Foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående

[AnonymBruker]

Dette er noen år siden nå, men det har likevel påvirka meg i stor grad. Mamma og pappa bestemte hvilken linje jeg skulle gå på videregående. Jeg hadde lyst til å gå enten Restaurant- og matfag eller Musikk, dans og drama, begge linjene var aktuelle for min del. Men de bestemte at jeg skulle gå Service og Samferdsel, og da måtte jeg gå det. Etter fire år på videregående, på grunn av Vg1 Media ett år og Vg3 Påbygg etter alle tre årene på yrkesfag, var jeg fortsatt i en usikker situasjon. Jeg hadde ingen muligheter eller en skikkelig drøm for hva jeg ville gjøre videre, fordi jeg ikke hadde fått utforska det selv på videregående. I de etterfølgende årene har jeg aldri vært i noe jobb og utdanning, og har egentlig bare gått på ett par jobbsøkerkurs, vært mye politisk aktiv og tatt enkelte fagkurs utenom. Det førte også til store konflikter innad i slekta. Likevel vet jeg ikke hva jeg vil gjøre innen arbeidslivet og i framtida, fordi jeg aldri har fått lov til å bestemme det selv eller utforske noe på egenhånd. Merker at dette påvirker meg veldig den dag i dag. Tenker ofte tilbake på videregående og hva jeg egentlig ville gå der, selv om jeg er for gammel til å gå det nå. 

Hva tenker dere om foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående? 

 

Ikke enkelt dette 😕 

Anonymkode: 8e52c...6ed

[Fluffypuff]

Tenker at det skal barnet få bestemme selv, men foreldre kan hjelpe og veilede uten å faktisk mene noe spesifikt om det ene eller det andre. Er barnet usikker lager man en for og imot liste sammen. Hvis en mener for mye kan lojale barn fort føle seg tvunget til å gå det foreldrene mener er best og det ender sjeldent med lykke og kan ødelegge relasjon mellom foreldre og barn.

 

Dette gjelder både VGs og eventuell videre utdanning. Tror det er viktig at barn, med veiledning, tar aktive valg for seg selv. Så går det enten bra eller dårlig, og da er man som forelder der og veileder til eventuelle løsninger  

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt, det der. Foreldre kan nok ha en formening om hva barnet burde velge eller hva det passer til å drive med. Noen ganger stemmer det kanskje, andre ganger er det helt bom. Tenker at de ikke burde presset deg til å velge noe annet enn du hadde lyst til selv, samtidig som du kanskje ikke burde skylde alt "surret" i etterkant på dem. Nå har du jo påbygg og studiekompetanse, så du kan jo velge fritt nå?

Anonymkode: 52746...655

[Gjest Skogsalv]

Det er helt bak mål at foreldre skal bestemme slike ting,mot barnas ønsker og evner . 

Regner med du fortsatt er ganske ung. Så start med å leve deg ! 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke enkelt, det der. Foreldre kan nok ha en formening om hva barnet burde velge eller hva det passer til å drive med. Noen ganger stemmer det kanskje, andre ganger er det helt bom. Tenker at de ikke burde presset deg til å velge noe annet enn du hadde lyst til selv, samtidig som du kanskje ikke burde skylde alt "surret" i etterkant på dem. Nå har du jo påbygg og studiekompetanse, så du kan jo velge fritt nå?

Anonymkode: 52746...655

På grunn av ekstrem mobbing, grov vold, at jeg måtte passe på både mamma og pappa sine behov og at jeg ikke holdt på med noe jeg hadde interesse for, fikk jeg ikke til å ta den ene eksamenen det ene skoleåret. Det er heller ikke noe som er aktuelt da det ikke er noe aktuelt fagområde for meg++. I tillegg har jeg vært under NAV i mange år, og de har senest i år nekta meg og tatt noen som helst form for utdanning. Så da kan jeg ikke velge fritt nå. Har også kontakta mange skoler over mange år, men de har ikke vist noen velvilje i å ta inn meg eller snakke med meg på en ryddig måte. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

[AnonymBruker]

Livet stopper ikke etter VGS. Her har du satt deg på bakbeina og bestemt at det som skjedde i fortiden skal diktere hvordan du skal ha det i fremtiden. 

Dra på folkehøyskoler. Ta et årskurs i noe du liker. 

