Det tredje skiftet

[regine]

Unnskyld at jeg spør - men er dere sammen med evneveike menn? Siden de åpenbart ikke har boevne? Er dette menn som fungerer på jobb? Som faktisk HAR jobb som krever mer av dem enn at de kun gjør akkurat det de får beskjed om? Som krever at de tenker framover og planlegger for hvordan jobben skal utføres og når ting må gjøres? Lar de kollegaene gjøre mesteparten av jobben mens de selv surfer på nett/slarver/drikker kaffe? Trenger de lister for å gjøre det som er deres ansvar på jobben? 

I så fall syns jeg det er utrolig merkelig at disse mennene - i det de kommer over dørstokken hjemme - blir fullstendig hjelpesløse og hensynsløse overfor sin partner. 

For meg er det helt uforståelig at det aksepteres, dels av samfunnet men også av den enkelte kvinne, at en mann, som fungerer godt på jobb, ja kanskje tom har en ledende stiling/stilling med mye ansvar IKKE skal greie å ta ansvar på hjemmebane. Og skal nærmest unnskyldes for at han ikke trekker sin del av lasset. Det skal lages lister - det skal takkes og bukkes for selvfølgeligheter - det skal lokkes og lirkes og for all del, ikke noe kjefting…….. men han skal og må slippe unna ansvaret både for organisering og for gjennomføring

Ser dere ikke selv hvor håpløst og dumt dette er? Vil dere virkelig ha en tenåring i hus på livstid i stedenfor en likeverdig partner som har boevne og tar ansvar for både seg selv og sin partner? Jeg fatter bare ikke at det er mulig å la menn komme unna med sånn oppførsel som flere av dere i denne (og mange andre) tråder her inne. Syns dere kvinner som aksepterer dette at dere ikke fortjener en likeverdig partner? At dere fortjener å skulle ikke bare være adm.dir. Hjemme, men også den som utøver, delegerer etc? Mens mannen kan ofte seg og sukke og stønne og være totalt ansvarsløs ifht hus og hjem? Og ha masse fritid til å gjøre «sine» ting (trene - game - være sammen med venner - hobby etc), mens din tid er jo ikke så viktig, så den kan jo bare brukes på husarbeid. 

ja - det gir faktisk makt å være den som bestemmer på hjemmefronten - men det høres jo ikke ut som om det er en makt de fleste kvinner faktisk ønsker. Samtidig: dette skal være deres partner, likeverdige sådanne, som dere også skal vite at tar vare på dere om en eller annen shit hits the fan. Jeg hadde ikke stolt på at en mann som ikke tar hensyn til meg i hverdagen hadde vært der for meg om noe alvorlig skjedde. 

Og - dere har faktisk et VALG. Dere MÅ ikke leve med en sånn mann, dere kan stille krav, men det forutsetter selvsagt at dere er villige til å stå i ubehaget det er å stille krav. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det du sier er helt sant, desverre. Bortsett fra en ting: samboeren min er ikke en som forventer noenting, han hadde aldri verken forventet eller krevd at jeg hadde laget middag i feks permisjon. Han er veldig snill og er ikke vanskelig å be. Som jeg skrev, ber jeg han om å støvsuge eller lage middag så gjør han det gladelig. Problemet er at det ikke skjer uten at jeg må gi en beskjed om at det skal skje. Det er jo nettopp det som er hovedproblemet her.

Jeg hadde trivdes bedre med vasking, planlegging, matlaging og organisering om han bare hadde klart å utføre sine avtalte oppgaver uten mas fra meg. Litt interesse i husholdningen hadde heller ikke skadet. Han er en laidback type, er det ikke middag så bestiller han middag. Om jeg ikke gidder husarbeid en dag så er ikke det noe han henger seg opp i. Han kan også spør når han ser at jeg holder på om det er noe han kan hjelpe med. 

