Vi var enige om å ikke få barn - Samboer snur, han vil bli far..

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Veldig rart at dere drar inne dette med modenhet og barn. Det dere i teorien der sier er at de som frivillig ikke vil ha barn er umodne. En merkelig tankegang.

Samboer er 37 år, så det er ikke akkurat som om dette bikket over i det han ble 30... TS

Anonymkode: 0deb3...751

Igrunnen er det det vi sier ja. Og det vi egentlig tenker om dere som ikke vil ha barn. Men vi sier det ikke høyt selvsagt. Vi bare tenker det. Og vet det. Det betyr ikke at vi ikke respekterer dere for det valget dere tar. 

Anonymkode: 77cfb...62c

[AnonymBruker]

Synes egentlig det er verre motsatt vei, når mannen lover barn og så trekker seg. For da får dama fort veldig dårlig tid. Dama som ikke vil ha barn, har ikke dårlig tid på å finne en ny, og ikke mannen som vil ha barn heller. 

Anonymkode: 48a53...c27

[Tone83]

Dere får ikke passet en av disse ungene en helg da? Så sparker du han ut av sengen tidlig lørdags morgen når ungen våkner. Og så gjør du det samme søndags morgen.  😅 

Tipper han ombestemmer seg igjen. Hvis ikke bør dere gå fra hverandre. 

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå har jeg kommet opp i en vanskelig situasjon. Har en flott samboer som jeg ble sammen med under studiene og vi har vært sammen i 10 år nå. Vi har lenge vært enige om at vi ikke vil ha barn, at vi ikke vil være helt a4.

I de siste årene jhar både noen vennepar og kamerater av samboer blitt forelder. Han vil nå bli far selv. Jeg vil ikke bli mor og føler meg ført bak lyset av han. Han har vært enig med meg lenge, men plutselig endret mening.

Vi eier bolig sammen og har snakket om å realisere hyttedrømmen sammen. Nå er vel hytta lagt på is og jeg vet ikke hva som skjer videre i forholdet.

Det er altså ikke aktuelt for meg å bli mor. Jeg vil ikke og skal ikke ha egne barn. Vi har snakket om hund, men nå er det visst barn som gjelder for han.

Jeg tror dette ender med at jeg må sette et ultimatum: Fortsette slik som vi lever i dag, eller selge bolig og gå fra hverandre.

Jeg er rimelig frustrert på han og situasjonen hans har satt oss i nå...

Anonymkode: 0deb3...751

Er du seriøst sur fordi livet skjer?

Din samboer har jo ikke ført deg bak lyset, men han har utviklet seg og endret seg. Han er menneske og sånt skjer.

Dere har bokstavelig talt vokst fra hverandre. Finn lykken på nytt med andre som ønsker det samme som dere selv.

[AnonymBruker]

Ikke ført bak lyset nei, men jeg kan forstå at du føler sånn. Det samme gjorde jeg når (ex) mannen min også ombestemte seg. Da hadde vi vært sammen i 12år. Følelsen ga seg for meg rimelig fort, men den var intens helt i starten. Samtidig var det fint at han var ærlig med meg. Siden jeg på ingen måte ville ha barn, så ble det til slutt at vi gikk fra hverandre, trist, jævlig og noe av det tyngste jeg har gått gjennom, men det hadde blitt enda verre om en av oss gikk med på den andres ønske. 

Som noen andre her skriver, så mener jeg at burde det være din manns "oppgave" å slå opp, om hans barneønske er så stort at det veier mer enn forholdet dere har. 

Du (og dere) har min største medfølelse, dette er en vanskelig, og vond situasjon.

Anonymkode: 267c1...0c8

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt dine følelser rundt situasjonen. Det er helt lov å være både skuffet og såret oppe i den situasjonen du er i. Du trodde at dere var helt enig og skulle ha et liv sammen der begge var enig om hvordan livet skulle se ut.
likevel er det som mange andre sier, ikke et valgt han aktivt har tatt og ført deg bak lyset. Det er helt sikkert utrolig sårt for han å plutselig ha lyst på barn likevel og å skulle fortelle deg dette. Det er også et ekstremt stort valg å ta. 

Selv ville jeg ikke ha barn, men ønske til samboer var så stort at jeg endte opp med å gå med på det. Jeg er nå gravid og har slitt med ekstremt mange psykiske plager som følger av dette. Jeg syns selv det var vanskelig å si nei fordi jeg ikke hadde lyst å forlate forholdet, men samtidig visste jeg at det var «a big ask». Du skal også huske at om du hadde gått med på å få barn så er det like stort å be noen om å ta på seg det og alt det ansvaret det medfølger, som å  «ta i fra han» muligheten til å ha barn.

Tror også at dersom dere ikke finner ut av noe/ blir 100% enig så kan det slå ut «feil» senere i livet/forholdet. 

 

Jeg håper du gjør det som føles rett for deg/dere❤️ Masse lykke til med avgjørelsen! 

Anonymkode: 40899...0c1