fordeling av rom - fellesbarn og stebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2021 den 15.53):

Hvorfor er det viktigere for lillebror at storesøster har det bra, enn å ha stort rom? 

Helt enig! Det er alltid de barna som bor fullt med begge foreldrene som må «lide» mens stebarna / barna som flytter mellom to hjem som skal «vinne» dersom det er situasjoner liknende denne. Har forøvrig skrevet svar rett over og har både dine, mine og vårt barn, så jeg er godt kjent med utfordringene. 

Anonymkode: adef4...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Helt enig! Det er alltid de barna som bor fullt med begge foreldrene som må «lide» mens stebarna / barna som flytter mellom to hjem som skal «vinne» dersom det er situasjoner liknende denne. Har forøvrig skrevet svar rett over og har både dine, mine og vårt barn, så jeg er godt kjent med utfordringene. 

Anonymkode: adef4...fb2

Snakk om å vinne! Deres familie, deres verden, blir ødelagt, og inn kommer det nye mennesker som plutselig "tar" deres plass!? Jeg blir helt matt av alle dem som mener at skilsmissebarn er så heldige, som får dobbelt opp av alt osv. De mister tryggheten sin, og mister det de hadde, uten at se selv har noe å si, de må bare finne seg i det.

Anonymkode: d1489...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2021 den 21.50):

Her er det i allefall veldig vanlig at ungdommen har ønske om dobbelseng, selvom de overlever på 70-seng. Men større skap en 90 er i allefall vanlig, og ikke så rart heller. Større klær tar mer plass, og tenåringer har gjerne en del klær😅

Men kan ikke dere justere hvor mye leker ungen faktisk har fremme og kvitte dere med en del? Jenta flytter sannsynligvis ut som 19-20 åring, da er fellesbarnet 12-13 år. Så kan begge ha store rom som tenåringer, der de gjerne er mye på rommet med venner, mange vil ha god skapplass og dobbelseng. 

Anonymkode: 20667...d25

Så de skal kvitte seg med lekene til 2-åringen som bor der 100%, fordi hun som trolig ikke har så mye leker lenge og kun bor der 40% av tiden skal få beholde det største rommet? 🤔

Anonymkode: d9ef7...bb2

[Sola de]

Hva sier mannen din til disse rombyttingsplanene dine. Er han uenig?

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Snakk om å vinne! Deres familie, deres verden, blir ødelagt, og inn kommer det nye mennesker som plutselig "tar" deres plass!? Jeg blir helt matt av alle dem som mener at skilsmissebarn er så heldige, som får dobbelt opp av alt osv. De mister tryggheten sin, og mister det de hadde, uten at se selv har noe å si, de må bare finne seg i det.

Anonymkode: d1489...bae

Altså, er det steforeldre du tror tar barnas plass? 

Anonymkode: c0f0d...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Altså, er det steforeldre du tror tar barnas plass? 

Anonymkode: c0f0d...2c6

Steforeldre, stesøsken og nye halvsøsken. Og forelderen legger til rette for det. Hvem ellers? 

Jeg er helt sikker på at de aller fleste skilsmissebarn heller vil ha foreldrene og familien samlet, enn å få to rom, dobbelt opp av gaver osv.

Anonymkode: d1489...bae

[Tanuki]

On 9/23/2021 at 7:42 PM, AnonymBruker said:

Nå er jeg spent på hva dere blir å svare! 😊

Det har seg sånn at vi er en familie på 4: Vi har en felles gutt på 2 år og barnefar har en datter som er 9 år. 

Datteren hans er her ca 40% av tiden og trives med dette. 

Datteren har den største rommet i huset siden hun hadde mye leker, planen var at hun skulle være her 50% av tiden (men det ville hun allikevel ikke da hun har hunder hos mor som hun savner sinnsykt mye hver gang hun er hos oss) og at lillebror var nyfødt. 

Men..! Nå begynner lillebror å bli stor og ikke lenge så blir det «lille» rommet hans bli for trang med alle lekene, osv. 

Blir det feil av oss å bytte rom med de to? At storesøster som ikke er her ofte får lillebror sitt rom og så omvendt? 