Det hadde heller ikke skadet om han hadde overrasket med nyvasket hus i blant eller gjort andre ting på egen maskin. Det skjer jo nå, men det er ytterst sjeldent. Han sliter veldig med dette selv, og han er veldig fornøyd når han føler at han mestrer disse tingene. Problemet er at det varer så kort. 

Anonymkode: b2631...03e

Noen menn ser rett og slett ikke rot, og om de ser det så plager det dem ikke. Mannen din virker som en veldig fin type sånn som du beskriver han, å minner veldig om min svoger. Ingen er perfekte å hvis han i tillegg rydder/vasker når du ber han om det UTEN sure miner så hadde jeg ikke nølt med å få barn med han.  Klart hadde det vert kjekkere hvis han gjorde det uoppfordret, men det blir småtteri i mine øyne (men det må du jo kjenne på selv). 

Anonymkode: 42a8e...165

[AnonymBruker]

regine skrev (2 minutter siden):

Unnskyld at jeg spør - men er dere sammen med evneveike menn? Siden de åpenbart ikke har boevne? Er dette menn som fungerer på jobb? Som faktisk HAR jobb som krever mer av dem enn at de kun gjør akkurat det de får beskjed om? Som krever at de tenker framover og planlegger for hvordan jobben skal utføres og når ting må gjøres? Lar de kollegaene gjøre mesteparten av jobben mens de selv surfer på nett/slarver/drikker kaffe? Trenger de lister for å gjøre det som er deres ansvar på jobben? 

I så fall syns jeg det er utrolig merkelig at disse mennene - i det de kommer over dørstokken hjemme - blir fullstendig hjelpesløse og hensynsløse overfor sin partner. 

For meg er det helt uforståelig at det aksepteres, dels av samfunnet men også av den enkelte kvinne, at en mann, som fungerer godt på jobb, ja kanskje tom har en ledende stiling/stilling med mye ansvar IKKE skal greie å ta ansvar på hjemmebane. Og skal nærmest unnskyldes for at han ikke trekker sin del av lasset. Det skal lages lister - det skal takkes og bukkes for selvfølgeligheter - det skal lokkes og lirkes og for all del, ikke noe kjefting…….. men han skal og må slippe unna ansvaret både for organisering og for gjennomføring

Ser dere ikke selv hvor håpløst og dumt dette er? Vil dere virkelig ha en tenåring i hus på livstid i stedenfor en likeverdig partner som har boevne og tar ansvar for både seg selv og sin partner? Jeg fatter bare ikke at det er mulig å la menn komme unna med sånn oppførsel som flere av dere i denne (og mange andre) tråder her inne. Syns dere kvinner som aksepterer dette at dere ikke fortjener en likeverdig partner? At dere fortjener å skulle ikke bare være adm.dir. Hjemme, men også den som utøver, delegerer etc? Mens mannen kan ofte seg og sukke og stønne og være totalt ansvarsløs ifht hus og hjem? Og ha masse fritid til å gjøre «sine» ting (trene - game - være sammen med venner - hobby etc), mens din tid er jo ikke så viktig, så den kan jo bare brukes på husarbeid. 

ja - det gir faktisk makt å være den som bestemmer på hjemmefronten - men det høres jo ikke ut som om det er en makt de fleste kvinner faktisk ønsker. Samtidig: dette skal være deres partner, likeverdige sådanne, som dere også skal vite at tar vare på dere om en eller annen shit hits the fan. Jeg hadde ikke stolt på at en mann som ikke tar hensyn til meg i hverdagen hadde vært der for meg om noe alvorlig skjedde. 

Og - dere har faktisk et VALG. Dere MÅ ikke leve med en sånn mann, dere kan stille krav, men det forutsetter selvsagt at dere er villige til å stå i ubehaget det er å stille krav. 

 

Det er ofte et valg mellom å leve med det eller leve alene, det er dessverre en helt vanlig oppførsel av menn.