Det er kun du som hindrer deg selv nå. 

Anonymkode: 91e67...6b1

[AnonymBruker]

I den første perioden etter jeg var ferdig på videregående søkte jeg også skoleplass til mange ulike skoler, men fikk nei. Fikk heller ikke noe godt svar tilbake om at de ville hjelpe meg eller komme med noen gode råd. Søkte også på lærlingplass innen Service og samferdsel hos flere bedrifter, bare for å søke på noe relevant, men da fikk jeg til svar om at de ikke tok inn lærlinger. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet musiker, men har sluttet og tatt en utdanning til etterpå innen noe annet. Skulle ønske noen hadde snakket i klartekst om konsekvensen av å velge en slik vei med lite arbeidsmarked, dårlige arbeidstider og rett og slett en usikker tilværelse. Dette er ikke noe man nødvendigvis klarer å ha en mening om når man er 19, og i enda mindre grad når man er 15.

Mine barn skal få gjøre hva de vil, men kommer til å spørre mye mer inn til hva de ønsker seg på lang sikt enn det mine foreldre gjorde.

Anonymkode: aca18...8bc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Livet stopper ikke etter VGS. Her har du satt deg på bakbeina og bestemt at det som skjedde i fortiden skal diktere hvordan du skal ha det i fremtiden. 

Dra på folkehøyskoler. Ta et årskurs i noe du liker. 

Det er kun du som hindrer deg selv nå. 

Anonymkode: 91e67...6b1

Det er vanskelig å ta private årskurs når man ikke har noen penger til å betale det med. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På grunn av ekstrem mobbing, grov vold, at jeg måtte passe på både mamma og pappa sine behov og at jeg ikke holdt på med noe jeg hadde interesse for, fikk jeg ikke til å ta den ene eksamenen det ene skoleåret. Det er heller ikke noe som er aktuelt da det ikke er noe aktuelt fagområde for meg++. I tillegg har jeg vært under NAV i mange år, og de har senest i år nekta meg og tatt noen som helst form for utdanning. Så da kan jeg ikke velge fritt nå. Har også kontakta mange skoler over mange år, men de har ikke vist noen velvilje i å ta inn meg eller snakke med meg på en ryddig måte. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Du er voksen. Du tar dine egne valg. Kom deg bort fra slekta. Se hvor de har ført deg! 
 

Du kan velge selv. Lånekassen er gode å ha. Finn ut hva som kreves for å gå det du ønsker. Vet du ikke hva du ønsker? Da tar du fag slik at du får en generell studiekompetanse. Se hva som er muligheter deretter. Ta for deg studieretningene som aller tilbyr. Stryk ut det du vet du ikke ønsker, søk opp informasjon om det du står igjen med. 

Anonymkode: 68fba...06a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er voksen. Du tar dine egne valg. Kom deg bort fra slekta. Se hvor de har ført deg! 
 

Du kan velge selv. Lånekassen er gode å ha. Finn ut hva som kreves for å gå det du ønsker. Vet du ikke hva du ønsker? Da tar du fag slik at du får en generell studiekompetanse. Se hva som er muligheter deretter. Ta for deg studieretningene som aller tilbyr. Stryk ut det du vet du ikke ønsker, søk opp informasjon om det du står igjen med. 

Anonymkode: 68fba...06a

Jeg får nok bare fortsette med å kontakte aktuelle skoler. Det er nok det som er mest gjennomførbart og praktisk. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er vanskelig å ta private årskurs når man ikke har noen penger til å betale det med. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Da må du i arbeid og spare opp penger. Du kan også søke lånekassen.

Hvis du virkelig vil ha en endring i livet så må du jobbe for det. Vil du ikke jobbe for det så får du sitte i dritten slik du gjør nå

Anonymkode: 91e67...6b1

[AnonymBruker]

Foreldre skal veilede, ikke bestemme.

Å pushe noen inn i noe de ikke ønsker på videregående er oppskriften på å ikke fullføre. Trivsel og motivasjon er avvgjørende for å fullføre..

Tror også det går utover relasjonen mellom foreldre og ungdommen.

