Fra angst og depresjon til ufør? Noen her som har blitt helt friske?

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (24 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke jobbe alene på natt eller i jobber hvor man ikke møter særlig med folk da? Ufør er man ikke bare i nisselandet Norge dette er mulig

Du er jo helt hull i hodet. 

Anonymkode: 62083...136

[Loff77]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er jo helt hull i hodet. 

Anonymkode: 62083...136

Ja jobbe er noe dritt;)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, tydelig at du ikke helt virker helt frisk nei. Dju er jo bare så fantastisk som har fått det til!!! Virkelig. All ros og ære til deg!!!! Høres ikke ut som om du har hatt en tyngre varian av sosial angst nei. Som sagt, har gått i så mange forskjellige varianter innen terapi. Hjelper ikke stort, selv om de har lovet at jeg skal bli bra.

Anonymkode: 666c2...45c

Synes det er veldig rart om ingen ting overhode hjelper. Har du ikke blitt litt bedre? Hva sier behandleren om at du ikke har hatt fremgang? Hva årsaken er? For selv om man ikke blir helt frisk skal det godt gjøres å ikke ha noen som helst fremgang med tanke på at du sliter med depresjon og sosial angst, noe man har kommet ganske langt med i behandling og blitt flinke på. 

Hva slags behandling har du gått i? 

 

Anonymkode: a4694...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2021 den 21.28):

Det er kun de alvorligste formene for angst som gir grunnlag for uføretrygd. Det er stor forskjell på sosial angst, PTSD og panikkangst. 

Depresjon er også kun de mest alvorligste formene. Kronisk depresjon med selvmordstanker og selvmordsforsøk over lengre tid. Hvor antidepressiva ikke gir noe effekt. 

Når folk sier "angst og depresjon" så tenker jeg automatisk at de ligger på bunnen av skalaen. Hvor medisin behandling og terapi vil funke, så lenge pasienten går inn for det selv. 

Anonymkode: 0c205...d75

Åh, det stemmer ikke! Ingen spesifikk diagnose som gir uføretrygd, det er arbeidsevne her og nå å fremover. Jeg har fått uføretrygd ingen superalvorlig diagnose men jeg har ikke arbeidsevne. 

Anonymkode: b8630...82e

[Gjest Airman]

Loff77 skrev (På 20.9.2021 den 9.58):

Får håpe du klarer det, et liv hjemme på trygd utenfor samfunnet må jo være absolutt det værste som er

Ja det er, for mange, verre enn diagnosene

[AnonymBruker]

Skal love deg at angst og depresjon blir værre av at du får innvilget ufør. Følsen av at samfunnet har gitt opp på deg og ett generelt veldig ensomt liv uten forpliktelser eller mening....

Anonymkode: 7167f...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, tydelig at du ikke helt virker helt frisk nei. Dju er jo bare så fantastisk som har fått det til!!! Virkelig. All ros og ære til deg!!!! Høres ikke ut som om du har hatt en tyngre varian av sosial angst nei. Som sagt, har gått i så mange forskjellige varianter innen terapi. Hjelper ikke stort, selv om de har lovet at jeg skal bli bra.

Anonymkode: 666c2...45c

Altså, det hjelper lite å forsøke forskjellig type terapi når pasienten ikke tar det til seg. Det er du som må gjøre all jobben. 
"Som med flere andre angstlidelser, har sosial fobi god prognose. Flere studier har vist at gjennom riktig behandling, og med hjelp av pasientens egen innsats og tålmodighet, vil de fleste oppleve betydelig bedring. Mange vil merke at problemene blir helt borte." https://helplinkpsykolog.no/sosialangst/

"Ubehandlet har sykdommen ofte et kronisk forløp med tendens til å vare livet ut. Det er en risiko for at angstlidelsen kan skape medikamentavhengighet og alkoholavhengighet. Færre enn 1/3 blir bra uten behandling. Med kognitiv behandling vil 70-80 prosent av pasientene være friske etter ti behandlinger." https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst/?page=5

De som ikke blir frisk av behandling og som virkelig har gått inn for behandling, har en personlighetsforstyrrelse og ikke sosial angst. Sosial angst er noe av det enkleste å bli frisk av, med terapi og egeninnsats. Eksponeringsterapi er beste måten og nei, det er ikke bare å skjerpe seg og trosse angsten. Man må som oftest få hjelp til å gjøre det riktig. Slik at eksponeringen ikke fører til nye dårlige erfaringer. Så lenge man legger inn en innsats selv, og benytter seg av hjelpen man får, så er det fult mulig å bli frisk av.
Det kan du ikke si om aspergers, bipolar, borderline eller schizofreni og alle de andre reelle livslange diagnosene. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Burde ikke bite på, men blir så provosert av dette. Enten så er du et troll, eller så har du veldig liten grad av sosial angst. Sosial angst er noe som hemmer mest, og vanskelig å bli kvitt, nettopp fordi folk er rundt hele tiden.