Anonymkode: d3a7b...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noen menn ser rett og slett ikke rot, og om de ser det så plager det dem ikke. Mannen din virker som en veldig fin type sånn som du beskriver han, å minner veldig om min svoger. Ingen er perfekte å hvis han i tillegg rydder/vasker når du ber han om det UTEN sure miner så hadde jeg ikke nølt med å få barn med han.  Klart hadde det vert kjekkere hvis han gjorde det uoppfordret, men det blir småtteri i mine øyne (men det må du jo kjenne på selv). 

Anonymkode: 42a8e...165

Menn er ikke blinde, du påstår de ikke SER at det f. eks. ligger sokker midt på stuegulvet?

Anonymkode: d3a7b...a81

[Kalani]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ofte et valg mellom å leve med det eller leve alene, det er dessverre en helt vanlig oppførsel av menn.

Anonymkode: d3a7b...a81

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Menn er ikke blinde, du påstår de ikke SER at det f. eks. ligger sokker midt på stuegulvet?

Anonymkode: d3a7b...a81

Ikke bokstavelig talt, men som at det ikke plager dem. Min svoger er en utrolig fin fyr men veldig laid back type. Min søster spurte om han kunne støvsuge, da kjørte han ut å kjøpte robot støvsuger. Hun spurte om han kunne klippe plenen å vips så var robot gressklipper i hus. Så tingene blir gjort, men ikke uoppfordret. Alle har sitt, å folk får selv velge sine kamper. De har det veldig fint sammen, selv om han ikke gjør alt uoppfordret. 

[AnonymBruker]

Kalani skrev (Akkurat nå):

 

Ikke bokstavelig talt, men som at det ikke plager dem. Min svoger er en utrolig fin fyr men veldig laid back type. Min søster spurte om han kunne støvsuge, da kjørte han ut å kjøpte robot støvsuger. Hun spurte om han kunne klippe plenen å vips så var robot gressklipper i hus. Så tingene blir gjort, men ikke uoppfordret. Alle har sitt, å folk får selv velge sine kamper. De har det veldig fint sammen, selv om han ikke gjør alt uoppfordret. 

Jeg regner med hun gjør alt uoppfordret? Hvorfor er det sånn forskjell tenker du?

Anonymkode: d3a7b...a81

[regine]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ofte et valg mellom å leve med det eller leve alene, det er dessverre en helt vanlig oppførsel av menn.

Anonymkode: d3a7b...a81

Nei - alle menn er ikke sånn. 

Dessuten: hvorfor er det bedre å leve med en slask som ikke gidder gjøre noe for det felles hjem og heller ikke gidder å ta hensyn til sin partner? 

[AnonymBruker]

Strategisk inkompetanse

Anonymkode: 2b36e...5c6

[AnonymBruker]

regine skrev (9 minutter siden):

Unnskyld at jeg spør - men er dere sammen med evneveike menn? Siden de åpenbart ikke har boevne? Er dette menn som fungerer på jobb? Som faktisk HAR jobb som krever mer av dem enn at de kun gjør akkurat det de får beskjed om? Som krever at de tenker framover og planlegger for hvordan jobben skal utføres og når ting må gjøres? Lar de kollegaene gjøre mesteparten av jobben mens de selv surfer på nett/slarver/drikker kaffe? Trenger de lister for å gjøre det som er deres ansvar på jobben? 

I så fall syns jeg det er utrolig merkelig at disse mennene - i det de kommer over dørstokken hjemme - blir fullstendig hjelpesløse og hensynsløse overfor sin partner. 