Anonymkode: b9d25...7f7

[AnonymBruker]

Først: hva jeg tenker om foreldre som blandet seg. HELDIGVIS. Jeg var ung, ville gjøre alt som var spennende, og egentlig utdanne meg til et slitsomt liv i beste fall, arbeidsledighet i verste fall. De drev med ganske tydelig veiledning, for å bruke et slikt begrep. Kunne ikke drømt om å ha truffet bedre i livet enn det jeg har. Så er musikk og matlaging heller en hobby. 

I alle fall, du er voksen, og skylder fortsatt på foreldrene dine. Få hodet ditt ut av den gropa, og ta tak i situasjonen. Og glem videregående, virkelig. Enten finner du en praktisk jobb du liker. Eller så søker du høyere utdannelse innenfor et fornuftig felt. 

Anonymkode: cb307...3bf

[AnonymBruker]

Stå på, du er fortsatt ung og har mange muligheter. Skjønne du har hatt utfordringer med familie og slekt, men nå må du tenke på deg selv! Blir litt nysgjerrig på hva slags slekt dette er.. uansett, du virker sterk og kommer til å lykkes!

Anonymkode: c0b84...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er utdannet musiker, men har sluttet og tatt en utdanning til etterpå innen noe annet. Skulle ønske noen hadde snakket i klartekst om konsekvensen av å velge en slik vei med lite arbeidsmarked, dårlige arbeidstider og rett og slett en usikker tilværelse. Dette er ikke noe man nødvendigvis klarer å ha en mening om når man er 19, og i enda mindre grad når man er 15.

Mine barn skal få gjøre hva de vil, men kommer til å spørre mye mer inn til hva de ønsker seg på lang sikt enn det mine foreldre gjorde.

Anonymkode: aca18...8bc

Samme her. Har angret som en hund mange ganger på at jeg valgte musikk/dans/drama-veien. Og har vært bitter på foreldrene mine som lot meg velge helt selv. De visste mere om voksenverden enn hva jeg gjorde og jeg skulle ønske jeg har blitt presset litt hardere i riktig retning. 

 

Anonymkode: 91f42...be9

[AnonymBruker]

Kjenner dessverre litt for mange som ble «tvunget» fra foreldrene til å gå studiespesialisering. Noen har nok fått hørt det indirekte gjennom oppveksten også: «Når du skal studere» osv.

Ingen av dem har begynt å studere etter videregående heller, og det er fem år siden vi gikk ut. I tillegg har samtlige dårlige karakterer. 

Anonymkode: f9a5e...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette er noen år siden nå, men det har likevel påvirka meg i stor grad. Mamma og pappa bestemte hvilken linje jeg skulle gå på videregående. Jeg hadde lyst til å gå enten Restaurant- og matfag eller Musikk, dans og drama, begge linjene var aktuelle for min del. Men de bestemte at jeg skulle gå Service og Samferdsel, og da måtte jeg gå det. Etter fire år på videregående, på grunn av Vg1 Media ett år og Vg3 Påbygg etter alle tre årene på yrkesfag, var jeg fortsatt i en usikker situasjon. Jeg hadde ingen muligheter eller en skikkelig drøm for hva jeg ville gjøre videre, fordi jeg ikke hadde fått utforska det selv på videregående. I de etterfølgende årene har jeg aldri vært i noe jobb og utdanning, og har egentlig bare gått på ett par jobbsøkerkurs, vært mye politisk aktiv og tatt enkelte fagkurs utenom. Det førte også til store konflikter innad i slekta. Likevel vet jeg ikke hva jeg vil gjøre innen arbeidslivet og i framtida, fordi jeg aldri har fått lov til å bestemme det selv eller utforske noe på egenhånd. Merker at dette påvirker meg veldig den dag i dag. Tenker ofte tilbake på videregående og hva jeg egentlig ville gå der, selv om jeg er for gammel til å gå det nå. 

Hva tenker dere om foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående? 

 

Ikke enkelt dette 😕 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Dette har også gjort skade for min del da de var veldig kontrollerende, faktisk vil jeg si at de drev med psykisk vold. De sluttet heller aldri å kontrollere meg før jeg var uti 20 årene og det var MYE krangling. Men, jeg ble sterkere mentalt med årene og nå har de ingen sjanse til å påvirke meg noe mer, dessverre litt for sent…

Jeg måtte gå allmennefag, men ville gå helsefag. Pga de presset meg til dette og jeg aldri hadde en drøm om høyskole etter videregående mm, pga det krever mye av meg å sitte på skolebenken, så føler jeg selv at det jeg har nå ikke er bra nok for arbeidslivet.

