Gå til innhold

Vi var enige om å ikke få barn - Samboer snur, han vil bli far..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig rart at dere drar inne dette med modenhet og barn. Det dere i teorien der sier er at de som frivillig ikke vil ha barn er umodne. En merkelig tankegang.

Samboer er 37 år, så det er ikke akkurat som om dette bikket over i det han ble 30... TS

Anonymkode: 0deb3...751

Nope. Du misforstår nok her, gitt. Det er ingen som har påstått at alle frivillig barnløse er umodne.

Men det ER jo en grunn til at myndighetene for eksempel har satt nedre aldersgrense på sterilisering. Mange ombestemmer seg, og hjernen skal være ferdig utviklet før man tar et slikt drastisk valg.

Jeg er enig i at din samboer nok har vært tregere enn de fleste med å ta standpunkt om barneønske, men folk er jo forskjellige🤷‍♀️ 

Anonymkode: 44546...2d8

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Veldig rart at dere drar inne dette med modenhet og barn. Det dere i teorien der sier er at de som frivillig ikke vil ha barn er umodne. En merkelig tankegang.

Samboer er 37 år, så det er ikke akkurat som om dette bikket over i det han ble 30... TS

Anonymkode: 0deb3...751

Jeg "tror ikke på" folk som sier de ikke vil ha barn før de nærmer seg 40. Ofte er det i midten/slutten av 30-årene at man virkelig føler behovet. Så det er ganske så riktig at man som 37-åring kan bli moden nok for den rollen, uten at man har vært det før. 

(Det er forøvrig ingenting galt i å ikke være moden for å få barn som 60 åring heller. Eller å ikke være moden nok til å eie bolig før man er 50. Eller å ikke eie bolig i det hele tatt. Jeg er ikke moden nok til å gi slipp på en liten studietilværelse selv om jeg tar få studiepoeng i semesteret og jeg er over 40.)

Anonymkode: 13789...d51

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nope. Du misforstår nok her, gitt. Det er ingen som har påstått at alle frivillig barnløse er umodne.

Men det ER jo en grunn til at myndighetene for eksempel har satt nedre aldersgrense på sterilisering. Mange ombestemmer seg, og hjernen skal være ferdig utviklet før man tar et slikt drastisk valg.

Jeg er enig i at din samboer nok har vært tregere enn de fleste med å ta standpunkt om barneønske, men folk er jo forskjellige🤷‍♀️ 

Anonymkode: 44546...2d8

Det er heller ingen tvil om at menn blir klar for barn senere enn kvinner. Det er jo også en faktor hvorfor det øker i antall barneløse menn når de bikker 40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er jo ett av disse store spørsmålene i livet der ulike ønsker er uforsonlige. Det er ikke riktig at du får et barn du ikke ønsker for hans skyld og det er ikke riktig at han forblir barnløs mot sitt ønske. 

Anonymkode: c9c5b...356

Helt enig i dette. Det er overhodet ikke riktig at han blir barnløs fordi trådstarter ikke ønsker barn. Det er for stor ting i livet å ta fra noen et barneønske/ muligheten å forsøke å få sitt barn. 

Det er aldri en garanti for å lykkes med å få barn selv om man prøver. Men det viktigste er at han har muligheten til å forsøke å få drømmen oppfyllt. Det er slemt å ta fra noen den drømmen og ønsket. Derfor er det best å gjøre slutt på forholdet om man står med slike ulikheter. Å gjøre det slutt er bra i dette tilfelle. Det må til et ønske om barn fra begge sider for at dette forholdet skal vare. Og det er det desverre ikke. 

Endret av Eloise12345
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gode forholdene som består er ikke forholdene der man binder hverandre til oppfatninger og bestemmelser man tok i forholdets begynnelse, men forhold som klarer å tilpasse seg endringer. Det er unngåelig at man forandrer seg ettersom årene går, det gjelder som regel begge parter, og det er ikke alltid at man forandrer seg i samme retning. Det nytter ikke å pukke på at man ikke liker forandringen, for den er et faktum, det eneste man kan gjøre er å se om dere kan finne ut av det sammen eller ikke. I dette tilfellet kan dere dessverre ikke det. Det er trist, men det er også livet.

Endret av CamillaCollett
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så leit at det ble slik for dere, men så heldig for ham at han oppdaget det i tide så han rekker å møte en ny kvinne. Selv om det må føles håpløst og trist for deg, er nok det beste for deg å se fremover og se etter en ny partner som ønsker det samme som deg.

