Mannen sykmeldt, gjør ingenting…

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (1 minutt siden):

Så fint for deg - selv har jeg vært så deprimert at jeg har vært katatonisk, og da klarer man altså ikke å gjøre noe. 

Grader av alle sykdommer, vet du - man kan ikke sammenligne seg selv med noen andre.

Men hvis TS har samme diagnose så kan ikke mannen lempe hele ansvaret over på henne heller.

Jeg synes TS skal snakke med mannen. Kanskje mannen ikke gjør noe fordi han føler at han må gjøre alt. Det blir for overveldende og han føler på mislykkethet som fører til tiltaksløshet. De kan lage en liste over to ting mannen skal gjøre i løpet av dagen og ulike ting gjennom uka. Når disse tingene er gjort og han føler seg bedre kan man legge til ting, en om gangen. Da blir det kanskje mer overkommelig.

Men jeg tipper han bare er lat fordi han tenker på seg selv, og da må man være litt hardere og ikke la han slippe så lett unna absolutt alt.

Er han helt fjern av depresjon så er det noe annet, men TS hadde ikke opprettet tråden hvis det var tilfellet. Hun ser at han klarer.

Anonymkode: 730ea...059

[Vimsepims]

Jeg tror absolutt det er lurt å snakke med mannen. Forhåpentligvis bli enige om noen faste oppgaver. 

Noe hjelp kan kanskje fås av barna også. Her rydder eldstemann leker, støvsuger (ikke akkurat plettfritt, men mer enn bra nok når jeg trenger hjelp), og han går ut med søpla når jeg ber om det.

[AnonymBruker]

Men hadde han gjort noe mer om han var på jobb som vanlig? Om dere såvar sykemeldt av samme grunn, er ikke dermed sagt at han får det likt. Vurder heller hva som er mer viktig, og prøv å se mindre viktige ting gjennom fingrene, så han får fred til å komme seg igjen. Det har både helsa og forholdet godt av. Han drar seg ikke opp, om du kjefter i hvert fall. Det har nok heller motsatt effekt.

Anonymkode: 5f95e...670

[Uredd]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Depresjon og angst rammer dere ikke likt. Kanskje han er sykere enn deg. Man blir tiltaksløs.

Samtidig, menn har sjeldent samme ansvarsfølelse når det gjelder husarbeid og det å holde hjulene i gang. Det er kanskje vanskelig å finne motivasjonen til å ta i et tak, da han innerst inne syns det er din jobb/ikke bryr seg. 

Anonymkode: eac77...30b

Jeg tenker at det kan ligge noe her jeg.

Har en mistanke om at det er TS som har full kontroll på hus og hjem. Det er også hun som ser at ting ikke er "ajour"...

Dette løfter terskelen for at mannen skal sette igang på eget initiativ, selv om han sikkert klarer mer en ingenting. Ligger han på sofaen klarer han jo å stå opp.

Det er helt innafor å fortelle mannen hvordan du føler det. Prøv å gi konkrete oppgaver, for jeg mistenker at mannen ikke har samme forståelse av "ajour", og å kritisere ham for ikke å gjøre noe som han ikke skjønner hva er, vil gjøre alt verre.

En liste over ting etter prioritert rekkefølge uten krav om hvor langt ned på lista han skal klare å komme, er nok veien tenker jeg. Da kan han ta så mye han orker, og samtidig se hvor mye som faller på partneren.

Jeg mistenker at han er lykkelig uvitende om mye av dette.

Derfor: Snakk med mannen og fortell hva du føler uten å anklage ham for å være lat.

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det relevant? Depresjon og angst🤷‍♀️

Anonymkode: a859e...9b4

Det er jo ganske relevant, ettersom det ofte gir symptomer som utmattelse, manglende tiltakslyst, følelse av at alt er overveldende osv, og ikke minst reagerer man forskjellig. 

