Foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående

[AnonymBruker]

Foreldre bør kun veilede.

Er du ferdig på VGs? Har du fått hjelp fra skolen sin angående lærlingplass? 
Virker som du kommer fra en dysfunksjonell familie. Du får sikkert ikke mye støtte. Men at du ikke har hatt jobb er ikke deres feil. Her må du stå på selv. Du må lage en søknad/cv og gå rundt på alle butikker, kafeer osv. Ikke vær kresen, nå må du gjøre alt for å få en god attest, da blir det enklere å få en bedre jobb. Har du ikke kontaktperson hos Nav? Virker som du trenger en push for å komme i gang. 

Anonymkode: 70ca6...1fe

[AnonymBruker]

Barnet DERES. 

 

Sorry, ts. 

Anonymkode: 48076...a01

[Kittykat]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva tenker dere om foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående? 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Dette bestemmer da barnet 100% selv. Hvorfor skal foreldrene bestemme det? Det er ikke foreldrene som skal utdanne seg, så da har de faktisk ikke noe som helst de skulle ha sagt, enkelt og greit. Det blir fullstendig feil at foreldrene skal si noe på hvilken utdannelse barnet skal ta. Så lenge barnet trives med det barnet har tenkt å utdanne seg til, så er det det som burde telle. 

Endret 23. september 2021 av Kittykat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er utdannet musiker, men har sluttet og tatt en utdanning til etterpå innen noe annet. Skulle ønske noen hadde snakket i klartekst om konsekvensen av å velge en slik vei med lite arbeidsmarked, dårlige arbeidstider og rett og slett en usikker tilværelse. Dette er ikke noe man nødvendigvis klarer å ha en mening om når man er 19, og i enda mindre grad når man er 15.

Mine barn skal få gjøre hva de vil, men kommer til å spørre mye mer inn til hva de ønsker seg på lang sikt enn det mine foreldre gjorde.

Anonymkode: aca18...8bc

En annen ting er at 15 åringer ikke har noen forståelse av hva hardt arbeidsmarked betyr. De har ingen erfaring med å betale regninger, ikke vite hvor neste måltid kommer fra, å ligge våken om natta fordi man ikke vet hvordan man skal finne penger til både betale husleia og mat neste måned.

Jeg tok høyere utdanning i voksen alder, etter å ha levd med slike spørsmål i 10 år. Jobbsikkerhet og lønn var det aller viktigste for meg.

Anonymkode: 6f29c...8bd

[AnonymBruker]

Sånn var foreldrene mine også. De var fast bestemt på at jeg, som jente, ikke kunne gå noe annet enn helse og sosial (som det het da). Dette ville jeg ikke finne meg i ;Jeg ville gå elektro. De søkte på helse og sosial for meg. Kvelden fristen gikk ut var jeg inne å endra førstevalget til elektro, før de kunne oppdage det. 

Er idag veldig fornøyd med valget og fagbrevet mitt. 

Anonymkode: d7fa6...feb

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig i Norge i 2021 å ha en jobb og eventuelt høyere utdanning som er helt forskjellig fra linjen/programområdet man hadde på videregående. Så ikke tro at det du hadde der setter deg på et spor som du ikke kan komme ut av. Du kan jobbe feks innen restaurant, mat, musikk, dans, drama nå om det er dette du fortsatt vil. Er du 18 så bestemmer du selv.

Anonymkode: a3ffa...ea1

[AnonymBruker]

Man må få bestemme selv. 

Eneste jeg tenker er unntak er dersom man ikke har tenkt å flytte ut med en gang man blir 18år eller etter endt læretid. Om man bor hjemme bør man også kunne betale for seg. Da forstår jeg om foreldrene ikke har lyst at barnet skal ta utdanning hvor det er vanskelig å få seg jobb. Men man kan jo bare flytte ut og bestemme selv også. Men da står man helt på egne bein. 

Men det verste jeg hører er bestikkelser. "Du skal få bil/penger/annet dyrt hvis du gjør slik". 

