Foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9/23/2021 den 11.09):

På grunn av ekstrem mobbing, grov vold, at jeg måtte passe på både mamma og pappa sine behov og at jeg ikke holdt på med noe jeg hadde interesse for, fikk jeg ikke til å ta den ene eksamenen det ene skoleåret. Det er heller ikke noe som er aktuelt da det ikke er noe aktuelt fagområde for meg++. I tillegg har jeg vært under NAV i mange år, og de har senest i år nekta meg og tatt noen som helst form for utdanning. Så da kan jeg ikke velge fritt nå. Har også kontakta mange skoler over mange år, men de har ikke vist noen velvilje i å ta inn meg eller snakke med meg på en ryddig måte. 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Men nå er du godt voksen og bestemmer selv. Har du karakterer fra VGS er det jo bare å søke på lik lije med andre. det hjelper nok lite å ta direkte kontakt med de forskjellige skolene/studiestedene. Du må søke og du har krav på studielån som alle andre om du ikke har brukt om retten allerede. Du kommer ingen vei med å være bitter på foreldrene dine, du er selv ansvarlig å ta tak i ditt eget liv. Om du ikke er under verge pga diverse så velger du fritt hva du vil, Nav kan ikke bestemme over deg, søk studier og studielån og start på ditt nye liv som du staker ut selv. Du kan ikke forvente at skoler skal ta deg inn og snakke med deg på en ryddig måte, du må jo ha vitnemål i bunn eller karaktere for å komme inn

Anonymkode: 0e235...462

[AnonymBruker]

Hei

jeg tror dette egentlig er ganske vanlig. Og jeg kunne også ønske jeg hadde valgt det du ville. Det ville jeg også det da. Men mamma og pappa sa nei. 
Så til mine barn var jeg bestemt på at de skulle få velge sin vei. Dette er også ungdommens rett, informerte skolen oss om nå.

Men likevel er det jo helt naturlig at vi foreldre veilede og leder våre egne, for vi har jo litt mere livserfaring på baken. I tilegg ser vi kanskje lengre enn våre unge håpefulle.

Mange av disse linjene er jo også bare en base for videre utdannelse. Du får studiekompetanse, og kanskje litt mindre fag enn om du hadde studiespes. men du har ikke noe mere enn en base ( i motsetning til yrkesfag, som leder deg til en fagbrev og ferdig kompetanse) 

Så selv om de 3 årene kanskje hadde vært lettere, om de var fylt med det du ønsket. Vil ikke det gitt deg en større fordel til veien videre. Det er hvertfall min opplevelse.

Anonymkode: e198f...adf

[AnonymBruker]

Mine ungdommer har fått bestemt selv, men jeg kommer ofte med råd og veiledning. Her har dem valgt allmennfag da dem ikke helt vet enda hva dem vil studere.

Jeg kommer ofte med innspill hvilken studier og yrker dem hadde passet til. Men selvfølgelig opp til dem selv hva dem ønsker å studere. Jeg kommer alltid til å oppmuntre og komme eventuelt med råd osv visst dem tillater det

Jeg selv tok fagbrev, men har endt opp i ett helt annet yrke i dag enn det jeg trodde jeg ville ende opp med. 

Anonymkode: 9e156...320

[AnonymBruker]

På én måte skulle jeg ønske at foreldrene mine hadde litt mer å si når jeg skulle velge vgs, for jeg visste ikke hva jeg ville, og endte på yrkesfag. Det valget ble basert på hva venner skulle, og ikke hva jeg ville/var god til. Så det var helt bortkastet. Jeg måtte begynne på nytt som 30-åring. Barnet mitt er 10 nå, og jeg tenker allerede på at hun skal på vgs. Vi snakker om ulike retninger og hva man kan bli. Hun skal få velge helt selv når den dagen kommer, men jeg skal sørge for at hun vet om alternativene sine. For det gjorde ikke jeg. Synes det foreldrene dine har gjort, er veldig feil. For når man gjør noe man egentlig ikke vil, er det lite sannsynlig at man gjør det bra også, fordi man er ikke intr.

Anonymkode: 0bf4b...dd9

[Gjest theTitanic]

Har ikke lest alle innleggene, men det er ikke lov å bestemme hva barna skal gå på videregående. Det er rett og slett lovstridig. 

