Farvel, min bestevenn. Håper du har det bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun har nok funnet seg en mann... 

Da jeg bestemte meg for å satse på min mann, og han var litt sjalu, slettet jeg alle tidligere flammer og bekjentskaper som var mannlige venner, på sosiale medier. Det var for å vise min mann at han var viktigere enn dem. 

Trist å lese. 

Anonymkode: daa41...a26

Ja, skjønner. Grunnen kan nok være ganske enkel og åpenbar hvis det stemmer, selv om jeg enda tenker at en melding før hadde vært på sin plass etter alt gjennom lang tid. Men det var ikke sikkert hun tenkte så langt. 

Ja, sånn skjer. Jeg må manne meg opp litt.  

Anonymkode: 26010...9b1

[FrankDrebin]

Leit å høre. Er ikke noe hyggelig når venner plutselig bare gir faen. 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Huff. Dette skjønner jeg må ha vært forferdelig hardt. Og ikke minst sårt. Kjenner deg ikke, men fikk lyst til å gi deg en klem❤️

Ja, overraskende sårt. Trodde aldri jeg skulle bli preget på denne måten av lignende. Men man reagerer i sanntid og kan ikke forutse noe, så jeg har lært en del om meg selv også. Takk for det Hannah80 ❤️

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

FrankDrebin skrev (1 minutt siden):

Leit å høre. Er ikke noe hyggelig når venner plutselig bare gir faen. 

Nei det er direkte utrivelig, faktisk...  Takk for omtanke! 

Anonymkode: 26010...9b1

[Entern]

Posten til TS minner litt om en av mine beste venninner (les KiML)😫 som jeg ikke har snakket med på årevis😫Kan relatere😥

[FrankDrebin]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei det er direkte utrivelig, faktisk...  Takk for omtanke! 

Anonymkode: 26010...9b1

Skulle bare mangle.  

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Åh, selveste CorvusCorax... Jeg har lagt merke til deg. Du er en god profil. Takk for tiden din! ❤️

Vet du... noe slikt har slått meg. Etterhvert. Men av erfaring så tror jeg hun ville ha snakket med meg om at hun holdt på med noen. Så tight var vennskapet vårt. Vi var som sagt gode venner, og kun det, og delte alt. Også kjærlighet. Så jeg synes det er rart at jeg ikke skulle visst at det var noen andre involvert. Men så er jo egentlig alt rart fra mitt ståsted. 

Jeg vet ikke. For alt jeg vet så kan det kanskje være likegreit at jeg ikke vet, selv om jeg skulle ønske hun sendte en kort avskjedsmelding til meg. 

Det er iallefall ufattelig trasig hvis hun har rotet seg borti noe dårlig, hvis hun føler det selv er dårlig da..

Anonymkode: 26010...9b1

 

Kjente et ubehag i det jeg leste første linje, var forberedt på en sarkastisk tone og et angrep. Men takk for kompliment, det er ikke ofte man får her inne. ❤️ 

Du skriver at dere var gode venner, derfor prøver jeg å finne en logisk forklaring for deg. Slik at det blir enklere å gå videre. Om man er venner så forsvinner man ikke bare sånn ut av det blå, tenker jeg. Det er svært lite sympatisk. 

Så her kommer noen alternativer som kan forklare forsvinning: Hun har funnet ut at følelsene for deg er mer enn vennskap, fått råd av noen (terapeut, venner) om å kutte kontakt - fordi det er altfor tungt for henne å være forelsket. 

- Dere har kommet innom et tema være seg politikk, religion, livsstil hvor hun har en totalt annen mening enn deg - føler seg provosert og klarer ikke se deg som den personen du var (før hun lærte deg å kjenne på det området).

- Hun har psykiske problemer - og tenker at du har det bedre uten henne i livet sitt. 

 

Det unnskylder ikke at hun ghostet deg, men det kan være en forklaring. Men jeg anbefaler deg å ta kontakt - send henne en mail/sms og spør henne rett ut. Si du savner henne og deres vennskap. På den måten er det enklere å gå videre, enn å leve i uvisshet om hva som skjedde. 

 

[AnonymBruker]

Entern skrev (Akkurat nå):

Posten til TS minner litt om en av mine beste venninner (les KiML)😫 som jeg ikke har snakket med på årevis😫Kan relatere😥

Da er vi i det minste flere, om ikke annet. Håper alt står bra til med deg nå  

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du psykolog eller coach eller noe? For du sier mye riktig og bra. Takk for det  

Blokkering er også et svar... Den hadde jeg ikke tenkt på før. For min del har det utelukkende vært et stort spørsmål. 
Den var ganske dyp... Så det må jeg få et svar på... Hehe, neida  

Hun hadde åpenbart et behov for dette, og det må jeg respektere. Det er svaret. 