Rommet hennes står jo ubrukt og det er ikke sånn hun er på rommet sitt når hun først er her, mens lillebror som alltid er hjemme hos oss vil trenge større rom. Kan også se for meg at han vil synes at det er urettferdig. 

Ikke kan vi som foreldre bytte rom med lillebror da vi ikke får plass til både stor garderobeskap og dobbelseng. 

Hva mener dere? 😉

Anonymkode: 6ca51...3d1

Jeg ville avventet rombytte minst et år til, og heller rotert hvilke leker 2-åringen har fremme. Evt hatt flere av tingene til minsten oppbevart på rommet til storesøster de dagene hun ikke er der. 

[AnonymBruker]

her har vi 2 store soverom og 1 lite, har alltid brukt det største til den minste siden de ofte har store leker. synes godt du kan bytte siden de krever mindre rom jo større de blir(har ofte ikke så mange leker) å la minstemann få det støreste rommet gjør det lettere for den som skal lære seg å leke, å få oversikt (blir fort mye rot på  et lite rom) Jeg hadde byttet tvert, så blir de kanskje enige om hvem som skal ha hvilket rom med tiden.

Når minstemann ble større så ble han flyttet til det miste soverommet, men nå har storesøster begynt å mase om det minste rommet for hun føler at hun ikke har behov for et stort rom

Anonymkode: facb1...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Steforeldre, stesøsken og nye halvsøsken. Og forelderen legger til rette for det. Hvem ellers? 

Jeg er helt sikker på at de aller fleste skilsmissebarn heller vil ha foreldrene og familien samlet, enn å få to rom, dobbelt opp av gaver osv.

Anonymkode: d1489...bae

Det er jo gitt. Ingen har påstått noe annet. Det er ikke tvil om hva barna helst vil. Men så er det to parter som skal være enige, og noen ganger blir det svaret.

De fleste skilsmissebarn klarer seg heldigvis bra, og nå er dette såpass utbredt at man ikke er noe "sosialt utskudd" lenger (som man kanskje var for tyve år siden). De fleste med skilte foreldre har også venner som har det. 

Selv om man skal ta hensyn til barnas følelser, så kan man også stille krav til dem. Og mange barn lærer seg etterhvert å spille foreldre mot hverandre for å få det de vil ha. Spesielt når de kommer i den alderen at de begynner å bli materialistiske, og der er jenter ofte tidlig ute. 

Hvis man argumenterer med at materialistiske ting ikke kan kompensere for skilsmissen, så skal man heller ikke gi etter når barna forsøker å spille på dette.

Anonymkode: d9bf4...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Snakk om å vinne! Deres familie, deres verden, blir ødelagt, og inn kommer det nye mennesker som plutselig "tar" deres plass!? Jeg blir helt matt av alle dem som mener at skilsmissebarn er så heldige, som får dobbelt opp av alt osv. De mister tryggheten sin, og mister det de hadde, uten at se selv har noe å si, de må bare finne seg i det.

Anonymkode: d1489...bae

Det er ikke det det er snakk om. Det er definitivt ikke min mening at skilsmissebarn er heldige.  
 

Jeg tviler på noen betviler at skilsmissebarn mye heller gjerne skulle hatt 1 hjem fremfor dobbelt opp av alt. Som sagt tidligere er jeg skilsmissebarn selv og lever i en slik familie i voksen alder nå. Men så er det sånn at noen barn blir tvunget inn i en slik tilværelse fordi foreldrene ikke får til eller vil være kjærester lenger. Disse barna skal allikevel stilles krav til og ha regler. De må forstå at verden ikke alltid er rettferdig. Dette har jeg kjent mye på både personlig og ovenfor barna mine fra tidligere ekteskap, men samtidig er det ikke riktig at skilsmissebarn alltid skal få fordeler fordi de bor to steder. Med fordeler mener jeg ikke kun to rom, to bursdager osv. Jeg har også opplevd at særkullsbarn stort sett alltid har med begge foreldrene på kamper og har masse alenetid med den forelderen de er hos den uken, mens fellesbarnet aldri for denne egentiden eller begge foreldrene som står på sidelinjen og heier. For stakkars særkullsbarnet! Når skal fellesbarnet få egentid med foreldrene når særkullsbarna må prioriteres den uken / tiden de er der? Hva med de som har dine barn uke 1 og mine barn uke 2 osv. Da får aldri fellesbarnet alenetid fordi særkullsbarna må prioriteres.  

