Farvel, min bestevenn. Håper du har det bra.

[AnonymBruker]

En vakker sommerdag for mange år siden matchet vi på Sukker. Du var egentlig altfor godt til å være sant. Så vakker, så anstendig, så søt, så snill og så høflig. Kombinasjonen var utenkelig for meg. Likevel inviterte du meg inn i livet ditt som den største selvfølge. Jeg var evig takknemlig for det. 

Vi kunne jo aldri bli noe. Vi visste jo det allerede når vi matchet. Avstanden var for stor og jobbene våre umuliggjorde det. Men vi prøvde. Vi chattet og snakket i telefonen i ukesvis. Forelskelsen mellom oss utviklet seg til å ta og føle på. Vi drømte oss stadig bort i hverandre sammen. Om livet, forventninger, bagasjer.. om alt mellom himmel og jord. Tilslutt innså vi det. Det går ikke. Det er komplett umulig å få til. Men ingen ble skuffet over det. For vi hadde jo hverandre likevel. Et vennskap var under oppseiling. Et vennskap ut av de sjeldne. 

Kontakten fortsatte inn i de lange år. Noen ganger snakket vi så mye og så ofte at man knapt hadde tid til livet utenom. Andre ganger var det stille i dagesvis, ukesvis og måneder. Uansett visste vi at vi hadde hverandre. Alltid. Selv om det var midt på dagen, påske, helg, natt eller jul var vi kun et tastetrykk fra hverandre. Og hver gang vi snakket var det som om at vi sist snakket dagen før, selv om det hadde gått 3 måneder siden sist. 

Vi ble så godt kjent med hverandre at jeg tror du kjente meg bedre enn hva jeg gjorde selv. Og muligens jeg for deg også. Vi hjalp hverandre gjennom dårlige tider, løftet hverandre opp, oppmuntret hverandre, delte gleder og bidro i oppturer. Vi både tok og ga, begge to, som den største naturlighet. Og humoren oss imellom var i særklasse. Innimellom ble vi også litt nyforelsket i hverandre og drømte oss bort på nytt. Det føltes godt selv om vi visste det fortsatt var utenkelig og at det ble med det. 

Jeg husker enda den gangen du ringte meg midt på natten. Natten før jeg skulle i et livsviktig møte på jobb, noe du også visste om. Livet ditt hadde rast i staver iløpet av kvelden, og du var helt utav deg. Det var ikke snakk om å prioritere deg bort da. Den natten følte jeg bedre enn noensinne at jeg faktisk utgjorde en forskjell i livet ditt. Jeg hjalp deg, akkurat som du hadde hjulpet meg tidligere. Vi snakket i 4 timer den natten. Kanskje den fineste natten jeg har hatt med tanke på hvordan du responderte både da og dagen derpå. Du var så takknemlig at du fikk ikke sagt det ofte nok. Og jeg takket deg for at du tok kontakt. Det var minst like viktig for meg som for deg.

Det er så mye jeg har lyst til å skrive om oss, men jeg skal spole til essensen. En schtøgg vinterdag for to år siden. Det hadde vært stille mellom oss i flere uker, noe som ikke var uvanlig. Jeg skulle bare høre med deg på messenger hvordan du hadde det. Men jeg hadde ikke tilgang til å skrive til deg. Prøvde så å søke deg opp på Facebook og Instagram, men ingen resultat. Du var borte. Først trodde jeg at du hadde gått "dark", altså tatt en pause fra sosiale plattformer. Men så viser det seg at du ikke var borte egentlig, men kun for meg. Du hadde blokkert meg uten forvarsel. Jeg reagerte med sjokk. Skjønte ingenting. Kunne ikke forstå det. Og ble særdeles preget av det.