Anonymkode: 0ebcd...594

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (20 timer siden):

Musikk/dams/drama på vgs gir jo generell studiekompetanse, og det er absolutt ikke sånn at da "må" man jobbe med musikk. Man kan like gjerne søke sykepleie når man er ferdig.

Foreldre kan veilede og gi tips, men det bør være ungdommens eget valg. Går det ikke så bra, ja vel, det er en del av livet.

Jeg gikk musikk/dans/drama og er nå sykepleier. Hadde en morsom tid på videregående, men fant ut at jeg ikke likte kultur godt nok til å jobbe med det. Elsker å være sykepleier, men angrer ikke på valg av videregående. 

Anonymkode: 724a8...0a8

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg gikk musikk/dans/drama og er nå sykepleier. Hadde en morsom tid på videregående, men fant ut at jeg ikke likte kultur godt nok til å jobbe med det. Elsker å være sykepleier, men angrer ikke på valg av videregående. 

Anonymkode: 724a8...0a8

Nettopp - musikk/dans/drama-linja hindrer en ikke på noen som helst måte i å drive med noe annet. Man kan få studiekompetanse og kan studere hva man vil.

[AnonymBruker]

Jeg har en ung voksen datter og en i tenårene. Jeg drev med oppmuntring og veiledning fra de var omtrent to år. De kunne bokstavene, bokstavlydene fra de var to, stave vanskelig og lange ord, type lastebil, sykehus. Bestemor osv, 0-100 da hun var tre og pluss og minus fra de var fem år, og begynte på skolen da de var 5,5 år (november og desember barn). 

De ble oppmuntret og motivert til at de var viktig å ta en god utdannelse, som gir en sikker jobb. Ok du tenker på å bli fotograf. Det skal du få lov til. Her er din egen speilrefleks kamera, du kan drive så mye som du ønsker med fotografering, MEN la det være en hobby. Ikke alle blir vellykkede fotograf. På ungdomsskolen så begynte hun å tenke over om hun skal bli lege (har et søskenbarn som er eldre og lege), jobbet hardt på både ungdomsskolen og videregående, kom inn på medisin i Norge. Hun takker oss idag, vi forventet ikke det, for at hun er der hun er. Hennes ord, ikke våre. Vi anbefalte ALDRI at hun skulle bli lege, kun et hun skulle ta en god utdannelse og gir en god jobb, uten at det trengte å være en "status" yrke. 
 

Nr to er på ungdomsskolen, er ikke typen til å blir lege, eller sykepleier for den saks skyld. Hun har ønsket alt fra popstjerne (5år), frisør, kokk (aldri vist interesse til noe som helst på kjøkkenet), Barnehagetante og det siste var YouTuber (et par år siden). Nå i 10. vet hun fortsatt ikke hva hun ønsker. Så da har mor (jeg) landet på at hun bør ta studiespesialisering, med realfag (hennes styrke) sammenlignet med lesefag (hennes svakhet). Hun har også fått forklaring på hvorfor jeg mener det. 

På min tid så valgte jeg å ta markedsføring under Handel og Kontor, fordi jeg kjente en kjekk gutt som også skulle gå den linja. Han valgte imidlertid  å ikke gå den linja likevel, men kjeg søkte og kom inn. Så jeg hadde ønsket å få veiledning om hva som jeg bør gjøre  og hvorfor, fra foreldrene. Er pr idag sykepleier. Hadde dog "vett nok" til å ta matte som valgfag, I tilfelle jeg ville studere noe mer. Så da jeg studerte sykepleien, så trengte jeg ikke å ta X-tra fag. 
 