For meg er det helt uforståelig at det aksepteres, dels av samfunnet men også av den enkelte kvinne, at en mann, som fungerer godt på jobb, ja kanskje tom har en ledende stiling/stilling med mye ansvar IKKE skal greie å ta ansvar på hjemmebane. Og skal nærmest unnskyldes for at han ikke trekker sin del av lasset. Det skal lages lister - det skal takkes og bukkes for selvfølgeligheter - det skal lokkes og lirkes og for all del, ikke noe kjefting…….. men han skal og må slippe unna ansvaret både for organisering og for gjennomføring

Ser dere ikke selv hvor håpløst og dumt dette er? Vil dere virkelig ha en tenåring i hus på livstid i stedenfor en likeverdig partner som har boevne og tar ansvar for både seg selv og sin partner? Jeg fatter bare ikke at det er mulig å la menn komme unna med sånn oppførsel som flere av dere i denne (og mange andre) tråder her inne. Syns dere kvinner som aksepterer dette at dere ikke fortjener en likeverdig partner? At dere fortjener å skulle ikke bare være adm.dir. Hjemme, men også den som utøver, delegerer etc? Mens mannen kan ofte seg og sukke og stønne og være totalt ansvarsløs ifht hus og hjem? Og ha masse fritid til å gjøre «sine» ting (trene - game - være sammen med venner - hobby etc), mens din tid er jo ikke så viktig, så den kan jo bare brukes på husarbeid. 

ja - det gir faktisk makt å være den som bestemmer på hjemmefronten - men det høres jo ikke ut som om det er en makt de fleste kvinner faktisk ønsker. Samtidig: dette skal være deres partner, likeverdige sådanne, som dere også skal vite at tar vare på dere om en eller annen shit hits the fan. Jeg hadde ikke stolt på at en mann som ikke tar hensyn til meg i hverdagen hadde vært der for meg om noe alvorlig skjedde. 

Og - dere har faktisk et VALG. Dere MÅ ikke leve med en sånn mann, dere kan stille krav, men det forutsetter selvsagt at dere er villige til å stå i ubehaget det er å stille krav. 

 

Alle har sine positive og negative sider.

Jeg er sammen med en mann som alltid er på tilbudssiden. Som kjører byen rundt på jakt etter akkurat det jeg føler for å spise om jeg er kvalm. Som alltid tar våkenetter da han vet jeg fungerer dårlig uten søvn. Som sitter oppe med meg og stryker om jeg ikke får sove. Som alltid - i alle år (den gang da 😅)- hentet meg på byen da han visste jeg hatet taxi. Som forteller meg hver dag, etter 18 år, hvor glad han er i meg, og gir meg et kyss både morgen og kveld (minst). Som er en fantastisk kokk. Som jeg bare kan gi et gaveønske til bursdag og jul, for gir jeg 5 alternativer får jeg 5 gaver. Som masserer føttene mine nesten hver kveld. Som alltid lar meg velge film eller serie. Som vasker, støvsuger, kjører, fikser...bare lista sier at han skal gjøre det. 

At jeg da må være administrerende direktør og strateg i forholdet, det lever jeg helt fint med. 

(han har en veldig krevende utdannelse og jobb. Men heldigvis krever den ikke planlegging og logistikk 🤣)

Anonymkode: 849f5...9e7

[AnonymBruker]

Min mann har ansvar for utendørsarbeid, bilene, garasjen, fikse ting osv. Jeg tar det meste inne, samt planlegging/organisering. Han gjør det han får beskjed om. Gammeldags kanskje, men det funker for oss. Så slipper alt å bli en jævla diskusjon. Så lenge man har en klar ansvarsfordeling og oppgaver begge trives med er det vel greit? MÅ begge gjøre alt? Ikke rart det blir mye skilsmisser/brudd i så fall. 

Anonymkode: 67e3d...268

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Strategisk inkompetanse

Anonymkode: 2b36e...5c6

DER sa du det.

Til @regine nei, ikke alle menn er sånn.

Men hvis jeg tar min arbeidsplass som et eksempel: vi har en kjøkkenkrok med en oppvaskmaskin og så har vi møterom. Hvem rydder her, tror dere? Jo, de med ansvarsfølelse, uansett kjønn. Men jeg blir litt oppgitt når jeg påpeker at folk ikke skal sette ting i vasken, men i maskinen og det blir svart " ja men jeg vet ikke om det er rent eller skittent i den". Det er så man får lyst å svare "Så heldig denne bedriften er som har meg som har en egen ørtende sans som gjør at jeg bare fører fingeren over utsiden av oppvaskmaskinen og så får jeg signaler til hjernen som forteller om det er rent eller skittent i den". Dette er altså en "godtatt" unnskyldning for å rote. 