På tide å gjøre plass til noen andre. Så jeg får børste støv av Tinder'n og lete etter deg da  

Anonymkode: 26010...9b1

 

Synd jeg ikke har fått meg Tinder enda  Midt i et prosjekt som jeg må fullføre innen en måneds tid. Etter det skal se etter en snill og fantastisk mann på Tinder. Håper du har funnet deg en herlig date til da ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

[Entern]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er vi i det minste flere, om ikke annet. Håper alt står bra til med deg nå  

Anonymkode: 26010...9b1

Takk😊 Alt står bra til😊

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: 56f31...a24

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (Akkurat nå):

 

Kjente et ubehag i det jeg leste første linje, var forberedt på en sarkastisk tone og et angrep. Men takk for kompliment, det er ikke ofte man får her inne. ❤️ 

Du skriver at dere var gode venner, derfor prøver jeg å finne en logisk forklaring for deg. Slik at det blir enklere å gå videre. Om man er venner så forsvinner man ikke bare sånn ut av det blå, tenker jeg. Det er svært lite sympatisk. 

Så her kommer noen alternativer som kan forklare forsvinning: Hun har funnet ut at følelsene for deg er mer enn vennskap, fått råd av noen (terapeut, venner) om å kutte kontakt - fordi det er altfor tungt for henne å være forelsket. 

- Dere har kommet innom et tema være seg politikk, religion, livsstil hvor hun har en totalt annen mening enn deg - føler seg provosert og klarer ikke se deg som den personen du var (før hun lærte deg å kjenne på det området).

- Hun har psykiske problemer - og tenker at du har det bedre uten henne i livet sitt. 

 

Det unnskylder ikke at hun ghostet deg, men det kan være en forklaring. Men jeg anbefaler deg å ta kontakt - send henne en mail/sms og spør henne rett ut. Si du savner henne og deres vennskap. På den måten er det enklere å gå videre, enn å leve i uvisshet om hva som skjedde. 

 

Oy, ja det var ikke meningen  Ingen sarkasme her! 

Jeg har lett etter logiske forklaringer lenge. Og det var greit å se at dere foreslår forklaringer også, slik at jeg kan sammenligne med mine egne. 

Det med følelser er mulig. Kanskje hun trengte å distansere seg fra meg uten at jeg vet om det, slik at hun selv kunne gå videre. Det har jeg tenkt på også. Om noe har provosert henne var det første jeg prøvde å lete etter, men jeg fant ikke lignende. Det er dog ikke sikkert at jeg er helt uskyldig heller. Hun hadde visstnok litt bagasje, men virker å være svært takknemlig for at jeg var der for henne. Mulig dette synet ble endret på underveis. 

Vet ikke. Men takk for innspill. Tenker likevel at hun kunne gjort "bruddet" ordentlig, men kanskje hun ikke hadde det i seg. 

Angående å ta kontakt så er jeg usikker. Ville du satt pris på det hvis du hadde blokkert meg med tanke på en av grunnene du ramser opp? Og nå har jeg vel kommet dit at jeg kanskje ikke vet selv om jeg vil. Dette stakk dypt. Så dypt at jeg vet ikke om det er verdt det. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Synd jeg ikke har fått meg Tinder enda  Midt i et prosjekt som jeg må fullføre innen en måneds tid. Etter det skal se etter en snill og fantastisk mann på Tinder. Håper du har funnet deg en herlig date til da ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

Jeg har ventet 2 år på ingenting, så jeg kan jo alltids vente en måned på deg... 😂

Ja, man får ta livet så det faller seg. Ingen stress, heldigvis! 

Takk ❤️

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

❤

Anonymkode: 56f31...a24

❤️

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ventet 2 år på ingenting, så jeg kan jo alltids vente en måned på deg... 😂

Ja, man får ta livet så det faller seg. Ingen stress, heldigvis! 

