fordeling av rom - fellesbarn og stebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

TS her. 

Har du barn på fulltid? Vet du hvor vanvittig mye leker barn nå til dags får av både foreldre, familie og venner? 

Eller hvor mye de leker og løper? Hvor ofte de får besøk av andre barn og skal kle seg ut, og alt mulig? 

Tenker ikke å bytte rom nå, men senere i tid når barnet blir eldre. 

Synes det ikke er rettferdig at et stort rom som kun blir brukt til soving (40% av tiden, eller mindre da hun bruker å overnatte hos venninner). 

Hun har to rom, det har ikke fellesbarnet. Hun har eget bad hos mor, det har ingen av oss i dette huset. 

Som du sikkert forstår, hun har det godt. 

Anonymkode: 6ca51...3d1

Og dere foretrekker at hun er hos moren. Og det vil jo jenta foretrekke også. Ja, barn har vanvittig mye leker. En ni år gammel jente har vanvittig mye mer enn en to år gammel gutt. En 13 år gammel jente har mere ting og flere behov enn en 6 år gammel gutt. Siden hun er hos dere så lite, hvorfor er det "rettferdig" at hun ikke skal beholde rommet sitt, det gir ingen menig. Det er altså rettferdig at lillebror sover på et større rom enn storesøster sover på. ?

Hvis du ønsker det samme for din gullgutt, kan du jo bare skille deg, så kan han få stort rom og eget bad hjemme hos deg, da får han jo TO rom og det blir så rettferdig så. 

Du høres jo misunnelig ut, på en niåring? Pga kvadratmeter og bad?

Anonymkode: 03f72...c2b

[Mooza]

Jeg har opplevd det samme selv. 

Her var hun bare annen hver helg. Vi har tre andre som bor her heltid. Men det ble så sårt for far som nok følte at han prioriterte oss mer fordi hun bare var her annen hver helg og ville at hun skulle ha det beste for å kompensere. Hun følte nok det samme. At hun trengte å føle seg prioritert, og viste det ved ulike anledninger- Da ble det vanskelig

Men det var jo irriterende siden det var så mye mindre rom for de minste, men jeg lot det gå. 

Det er vel egentlig feil hus. 

Barnet ditt er 2 år. Han trenger ikke mye. Hvis det er for mye leker- gi vekk noen. Så kan dere heller komme tilbake til dette om noen år. Eventuelt kjøpe nytt hus med store soverom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå er jeg spent på hva dere blir å svare! 😊

Det har seg sånn at vi er en familie på 4: Vi har en felles gutt på 2 år og barnefar har en datter som er 9 år. 

Datteren hans er her ca 40% av tiden og trives med dette. 

Datteren har den største rommet i huset siden hun hadde mye leker, planen var at hun skulle være her 50% av tiden (men det ville hun allikevel ikke da hun har hunder hos mor som hun savner sinnsykt mye hver gang hun er hos oss) og at lillebror var nyfødt. 

Men..! Nå begynner lillebror å bli stor og ikke lenge så blir det «lille» rommet hans bli for trang med alle lekene, osv. 

Blir det feil av oss å bytte rom med de to? At storesøster som ikke er her ofte får lillebror sitt rom og så omvendt? 

Rommet hennes står jo ubrukt og det er ikke sånn hun er på rommet sitt når hun først er her, mens lillebror som alltid er hjemme hos oss vil trenge større rom. Kan også se for meg at han vil synes at det er urettferdig. 

Ikke kan vi som foreldre bytte rom med lillebror da vi ikke får plass til både stor garderobeskap og dobbelseng. 