Det kan godt hende han kunne ha gjort mer, men det er jo veldig vanskelig for andre enn han å vite noe om. Men jeg ville sluttet å fokusere på hva du gjorde. For det første er det ganske irrelevant fordi du kan ikke vite sikkert at situasjonen er helt lik, og du kan ikke klandre han for hva du velger å gjøre og at han evt velger /fungerer annerledes. Det du kan gjøre derimot er jo å snakke med han å si at dere har faktisk 5 barn og en hel del å ta seg av her hjemme og du greier ikke alt det alene, feks. Det man også kan gjøre, om behovet er der, er jo å senke kravene til seg selv en stund. Er man syk så er man syk, det er unntakstilstand, da må.man kanskje tåle at ikke alt er på stell en stund og heller gå litt i overlevelsesmodus hvor man fokuserer på det som er viktigst også lar man resten være. Det er lov. Du har sin grense og, og det er ingen som sier at du må legge på deg mer enn du håndterer heller. 

Om en prat ikke fører til noe som helst så tenker jeg at med mindre man vet meget sikkert at det er dårlig oppførsel så må man nesten bare godta at folk er sjuke. Det som hadde vært viktig for meg hadde vært hva han gjør for å bli bedre. Ligger han bare på sofaen, eller har han noen form for behandling/oppfølging slik at han faktisk jobber for å bli bedre?

Og tar han del i noe av gjøremålene som foregår etter arbeidstid? Middag, stelle barn, legging, leksehjelp osv?

 

Endret 21. oktober 2021 av Crazydoglady

[nomore82]

Punkt en er naturligvis å prate sammen. Jeg forstår ikke at dette må gjentas så ofte her på KG. Det er ikke enkelt. Og det løser ikke alt. Men det er uansett ingenting som blir bedre av å holde kjeft.

Punkt to. En sykemelding er fordi man er syk. Han må nå prioritere å bli frisk. Betviler du sykemeldingen så må du ta dette opp med han eller fastlegen hans. Åpenbart kan han ikke bare droppe alt og ignorere familien, men når du sier «han er sykemeldt fra jobb ikke livet» så kan det være greit å minne det på at sykdommen hans ikke tar hensyn til om det er hjem eller jobb som stiller krav og forventninger til han.

Punkt tre. Det er ingenting som er verre enn å ligge strekk ut på sofaen hele dagen.  Han må komme seg i aktivitet for å bli bedre. 

[Bacteria]

Jeg må si jeg forstår ts her. Vi har fire barn, og hadde partneren min faktisk ikke gjort noen ting og bare latt humla suse hadde jeg begynt å lure. Særlig hvis han ikke framsto veldig syk. Med mange barn tar man seg sammen så godt man kan. Mannen er sykemeldt fra jobb, ikke livet. 
Hvordan fungerer han når han er frisk?

Hvem får barna avsted i den situasjonen dere er i nå?

Sier ikke at han skal vaske hele huset og ha middagen klar, men litt smårydding av oppvask fex syns jeg man må regne med at han klarer. 
Hvis ikke da mannen er sykere enn det ts er klar over. Hvis man ikke greier noe som helst pga depresjon og har 5 barn, er min påstand at man er så preget og syk at man kanskje har behov for et opphold på DPS. 
Slik det er nå er han en pasient som er en uforholdsmessig belastning for ts og barn.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Teatrica said:

Så fint for deg - selv har jeg vært så deprimert at jeg har vært katatonisk, og da klarer man altså ikke å gjøre noe. 

Grader av alle sykdommer, vet du - man kan ikke sammenligne seg selv med noen andre.

Hadde mannen vært der tviler jeg på at TS hadde opprettet denne tråden. 

Og ja det er grader av sykdom og vi svarer vel alle ut fra litt antagelser blandet med egen erfaring da ingen av oss kan vite akkurat grunnen til at TS sin mann ikke gjør noe (antar da at han ikke heller gjør noe på kvelden). Men det er vel ikke mer sannsynlig at han er katatonisk og ikke klarer å bevege seg enn at han fint kunne bidratt litt til deres felles hjem og mange barn selv om han er sykemeldt fra jobb. 

Anonymkode: 2a9d5...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er det som er problemet, at denne mannen tenker på seg selv i denne situasjonen uten omsorg for sin partner. Sånn er menn.