Takk ❤️

Anonymkode: 26010...9b1

 

Tusen takk. Du er en fin mann du❤️

Vet du hva, jeg unner deg å leve livet nå. Du har ventet og ventet og ventet. Det må du ikke gjøre mer. Ikke på henne, ikke på meg og ikke på noen andre. Håper av hele mitt hjerte at du møter på en som deg selv. Det fortjener du virkelig ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Angående å ta kontakt så er jeg usikker. Ville du satt pris på det hvis du hadde blokkert meg med tanke på en av grunnene du ramser opp? Og nå har jeg vel kommet dit at jeg kanskje ikke vet selv om jeg vil. Dette stakk dypt. Så dypt at jeg vet ikke om det er verdt det. 

Jeg prøver å sette meg inn i tankegangen til en unnvikende/feig person. Som man så absolutt er, om man blokkerer uten forvarsel. Om jeg hadde vært henne hadde jeg kanskje ikke satt pris på kontakt, men det hadde kanskje gitt meg en "oppvåkning", at dette ikke var greit. Kanskje hun har litt sympati, slik at du iallfall får et svar. Og om du ikke får et svar, så er det et svar på at hun ikke var den vennen du trodde. 

Selv er jeg konfronterende, så jeg hadde aldri blokkert uten forvarsel. Og jeg hadde selv tatt kontakt om en god venn hadde blokkert meg sånn ut av det blå. Jeg hadde ikke klart å fortrenge det - jeg måtte hatt svar. Det er jo snakk om en god venn gjennom flere år her... Ikke en kort flørt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Tusen takk. Du er en fin mann du❤️

Vet du hva, jeg unner deg å leve livet nå. Du har ventet og ventet og ventet. Det må du ikke gjøre mer. Ikke på henne, ikke på meg og ikke på noen andre. Håper av hele mitt hjerte at du møter på en som deg selv. Det fortjener du virkelig ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

Takk ❤ Det samme til deg! 

Så lykke til til oss 😁

CorvusCorax skrev (11 minutter siden):

Jeg prøver å sette meg inn i tankegangen til en unnvikende/feig person. Som man så absolutt er, om man blokkerer uten forvarsel. Om jeg hadde vært henne hadde jeg kanskje ikke satt pris på kontakt, men det hadde kanskje gitt meg en "oppvåkning", at dette ikke var greit. Kanskje hun har litt sympati, slik at du iallfall får et svar. Og om du ikke får et svar, så er det et svar på at hun ikke var den vennen du trodde. 

Selv er jeg konfronterende, så jeg hadde aldri blokkert uten forvarsel. Og jeg hadde selv tatt kontakt om en god venn hadde blokkert meg sånn ut av det blå. Jeg hadde ikke klart å fortrenge det - jeg måtte hatt svar. Det er jo snakk om en god venn gjennom flere år her... Ikke en kort flørt. 

Du har mange gode poeng. Takk for at du tar analysen 😊

Jeg vurderte det sterkt i starten. Hvordan jeg klarte å la være å ta kontakt forstår jeg egentlig ikke nå. Var vel for slukøret til å gjøre det. Og nå lurer jeg på om toget hat gått med tanke å ta kontakt. Hun har rukket å distansere seg og bry seg mindre til nå, og angret har hun heller ikke gjort, så sympati får jeg nok ikke og lærdom tror jeg ikke når inn. 

Men vanskelig altså. Jeg oppnår vel lite med det, og muligens at svaret egentlig sårer meg mer enn uvitenhet. Men jeg fortjener jo et svar, og sannheten har egentlig aldri plaget eller såret meg.

Jeg må tenke litt på det 😊

Jeg er som deg. Direkte og ærlig, og må ha et svar. Hvis svaret uteblir så blir jeg plaget. Det har vært en lærerik prosess for meg egentlig, for jeg har blitt bevisst på nettopp dette. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

Jeg trodde det lange innlegget mitt ble skrevet til døve ører med tanke på lengde og innhold, så jeg anså det som selvterapi og et forsøk på personlig oppvåkning.

Men så mottok jeg overveldende respons, råd, forslag, analyser, motivasjon og omtanke fra noen av de beste folka på KG. 

Det setter jeg virkelig pris på! Takk 😊

Tar kveld nå, men eventuelle innlegg/svar vil bli besvart i morgen. God natt 😊

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk ❤ Det samme til deg! 