[jaromei]

Jeg ble presset VELDIG hardt til å gå studiespesialiserende, men fikk (etter MYE overbevisning) lov til å søke på musikklinja, fordi det også gav generell studiekompetanse. Moren min trodde først ikke på at en sånn "tullelinje" kunne gi generell studiekompetanse, så jeg måtte både vise henne sort på hvitt tekstlig at musikklinjen gav det, men hun måtte også prate med studieveileder (eller noe liknende) for å bli overbevist. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg fikk presset gjennom valget mitt, for jeg hadde kapitulert hvis jeg skulle presset meg gjennom studiespesialiserende.

I ettertid skulle jeg ønske at jeg søkte på kunst og design, men det er ikke noe jeg visste at jeg interesserte meg for før ganske mange år etter videregående. Jeg klarte ikke fullføre vgs pga helsen, og i ettertid blitt ufør, men de nesten to årene jeg fikk på musikklinja har preget meg positivt for resten av livet mitt allikevel. Jeg er veldig imot at foreldre skal bestemme for barna sine hvilken linje de skal gå på.

Med mine barn skal jeg heller være en god lytter, gi råd om de ønsker det, og istedet for å pushe dem til det JEG ville gjort, så skal jeg hjelpe dem med å dyrke sine egne interesser og la dem velge helt selv når det kommer til videregående. Det er langt mye mer viktigere å jobbe med noe som brenner for og trives med, enn å kunne tjene masse penger eller ha en statusjobb 😊

[AnonymBruker]

Har to barn i den alderen hvor dette er veldig aktuelt for oss. Han eldste går nå første året på vgs, og i året frem til søknad til vgs var det en del diskusjoner. Han hadde to gode kamerater som ville gå en yrkesfaglig linje, og vår sønn ville gå sammen med dem. Problemet er at han ikke er like praktisk anlagt som kameratene, og har heller aldri vist noen særlig interesse for dette faget. La oss si det er snekkerutdannelse. Kameratene har begge vokst opp med foreldre i byggebransjen og har vært med på å snekre siden de var små. De var ikke så faglig sterke i andre fag, men de kunne sikkert ha bygget et hus allerede i 15-årsalderen. Min sønn synes jo det var kult, og har vært med og hjulpet litt til, men det faller ham ikke naturlig. Vi som foreldre prøvde da å overbevise vår sønn om at det ikke kom til å være det rett for ham. Han ville tilbringe de neste årene på skole med kameratene, vi ville at han skulle gå på skole og få brukt sine styrker. Etter mye frem og tilbake så sa vi at det selvfølgelig er opp til ham hva han søker, men at vi håper han velger noe som er bedre tilpasset ham og ikke kameratene. Han satte da dette yrket på tredjeplass på søknadslista si. Han går nå på første året av studiespesialisering. Han er teoretisk veldig sterk, og kommer til å gjøre det bra der. Han stortrives heldogvis i klassen. De er en liten klasse, med veldig godt klassemiljø. Kameratene trives veldig godt med sin linje, for de får lov til å bruke sine praktiske ferdigheter mer på skolen.

Noen ganger føler jeg at vi pusha ham inn i en linje han egentlig ikke ville. Og så er vi heldige med at det gikk veldig, veldig bra. Vi ønsket jo at han skulle prioritere egne evner og ikke kamerater, men det er vanskelig i så ung alder.

Hvilken motivasjon hadde dine foreldre da de ønsket at du skulle gå på den linja? Er det fordi de selv har erfaring i denne type yrke? Liker de ikke de yrkene som man blir av linjene du egentlig ville gå på? Man tror jo at foreldre ønsker det beste for barna sine, og vi kan nok dytte mot det vi mener er best. Ikke alltid vi har rett i at det var best, men vi gjorde vårt beste der og da.

Anonymkode: 67339...097

[AnonymBruker]

Uansett hvilken linje du tar kan du ta påbygning og få generell studiekompetanse. 

Jeg har ikke blandet meg inn i hva mine barn valgte. Jeg skal ikke leve deres liv. Ei tok tømrer med påbygg for hun ønsker flere muligheter. Hun andre valgte plain studiespesialisering. 

Anonymkode: 9d043...84b

[Cordelia]

Nei, foreldre er skal ikke bestemme hvilken utdannelse barna skal ha. Men nå er du voksen, og må ta ansvar for deg selv. Skjønner ikke helt hvorfor du driver og ringer rundt til skolene. Du må jo søke studielån og søke på de skolene du vil inn på. Eller så finnes det jo og  yrkesveiledere både offentlige og private. Ta en prat med dem. Ingen vits å blande inn NAV. Der må det som regel stå en jobb å vente på deg for at du skal få noen småkurs, eller andre gode argumenter. Det kommer jo og an på hva slags støtte du får av NAV.