 

Anonymkode: e98be...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette er noen år siden nå, men det har likevel påvirka meg i stor grad. Mamma og pappa bestemte hvilken linje jeg skulle gå på videregående. Jeg hadde lyst til å gå enten Restaurant- og matfag eller Musikk, dans og drama, begge linjene var aktuelle for min del. Men de bestemte at jeg skulle gå Service og Samferdsel, og da måtte jeg gå det. Etter fire år på videregående, på grunn av Vg1 Media ett år og Vg3 Påbygg etter alle tre årene på yrkesfag, var jeg fortsatt i en usikker situasjon. Jeg hadde ingen muligheter eller en skikkelig drøm for hva jeg ville gjøre videre, fordi jeg ikke hadde fått utforska det selv på videregående. I de etterfølgende årene har jeg aldri vært i noe jobb og utdanning, og har egentlig bare gått på ett par jobbsøkerkurs, vært mye politisk aktiv og tatt enkelte fagkurs utenom. Det førte også til store konflikter innad i slekta. Likevel vet jeg ikke hva jeg vil gjøre innen arbeidslivet og i framtida, fordi jeg aldri har fått lov til å bestemme det selv eller utforske noe på egenhånd. Merker at dette påvirker meg veldig den dag i dag. Tenker ofte tilbake på videregående og hva jeg egentlig ville gå der, selv om jeg er for gammel til å gå det nå. 

Hva tenker dere om foreldre som bestemmer hva barnet sitt skal gå på videregående? 

 

Ikke enkelt dette 😕 

Anonymkode: 8e52c...6ed

Jeg har bare rådført mine. Og har et barn på musikk linje nå. Er jo redd for fremtiden ikke bringer inn en stabil inntekt. Men ser også at barnet kan lykkes. Viktigste er å finne noe å trives i. Så prøver å påvirke til å ta noen fag, som kan bygge opp under feks musikk og danse undervisning. Fikk tilbakemeldinger fra en kjendis nå, om at barnet ikke måtte slutte å lage musikk og sang tekster, siden de var sjukt gode. Så om drømmene ikke går helt oppfyllelse. Så tenker jeg at noe skal vel gå. Men litt bekymret for fremtidig inntekt, må jeg innrømme. 

Anonymkode: dc0cb...044

[Tuppeluri]

Foreldre har vel i bunn og grunn ingen rett til å bestemme hva du skal gå på VGS. Det er jo ditt valg, og din utdanning, og ditt liv som starter etter VGS. Demmes tid er forbi på den fronten.

De kan selvfølgelig veilede om du står i mellom flere valg, men Service og samferdsel? Hvorfor ville de at du skulle gå det?
Du har muligheter i dag og. Har du en jobbspesialist på nav? Hvis ikke, spør om du kan få en. Å når du får en jobbspesialist, spør om noe som heter Jobbsmak.

Du må mest sannsynligvis ta en VIP24 test først som forteller litt om deg selv, legger ved referansebilde under.
Så tar du en karriereveileder test, for å se hva slags yrker som er interessant for deg. 
På en jobbsmak så vil du bli utplassert i noe du interesserer deg for i 2 uker, også er du ferdig. Også ny jobb i 2 uker. Helt uforpliktende for deg og arbeidsgiver.

[AnonymBruker]

Har samme erfaring som deg. Pappa valgte valgfag både på ungdomsskolen og videregående og samt rettning på vgs. Så lenge jeg bodde hjemme hadde jeg ingenting jeg skulle sakt.

Han valgte etter status og ikke interesse eller evne. Gikk ut som skoletaper og har hatt null selvtillitt og kun jobber som krever utdannelse. Som voksen er jeg bitter da hans manglende støtte har ødelagt så mye for meg.

Anonymkode: afec1...e72

[AnonymBruker]

Jeg har vel valgt en slags mellomting med mine barn. De har fått velge selv, men vi har hatt lange samtaler om hva de selv vil- eller tror de vil - med livene sine. Min eldste er ferdig med sin skolegang, yngste går i 10 klasse nå. Vi snakker om mulighetene, og hva han vil trives med å gjøre. Pappaen var håndverker, altså svært praktisk anlagt,(jeg er enke) jeg har en universitetsutdannelse, altså en teoretisk vei. Begge guttene har 10 tommeltotter og NULL praktisk sans... Men om de hadde ønsket en yrkesfaglig vei, så hadde jeg støttet dem på det! Nå vil yngste ta studiespes. og det passer nok best for ham. Eldste har en master og to bachelorgrader nå, og lillebror følger nok delvis i storebrors fotspor. Det viktigst er jo å få ungdommen til å tenke, å velge noe som gjør de mest mulig rustet til å gjøre det de ønsker med livet sitt ❤️ 