Anonymkode: adef4...fb2

[fru Alving]

Ingen tvil om at de fleste skilsmissebarn heller vil ha ett hjem og foreldre sammen.

Men, når ståa er som den er så kan de jo ikke hele tiden hensynstas på alle mulige måter. Ser jo hver gang det er en tråd om rom, ferier eller lignende hvordan mange fyrer seg opp over de stakkars stebarna og den onde stemoren..

For noen uker siden var det innlegg om en pappa som hadde to barn fra tidligere forhold 50% av tiden. Disse barna ble degget for og all fritid ble brukt på dem den uken de var der. Det betød at hus, hjem, fellesbarn og samboer ikke ble prioritert de ukene for alt skulle legges til rette for særkullsbarna som visstnok ikke hadde venner.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte aldri tanken på at stesønnen skulle måtte gi fra seg rommet sitt til lillebror her i huset. Her bor alle i like stor grad, selv om den ene bare er her halvparten av tiden. Isteden har vi forsøkt å innrede det minste soverommet så smart og plasseffektivt som mulig. Dessuten har jo han lille naturlig nok også en del leker i stuen.

Anonymkode: 94d26...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg synes lillebror skal få det største rommet fordi han har kun ett hjem 100%.

Kan legge til at jeg har to egne barn 50%, ett barn 100% (som er yngst) og to stebarn 80%. Min nr 2 har det minste rommet, så minste som er fellesbarn, så yngste stebarn, deretter har min nr 1 og eldste stebarn de to største rommene. Pga nærhet til vårt rom har fellesbarnet det rommet h*n har, men jeg hadde ikke hatt noen problemer med å gi h*n det største rommet fordi h*n har kun dette ene hjemmet, mens de fire andre har et annet hjem også. 
 

Det er forskjell sånn sett på barn som bor kun ett sted og barn som har flere bosted. 

Anonymkode: adef4...fb2

Dette måtte jeg nesten utheve. For akkurat dette pleide min stemor å si også. Bare at jeg måtte sove på madrass på gulvet, fordi jeg hadde et annet hjem også. Det argumentet gjaldt alt fra julegaver til o'boy. 

Problemet med dette argumentet er når det blir gjeldende i begge hjemmene. I verste fall så ender man jo opp med barn som egentlig ikke hører til noen steder, de er bare på besøk i to hjem. 

Anonymkode: 24dd3...c72

[AnonymBruker]

On 9/23/2021 at 1:56 PM, AnonymBruker said:

Rommet er designet sånn at man faktisk ikke har plass til dobbelseng uansett vinkel. Store vinduer fra tak til gulv og en dør som er plassert «rart». Plass til en 90 seng, skrivebord og en garderobe på ca 90 cm. Men ikke noe mer enn det. 

Men synes heller ikke at det er rettferdig at vi som bor her hele tiden skal få den minste rommet.

Jeg/Vi har vel bestemt oss for at storesøster skal få rommet til lillebror når den tid kommer. Rommet hennes blir aldri brukt når hun ellers er her. 

Anonymkode: 6ca51...3d1

Bare jeg som synes det er problematisk at en voksen(?) dame snakker om rettferdighet på denne måten? Ser hun har nevnt det flere ganger. Er det rettferdig at lillebror har begge foreldrene sine i samme hus, mens stedatter må flytte mellom sine? Er det rettferdig at hun må forholde seg til en stemor som teller julegavene hennes og henger seg opp i hvor mange ting hun har? En stemor som snakker om rettferdighet som om hun var en 9-åring som skal fordele godteri mellom helsøsken, halvsøsken og stesøsken og sliter med brøkregninga? Blir alltid litt satt ut når voksne folk roper "urettferdig!". Hvordan i all verden skal man måle hva som er rettferdig i denne situasjonen, det handler om veldig mye mer enn prosentvis bruk av rom. 

