkode: 9dd18...108

Men hvis moren gjorde en kjempejobb, hva fikk deg til å tro at hun var i ferd med å miste kontrollen fullstendig og fike til ungen? Tenker du at en skrikende fireåring er en så ekstrem hendelse at man må regne med at forelderen blir voldelig? Hva tror du du selv hadde gjort om barnet ditt tiltet på butikken og du ikke hadde hendene fri til å håndtere henne? 
 

De fleste lar seg ikke totalt vippe av pinnen av en skrikende fireåring, selv om man kan bli litt svett når man har flere barn med og står blant folk og biler. Store protester og følelsesutbrudd fra små barn er i perioder dagligdags, og det er en del av foreldrejobben å lære seg å takle dem. 
 

Men om du vil hjelpe, bør du gå bort og spørre om det er noe du kan gjøre. Ikke fordi det trengs intervensjon for å redde barnet fra slag, men for å gjøre det lettere for mor å ta seg av barnet. 

[Jadzia]

Da eldstemann her var fire, ble jeg oppringt av barnevernet. De hadde fått inn en melding om at jeg hadde båret og mistet ungen i bakken flere ganger og at det hadde sett brutalt ut. (Naboen som hadde ringt inn). 
 

jeg skjønte med en gang hvilken situasjon det var snakk om, og fortalte hva som hadde skjedd. Vi skulle bare handle litt da han slo seg vrang. Det var vinter og kaldt og jeg hadde en tre måneder gammel baby med meg. Fireåringen la seg i bakken på utenfor inngangen og han var av typen som ble heeeeelt slapp hvis vi løftet han. Som en død fisk i kroppen. Han bare skled ut av hendene våre uansett hvor godt vi holdt han. Det naboen hadde sett, var en panisk meg fordi butikken var stapp, babyen skrek og jeg prøvde å få med meg fireåringen samtidig. Fordi han ble slapp, så skled han ut av hendene mine tre ganger på turen ut i bilen. 
 

dama på barnevernet kommenterte kjapt at noen ganger må man bare. Og hun kjente til den typen unge, for sånn var hennes og.  Det er ikke et alternativ å la ungen ligge på gulvet eller i bakken 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som sagt, kom tilbake når ungene dine er i den verste trassalderen, så håper jeg at noen følger med på deg også.

Anonymkode: 9fbfc...7af

Hvis det ser ut som om det skal rakne og eskalere fullstendig håper jeg noen følger med, og bryter inn hvis det går for langt. Ja.

ts

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men du glante likevel, og hun fikk det med seg. Du håpet heller med andre ord at du hadde bv-mat å ta videre.

Anonymkode: 9fbfc...7af

Hvor og når har jeg skrevet at jeg håpet jeg kunne ringe bv? Det var ikke i tankene mine i det hele tatt. 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor sier du nå at du synes hun gjorde en utmerket jobb? Du hadde jo ikke startet denne tråden om du hadde gjort det. Eller skrevet at du ventet på at hun skulle slå barnet sitt, du vet jo at folk som slår barna sine ikke gjør en utmerket jobb.

Anonymkode: 5f69a...9a3

Denne tråden var ikke kritikk til henne. Den er et oppriktig spørsmål om hva JEG kunne gjort annerledes. Noen her mener jeg bare burde dratt, andre mener jeg kunne smilt til henne og gått, noen mener jeg kunne tilbudt meg å ta handlingen. Det er konstruktivt. Jeg tror oppriktig den moren gjorde sitt beste og jeg spør ikke hva hun kunne gjort annerledes. 

Anonymkode: 9dd18...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her leser jeg mellom linjene at du tenker det ikke var så uvanlig å få juling av foreldrene sine på nittitallet. Der tar du nok heldigvis feil. Juling som del i oppdragelsen har ikke vært vanlig på over 100 år. Jeg hadde selv barn på nittitallet, og det å slå barn var ikke noe jeg eller noen jeg kjenner gjorde. - det vil si, så vidt jeg vet. I de hjemmene der det foregikk barnemishandling var det skjult, det var jo ikke aksepterr på noen som helst måte!

Anonymkode: bd261...68d

Jeg håper jeg tar feil. Mine nærmeste venner fikk samme behandling hjemme, og mine foreldres venner gjorde ingenting. Og de må ha visst. Så jeg trodde naturlig nok dette var helt vanlig. Jeg skjønnet jo i dag at det ikke var vanlig, og voksne venner blir rysta når vi nå snakker om det. Men jeg har respekt for at foreldre kan miste hodet ved et engangstilfelle og gi barnet en klaps. Jeg mener ikke det nødvendigvis er verdens dårligste forelder, jeg mener at det var en vanskelig situasjon og jeg håper de får hjelp 

Anonymkode: 9dd18...108

[Perelandra]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

Sitat

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Perelandra, mod.