Så lykke til til oss 😁

 

Anonymkode: 26010...9b1

Min mening er at det svaret du venter på aldri vil komme fra henne. Når man blir blokkert, blir man fjernet fra livet til personen som har blokkert oss. Man blokkerer derfor mennesker som man ikke vil ha noe med å gjøre. Jeg skriver ikke dette for å strø salt i såret ditt. Jeg skriver det for å minne deg på at en relasjon må være gjensidig. Når hun trekker seg bort og i tillegg blokkerer deg, så er det ikke noe igjen av dette forholdet. Hun føler ikke at hun trenger å forklare seg for deg. Det at hun ikke føler at hun skylder deg såpass, må være veldig sårt for deg. Sa jeg noe galt? Men hva hvis? Kanskje hun er lei av meg? Kanskje hun fjerner blokkeringen om 2 måneder? Kanskje hun ikke følte at vårt vennskap ga henne så mye? Kanskje hun vil videre i livet?

Det er mange spørsmål som du kan stille, men du får ingen svar fra en som har blokkert deg. 

Hvis du har lest noen av postene her på KG, så har du sikkert fått med deg de om utroskap. Hvor den som har blitt bedratt spør hvordan hun eller han nå skal komme seg videre? Hvorfor ble hun eller han bedratt, når de tilsynelatende hadde det så fint sammen. Ingen kan svare på slike spørsmål, andre enn den det gjelder. 

Hun blokkerte. Hun ville ikke forklare, ikke svare, ikke høre. Du kommer til å bli helt ødelagt hvis ikke du lar dette ligge. Det er en dør som ikke bare har blitt lukket, men har også blitt låst. Vær så snill og tenk på deg selv nå.

Anonymkode: 940fa...9d6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En vakker sommerdag for mange år siden matchet vi på Sukker. Du var egentlig altfor godt til å være sant. Så vakker, så anstendig, så søt, så snill og så høflig. Kombinasjonen var utenkelig for meg. Likevel inviterte du meg inn i livet ditt som den største selvfølge. Jeg var evig takknemlig for det. 

Vi kunne jo aldri bli noe. Vi visste jo det allerede når vi matchet. Avstanden var for stor og jobbene våre umuliggjorde det. Men vi prøvde. Vi chattet og snakket i telefonen i ukesvis. Forelskelsen mellom oss utviklet seg til å ta og føle på. Vi drømte oss stadig bort i hverandre sammen. Om livet, forventninger, bagasjer.. om alt mellom himmel og jord. Tilslutt innså vi det. Det går ikke. Det er komplett umulig å få til. Men ingen ble skuffet over det. For vi hadde jo hverandre likevel. Et vennskap var under oppseiling. Et vennskap ut av de sjeldne. 

Kontakten fortsatte inn i de lange år. Noen ganger snakket vi så mye og så ofte at man knapt hadde tid til livet utenom. Andre ganger var det stille i dagesvis, ukesvis og måneder. Uansett visste vi at vi hadde hverandre. Alltid. Selv om det var midt på dagen, påske, helg, natt eller jul var vi kun et tastetrykk fra hverandre. Og hver gang vi snakket var det som om at vi sist snakket dagen før, selv om det hadde gått 3 måneder siden sist. 

Vi ble så godt kjent med hverandre at jeg tror du kjente meg bedre enn hva jeg gjorde selv. Og muligens jeg for deg også. Vi hjalp hverandre gjennom dårlige tider, løftet hverandre opp, oppmuntret hverandre, delte gleder og bidro i oppturer. Vi både tok og ga, begge to, som den største naturlighet. Og humoren oss imellom var i særklasse. Innimellom ble vi også litt nyforelsket i hverandre og drømte oss bort på nytt. Det føltes godt selv om vi visste det fortsatt var utenkelig og at det ble med det. 

Jeg husker enda den gangen du ringte meg midt på natten. Natten før jeg skulle i et livsviktig møte på jobb, noe du også visste om. Livet ditt hadde rast i staver iløpet av kvelden, og du var helt utav deg. Det var ikke snakk om å prioritere deg bort da. Den natten følte jeg bedre enn noensinne at jeg faktisk utgjorde en forskjell i livet ditt. Jeg hjalp deg, akkurat som du hadde hjulpet meg tidligere. Vi snakket i 4 timer den natten. Kanskje den fineste natten jeg har hatt med tanke på hvordan du responderte både da og dagen derpå. Du var så takknemlig at du fikk ikke sagt det ofte nok. Og jeg takket deg for at du tok kontakt. Det var minst like viktig for meg som for deg.

Det er så mye jeg har lyst til å skrive om oss, men jeg skal spole til essensen. En schtøgg vinterdag for to år siden. Det hadde vært stille mellom oss i flere uker, noe som ikke var uvanlig. Jeg skulle bare høre med deg på messenger hvordan du hadde det. Men jeg hadde ikke tilgang til å skrive til deg. Prøvde så å søke deg opp på Facebook og Instagram, men ingen resultat. Du var borte. Først trodde jeg at du hadde gått "dark", altså tatt en pause fra sosiale plattformer. Men så viser det seg at du ikke var borte egentlig, men kun for meg. Du hadde blokkert meg uten forvarsel. Jeg reagerte med sjokk. Skjønte ingenting. Kunne ikke forstå det. Og ble særdeles preget av det.