Enda bedre blir det når man setter skittent inn i en full maskin med rene kjørler. 

Og så var det møterommet: hos oss må vi rydde disse selv. Dvs. at den som har kalt inn til møtet sørger for at det er klart til neste mann. Den enkleste måten å organisere dette på er å be alle deltakere ta med seg sin egen kopp og sette stolen inntil når de går ut. Eller, hvis man har kunder eller "finere" gjester: be noen om å rydde! Men dette er visst alt for vanskelig for enkelte så da kommer man til et rom fullt i kaffeflekker, stoler på halv åtte og brukte kaffekopper over alt.

Dessverre er det flere mannlige kolleger enn kvinnelige som oppfører seg så asosialt. Det er imidlertid ikke alle mannlige kolleger som er så mentalt lite til stede som dette. Ledelsen er noen av de beste på området og går foran med et utmerket eksempel.

Jeg har aldri vært noe glad i husarbeid og har måttet lære meg å "se" behovet fordi jeg både er litt lat og liker det ikke. Men jeg har vendt meg til både å "se" og å "gjøre" uten at noen ber meg om det. Det kan altså læres - også av late menn - men bare hvis man kan sette seg ned og bli enig om en standard OG være enig om at standarden skal følges. Det vil si at det ikke er akseptabelt at ting man er blitt enig om ikke er blitt gjort. Konsekvensen av at ting ikke blir gjort etter den standarden man er blitt enig om må man også bli enig om. Jeg ville aldri fått barn med en mann som ikke er villig til å strekke seg i denne saken fordi dette kommer til å bli enda verre etter at man har fått barn.

[Kalani]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg regner med hun gjør alt uoppfordret? Hvorfor er det sånn forskjell tenker du?

Anonymkode: d3a7b...a81

Fordi det plager hun. Men uansett, folk får leve akkurat som de vil. Antar de fleste par  har utfordringer av et slag, det er opp til en hver å bestemme hva som er innafor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror kanskje noe tilnærmet dette kan være en eventuell løsning for oss. Jeg må kanskje bare innse at det er slik han er, delegere oppgaver og være administrerende direktør i huset. Det er bare det at jeg ikke klarer å innfinne meg med det.

Forskjellen her er at mannen min ikke har så stor arbeidskapasitet, han blir fort lei og overveldet enkelte dager 😐 Jeg får bare lyst til å si "suck it up". Slik er livet. Spesielt på ting angående bilen eller uteområde må jeg mase. Støvsuging osv gjør han som regel med en gang jeg spør, for det tar ikke så lang tid. Han vil bare ha det bedagelig og jeg tror han synes praktiske gjøremål og plikter er et ork.

Anonymkode: b2631...03e

Er det en løsning for dere? 
 

Altså, dere har vært i terapi og prøvd arbeidsfordeling. Du har sett resultatet av det. 
 

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er veldig bekymret for hvordan dette skal bli hvis/når vi får barn. Jeg tror ikke jeg kommer til å takle å ha den sjefsrollen, jeg ønsker en partner som bidrar selv og tar litt mer ansvar. Er redd for at dette kommer til å bli et stort problem, og at i værste fall blir brudd med et barn i bildet. Jeg ønsker meg virkelig barn, gjerne med samboeren min. Jeg har gledet meg til dette, og vet at han ville blitt en god far.

Du vet hvordan partneren din. Endring har vært forsøkt uten hell. 

Å få barn kommer til å bety enda mer oppgaver til deg, mens han skummer enda mer av fløten. 
 

Å tro at et barn vil føre til endringer i samlivet deres er som å tro at alt blir bedre bare man gifter seg. 
 