Anonymkode: 56605...a9d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd. Jeg tror dere har helt rett. Kan ikke dvele ved dette lenger. Jeg skal snakke med han om det når han kommer hjem fra jobb.

Håper han bare tenker klart og tydelig igjennom dette. Vi har et godt forhold og vi har flere drømmer vi vil realisere. Jeg bare håper ikke han i dette tilfelle vil ende opp ensom og alene, ved at han eventuelt ikke får seg en ny dame...

Anonymkode: 0deb3...751

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk ombestemmer seg. Folk som var helt sikre på at de ville ha barn ombestemmer seg og, og vil ikke ha allikvel. Ting blir ikke alltid som man tror. 

Det er så 'enkelt' som at dere nå ikke har de samme verdiene og ønskene i livet lengre. Og om man ikke har det, så vil ikke et forhold fungere. 

Det beste er om dere går hver deres vei. Da får han muligheten til å finne en som vil ha barn, og du får muligheten til å finne en som ikke vil ha barn, men ønsker å fokusere på bolig, hund og hytte. Dere fortjener begge å få det dere ønsker dere. 

Anonymkode: 35e20...dd5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, ATLAS6 said:

Det er heller ingen tvil om at menn blir klar for barn senere enn kvinner. Det er jo også en faktor hvorfor det øker i antall barneløse menn når de bikker 40

Det har også med situasjoner å gjøre. Min mann er over 40 år men hadde ikke situasjoner til det før.  Har altså selv en barnløs mann. Vi har forsøkt et ivf forsøk uten å lykkes men håper fortsatt.  Men mannen til trådstarter er i en litt annen situasjon der det sikkert har gått opp for han at han ønsker barn. Akkurat slik du sier. 

Det er uansett alltid lov å skifte meninger i livet.  Det er ikke rart at man kan skifte om så viktige ting.

Det er en stor sorg å ikke få barn for dem som ønsker det. Det er viktig at trådstarter har forståelse for det og lar han gå om hennes ønske om barn ikke er tilstede. 

 

Endret av Eloise12345
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Veldig rart at dere drar inne dette med modenhet og barn. Det dere i teorien der sier er at de som frivillig ikke vil ha barn er umodne. En merkelig tankegang.

Samboer er 37 år, så det er ikke akkurat som om dette bikket over i det han ble 30... TS

Anonymkode: 0deb3...751

Jeg ville tenkt meg nøye om hvis jeg var deg. Selv stod jeg på mitt og lysten kom ikke før det var for sent. Da hadde alle rundt meg barn og vil bli besteforeldre osv. 

Anonymkode: 20c1d...036

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ATLAS6 skrev (7 minutter siden):

Det er heller ingen tvil om at menn blir klar for barn senere enn kvinner. Det er jo også en faktor hvorfor det øker i antall barneløse menn når de bikker 40

Godt poeng.

Jeg tok utgangspunkt i min egen krets, hvor de fleste menn som var negative til eller "ubestemte" om fremtidige barn likevel har utviklet et barneønske i 30-årsalderen. Det er sikkert ikke uvanlig at man kan ha bikket 35 også, før man vil bli far. 

Anonymkode: 44546...2d8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Nå har jeg kommet opp i en vanskelig situasjon. Har en flott samboer som jeg ble sammen med under studiene og vi har vært sammen i 10 år nå. Vi har lenge vært enige om at vi ikke vil ha barn, at vi ikke vil være helt a4.

I de siste årene jhar både noen vennepar og kamerater av samboer blitt forelder. Han vil nå bli far selv. Jeg vil ikke bli mor og føler meg ført bak lyset av han. Han har vært enig med meg lenge, men plutselig endret mening.

Vi eier bolig sammen og har snakket om å realisere hyttedrømmen sammen. Nå er vel hytta lagt på is og jeg vet ikke hva som skjer videre i forholdet.

Det er altså ikke aktuelt for meg å bli mor. Jeg vil ikke og skal ikke ha egne barn. Vi har snakket om hund, men nå er det visst barn som gjelder for han.

Jeg tror dette ender med at jeg må sette et ultimatum: Fortsette slik som vi lever i dag, eller selge bolig og gå fra hverandre.

Jeg er rimelig frustrert på han og situasjonen hans har satt oss i nå...

Anonymkode: 0deb3...751

Helt naturlig å ombestemme seg og du har ikke blitt ført bak lyset av den grunn.