Kort tid etter prøvde jeg å finne ut hvor det hadde gått galt mellom oss. En selvransakelse av de sjeldne. De siste hundrevis av lange innlegg vi hadde skrevet med hverandre ble lest og analysert på nytt. Bildene ble sett over. Jeg fant ingenting galt eller unormalt. Men jeg skjønte jo at det var det. Så jeg la skylden på meg selv. Selvfølgelig. Det måtte jo være det. Og når sjokket la seg ble jeg rammet av ensomheten. Du som alltid hadde vært der for meg, og omvendt, var ikke det mer. Tryggheten var borte. Bautan i livet var revet vekk fra meg. Stillhet. Manglende mulighet. Jeg følte meg fattig og tom i livet mitt for kanskje første gang. Det var vanskelig å begripe. 

Etterhvert ble jeg både sur og oppgitt på deg. For all del, du var din fulle rett til å avslutte vennskapet og du var ikke skyldig meg noe av livet ditt. Men jeg synes jeg fortjente en avskjed. Jeg synes jeg fortjente noe annet enn å bli blokkert. Blokkeringer bruker man på uvenner, folk som trakasserer deg, folk som ikke oppfører seg, folk man virkelig misliker eller hater, folk som er fullstendig uønsket i livet og fiender. Var jeg blitt noe av dette for deg? Det er utenkelig. Så jeg synes du var ufattelig frekk og respektløs mot meg. Du vet jeg ville behandlet en avskjed med respekt. Du vet jeg ikke ville plaget deg. Du vet at jeg ville holdt avstand. Du vet at jeg ville akseptert et passivt vennskap i evigheten. Du vet at en pause over lang lang tid ville vært greit for meg. Du kjente meg jo. Du vet jo at jeg ønsket deg det aller beste uansett hva enn det måtte være, og uansett om jeg måtte ofre meg selv på veien. En blokkering var rett og slett feigt! Og du vet også at jeg kunne fått tak i deg hvis jeg ville, så en blokkering var unødvendig.

Etter to år med massive følelser om dette, både mot deg og mot meg, har jeg innsett at jeg må nå siste stadie i sorgprosessen som heter aksept. Jeg har for å være ærlig egentlig gått rundt og ventet på deg i to år. At du skulle ta kontakt, noe jeg trodde du kom til å gjøre. Jeg har vært klar for å tilgi deg hele veien. For å lytte til deg. For å forstå. For jeg har virkelig savnet deg. Mer enn noen andre. Men nå innser jeg at du ikke fortjener det. Og du kommer nok heller ikke til å ta kontakt. Jeg har heldigvis sluttet å skylde på meg selv, og tror mer og mer på at grunnen til blokkeringen ligger hos deg. Likevel fortjente jeg bedre. Jeg tror du vet det. Innerst inne. For det finnes ikke en god grunn i verden for at du skulle blokkere meg ut av livet ditt. Å bare slutte å late som om at jeg ikke eksisterte. 

Livet går videre. Ikke et eneste sekund har jeg vært inne på tanken på å kontakte deg selv om jeg fortsatt kan det. Aldri. Det kommer jeg aldri til å gjøre heller. For du ønsker jo åpenbart ikke det. Faktisk anser jeg nå at kontakt med deg er uønsket også. Jeg savner ikke deg lenger, men vennskapet vi hadde. Og vennskapet vil aldri bli det samme igjen, så det er likegreit å legge det i fortiden og minnes det slik det var. Visstnok med bismak. Hva du tenker og føler om vennskapet er umulig for meg å vite nå. Men jeg nekter å tro at du ikke hadde nytte av det, og vil derfor minnes meg og vennskapet godt også.

Jeg håper uansett at alt står bra til med deg, at livet går din vei og at du har hell og lykke med deg overalt og på alle fronter. Men utover det slår jeg en strek. Så farvel min aller besteste venn. Det flotteste kvinnemennesket jeg har møtt. Farvel for alltid. Jeg vil alltid være glad i deg uansett. Men du var visst for godt til å være sant likevel. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: 589c6...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

❤

Anonymkode: 589c6...a41

❤️

Kodus til dere som leser alt jeg måtte få av meg. Men det gjorde meg godt å skrive om det, selv om dette var lite av en sinnsykt lang historie. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

Typisk kvinner. Lager bare faenskap.

Anonymkode: 37798...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Typisk kvinner. Lager bare faenskap.