Hva mener dere? 😉

Anonymkode: 6ca51...3d1

Lillebror begynner å bli stor? 2 år? Ja, jeg synes det blir feil av dere å bytte rom på dem. 2 - åringen trenger ikke større rom på mange år (om i det hele tatt). Det er vel ikke vanlig at en gjeng med 2 - åringer leker alene på rommet? Du tror han vil synes det er urettferdig at søsteren hans har større rom. Hva tror du søsteren tenker om hun må bytte til et lite rom? Det spiller ingen rolle om hun har et palass hos mor, hun skal føle seg like verdsatt som lillebror, og ikke bli straffet fordi hun er der    40 % i stedet for 50 %. Det er jo glimrende at 9 - åringen får velge samvær, helt optimalt, spør du meg. Barn skal bli hørt og respektert for valget. Dette kan endre seg om kort tid, plutselig ønsker hun mer samvær, hva da?

Men ut fra svarene dine ser det ut til at du allerede hadde bestemt deg for bytte. Tror det kan bli sårt for 9 - åringen, og tenk på relasjonen dere fortsatt skal ha . Synes at det er merkelig at du bruker at han har så mye leker som unnskyldning for behovet for større rom. En 2 - åring kan ikke leke med alt hele tiden, ikke har de samme interesser hele tiden heller, en periode er det biler, så er det Supermann osv, da bytter du ut lekene og gjemmer til side . Så mye mer spennende blir lekene også når de ikke står fremme hele tiden. 

Anonymkode: b8898...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Og dere foretrekker at hun er hos moren. Og det vil jo jenta foretrekke også. Ja, barn har vanvittig mye leker. En ni år gammel jente har vanvittig mye mer enn en to år gammel gutt. En 13 år gammel jente har mere ting og flere behov enn en 6 år gammel gutt. Siden hun er hos dere så lite, hvorfor er det "rettferdig" at hun ikke skal beholde rommet sitt, det gir ingen menig. Det er altså rettferdig at lillebror sover på et større rom enn storesøster sover på. ?

Hvis du ønsker det samme for din gullgutt, kan du jo bare skille deg, så kan han få stort rom og eget bad hjemme hos deg, da får han jo TO rom og det blir så rettferdig så. 

Du høres jo misunnelig ut, på en niåring? Pga kvadratmeter og bad?

Anonymkode: 03f72...c2b

Hva er det med dere stemorvonde kvinner? Det er pinlig å lese disse innleggene! "Gullgutt", "misunnelig" og "du kan bare skille deg". Blir alle kvinne fullstendig irrasjonelle når de blir gift med barn, i frykt for en skilsmisse? Keep it together!

Anonymkode: d9bf4...be0

[AnonymBruker]

Ville latt 9-åringen hatt det største rommet. Om noen år vil hun trolig tilbringe mer tid på rommet sitt, og da er det fint å ha litt ekstra plass. Vi har en gutt på 7 år og to jenter på 12 og 15 år. Av de er det 7-åringen som har minst rom, selv om han har flere leker enn jentene. Han tilbringer ikke så mye tid på rommet sitt. Jentene (spesielt 15 åringen) er mye på rommene sine- og vi merker at det innimellom også er godt for oss voksne at de trekker seg litt unna. Går vi oppå hverandre kommer tenåringshormonene mer frem. 
I tillegg risikerer dere ikke vonde følelser hos 9-åringen!

Anonymkode: 8b076...31d

[AnonymBruker]

Ja det blir feil av dere. Hun har det største rommet, det er hennes rom. Selvfølgelig skal hun ikke bytte med en to åring! Lillebror er årevis unna å behøve stor plass på rommet. Storesøster er på vei inn i tenårene og behøver masse plass fremover. Heldigvis er det såpass stor aldersforskjell, at når lillebror virkelig har behov for stort rom, så er storesøster på vei ut. Hva hun har hos mor er helt irrelevant! 

