Det tredje skiftet

[AnonymBruker]

Har dere fått snakket sammen, TS? Flytter du ut? 

Anonymkode: 15982...382

[AnonymBruker]

(Har ikke lest hele tråden, bare deler)

En ting som hjalp enormt her i huset, var å trekke paraleller til arbeidslivet.
Min mann har noen ganger vært ansvarlig for store konferanser. Påmeldinger, planlegging, gjennomføring. Selvsagt ikke gjort alt selv, men vært den som må ha oversikt, og den som får tlf om noe uforutsett skjer. Ligget våken en del netter, lett etter praktiske løsninger, kommet på ting som ikke må glemmes osv. Etter et par måneder planlegging og et par dager gjennomføring, er han utslitt. 

Sånn er det. Ikke et par måneder, men hele tiden. Alltid. Fra første barn er født og til siste barn er flyttet ut. 

Anonymkode: 56fb9...001

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har dere fått snakket sammen, TS? Flytter du ut? 

Anonymkode: 15982...382

Vi har snakket litt sammen ja. Han mener at jeg var alt for sint og ikke mottakelig sist uke. Synes uansett han kunne tatt kontakt på bursdagen min, så jeg er veldig lei meg og såret. Tror desverre det går mot brudd. Han reiser på jobb denne uken og blir borte flere uker. Så får god betenkningstid. Men jeg føler inni meg at det er noe som er litt ødelagt. 

Anonymkode: b2631...03e

[h/k]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2021 den 16.09):

Vi har snakket litt sammen ja. Han mener at jeg var alt for sint og ikke mottakelig sist uke. Synes uansett han kunne tatt kontakt på bursdagen min, så jeg er veldig lei meg og såret. Tror desverre det går mot brudd. Han reiser på jobb denne uken og blir borte flere uker. Så får god betenkningstid. Men jeg føler inni meg at det er noe som er litt ødelagt. 

Anonymkode: b2631...03e

Han mener dette er din skyld og tar null selvkritikk.... Ingen anger, ingen håp om bedring. Du tar rett avgjørelse her. 

[AnonymBruker]

h/k skrev (1 time siden):

Han mener dette er din skyld og tar null selvkritikk.... Ingen anger, ingen håp om bedring. Du tar rett avgjørelse her. 

Mja, han innrømmet at han ikke møtte meg på en god måte og at han ikke burde blitt dødelig fornærma når jeg prøvde å ta opp problemet. Han har en tendens til å ta alt i værste mening. Han har også unnskyldt seg for oppførselen på bursdagen min. Han er jo helt enig i at vi ikke kan ha det sånn, at jeg må få ta opp problemene våre og at han må ta mer ansvar. Men jeg har hørt dette før, og har mistet helt troa. 

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2021 den 21.26):

Mja, han innrømmet at han ikke møtte meg på en god måte og at han ikke burde blitt dødelig fornærma når jeg prøvde å ta opp problemet. Han har en tendens til å ta alt i værste mening. Han har også unnskyldt seg for oppførselen på bursdagen min. Han er jo helt enig i at vi ikke kan ha det sånn, at jeg må få ta opp problemene våre og at han må ta mer ansvar. Men jeg har hørt dette før, og har mistet helt troa. 

Anonymkode: b2631...03e

Har sittet og lest hele denne tråden nå, og er veldig nysgjerrig på hvordan det har gått videre.

Svært sjelden jeg skriver noe på KG, men kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og følte at en kommentar var på sin plass. 
 

Jeg har tidligere vært i et forhold med en sånn mann som du beskriver. Vi hadde en fantastisk kjemi, og koste oss stort sett sammen. Men han gjorde ikke NOE hjemme. Og vi kranglet konstant om hvor mye han rotet. Han fikk meg alltid til å føle at jeg var «ekstrem» fordi jeg ville ha det noenlunde ryddig, og det endte med at jeg bare gjorde ting selv, for å unngå dårlig stemning. Men jeg bestemte meg tidlig for at jeg aldri ville ha barn med ham. Nettopp fordi jeg visste at han aldri kom til å bli bedre på dette.

Vi gikk fra hverandre da vi var i begynnelsen av 30-årene. Nå har jeg stiftet familie med en fantastisk mann som tar sin del av husarbeidet, og gjør dette som en selvfølge. Etter å ha sett hvor slitsomt det er å få barn, og hvor mye arbeid det er involvert hver dag, tenker jeg ofte på hvor takknemlig jeg er for at jeg ventet med barn til jeg hadde en partner som bidrar. Håper du gjør det samme.

Den måten du beskriver at samboeren din reagerer på når du tar dette opp, viser veldig tydelig at det ikke kommer til å skje en varig bedring. Han kan være en flott mann på så mange måter, men om han svikter i hverdagen, så hjelper det ikke så mye at han er trivelig.

Lykke til videre, håper du får et fantastisk liv med den rette mannen.

 

Anonymkode: b5783...3a5