Anonymkode: 37798...9e5

Dette er vel neppe et kvinnefenomen akkurat. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

Dette minner meg om meg og en av mine beste venner tidligere. Han sluttet plutselig å svare på meldinger og telefon. Tok flere år før han tok kontakt igjen, og forklarte at han hadde gått på en skikkelig psykisk smell, og først da begynte å få hodet over vannet igjen. 

Du skriver fint, men det var trist å lese.

Anonymkode: ebc2b...e63

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette er det siste du ønsker å høre, men gå videre TS. Ikke tro at du ikke kan finne en som er 100 prosent din. Helt utrolig at du har brukt så mange år av ditt liv på dette. TENK på alle de fine mulighetene du har gått glipp av! Vet du hvor mange som leter etter kjærligheten og en å være glad i? Gå videre, TS. Din kvinne er der ute!

Anonymkode: 940fa...9d6

[AnonymBruker]

Dere hadde noe unikt sammen, det er ikke alle forunt. Trist at det endte på den måten❤️

Anonymkode: 3fe1c...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette minner meg om meg og en av mine beste venner tidligere. Han sluttet plutselig å svare på meldinger og telefon. Tok flere år før han tok kontakt igjen, og forklarte at han hadde gått på en skikkelig psykisk smell, og først da begynte å få hodet over vannet igjen. 

Du skriver fint, men det var trist å lese.

Anonymkode: ebc2b...e63

Ja, jo, jeg har tenkt tanken og kommet til samme konklusjon nå om at distanseringen ligger på henne, og ikke meg. Men likevel tenker jeg at jeg av alle burde vært nyttig å ha i en slik situasjon, hvis det er det som har skjedd. At hun ikke ønsket meg med på den reisen kan være forståelig, selv om blokkering er vanskelig å forstå. 

Jo takk, og takk for at du leste  

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet at dette er det siste du ønsker å høre, men gå videre TS. Ikke tro at du ikke kan finne en som er 100 prosent din. Helt utrolig at du har brukt så mange år av ditt liv på dette. TENK på alle de fine mulighetene du har gått glipp av! Vet du hvor mange som leter etter kjærligheten og en å være glad i? Gå videre, TS. Din kvinne er der ute!

Anonymkode: 940fa...9d6

Ja, jeg har kommet dit nå. Men det har vært vanskelig å forstå. Jeg liker ikke å gå i uvisshet. Jeg har ønsket svar. Jeg har som sagt skyldt på meg selv denne tiden. Det blir jo fort slik når noen blokkerer uten forvarsel. Det stikker under huden på folk. 

Hun har jo "kun" vært et vennskap, så sånn sett har jeg kanskje ikke gått glipp av noe hvis jeg ellers bare ønsket det selv. Kjærlighet har liksom aldri vært et hinder for noen av oss. 

Men ja, jeg har nok holdt mye tilbake, jeg har kanskje vært usikker på meg selv pga at jeg har lagt skylden på meg selv og jeg har kanskje slitt med å stole på andre rundt meg. Så du har rett. Det er på tide å gå videre, enten ene eller andre veien. Og det er vel der jeg er kommet nå med å skrive innlegget. Legge lokk. Se etter andre muligheter. Men så er jakten på kjærligheten ganske beinhardt i dag og et lignende vennskap er det få som er interessert i, så vi får se...  

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere hadde noe unikt sammen, det er ikke alle forunt. Trist at det endte på den måten❤️

Anonymkode: 3fe1c...e1d

Ja, ikke sant. Og det var en brutal måte å ende ting på. Takk ❤️

Håper at alle som leser dette tenker seg to ganger om før de kaster seg på den "ubetydelige" blokkeringsknappen på sosiale medier, hvis det noensinne blir aktuelt. Det er ubehagelig for den det skjer mot. Si heller ifra. Send en melding først. Den trenger ikke være lang eller konkret, og den kan attpåtil være bygd på løgn, men det kan hjelpe for den som blir blokkert. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jo, jeg har tenkt tanken og kommet til samme konklusjon nå om at distanseringen ligger på henne, og ikke meg. Men likevel tenker jeg at jeg av alle burde vært nyttig å ha i en slik situasjon, hvis det er det som har skjedd. At hun ikke ønsket meg med på den reisen kan være forståelig, selv om blokkering er vanskelig å forstå. 