Anonymkode: e7513...d3b

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Lillebror begynner å bli stor? 2 år? Ja, jeg synes det blir feil av dere å bytte rom på dem. 2 - åringen trenger ikke større rom på mange år (om i det hele tatt). Det er vel ikke vanlig at en gjeng med 2 - åringer leker alene på rommet? Du tror han vil synes det er urettferdig at søsteren hans har større rom. Hva tror du søsteren tenker om hun må bytte til et lite rom? Det spiller ingen rolle om hun har et palass hos mor, hun skal føle seg like verdsatt som lillebror, og ikke bli straffet fordi hun er der    40 % i stedet for 50 %. Det er jo glimrende at 9 - åringen får velge samvær, helt optimalt, spør du meg. Barn skal bli hørt og respektert for valget. Dette kan endre seg om kort tid, plutselig ønsker hun mer samvær, hva da?

Men ut fra svarene dine ser det ut til at du allerede hadde bestemt deg for bytte. Tror det kan bli sårt for 9 - åringen, og tenk på relasjonen dere fortsatt skal ha . Synes at det er merkelig at du bruker at han har så mye leker som unnskyldning for behovet for større rom. En 2 - åring kan ikke leke med alt hele tiden, ikke har de samme interesser hele tiden heller, en periode er det biler, så er det Supermann osv, da bytter du ut lekene og gjemmer til side . Så mye mer spennende blir lekene også når de ikke står fremme hele tiden. 

Anonymkode: b8898...ebe

Leser du igjen så finner du ut at det var snakk om senere tid, ca fra 3-4 års alderen. 

Og jo, på den alderen så leker de mye - Det gjorde i hvert fall stedatteren. Det siste to årene har soverommet nesten ikke bli brukt, den står bare der tomt med få ting da hun liker å ta med seg ting bort til sin mor siden hun er der oftere. Vi stopper ikke hun fra dette da det er hennes valg. 

Så klart blir det urettferdig for lillebror å ha et lite rom med mye leker når han a) bor her 100% b) blir å få lekekamerater på besøk c) blir å lure på hvorfor det store rommet står nesten tomt og hvorfor storesøster får den største rommet i huset (både her og hos mor) og ikke han. 

Hun får dobbelt så mye gaver. Hun får fra sin mor, stefar, familien til stefar, familien til mor, far, familie til far, meg og min familie. 

Lillebror får gaver fra meg, far, min familie og fars familie. 

Storesøster har det veldig godt og uttrykker glede, og nei - jeg er IKKE misunnelig på min godeste stedatter. 

Anonymkode: 6ca51...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Rommet er designet sånn at man faktisk ikke har plass til dobbelseng uansett vinkel. Store vinduer fra tak til gulv og en dør som er plassert «rart». Plass til en 90 seng, skrivebord og en garderobe på ca 90 cm. Men ikke noe mer enn det. 

Men synes heller ikke at det er rettferdig at vi som bor her hele tiden skal få den minste rommet.

Jeg/Vi har vel bestemt oss for at storesøster skal få rommet til lillebror når den tid kommer. Rommet hennes blir aldri brukt når hun ellers er her. 

Anonymkode: 6ca51...3d1

Du mener at lillebror skal få søsterens rom. 

Hun har altså så mye ting at hun "trenger" det store rommet, men allikevel skal hun bytte til et der det høres ut som at hun ikke får plass til alle tingene sine?

Hun blir eldre og kommer til å bruke mer og mer tid på rommet, gjerne med venner, hvordan blir det da for henne?

Og jeg er enig med dem som sier at hun vil se på det som en nedgradering, der lillebror kommer før henne. Vi har vært igjennom noe lignende der datter blir nedprioritert av far og hans nye familie. Der kommer de nye barna alltid først og datter må vike på alle måter, og det svir langt inn i hjertet.

Anonymkode: d1489...bae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du mener at lillebror skal få søsterens rom. 

Hun har altså så mye ting at hun "trenger" det store rommet, men allikevel skal hun bytte til et der det høres ut som at hun ikke får plass til alle tingene sine?

Hun blir eldre og kommer til å bruke mer og mer tid på rommet, gjerne med venner, hvordan blir det da for henne?