Siden du er fast bestemt på at du ikke ønsker barn, så er dere ikke lenger på samme sted og dere må nok bare innse at forholdet er over sånn det er nå.

Anonymkode: 505ba...dd7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Jeg var nesten 35 år (kvinne) før jeg i det hele tatt tok steget å prøve å få barn, før det ble jeg sint og provosert om mannen min tok det opp med meg. Han var villig til å gi slipp på barneønsket for å være sammen med meg, men jeg visste det var viktig for han og innerst inne så hadde jeg jo et lite ønske om det selv bare at jeg forskjøv det foran meg hele tiden (altså tenkte riktig tidspunkt alltid var senere). Jeg forstår deg godt som ikke ønsker barn, og om du har rundet 35 og fremdeles tenker det samme så er det nok slik at du faktisk ikke ønsker barn. Er du mye yngre så kan det faktisk hende du snur(jeg vet det er irriterende å høre dette men det er faktisk sant), så da må du tenke om ditt ønske om å ikke få barn er mer viktig enn å fortsette forholdet med han du har vært sammen med i 10 pluss år. Vil du angre på å gi slipp på han? Hvis ikke, gjør det slutt og la han gå videre og få den familien han ønsker. I alle fall la det bli hans valg om han vil bli værende med deg og barnløs, eller få muligheten med noen andre. 

Anonymkode: 7fafb...ecd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Nå har jeg kommet opp i en vanskelig situasjon. Har en flott samboer som jeg ble sammen med under studiene og vi har vært sammen i 10 år nå. Vi har lenge vært enige om at vi ikke vil ha barn, at vi ikke vil være helt a4.

I de siste årene jhar både noen vennepar og kamerater av samboer blitt forelder. Han vil nå bli far selv. Jeg vil ikke bli mor og føler meg ført bak lyset av han. Han har vært enig med meg lenge, men plutselig endret mening.

Vi eier bolig sammen og har snakket om å realisere hyttedrømmen sammen. Nå er vel hytta lagt på is og jeg vet ikke hva som skjer videre i forholdet.

Det er altså ikke aktuelt for meg å bli mor. Jeg vil ikke og skal ikke ha egne barn. Vi har snakket om hund, men nå er det visst barn som gjelder for han.

Jeg tror dette ender med at jeg må sette et ultimatum: Fortsette slik som vi lever i dag, eller selge bolig og gå fra hverandre.

Jeg er rimelig frustrert på han og situasjonen hans har satt oss i nå...

Anonymkode: 0deb3...751

Jeg heier på mannen ..la ham gå og skaff deg dyr isteden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes dessverre enkelte ting man ikke kan inngå kompromiss på. Barn eller ikke barn er en av de tingene. Det er så stort og endrer livet totalt. Den som ikke får ønsket sitt vil bli bitter.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 11 år. Ingen av oss vil ha barn. Vi er to kvinner, så kan ikke plutselig bli gravid heller. Uansett. Hvis hun plutselig hadde sagt hun vil ha barn, måtte vi slått opp. Det samme sier hun om meg. Det kan jeg ikke gå med på, det er helt uaktuelt. 

Anonymkode: fd67d...eab

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Han høres ustabil ut. Som disse folkene som ikke skal ha hund men ombestemmer seg med en gang de ser en søt valp. Avgjørelsen hans om å ikke få barn må ha vært på ganske tynt grunnlag til å begynne med.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ABM skrev (1 minutt siden):

Jeg heier på mannen ..la ham gå og skaff deg dyr isteden..

Jeg ser ikke helt at dette er en sak hvor en av partene skal "heies på"?

Anonymkode: 44546...2d8

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Vil du angre på å gi slipp på han?

Anonymkode: 7fafb...ecd

Selvfølgelig vil jeg ikke la han gå. Men jeg kan ikke endre på mitt syn på hva jeg vil med mitt liv når det kommer til barn. Da ender det opp med at jeg hverken blir en god mor, kjæreste eller til å forsørge meg selv. Det er han som har endret mening så han får også ta konsekvensene av det. ts

Anonymkode: 0deb3...751

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt naturlig å ombestemme seg og du har ikke blitt ført bak lyset av den grunn.

Siden du er fast bestemt på at du ikke ønsker barn, så er dere ikke lenger på samme sted og dere må nok bare innse at forholdet er over sånn det er nå.

Anonymkode: 505ba...dd7

Trådstarter er ikke blitt ført bak lyset. Enig i det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...