Jobber i dag som telefonselger. Må bare bygge karriere den veien rett og slett. Grei lønn med 30 000,- i fastlønn + provinsjon og bonuser. Men har vært mye frem og tilbake på ulike jobber mm opp gjennom årene.

Hadde jeg hatt valget nå hadde jeg valgt noen innen helse. Men, utdanning den veien som voksen er vanskelig da du helst må ta omskolering gjennom nav/videregående, men da kan du ikke ha allmennefag eller være frisk(nav).

Anonymkode: eb560...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er noen år siden nå, men det har likevel påvirka meg i stor grad. Mamma og pappa bestemte hvilken linje jeg skulle gå på videregående. Jeg hadde lyst til å gå enten Restaurant- og matfag eller Musikk, dans og drama, begge linjene var aktuelle for min del. Men de bestemte at jeg skulle gå Service og Samferdsel, og da måtte jeg gå det. Etter fire år på videregående, på grunn av Vg1 Media ett år og Vg3 Påbygg etter alle tre årene på yrkesfag, var jeg fortsatt i en usikker situasjon. Jeg hadde ingen muligheter eller en skikkelig drøm for hva jeg ville gjøre videre, fordi jeg ikke hadde fått utforska det selv på videregående. I de etterfølgende årene har jeg aldri vært i noe jobb og utdanning, og har egentlig bare gått på ett par jobbsøkerkurs, vært mye politisk aktiv og tatt enkelte fagkurs utenom. Det førte også til store konflikter innad i slekta. Likevel vet jeg ikke hva jeg vil gjøre innen arbeidslivet og i framtida, fordi jeg aldri har fått lov til å bestemme det selv eller utforske noe på egenhånd. Merker at dette påvirker meg veldig den dag i dag. Tenker ofte tilbake på videregående og hva jeg egentlig ville gå der, selv om jeg er for gammel til å gå det nå. 

Hva tenker dere om foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående? 

 

Ikke enkelt dette 😕 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Jeg tenker to ting:

Først så tenker jeg at folk flest faktisk ikke har "en drøm" om hva de skal gjøre her i livet. Folk flest tar en avgjørelse om yrke som er en blanding av hva de er gode på (ikke bli revisor om du hater tall og får 4 i matte), hva de liker eller i det minste ikke misliker, ønsket arbeidstid (ikke bli sykepleier om du hater å jobbe helg), ønsket lønnsnivå (ikke få deg en vanlig butikkjobb om du ønsker høy inntekt) etc.

Så tenker jeg at hva slags linje du går på videregående faktisk er ett fett. Vi legger som 14-15 åringer stor vekt på det, men foreldrene dine burde ha hatt nok livsvisdom til å forstå at drama eller samferdsel er samma greia i det store bildet. Hvorfor de med denne kunnskapen valgte en linje du ikke likte? Det er et spørsmål du faktisk bør kreve svar på. Foreldre trenger ikke skjermes for sine feil og mangler. De er voksne. De tåler å måtte si "vi bomma - vi legger oss flate". Faktisk er det sunt for deres personlige utvikling.

Så her er to ting - din forventing om en drømmejobb er ikke realisme. Finn deg en du ikke misliker, og du har lykkes. Deretter - dine foreldres innblanding var unødvendig. Men denne innblandingen er ikke årsaken til at du ikke har tatt videre utdanning, fordi du selv tok valget om å ikke søke deg videre.

Anonymkode: 5e466...755

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samme her. Har angret som en hund mange ganger på at jeg valgte musikk/dans/drama-veien. Og har vært bitter på foreldrene mine som lot meg velge helt selv. De visste mere om voksenverden enn hva jeg gjorde og jeg skulle ønske jeg har blitt presset litt hardere i riktig retning. 

 

Anonymkode: 91f42...be9

Musikk/dams/drama på vgs gir jo generell studiekompetanse, og det er absolutt ikke sånn at da "må" man jobbe med musikk. Man kan like gjerne søke sykepleie når man er ferdig.

Foreldre kan veilede og gi tips, men det bør være ungdommens eget valg. Går det ikke så bra, ja vel, det er en del av livet.