Og jeg er enig med dem som sier at hun vil se på det som en nedgradering, der lillebror kommer før henne. Vi har vært igjennom noe lignende der datter blir nedprioritert av far og hans nye familie. Der kommer de nye barna alltid først og datter må vike på alle måter, og det svir langt inn i hjertet.

Anonymkode: d1489...bae

Hun har mye leker nå, men gamle leker som ikke blir brukt og er derfor pakket bort. Ellers er resten av tingene borte hos mor siden hun vil leke hele tiden med den og derfor er hos mor. Så det store rommet som en gang hadde mange leker har nå lite leker. 

Jeg hadde ikke noe særlig større rom som tenåring og vi gjorde ikke noe annet enn å ligge i senga og se på tv, eller være på mobil. Trenger ikke et stort rom for det. 

Skjønner situasjonen din og at det gjør vondt, men at hun får et mindre rom siden hun er 60-70% borte skal ikke vær ødeleggende. 

At hun skal bytte rom skal kommuniseres og skal ikke skje brått. 

At lillebror skal hele tiden nedprioriteres bare fordi han er yngst blir feil. 

Anonymkode: 6ca51...3d1

[Mooza]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Leser du igjen så finner du ut at det var snakk om senere tid, ca fra 3-4 års alderen. 

Og jo, på den alderen så leker de mye - Det gjorde i hvert fall stedatteren. Det siste to årene har soverommet nesten ikke bli brukt, den står bare der tomt med få ting da hun liker å ta med seg ting bort til sin mor siden hun er der oftere. Vi stopper ikke hun fra dette da det er hennes valg. 

Så klart blir det urettferdig for lillebror å ha et lite rom med mye leker når han a) bor her 100% b) blir å få lekekamerater på besøk c) blir å lure på hvorfor det store rommet står nesten tomt og hvorfor storesøster får den største rommet i huset (både her og hos mor) og ikke han. 

Hun får dobbelt så mye gaver. Hun får fra sin mor, stefar, familien til stefar, familien til mor, far, familie til far, meg og min familie. 

Lillebror får gaver fra meg, far, min familie og fars familie. 

Storesøster har det veldig godt og uttrykker glede, og nei - jeg er IKKE misunnelig på min godeste stedatter. 

Anonymkode: 6ca51...3d1

 

Hvorfor nevner du i det hele tatt hvor mange gaver hun får? Hun får mange gaver fordi hun lever i en splittet familie. Men hun får jo heller ikke den tryggheten som kanskje lillebror opplever som er 100 % et sted. 

Jeg vet at jentene min lekte på en annen måte på den alderen. De danset mer, lekte youtuber osv. En 2-3-4 åring leker nesten aldri på rommet. Han leker i stua. 

Her må jeg si at det virker som du  prøver å sikre den minste ungen din det største rommet, og det hadde du ikke gjort hvis det var du som hadde ei på 9 år og som snart ble tenåring. Så enkelt er det. Du er innrettet mot ditt barn og hva som er best for han. Jeg er slett ikke sikker på at det store rommet faktisk er best for han heller. Det beste for han er faktisk å ha ei storesøster som får det andre storesøstre får- Det største rommet! 

Det skinner gjennom at du mener at hun har "fått nok". Hun har stort rom med bad hos mor. Hun får flere gaver. Alt det er jo helt urelevant for om hun trenger det største rommet hos dere. Barnet ditt er 2 år!! Han føler seg ikke nedprioritert hvis storesøster får det største rommet! Det er fullstendig normalt. Slik er det i alle familier. De største får de største rommene. Hvorfor skal det være annerledes hos dere?

 

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn på 8, 4 og 2 år. SELVFØLGELIG har eldstejenta det største rommet. Og hvis hun hadde vært stebarnet mitt og bare vært der halvparten (eller 40%) av tiden, så tror og håper jeg at svaret ville vært det samme. 