Det er nok en del år til før toåringen begynner med venner på overnatting, hvor skal stedatteren gjøre av overnattingsgjester på et rom som ikke har plass til en dobbeltseng engang? Jeg har en på nesten 3, han har lekene sine på stua, fordi han foretrekker å leke i nærheten av voksne. Det passer oss best også, for man må faktisk passe på unger når de er så små.

Jeg pleier egentlig å forsvare stemødrene på kg, men toåringen tenker neppe over romfordelingen. Hans mor derimot... pinlig.

Anonymkode: 40eb8...89e

[AnonymBruker]

Små barn leker som regel der foreldene er. 

Anonymkode: 06668...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bare jeg som synes det er problematisk at en voksen(?) dame snakker om rettferdighet på denne måten? Ser hun har nevnt det flere ganger. Er det rettferdig at lillebror har begge foreldrene sine i samme hus, mens stedatter må flytte mellom sine? Er det rettferdig at hun må forholde seg til en stemor som teller julegavene hennes og henger seg opp i hvor mange ting hun har? En stemor som snakker om rettferdighet som om hun var en 9-åring som skal fordele godteri mellom helsøsken, halvsøsken og stesøsken og sliter med brøkregninga? Blir alltid litt satt ut når voksne folk roper "urettferdig!". Hvordan i all verden skal man måle hva som er rettferdig i denne situasjonen, det handler om veldig mye mer enn prosentvis bruk av rom. 

Det er nok en del år til før toåringen begynner med venner på overnatting, hvor skal stedatteren gjøre av overnattingsgjester på et rom som ikke har plass til en dobbeltseng engang? Jeg har en på nesten 3, han har lekene sine på stua, fordi han foretrekker å leke i nærheten av voksne. Det passer oss best også, for man må faktisk passe på unger når de er så små.

Jeg pleier egentlig å forsvare stemødrene på kg, men toåringen tenker neppe over romfordelingen. Hans mor derimot... pinlig.

Anonymkode: 40eb8...89e

Min mellomste har et rom uten plass til dobbeltseng. Det er allikevel plass til en madrass på gulvet ved siden av sengen dersom det skulle være overnattingsbesøk. 
 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette måtte jeg nesten utheve. For akkurat dette pleide min stemor å si også. Bare at jeg måtte sove på madrass på gulvet, fordi jeg hadde et annet hjem også. Det argumentet gjaldt alt fra julegaver til o'boy. 

Problemet med dette argumentet er når det blir gjeldende i begge hjemmene. I verste fall så ender man jo opp med barn som egentlig ikke hører til noen steder, de er bare på besøk i to hjem. 

Anonymkode: 24dd3...c72

Her i huset har de fire særkullsbarna de fineste rommene og har flest ting. Fellesbarnet får ikke like mye (enda). Eldste stebarn har dobbeltseng, sminkebord, to kommoder, nattbord og  stor skyvedørsgarderobe med henspeiler. Så det er overhodet ikke det jeg praktiserer da jeg skrev at særkullsbarna har to hjem. De skal få, og får, alle sammen alt de trenger av materielle ting, oppfølging og kjærlighet. Men jeg er ikke ok med at det skal gå på bekostning av fellesbarnet bare fordi h*n har foreldrene i samme hus. 

Anonymkode: adef4...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Min mellomste har et rom uten plass til dobbeltseng. Det er allikevel plass til en madrass på gulvet ved siden av sengen dersom det skulle være overnattingsbesøk. 
 

Her i huset har de fire særkullsbarna de fineste rommene og har flest ting. Fellesbarnet får ikke like mye (enda). Eldste stebarn har dobbeltseng, sminkebord, to kommoder, nattbord og  stor skyvedørsgarderobe med henspeiler. Så det er overhodet ikke det jeg praktiserer da jeg skrev at særkullsbarna har to hjem. De skal få, og får, alle sammen alt de trenger av materielle ting, oppfølging og kjærlighet. Men jeg er ikke ok med at det skal gå på bekostning av fellesbarnet bare fordi h*n har foreldrene i samme hus. 