Jo takk, og takk for at du leste  

Ja, jeg har kommet dit nå. Men det har vært vanskelig å forstå. Jeg liker ikke å gå i uvisshet. Jeg har ønsket svar. Jeg har som sagt skyldt på meg selv denne tiden. Det blir jo fort slik når noen blokkerer uten forvarsel. Det stikker under huden på folk. 

Hun har jo "kun" vært et vennskap, så sånn sett har jeg kanskje ikke gått glipp av noe hvis jeg ellers bare ønsket det selv. Kjærlighet har liksom aldri vært et hinder for noen av oss. 

Men ja, jeg har nok holdt mye tilbake, jeg har kanskje vært usikker på meg selv pga at jeg har lagt skylden på meg selv og jeg har kanskje slitt med å stole på andre rundt meg. Så du har rett. Det er på tide å gå videre, enten ene eller andre veien. Og det er vel der jeg er kommet nå med å skrive innlegget. Legge lokk. Se etter andre muligheter. Men så er jakten på kjærligheten ganske beinhardt i dag og et lignende vennskap er det få som er interessert i, så vi får se...  

Anonymkode: 26010...9b1

Du må starte med blanke ark og slutte og fortelle deg selv at dette vennskapet og denne kvinnen er noe du ikke kan finne maken til. Sannheten er at dette vennskapet ikke var varig. Du kan ikke leve på denne drømmen resten av livet. Nye vennskaper, mennesker og kvinner står for tur for å oppleves. Du må gi livet en sjanse! Du vet aldri hva du har i vente. Du høres ut som en fantastisk mann, jeg er sikker på at du en dag møter på en like fantastisk kvinne som deg selv. En som gir deg en helt ubeskrivelig følelse. Du må våge å tro det! Jeg ønsker deg lykke til og håper at du for din egen skyld, legger dette bak deg for godt. Husk at vi ikke lever evig. Du må starte med å leve og slutte å drømme deg bort ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må starte med blanke ark og slutte og fortelle deg selv at dette vennskapet og denne kvinnen er noe du ikke kan finne maken til. Sannheten er at dette vennskapet ikke var varig. Du kan ikke leve på denne drømmen resten av livet. Nye vennskaper, mennesker og kvinner står for tur for å oppleves. Du må gi livet en sjanse! Du vet aldri hva du har i vente. Du høres ut som en fantastisk mann, jeg er sikker på at du en dag møter på en like fantastisk kvinne som deg selv. En som gir deg en helt ubeskrivelig følelse. Du må våge å tro det! Jeg ønsker deg lykke til og håper at du for din egen skyld, legger dette bak deg for godt. Husk at vi ikke lever evig. Du må starte med å leve og slutte å drømme deg bort ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

Jeg liker deg. Du legger ikke noe imellom. Akkurat slik det skal være. Jeg trenger å få høre det. For jeg har vært bitter og preget så altfor lenge. Det er på tide å se fremover. Det finnes vel et hav av bekjentskap, vennskap og kjærlighet hvis man ellers bare jobber for det. Og jeg har ikke jobbet for det. Jeg har brukt tiden på mer overfladiske ting siste tiden, som f.eks KG, fordi jeg har både ventet, drømt og mistrodd. Jeg er heldigvis fortsatt ung (er det lov å si det når man er 35 år? ) og har livet foran meg.

Takk for gode ord også. ❤️ Jeg skal ta meg i sammen! Mann deg opp, kjøttbein, og nyt livet! 😄 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg liker deg. Du legger ikke noe imellom. Akkurat slik det skal være. Jeg trenger å få høre det. For jeg har vært bitter og preget så altfor lenge. Det er på tide å se fremover. Det finnes vel et hav av bekjentskap, vennskap og kjærlighet hvis man ellers bare jobber for det. Og jeg har ikke jobbet for det. Jeg har brukt tiden på mer overfladiske ting siste tiden, som f.eks KG, fordi jeg har både ventet, drømt og mistrodd. Jeg er heldigvis fortsatt ung (er det lov å si det når man er 35 år? ) og har livet foran meg.

