Hva er det skumleste/traumastike du har opplevd?

[AnonymBruker]

Vold og mishandling både psykisk og fysisk av min egen far, vold i parforhold og voldtekter. 

Anonymkode: 7ebfc...d76

[AnonymBruker]

 Det å nesten miste det ene barnet mitt. Han var så syk at jeg planla begravelsen hans. Heldigvis gikk det bra, og han lever i beste velgående nå, men det ene bildet av han ligge utslått i en sykehus seng med masse maskiner, slanger og medisiner er brent fast. 

Anonymkode: f0559...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

men der ser jeg redd rett på en død person som har øynene åpne i et ganske «skremt blikk» som ligger halvnaken på et bord.

Usann historie. Mors pakkes inn.

Anonymkode: b87f3...1b2

[AnonymBruker]

Det må være da min steonkel fikk meg til å mastrubere han da jeg var liten. Skulle være "vår hemlighet". Sa det til mamma, som sa at om jeg velger politianmelde han så får jeg aldri se mamma igjen. 

Ellers har jeg vært i forhold med mye psykisk og litt fysisk vold og mye manipulering. Husker en dag jeg sto i hagen, det var et ganske bratt stup litt lengre bort, og jeg var såå nær med å bare hoppe - som en usynlig kraft dro meg nærmere. Heldigvis kom jeg til meg selv igjen, men det satt en støkk i meg. 

 

Anonymkode: adb51...374

[AnonymBruker]

Jeg ble innestengt på et kjølerom en gang. Skulle inn for å hente noe da døra gikk i lås, ingen visste jeg var der. 
fikk fullstendig panikk og friket fullstendig ut.. hylte og skreik til en forbipasserende hørte meg og fikk hentet hjelp. 
trodde seriøst jeg skulle bli sittende der over helga. 
dette gjorde at jeg i flere år etterpå var redd for å låse døra på offentlige toalett. 
dette var den gang vi ikke hadde mob tlf. 
 

Anonymkode: dec9e...9f7

[AnonymBruker]

Vokst opp med overgrep, psykisk og fysisk vold. Jeg så en medelev bli påkjørt av en bil rett foran meg. Han ble slengt mange meter. Foten hans var bak-frem og han ble hardt skadet. Jeg gikk på barneskolen da det skjedde. Har også vært i bilulykke selv, som førte til PTSD. Men ingenting av det over kan sammenlignes med det mest skumleste/traumatiske og det verste jeg har opplevd. Det traumet var da jeg var 11 år, en schæfer angrep en 3 åring rett foran meg. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så hjelpeløs og redd.
Jenta skulle bare gå forbi hunden, med god avstand og den gikk til angrep uten grunn.  Ansiktet hennes ble hardt skadet og ødelagt, synet av nesa som hang og slang og det store åpne kjøttsåret på kinnet.. får det aldri utav hodet, og alt blodet, jeg har aldri sett så mye blod før. Jeg kan kjenne lukten av blod, som en trigger som bringer flashbacks. Det er noe av det mest traumatiske jeg noen gang har opplevd i mitt liv. Den frykten har jeg aldri opplevd før eller etter og den type frykt kan ikke forklares med ord.

Jeg sa ingenting. Jeg hylte ikke, jeg ropte ikke etter hjelp, jeg gråt ikke, jeg frøs til og bare sto der. Jenta hylte heller ikke, hun var bomstille, reaksjonen kom først da moren kom ut. Angrepet skjedde i hagen og alle voksnene var inne i huset. De kom løpende ut da de så hunden la igjen potespor av blod på stuegulvet. Jeg vet ikke hvor lenge jeg sto der før de kom ut, men det føltes som en evighet. 

Anonymkode: 11837...6a4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det traumet var da jeg var 11 år, en schæfer angrep en 3 åring rett foran meg. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så hjelpeløs og redd.
Jenta skulle bare gå forbi hunden, med god avstand og den gikk til angrep uten grunn.  Ansiktet hennes ble hardt skadet og ødelagt, synet av nesa som hang og slang og det store åpne kjøttsåret på kinnet.. får det aldri utav hodet, og alt blodet, jeg har aldri sett så mye blod før. Jeg kan kjenne lukten av blod, som en trigger som bringer flashbacks. Det er noe av det mest traumatiske jeg noen gang har opplevd i mitt liv. Den frykten har jeg aldri opplevd før eller etter og den type frykt kan ikke forklares med ord.