Anonymkode: adef4...fb2

Det kan kanskje gå for langt andre veien også. Skilsmissebarn står sånn sett i risikoen for å både ende opp som "askepott" og "bortskjemt prinsesse".

Det barnet som vokser opp med begge foreldrene i samme hus har ett hjem og fri tilgang på begge sine foreldre. Det er mer verdifullt enn mye annet. 

Anonymkode: 24dd3...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Bare jeg som synes det er problematisk at en voksen(?) dame snakker om rettferdighet på denne måten? Ser hun har nevnt det flere ganger. Er det rettferdig at lillebror har begge foreldrene sine i samme hus, mens stedatter må flytte mellom sine? Er det rettferdig at hun må forholde seg til en stemor som teller julegavene hennes og henger seg opp i hvor mange ting hun har? En stemor som snakker om rettferdighet som om hun var en 9-åring som skal fordele godteri mellom helsøsken, halvsøsken og stesøsken og sliter med brøkregninga? Blir alltid litt satt ut når voksne folk roper "urettferdig!". Hvordan i all verden skal man måle hva som er rettferdig i denne situasjonen, det handler om veldig mye mer enn prosentvis bruk av rom. 

Det er nok en del år til før toåringen begynner med venner på overnatting, hvor skal stedatteren gjøre av overnattingsgjester på et rom som ikke har plass til en dobbeltseng engang? Jeg har en på nesten 3, han har lekene sine på stua, fordi han foretrekker å leke i nærheten av voksne. Det passer oss best også, for man må faktisk passe på unger når de er så små.

Jeg pleier egentlig å forsvare stemødrene på kg, men toåringen tenker neppe over romfordelingen. Hans mor derimot... pinlig.

Anonymkode: 40eb8...89e

Reagerte på det samme som deg, rettferdighet (som om en 2 - åring synes det er urettferdig at søster har det største rommet , i denne alderen er de derimot mer opptatt av at dette er mitt),  fokuset på hva stedatter har og får, hun er til og med materialistisk i en alder av 9 år!  Rart at denne 2 - åringen leker alene med venner på rommet... De små er oftest i stuen og leker sammen (eller alene) der hvor foreldrene er.  Gutten har åpenbart for mye leker. Rydding og omplassering av leker er nok nødvendig. 2 - åringer har ofte favorittleker, perioder med hva som er mest interessant. Her er det nok mor som synes lillebror skal få det største rommet fordi? 

Anonymkode: b8898...ebe

[AnonymBruker]

On 9/26/2021 at 2:03 AM, AnonymBruker said:

Steforeldre, stesøsken og nye halvsøsken. Og forelderen legger til rette for det. Hvem ellers? 

Jeg er helt sikker på at de aller fleste skilsmissebarn heller vil ha foreldrene og familien samlet, enn å få to rom, dobbelt opp av gaver osv.

Anonymkode: d1489...bae

Selvsagt vil de fleste ønske seg én kjernefamilie mæ. Hi sier ingenting at ts var grunn til samlivsbrudd mellom stebarnets foreldre, så jeg antar for diskusjonens skyld at kjernefamilien var oppløst uavhengig av ts. 

Stemor tar ikke barnets plass. Hun tar sin egen, eller barnemors om du vil. Nye halvsøsken tar plass. Det samme gjør nye helsøsken.

De fleste barn har søsken, hel eller halv, og lever godt med det. 

Anonymkode: c0f0d...2c6

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (På 23.9.2021 den 12.49):

Ville prøvd å bestikke storesøster med at hun fikk pusse opp det nye rommet sitt akkurat som hun ville selv.

Men om hun sier nei og ikke vil bytte, så hadde jeg respektert det.

Enig.

Spør, men la det være klart at hun får velge. Forklar at kanskje hun ikke trenger, men at bror kanskje har behov. Og lokk med at hun får bestemme oppussing. Kan godt hende hun syns det er helt greit. Men hvis ikke, la det ligge.

Anonymkode: 5eaf8...ba3