Kort tid etter prøvde jeg å finne ut hvor det hadde gått galt mellom oss. En selvransakelse av de sjeldne. De siste hundrevis av lange innlegg vi hadde skrevet med hverandre ble lest og analysert på nytt. Bildene ble sett over. Jeg fant ingenting galt eller unormalt. Men jeg skjønte jo at det var det. Så jeg la skylden på meg selv. Selvfølgelig. Det måtte jo være det. Og når sjokket la seg ble jeg rammet av ensomheten. Du som alltid hadde vært der for meg, og omvendt, var ikke det mer. Tryggheten var borte. Bautan i livet var revet vekk fra meg. Stillhet. Manglende mulighet. Jeg følte meg fattig og tom i livet mitt for kanskje første gang. Det var vanskelig å begripe. 

Etterhvert ble jeg både sur og oppgitt på deg. For all del, du var din fulle rett til å avslutte vennskapet og du var ikke skyldig meg noe av livet ditt. Men jeg synes jeg fortjente en avskjed. Jeg synes jeg fortjente noe annet enn å bli blokkert. Blokkeringer bruker man på uvenner, folk som trakasserer deg, folk som ikke oppfører seg, folk man virkelig misliker eller hater, folk som er fullstendig uønsket i livet og fiender. Var jeg blitt noe av dette for deg? Det er utenkelig. Så jeg synes du var ufattelig frekk og respektløs mot meg. Du vet jeg ville behandlet en avskjed med respekt. Du vet jeg ikke ville plaget deg. Du vet at jeg ville holdt avstand. Du vet at jeg ville akseptert et passivt vennskap i evigheten. Du vet at en pause over lang lang tid ville vært greit for meg. Du kjente meg jo. Du vet jo at jeg ønsket deg det aller beste uansett hva enn det måtte være, og uansett om jeg måtte ofre meg selv på veien. En blokkering var rett og slett feigt! Og du vet også at jeg kunne fått tak i deg hvis jeg ville, så en blokkering var unødvendig.

Etter to år med massive følelser om dette, både mot deg og mot meg, har jeg innsett at jeg må nå siste stadie i sorgprosessen som heter aksept. Jeg har for å være ærlig egentlig gått rundt og ventet på deg i to år. At du skulle ta kontakt, noe jeg trodde du kom til å gjøre. Jeg har vært klar for å tilgi deg hele veien. For å lytte til deg. For å forstå. For jeg har virkelig savnet deg. Mer enn noen andre. Men nå innser jeg at du ikke fortjener det. Og du kommer nok heller ikke til å ta kontakt. Jeg har heldigvis sluttet å skylde på meg selv, og tror mer og mer på at grunnen til blokkeringen ligger hos deg. Likevel fortjente jeg bedre. Jeg tror du vet det. Innerst inne. For det finnes ikke en god grunn i verden for at du skulle blokkere meg ut av livet ditt. Å bare slutte å late som om at jeg ikke eksisterte. 

Livet går videre. Ikke et eneste sekund har jeg vært inne på tanken på å kontakte deg selv om jeg fortsatt kan det. Aldri. Det kommer jeg aldri til å gjøre heller. For du ønsker jo åpenbart ikke det. Faktisk anser jeg nå at kontakt med deg er uønsket også. Jeg savner ikke deg lenger, men vennskapet vi hadde. Og vennskapet vil aldri bli det samme igjen, så det er likegreit å legge det i fortiden og minnes det slik det var. Visstnok med bismak. Hva du tenker og føler om vennskapet er umulig for meg å vite nå. Men jeg nekter å tro at du ikke hadde nytte av det, og vil derfor minnes meg og vennskapet godt også.

Jeg håper uansett at alt står bra til med deg, at livet går din vei og at du har hell og lykke med deg overalt og på alle fronter. Men utover det slår jeg en strek. Så farvel min aller besteste venn. Det flotteste kvinnemennesket jeg har møtt. Farvel for alltid. Jeg vil alltid være glad i deg uansett. Men du var visst for godt til å være sant likevel. 

Anonymkode: 26010...9b1

hun fikk seg nok kjæreste