Jeg sa ingenting. Jeg hylte ikke, jeg ropte ikke etter hjelp, jeg gråt ikke, jeg frøs til og bare sto der. Jenta hylte heller ikke, hun var bomstille, reaksjonen kom først da moren kom ut. Angrepet skjedde i hagen og alle voksnene var inne i huset. De kom løpende ut da de så hunden la igjen potespor av blod på stuegulvet. Jeg vet ikke hvor lenge jeg sto der før de kom ut, men det føltes som en evighet. 

Stakkars liten 😥💔 Hvordan gikk det med den lille jenta? 😔

Anonymkode: 469c3...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Usann historie. Mors pakkes inn.

Anonymkode: b87f3...1b2

Nope. Dette skjedde i 1984. Var en annen tid da

Anonymkode: 7f293...00a

[AnonymBruker]

Vold i parforhold inkl. forsøk på å ta livet mitt, psykisk vold fra foreldre, fattigdom/hjemløshet. Har også opplevd voldtekt, og bilulykke, men det tenker jeg ikke på lengre. 

Anonymkode: f9870...3bb

[AnonymBruker]

Å komme inn og se mitt elskede barn bli misbrukt. 

Anonymkode: 8d31e...2d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Å komme inn og se mitt elskede barn bli misbrukt. 

Anonymkode: 8d31e...2d2

Fy faen. Jeg hadde drept gjerningspersonen på stedet.

Anonymkode: 34ff1...82e

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fy faen. Jeg hadde drept gjerningspersonen på stedet.

Anonymkode: 34ff1...82e

Hvordan tror du det hadde blitt for barnet å bli vitne til et drap i tillegg? Jeg skjønner tanken, men..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Stakkars liten 😥💔 Hvordan gikk det med den lille jenta? 😔

Anonymkode: 469c3...406

Hun klarte seg men lå et par dager i kunstig koma og måtte igjennom mange operasjoner i barndommen. Det sitter i psykisk fortsatt og hun husker at jeg var der og hun husker stillheten. Det er noe vi snakker om hver gang vi møtes, hvor bomstille vi var. Jeg er usikker på hvor mye hun faktisk husker av angrepet, eller om hun husker fordi vi har pratet om det i detalj om å om igjen over flere år. 
Det vises veldig godt i ansiktet i dag at hun ble angrepet dessverre. Vises ekstremt godt, til tross for mange operasjoner. 
Ei jeg gikk på vgs med ble bitt i ansiktet av en hund som veldig ung. Sårene hun fikk var også store og dype, men det grodde kjempe fint og det er ikke det første du ser når du møter henne. Hun har et stort arr på ene siden av ansiktet som går fra kjeve til øyebrynet, selv uten sminke så ser du det nesten ikke. For arret har formet seg etter ansiktet og ligger oppå huden på en måte. Mens hu jeg så ble angrepet, hun har i dag stor skader i ansiktet og arret på kinnet er veldig bredt og nedsunket. Nesa er totalskadd. Det vises godt at hun mangler en bit av overleppen også.  
Kjenner hun ikke så godt i dag, for det er datteren til en barndomskompis og kollega av pappa. Så har kun fått oppdateringen via han og via vårt vennskap på sosiale medier. Men jeg tror hun lever godt med skadene, er mange år siden siste operasjon. Da hun var 16-17 år så sa hun selv at hun var livredd og utrygg store hunder, og redd og usikker på småhunder. Vi måtte ha hundene våre ute i hagen da hun var på besøk hos oss den gang, selv pomeranianen vår var hun usikker på og måtte utav huset. I dag er hun i slutten av 20 årene og har 2 pomeranian selv, virker som at hun elsker å ha hund og det er jo kjempe bra. Det synes jeg er tøft gjort, å trosse frykten såpass at hun nå eier hunder helt selv og alene. 