Anonymkode: 734e9...9fc

[ToveM]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 Nr to er på ungdomsskolen, er ikke typen til å blir lege, eller sykepleier for den saks skyld. Hun har ønsket alt fra popstjerne (5år), frisør, kokk (aldri vist interesse til noe som helst på kjøkkenet), Barnehagetante og det siste var YouTuber (et par år siden). Nå i 10. vet hun fortsatt ikke hva hun ønsker. Så da har mor (jeg) landet på at hun bør ta studiespesialisering, med realfag (hennes styrke) sammenlignet med lesefag (hennes svakhet). Hun har også fått forklaring på hvorfor jeg mener det. 

 

 

Anonymkode: e98be...0ad

Nå er det vel ingen som utdanner seg til  "barnehagetante"🙄 man er enten Barne og ungdomsarbeider eller Barnehagelærer.

[AnonymBruker]

Har en 9. klassing som nærmer seg alderen for å velge vgs. Vi har spurt han nå og har ingen interesser. Begge foreldre har høy utdannelse (master eller phd). Grunnen til at vi kommer til å pushe han inn på studiespes er at sønnen er så lite praktisk at det er helt skremmende, skikkelig klønete med hendene.  Ingen i huset har noen interesser når det gjelder praktiske ting. Vi aner ingenting om hvordan utdannelsen til praktiske yrker foregår heller.   

Vi er på sønnen på hvor viktig karakterer og lekser er, men når ikke helt inn. Han er i en gjeng hvor skole betyr lite. Det er kun sønnen og bestekompisens som har begge foreldre med høyere utdanning og også de eneste to som har 5 i matte av gjengen, så han kan jobbe med skolearbeidet.

Vi vet at sønnen er veldig umoden og synes ikke han er moden nok til å ta et fremtidsvalg så han kommer ikke til å få velge fritt.  På samme måte som han ikke er moden nok til å legge seg til en fornuftig tid på kvelden fordi mobil/ipad/pc/playstation frister mer.  Selv hadde jeg eller sønnens pappa foreldre som engasjerte seg minimalt, ikke hadde gymnas eller studert og kunne ikke gi noen veiledning. Vi vet bedre.

Vi er likevel ikke som pappan til en venninne, på disputasjonsmiddagen sier pappaen spøkefullt at hun kunne velge å gjøre akkurat hun ville - etter at hun disputerte i matte….

Anonymkode: 8c3d2...2b6

[Wit]

Datteren min går nå siste året på vgs. Når hun skulle velge så snakket vi om det. Og jeg var helt klar på at dette til syvende og sist var hennes valg. Hun var usikker på om hun skulle velge Media og kommunikasjon eller Studiespesialisering. Begge deler gir studiekompetanse og hun vil gå Jus etterpå så det spilte ingen rolle hva hun valgte.

Til slutt endte hun på Media og kommunikasjon fordi hun er glad i bilder og lyd, men tenker dette mer på hobbybasis. I etterkant ser hun nok at fagene ikke var fullt så spennende som hun trodde, og at det også ble andre fag der som hun ikke likte like godt. I tillegg har dette valget redusert hennes muligheter innen valgfag og nivå innen matematikk. MEN, hun er allikevel fornøyd og gjør det veldig godt på skolen.

Det å velge hvilke retninger man skal gå etter ungdomsskolen bør være ungdommens eget valg. Det å presse en ungdom inn i noe den overhode ikke ønsker kan gjøre at motivasjonen også blir deretter. Så veiledning og samtaler i forkant av søknadsfristen er viktigst. Ikke press.