Dette er et problem for deg allerede. Det vil minst tidobles om dere får barn sammen. Tenk hvor fort ‘han blir lei’ av nattevåk, babyskrik, trassalder osv osv. 

 

Sorry, men jeg kan ikke se for meg at et barn vil gjøre noe godt for deres husholdning. 

Anonymkode: ff59b...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det en løsning for dere? 
 

Altså, dere har vært i terapi og prøvd arbeidsfordeling. Du har sett resultatet av det. 
 

 

Du vet hvordan partneren din. Endring har vært forsøkt uten hell. 

Å få barn kommer til å bety enda mer oppgaver til deg, mens han skummer enda mer av fløten. 
 

Å tro at et barn vil føre til endringer i samlivet deres er som å tro at alt blir bedre bare man gifter seg. 
 

Dette er et problem for deg allerede. Det vil minst tidobles om dere får barn sammen. Tenk hvor fort ‘han blir lei’ av nattevåk, babyskrik, trassalder osv osv. 

 

Sorry, men jeg kan ikke se for meg at et barn vil gjøre noe godt for deres husholdning. 

Anonymkode: ff59b...08b

Nei, og hvor i all verden får du det fra at jeg tror et barn vil gjøre situasjonen bedre/annerledes? Det har jeg virkelig ikke skrevet i noen av postene mine. Jeg er faktisk så oppegående at jeg skjønner såpass, hvis ikke hadde jeg vel ikke opprettet denne tråden? 

TS

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Dere har gitt meg mye å tenke på. Begynner å miste håpet desverre. 

At enkelte påstår hvordan min samboer hadde krevd oppverting, mat osv hvis vi hadde fått barn synes jeg faktisk er unødvendig. Jeg er den som kjenner denne mannen, og det er noe jeg med sikkerhet vet at han ikke hadde gjort. Selv om han er inkompetent så er han ikke en regelrett drittsekk. 

Jeg har heller aldri påstått at det å få barn vil bedre situasjonen, om jeg trodde det så ville vel aldri denne tråden vært opprettet. 

TS

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for svar alle sammen. Dere har gitt meg mye å tenke på. Begynner å miste håpet desverre. 

At enkelte påstår hvordan min samboer hadde krevd oppverting, mat osv hvis vi hadde fått barn synes jeg faktisk er unødvendig. Jeg er den som kjenner denne mannen, og det er noe jeg med sikkerhet vet at han ikke hadde gjort. Selv om han er inkompetent så er han ikke en regelrett drittsekk. 

Jeg har heller aldri påstått at det å få barn vil bedre situasjonen, om jeg trodde det så ville vel aldri denne tråden vært opprettet. 

TS

Anonymkode: b2631...03e

Han er ikke inkompetent. Han er veldig veldig lat.

Anonymkode: 9653a...e0b

[Kalani]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er ikke inkompetent. Han er veldig veldig lat.

Anonymkode: 9653a...e0b

Ikke mist håpet, han har sikkert mange andre bra egenskaper og fikk inntrykk av at han kan bli en super far. Dere har jo tross alt vert sammen i 11 år.  Du som kjenner han og deg best 🙂 er han snill, omtenksom, viser han hva du betyr for han, sier han det med ord, prioriterer han det og dere, går dere godt sammen, godt forhold med familiene til hverandre, samme verdier og ønsker for fremtiden? Eller hva det nå enn er som er viktig for dere. Hvis han er en 'match' på alt annet enn husarbeid så blir det en bagatell i mine øyne, spesielt når ja. Gjør det på forespørsel. Kanskje dere kan bytte? Du tar ansvar ute mot at han gjør en større innsats inne? Uansett, lykke til 🙂

[Kalani]

Kalani skrev (Akkurat nå):