Anonymkode: 1186e...da1

[AnonymBruker]

Hun er allerede i en situasjon der hun må pendle mellom foreldrene sine. Sånn som jeg forstår det så har hun hunder som betyr mye for henne, men som hun ikke kan bo med på fulltid fordi hun pendler. Hvordan opplever hun denne situasjonen? Savner hun ofte mor eller far, hunder eller lillebror?

Hvis du bytter rommet hennes med lillebror fordi hun kun er der 40% av tiden så sier du samtidig at hun ikke er et fullverdig medlem av familien. 

Anonymkode: 24dd3...c72

[Frk Midnattsol]

Mulig jeg er litt streng her, men denne jenta har altså to store rom i hvert sitt hjem, og hun veksler mellom disse to? Synes det høres ut som om hun overhode ikke lider noen nød. Jeg er såpass gammel, at jeg tenker at barn tåler endringer uten at det skal gå på "helsa løs". Livet er dessverre ikke rettferdig, og det kommer de til å oppdage etterhvert. Tenker at dere forteller henne at siden hun er der bare 40% og har et stort rom hjemme hos mor, der hun er mest, så har dere som VOKSNE tenkt at lillebror nå kan få det store rommet til å ha alle sine ting på. Han har tross alt kun en plass å ha sine ting, mens hun har 2 plasser. 

Tenker at uansett hvordan dette diskuteres og vries, så er det ikke noe "universalsvar". Tenker at det er mange andre ting rundt denne jenta og deres som familie, som bør gi henne følelsen av tilhørighet og velkommenhet, enn størrelsen på rommet hun har. Det å bli inkludert i mye av familieting er mer viktig enn størrelsen på rommet. Det at hun får være med på å bestemme ting når hun er der, følelsen av "åpen dør", følelsen av at broren er "lillebror" og ikke "bare halvbror", at stemor (TS) behandler henne likt som lillebror osv osv. DET er slikt som gjør at barn føler trygghet og tilhørighet, ikke antall kvm på rommet.... 

[AnonymBruker]

Felles barn eller ikke har vel ingenting å si. Det er TO SØSKEN, det vanlige da er at den største får velge rom først. Når største flytter hjemmefra, får minste velge rom. 

 

Velger dere å gjøre noe annet, så er det kun fordi det ikke er ditt barn. Om hun er mye hos mor nå pga hund, så kan jeg nesten garantere at dette vil gjøre at hun vil være enda mindre hos faren sin. Er det det du vil? 

Gutten din har det veldig fint på et mindre rom. Begge mine barn har små rom, det går helt fint. 

Anonymkode: 217f1...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2021 den 13.16):

Hun trenger jo like mye plass til tingene sine uansett hvor mye eller lite hun er hos dere. Dessuten vil det fort føles veldig sårt å bli degradert til det minste rommet (noe du sikkert ville tolket som materialisme), særlig når hun allerede hadde det største. Kanskje blir hun det samme i det andre hjemme hvis/når de også får flere barn. Hun er med andre ord aldri første prioritet. Jeg tror ikke du ville valgt dette om det var din datter for å si det sånn. Hvis begge barna var deres felles barn hadde det vært mest naturlig at den eldste hadde det største rommet, og det bør ikke være annerledes nå. 

Anonymkode: bd9ae...bb6

Det er jeg ikke enig i. Et barn på 2-6år bygger store duplo tårn, leker med brio togbane, stiller opp lekebiler osv. Et barn på 9år leker ikke på samme måte og hun trenger ikke like mye gulvplass på å leke. 
 

Jeg ville byttet rom på barna og brukt begrunnelse av at side lillebror bruker små barn leker som tar større plass så bytter dere om rommene. Men ville også prøvd i samme tid å gjøre noe stas for henne, er det noe hun ønsker seg eller er opptatt av som ville passet inn med nytt rom.