Han er ikke for syk, han er for lat og egoistisk. 

Hadde TS trodd at han var for syk så hadde hun ikke blitt sint. Men hun ser at mannen klarer akkurat det han selv vil klare og ikke prioriterer hus og familie. Det er derfor hun klikker. 

Hadde mannen ligget i et mørkt rom uten TV og bare vært helt ute hadde hun aldri skrevet denne tråden. Men TS kjenner sin mann og vet at han hadde klart det hvis han bare gadd å bry seg om andre enn seg selv.

Anonymkode: 730ea...059

Jepp! Enig.

Anonymkode: eac77...30b

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (3 minutter siden):

Hvis man ikke greier noe som helst pga depresjon og har 5 barn, er min påstand at man er så preget og syk at man kanskje har behov for et opphold på DPS. 

Jeg beundrer optimismen din. Venninna mi fikk såvidt opphold på dps da hun var ubehandla schizofren. 

Anonymkode: e5bde...416

[AnonymBruker]

Mannen til TS klarer nok ikke å shine hele huset. Men jeg tenker som TS at selv om han har angst og depresjon så klarer han nok å gjøre litt. Hva hadde han gjort om han ikke hadde hatt TS? Og har han tenkt å komme seg på bedringens vei? Hvordan? Ved å gjøre ingenting? Ikke klare å brette et eneste håndkle? Ikke en gang mens han ser på Netflix?

Anonymkode: 80b3b...3af

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har 5 barn 

Anonymkode: a859e...9b4

Såpass ja, da hadde jeg nok prøvd å få tak i noen som kan hjelpe til litt mens mannen er sykmeldt.

Selv hadde jeg aldri klart husarbeid og fem barn da jeg var på mitt sykeste med depresjon. Kom ikke ut av senga engang. Og da jeg endelig kom ut av senga, hadde jeg mer enn nok med meg selv. 

Når det er sagt, er den beste medisin for depresjon og angst alt annet enn å ligge på sofaen. Selv om det føles mest riktig, så er det viktig å stå opp, dusje, spise frokost og tvinge seg ut en tur, bare for å holde kroppen i bevegelse. 

Og med fem barn, følger det også med et ansvar, uansett hvor syk man er. Så her må dere hjelpe hverandre på en eller annen måte. Få inn noen som kan vaske huset, kanskje noen kan lage litt mat. Og husk, selv om du vet hva depresjon og angst er, så er det ikke sikkert alle har det som deg. 

Lykke til, alle sju ❤️ 

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes bare det var litt vel mange i denne tråden som var på mannen sitt lag her.

Anonymkode: 730ea...059

Der tror jeg du tar feil. Det handler ikke om å velge side, eller være på lag med noen, men å innse at mennesker er ulike individer, og at selv om TS og mannen har samme diagnoser, så betyr ikke det at det vil presentere seg likt i begge to, eller at de vil kunne håndtere det likt.

Det å "være på lag med" noen er litt som å bestemme hvem som er verst eller best. At man må kåre en vinner, eller "vinner", og det er bare tull. Vi må slutte å sette likhetstegn mellom mennesker. Det er ikke noe som heter å ha det best eller verst.

Anonymkode: f2238...372

[AnonymBruker]

TS her. Vil takke for alle svar og tilbakemeldinger😊 

 

Vi snakker sammen, så ikke noe i veien med det- men er nok handling jeg savner. Og igjen, ikke snakk om å vaske gulv, tak og vegger. Bare litt småting som kan fordeles utover dagen. Men alt hjelper i en hektisk hverdag. 
 

Jeg tror nok han er utmattet og sliten, eller jeg vet han er. Men så er det som noen andre skrev over her at jo mindre som gjøres, jo vanskeligere er det å komme seg på beina. Jeg unner han virkelig ikke dette for depresjon og angst er tøft. 
 

Han var flinkere til å bidra før, så jeg vet han kan- men så klart er alt mye vanskeligere nå. 
 

Igjen, takk for alle tilbakemeldinger.

Anonymkode: a859e...9b4