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske mine foreldre (eller andre) var flinkere til å veilede meg. Jeg fikk bestemme alt selv, var ung og "dum", og surret bort fire-fem år på tøvete og unødvendige valg. Jeg fikk en solid utdannelse til slutt, heldigvis, men skulle gjerne vært studielånet etter disse tøyseårene foruten

Anonymkode: f93f4...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har en 9. klassing som nærmer seg alderen for å velge vgs. Vi har spurt han nå og har ingen interesser. Begge foreldre har høy utdannelse (master eller phd). Grunnen til at vi kommer til å pushe han inn på studiespes er at sønnen er så lite praktisk at det er helt skremmende, skikkelig klønete med hendene.  Ingen i huset har noen interesser når det gjelder praktiske ting. Vi aner ingenting om hvordan utdannelsen til praktiske yrker foregår heller.   
 

Anonymkode: 8c3d2...2b6

Små far til 3 som nettopp er ferdig med tenårene så har jeg sett en del vurderinger som har slått feil ut. Og spesielt akademikerforeldre som har "presset" ungdommen til studiespesialisering. Og de har feilet og blitt sittende igjen med ingenting.

Mange sier at velg studier så har man "alle valg" videre. Dette stemmer ikke. Om man velger studie er man i praksis "låst" seg til en akademisk karriere. 

Grunnen er at alle elever har med seg en sekk på 4 år hvor man har krav på utdannelse. Problemet er at velger man studie OG finner ut at det var feil så kan man til yrkesfag.

Men de som velger yrkesfag først og søker lærlingeplass etter 2 år på videregående har med seg 2 år med støtte. Da får bedriften penger (lærlingestøtte) fra staten i 2 år. Har ungdommen brukt opp årene på studie først vil ikke bedriften få støtte. Hvilken lærling tror du bedriften velger? Han som staten betaler 100.000 for i året eller han som de ikke får noe for. Da er ungdommen avhengig av mye flaks eller kontakter privat for å bli lærling og oppnå fagbrev..

Et alternativ for mange er å velge yrkesfag først. Da kan man fullføre 2 år på yrkesfag og deretter velge 3 påbygging fremfor lærlingetid hvis det er da man ønsker. Da kan man oppnå studiekompetanse og gå videre på høyskole.

Min sønn valgte yrkesfag. Ble lærling  og tok fagbrev. Nå tar han 3 påbygging og skal gå elektroingeniør senere. Hvis vi som foreldre hadde presset han inn på studie som skolelei 15 åring og dyttet han i retning av 3 år på studie og 3 nye år på høyskole ville han blitt en drop out.

Velger man studie er man låst og som foreldre skal man være rimelig sikker på at ungdommen er klar for 6 nye år med teori.

 

Sitat: Du som går et studieforberedende utdanningsprogram, har rett til tre års opplæring på videregående skole. Er du elev på yrkesfag, har du rett til så mange år som utdanningen tar. Hvis du skal i lære, er det ofte fire år totalt.

Anonymkode: 9ff47...eea

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kjenner dessverre litt for mange som ble «tvunget» fra foreldrene til å gå studiespesialisering. Noen har nok fått hørt det indirekte gjennom oppveksten også: «Når du skal studere» osv.

Ingen av dem har begynt å studere etter videregående heller, og det er fem år siden vi gikk ut. I tillegg har samtlige dårlige karakterer. 

Anonymkode: f9a5e...8e9

Jeg ville ta håndverksfag på videregående. Mine foreldre la et mildt til moderat press på meg for å ta allmennfag, noe jeg også gjorde. De mente jeg hadde så gode akademiske evner at jeg ville kaste bort talent i et yrkesfag. Jeg endte opp med å ta en realfagsutdanning på masternivå.

I dag har jeg prinsipielle innvendinger mot hva de gjorde, men jeg ser at å velge en akademisk bane har virket bra i livet mitt. Utdannings- og yrkeslivet har åpnet meg opp, gitt meg intellektuelle utfordringer og gitt meg muligheter det er vanskelig å se at en yrkesfaglig bane ville gitt meg .

Jeg sysler mye med håndverksprosjekter på fritiden, og det gir meg stor glede. Jeg ser på det som å tenke og lære med hendene.

Endret 24. september 2021 av Alterego666