Anonymkode: 429af...df5

[AnonymBruker]

7 hours ago, Mooza said:

 

Hvorfor nevner du i det hele tatt hvor mange gaver hun får? Hun får mange gaver fordi hun lever i en splittet familie. Men hun får jo heller ikke den tryggheten som kanskje lillebror opplever som er 100 % et sted. 

Jeg vet at jentene min lekte på en annen måte på den alderen. De danset mer, lekte youtuber osv. En 2-3-4 åring leker nesten aldri på rommet. Han leker i stua. 

Her må jeg si at det virker som du  prøver å sikre den minste ungen din det største rommet, og det hadde du ikke gjort hvis det var du som hadde ei på 9 år og som snart ble tenåring. Så enkelt er det. Du er innrettet mot ditt barn og hva som er best for han. Jeg er slett ikke sikker på at det store rommet faktisk er best for han heller. Det beste for han er faktisk å ha ei storesøster som får det andre storesøstre får- Det største rommet! 

Det skinner gjennom at du mener at hun har "fått nok". Hun har stort rom med bad hos mor. Hun får flere gaver. Alt det er jo helt urelevant for om hun trenger det største rommet hos dere. Barnet ditt er 2 år!! Han føler seg ikke nedprioritert hvis storesøster får det største rommet! Det er fullstendig normalt. Slik er det i alle familier. De største får de største rommene. Hvorfor skal det være annerledes hos dere?

 

Hvorfor er det ille at ts legger merke til at jenta har det materialistisk ok? 

Hvorfor er det viktigere for lillebror at storesøster har det bra, enn å ha stort rom? 

Skjønner ikke hvorfor ts må angripes for å lufte dette. Spesielt i byene koster hver kvm ganske mye, og det er helt innafor å lufte om det faktisk er tjenlig med kvadratmeter for opp mot en million som bare står tomt mesteparten av tiden. 

Hva hver enkelt familie konkluderer rundt dette er opp til dem. 

Anonymkode: c0f0d...2c6

[AnonymBruker]

Så egentlig har du bestemt deg og var overhodet ikke interessert i å høre meninger, du ville bare ha 100% støtte for at valget du allerede har tatt er riktig. Latterlig. 

Anonymkode: bd9ae...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er det vanlig at unger har dobbeltsenger? 

Hilsen vokste opp med 70-seng og tok aldri skade av det...

Anonymkode: e0155...a12

Vokste opp på 80/90-tallet og hadde en brisk på 75 cm. Fikk 90cm bred senga da jeg var 15 år. Klesskapet mitt den gang da, som i dag, var maks 90cm og har aldri trengt mer. Med ett bad ble vi nødt til å ta hensyn til hverandre også. Har aldri tenkt at dette er... lite?

Anonymkode: a339a...85d

[AnonymBruker]

Her det kun din og mine barn.

Alle tennåringer.

Rommene var av forskjellig str. Mine fikk velge rom først da de i hovedsak skal være hos oss 90% av tiden om ikke mer.

Nå er ikke rommet til sistemann særlig mindre men den tennåringen ble fornøyd med rommet likevel. 

Viktigste for våre 3 tennåringer var at de fikk plass til dobbeltseng og kommode. Det gjør alle 3 så da er alle 3 fornøyd. 😛

Anonymkode: ea22f...e29

[AnonymBruker]

Jeg synes lillebror skal få det største rommet fordi han har kun ett hjem 100%.

Kan legge til at jeg har to egne barn 50%, ett barn 100% (som er yngst) og to stebarn 80%. Min nr 2 har det minste rommet, så minste som er fellesbarn, så yngste stebarn, deretter har min nr 1 og eldste stebarn de to største rommene. Pga nærhet til vårt rom har fellesbarnet det rommet h*n har, men jeg hadde ikke hatt noen problemer med å gi h*n det største rommet fordi h*n har kun dette ene hjemmet, mens de fire andre har et annet hjem også. 
 

Det er forskjell sånn sett på barn som bor kun ett sted og barn som har flere bosted. 

Anonymkode: adef4...fb2