Takk for gode ord også. ❤️ Jeg skal ta meg i sammen! Mann deg opp, kjøttbein, og nyt livet! 😄 

Anonymkode: 26010...9b1

Vi er nesten jevnaldrende. Synd du er litt for ung for meg, for ellers hadde jeg kapret deg 😁 

Vær den fantastiske mannen du er og LEV LIVET. Bli kjent med nye mennesker. Det er kanskje ikke alle som man blir kjent med som man liker, men det er også mange flotte mennesker der ute. De blir du aldri kjent med, hvis du står stille ved denne bommen. Du må våger å gå videre. Det verste som kan skje er at det tar litt tid før du møter en som klaffer med deg. Men er det så ille da? Du har jo allerede mistet mye tid på dette. Det beste som kan skje er at du finner en som blir din og du blir hennes. En som ikke bare er en drøm, men en del av ditt liv. Go for it! Ikke se deg tilbake! Du må se fremover nå! ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

[CorvusCorax]

❤️

Kan det være hun har havnet i et kontrollerende forhold? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er nesten jevnaldrende. Synd du er litt for ung for meg, for ellers hadde jeg kapret deg 😁 

Vær den fantastiske mannen du er og LEV LIVET. Bli kjent med nye mennesker. Det er kanskje ikke alle som man blir kjent med som man liker, men det er også mange flotte mennesker der ute. De blir du aldri kjent med, hvis du står stille ved denne bommen. Du må våger å gå videre. Det verste som kan skje er at det tar litt tid før du møter en som klaffer med deg. Men er det så ille da? Du har jo allerede mistet mye tid på dette. Det beste som kan skje er at du finner en som blir din og du blir hennes. En som ikke bare er en drøm, men en del av ditt liv. Go for it! Ikke se deg tilbake! Du må se fremover nå! ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

Haha. Alder.. det er jo bare et tall  

I fare for å ha fremstilt meg som en livslang loner, så må jeg presisere at jeg har vært i 2 lange forhold som har vart tilsammen i 12 år av livet mitt. Så jeg har ikke kastet bort "alt" av livet mitt på henne. For øvrig taklet jeg bruddene fra forholdene godt, og 10 ganger bedre enn dette vennskapet. Tror det har med denne blokkeringen skapte uvisshet, fundering og jakt etter et svar. Jeg er en mann som liker å vite. Og når jeg vet så er egentlig det meste greit. 

Tid ja. Alt er relativt. Med tanke på både henne og fremtiden så har jeg nok av tid, egentlig. Jeg kan ikke få barn, så om jeg finner noe nå eller om 10 år så er det ikke stress. Det som er viktig er at det er ekte, godt, ærlig og stabilt, uansett om det er vennskap eller kjærlighet. 

Men ja, du har som vanlig rett. Se fremover er det som gjelder. Man må våge, og man må tørre å tråkke i salaten for å lykkes. Sistnevnte har jeg ikke vært god på siste tiden. 

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (3 minutter siden):

❤️

Kan det være hun har havnet i et kontrollerende forhold? 

 

Åh, selveste CorvusCorax... Jeg har lagt merke til deg. Du er en god profil. Takk for tiden din! ❤️

Vet du... noe slikt har slått meg. Etterhvert. Men av erfaring så tror jeg hun ville ha snakket med meg om at hun holdt på med noen. Så tight var vennskapet vårt. Vi var som sagt gode venner, og kun det, og delte alt. Også kjærlighet. Så jeg synes det er rart at jeg ikke skulle visst at det var noen andre involvert. Men så er jo egentlig alt rart fra mitt ståsted. 

Jeg vet ikke. For alt jeg vet så kan det kanskje være likegreit at jeg ikke vet, selv om jeg skulle ønske hun sendte en kort avskjedsmelding til meg. 