Anonymkode: 11837...6a4

[AnonymBruker]

Jeg ble forlatt som 8 åring av skoleklassen min i skogen på vinterstid under en skitur (jeg var dårlig på ski og gikk bakerst). Da var jeg jævlig redd og det tok noen timer før de fant ut at jeg var borte og de fant meg igjen.

Anonymkode: bf866...69a

[AnonymBruker]

En ekskjæreste prøvde å drepe meg. Måtte låse meg inn på vaskerommet til politiet kom. Slet lenge med nerver etter det. Han havnet i fengsel for drapsforsøk og legemsbeskadigelse.  Han hadde rispet meg med kniv og tatt kvelertak på meg. 
 

Ble påkjørt som lita jente og ble forlatt på veien. Lå å blødde kraftig og det kunne gått gale. Heldigvis fant noen meg og ringte ambulanse. Fyren ble dømt og havnet lenge inne. Var vitner til hele hendelsen og de fikk heldigvis registrerings nr på bilen. 

Anonymkode: 08a81...f47

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

jeg hadde nettopp flyttet til ett helt nytt område, rett før jeg skulle begynne i første klasse på barneskolen. Kjente overhodet ingen der. I løpet av høsten skulle hele klassen gå på tur, en eller annen plass - blant annet langs en slags traktor-vei som selvfølgelig var stappfull av søle / gjørme. Læreren skulle gå med en tung ryggsekk, som hun bestemte at ett par elever skulle bytte på å bære på underveis. Men elevene gikk jo med deres egen lille ryggsekk også, med bøker / skrivesaker, matpakke / drikkeflaske, og så videre.

Alle de andre elevene kjente jo selvfølgelig hverandre litt fra før. De hadde vel gått i samme barnehage i ett par år allerede, før dette. Så de kunne enkelt be en annen elev om å bære deres egen ryggsekk også, hvis en eller annen elev måtte bære lærerens ryggsekk i en kortere periode. Problemet var at INGEN gadd å bære MIN ryggsekk. Så måtte bære min ryggsekk i den ene hånden, samtidig som jeg hadde læreren gigantiske  ryggsekk på ryggen. Hver gang jeg forsøkte å be noen om å hjelpe til med min lille, lette ryggsekk, så bare himlet de med øynene, eller gikk rett videre uten å svare meg i det hele tatt. En eller to sa vel noe sånt som "nei, du kun vel bære den selv. Er jo tross alt DIN ryggsekk" liksom. Selv om de samtidig hadde null problemer med å hjelpe noen andre elever med deres ryggsekker.

Dette la jo læreren selvfølgelig merke til, og så begynte hun å kjefte på meg fordi jeg aldri klarte å få noen andre til å bære min lille ryggsekk. Da ble hun i himla dårlig humør, med endeløs kjefting og smelling. I tillegg glemte hun tydeligvis å ta over den enorme ryggsekken hennes, etter en kort stund (slik hun hadde gjort med alle de andre elevene) og så måtte jeg bære den Helvetes forbanna ryggsekken hennes, i nærmere tretti minutter. De andre elevene måtte jo bare bære den, kanskje fem minutter hver eller noe sånn. Da føltes jeg vanvittig alene, fordi jeg overhodet ikke hadde noen som helst å støtte meg på. 

Anonymkode: 4aa02...3a5

Så dette er det mest traumatiske du har opplevd...?  Ok

[AnonymBruker]

Peonjenta skrev (5 minutter siden):

Så dette er det mest traumatiske du har opplevd...?  Ok

For en drittkommentar å komme med. Skammelig. 

Anonymkode: 0fded...884

[AnonymBruker]

Hele skoletiden.Møtte ikke opp på reunion i hvert fall.

Anonymkode: 9c4a3...afc

[Gjest På druen]

Psykisk mobbing av omsorgsperson i oppveksten, 3 voldtekter og blitt truet med kniv mens jeg lå i bakken. Har hatt noen slosskamper også. 

[AnonymBruker]

Fikk vite at partneren min var hiv positiv fra politiet. Det utløste en helseangst uten sidestykke. Var de verste timene/ukene i livet mitt frem til det ble helt bekreftet at jeg var negativ. 

Anonymkode: daa18...3dd