Ikke mist håpet, han har sikkert mange andre bra egenskaper og fikk inntrykk av at han kan bli en super far. Dere har jo tross alt vert sammen i 11 år.  Du som kjenner han og deg best 🙂 er han snill, omtenksom, viser han hva du betyr for han, sier han det med ord, prioriterer han det og dere, går dere godt sammen, godt forhold med familiene til hverandre, samme verdier og ønsker for fremtiden? Eller hva det nå enn er som er viktig for dere. Hvis han er en 'match' på alt annet enn husarbeid så blir det en bagatell i mine øyne, spesielt når ja. Gjør det på forespørsel. Kanskje dere kan bytte? Du tar ansvar ute mot at han gjør en større innsats inne? Uansett, lykke til 🙂

Den skulle til ts 😅

[AnonymBruker]

Kalani skrev (21 minutter siden):

Ikke mist håpet, han har sikkert mange andre bra egenskaper og fikk inntrykk av at han kan bli en super far. Dere har jo tross alt vert sammen i 11 år.  Du som kjenner han og deg best 🙂 er han snill, omtenksom, viser han hva du betyr for han, sier han det med ord, prioriterer han det og dere, går dere godt sammen, godt forhold med familiene til hverandre, samme verdier og ønsker for fremtiden? Eller hva det nå enn er som er viktig for dere. Hvis han er en 'match' på alt annet enn husarbeid så blir det en bagatell i mine øyne, spesielt når ja. Gjør det på forespørsel. Kanskje dere kan bytte? Du tar ansvar ute mot at han gjør en større innsats inne? Uansett, lykke til 🙂

Takk for et litt oppløftende svar! 

Han er snill, vil mitt beste og vi passer godt sammen på omtrent alle andre områder. Akuratt nå veier de positive sidene opp for de negative, men jeg er redd det vil endre seg hvis vi får barn. 

Foreldrene mine virker mer glad for å møte han enn meg (neida 😅). Jeg har et kjempegodt forhold til hans familie.

Derfor blir jeg så utrolig lei meg av situasjonen, hvordan skal jeg klare å gå da? Jeg føler ikke at jeg krever for mye. Jeg har en kronisk sykdom og hvis vi får barn så er jeg avhengig av å ha en partner som bidrar mer. Føles ut som en umulig situasjon. 😞 Skal på jobb nå og er helt på gråten. 

TS

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

Min søster er sammen med en mann som minner litt om din. Han er utrolig snill pappa, selv om han er altfor ettergivende. Og han har massevis av gode kvaliteter. Men han gjør få til ingenting på eget initiativ, og hans standard på alt fra rydding til mat er på det absolutt basale minimum. Han gjør alt han får beskjed om, men min søster - som deg - er temmelig lei av å måtte "instruere". Hun liker jo ikke å bli mamma for dem alle, men det er situasjonen hun er satt i.

For hans del så er det delvis fordi han er "ung" (begynnelsen av tredveårene, litt yngre enn henne), og at hans mor rett og slett ikke har oppdratt barna noe særlig. Han har søsken som er langt verre enn ham. Yngstemann i søskenflokken er rett og slett ikke sosialisert overhodet. Han er ansvarsfull på noen områder, f.eks. med jobb, men han har hatt en mor som har ordnet alt for alle, så og si til de flyttet hjemmefra. Foreldrene hans er også veldig tilbakelent på alt som har med vedlikehold og sikkerhet å gjøre. De bryr seg f.eks. ikke om barneseter, barnesikring osv. Så alt dette må han lære helt fra scratch. 

Selv har jeg en mann som er en del år eldre, og som var gift tidligere. Han er heldigvis bedre oppdratt, men han har nok også fordelen ved å ha flere år på kroppen, samt erfaring fra tidligere. Han har lært mye i sitt forrige ekteskap, som jeg på en måte høster fruktene av nå. Jeg ser jo at det ville vært tilfelle dersom min søster ble skilt også - en annen kvinne hadde antakeligvis nytt godene av hennes "mas". 

Hva sier mannen din når dere snakker om dere i parterapi? Har han noen innsikt i hvorfor det er blitt slik? Kan han anerkjenne at han mangler noe fra oppveksten?

Anonymkode: 6714f...a3c