Det er iallefall ufattelig trasig hvis hun har rotet seg borti noe dårlig, hvis hun føler det selv er dårlig da..

Anonymkode: 26010...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha. Alder.. det er jo bare et tall  

I fare for å ha fremstilt meg som en livslang loner, så må jeg presisere at jeg har vært i 2 lange forhold som har vart tilsammen i 12 år av livet mitt. Så jeg har ikke kastet bort "alt" av livet mitt på henne. For øvrig taklet jeg bruddene fra forholdene godt, og 10 ganger bedre enn dette vennskapet. Tror det har med denne blokkeringen skapte uvisshet, fundering og jakt etter et svar. Jeg er en mann som liker å vite. Og når jeg vet så er egentlig det meste greit. 

Tid ja. Alt er relativt. Med tanke på både henne og fremtiden så har jeg nok av tid, egentlig. Jeg kan ikke få barn, så om jeg finner noe nå eller om 10 år så er det ikke stress. Det som er viktig er at det er ekte, godt, ærlig og stabilt, uansett om det er vennskap eller kjærlighet. 

Men ja, du har som vanlig rett. Se fremover er det som gjelder. Man må våge, og man må tørre å tråkke i salaten for å lykkes. Sistnevnte har jeg ikke vært god på siste tiden. 

Anonymkode: 26010...9b1

Du må slutte å forvente et svar. Det er ikke alltid man får svar på alt i livet. Men husk at blokkering også et svar. Hadde ikke hun blokkert deg, så hadde du aldri gitt opp håpet. På at det kanskje blir noe. Ingen andre hadde fått muligheten til å ta så mye plass i livet ditt, som henne.

Jo mer du tenker på dette og jo mer du grubler over hvorfor du ble blokkert, kommer du aldri til å klare å gi slipp på denne drømmen. Vi mennesker må ofte ta vanskelige valg. Det er ikke lett å gå videre. Vi går videre når noen dør, vi går videre når vi skiller oss, vi går videre når noen svikter oss, vi går videre når vi blir forlatt. Du må i alle fall ikke stå stille, du må videre, om så museskritt. ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

[AnonymBruker]

Hun har nok funnet seg en mann... 

Da jeg bestemte meg for å satse på min mann, og han var litt sjalu, slettet jeg alle tidligere flammer og bekjentskaper som var mannlige venner, på sosiale medier. Det var for å vise min mann at han var viktigere enn dem. 

Trist å lese. 

Anonymkode: daa41...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må slutte å forvente et svar. Det er ikke alltid man får svar på alt i livet. Men husk at blokkering også et svar. Hadde ikke hun blokkert deg, så hadde du aldri gitt opp håpet. På at det kanskje blir noe. Ingen andre hadde fått muligheten til å ta så mye plass i livet ditt, som henne.

Jo mer du tenker på dette og jo mer du grubler over hvorfor du ble blokkert, kommer du aldri til å klare å gi slipp på denne drømmen. Vi mennesker må ofte ta vanskelige valg. Det er ikke lett å gå videre. Vi går videre når noen dør, vi går videre når vi skiller oss, vi går videre når noen svikter oss, vi går videre når vi blir forlatt. Du må i alle fall ikke stå stille, du må videre, om så museskritt. ❤️

Anonymkode: 940fa...9d6

Er du psykolog eller coach eller noe? For du sier mye riktig og bra. Takk for det  

Blokkering er også et svar... Den hadde jeg ikke tenkt på før. For min del har det utelukkende vært et stort spørsmål. 
Den var ganske dyp... Så det må jeg få et svar på... Hehe, neida  

Hun hadde åpenbart et behov for dette, og det må jeg respektere. Det er svaret. 

På tide å gjøre plass til noen andre. Så jeg får børste støv av Tinder'n og lete etter deg da  

Anonymkode: 26010...9b1

[Hannah80]

Huff. Dette skjønner jeg må ha vært forferdelig hardt. Og ikke minst sårt. Kjenner deg ikke, men fikk lyst til å gi deg en klem❤️