Anonymkode: 666c2...45c

Liten? Ingen jeg har møtt har noen gang kalt det for liten, heller det motsatte. Så den teite kommentaren ignorerer jeg, for jeg har ingenting å bevise ovenfor deg.
Sosial angst er tøft å stå i og det ødelegger liv, har ikke sagt noe annet. Men det er fult mulig å bli frisk av, om man bare gidder å gjøre jobben. Og jobben er langt ifra enkel, den er rask og effektiv men veldig slitsom og tung. Det at det er "folk rundt hele tiden" er en av grunnene til nettopp hvorfor det er så lett å bli frisk av. For eksponeringsterapi er nøkkelen, det og å lage nye gode og positive opplevelser i diverse sosiale settinger. Panikkangst og generalisert angst er svært vanskelig å eksponere seg for, for du er redd for noe som er usynlig og ukjent. Det er en type angst som ikke nødvendigvis har en trigger eller et ansikt. Det kommer utav intet og du vet aldri når det vil oppstå og hvor det vil slå deg rett ned og heller ikke hvor lenge det vil vare. Det å fjerne deg fra situasjonen den oppstår i, vil heller ikke funke. For angsten reagerer på noe ukjent og usynlig og det følger etter deg. DET er vanskelig å jobbe imot og å bli frisk av. Sosial angst er noe av det letteste du kan bli frisk av. Og ja, det handler om egen vilje til å faktisk gjøre jobben som kreves. 

Men jeg forstår feigheten deres. Jeg var også sånn da jeg var ung og trodde verden kollapset hver gang jeg gikk ut. Og at angsten var urokkelig og umulig å bli frisk av. Jeg satt selv slik på kg og kranglet med folk som påsto det var så enkelt. Jeg var dere, men så møtte jeg en psykolog som var hard og tøff, som sa det rett ut. At jeg måtte ta et valg og vokse opp, slutt å gå for den feige og unnvikende alternativet. Ta ansvar og stå opp mot angsten. Tok ikke lang tid før sosial angst ble strøket som diagnose. 

Anonymkode: 0c205...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sosial angst - nei.
PTSD - ja
Panikkangst - ja. 

Det handler så aldeles ikke bare om hvordan du tar det, men generell info om bedring og effekt av behandling. Sosial angst er veldig hemmende, men fullt mulig å bli frisk av ganske raskt med riktig behandling. Så lenge pasienten faktisk ønsker å bli frisk. 
PTSD og panikkangst er mer kompleks og er ofte livslange angstlidelser, hvor man kan få en viss bedring med terapi. Men det er ingen selvfølge. 

Anonymkode: 0c205...d75

Du må slutte å uttale deg om ting du ikke har peil på.

Anonymkode: e3934...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må slutte å uttale deg om ting du ikke har peil på.

Anonymkode: e3934...c4f

Enig. Dette vet det trollet ingenting om.

Anonymkode: 666c2...45c

[AnonymBruker]

Tror det er mulig å bli kvitt sosial angst hvis man finner mennesker og et miljø man passer inn i .

Anonymkode: 3bae8...1ab

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Altså, det hjelper lite å forsøke forskjellig type terapi når pasienten ikke tar det til seg. Det er du som må gjøre all jobben. 
"Som med flere andre angstlidelser, har sosial fobi god prognose. Flere studier har vist at gjennom riktig behandling, og med hjelp av pasientens egen innsats og tålmodighet, vil de fleste oppleve betydelig bedring. Mange vil merke at problemene blir helt borte." https://helplinkpsykolog.no/sosialangst/

"Ubehandlet har sykdommen ofte et kronisk forløp med tendens til å vare livet ut. Det er en risiko for at angstlidelsen kan skape medikamentavhengighet og alkoholavhengighet. Færre enn 1/3 blir bra uten behandling. Med kognitiv behandling vil 70-80 prosent av pasientene være friske etter ti behandlinger." https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst/?page=5

De som ikke blir frisk av behandling og som virkelig har gått inn for behandling, har en personlighetsforstyrrelse og ikke sosial angst. Sosial angst er noe av det enkleste å bli frisk av, med terapi og egeninnsats. Eksponeringsterapi er beste måten og nei, det er ikke bare å skjerpe seg og trosse angsten. Man må som oftest få hjelp til å gjøre det riktig. Slik at eksponeringen ikke fører til nye dårlige erfaringer. Så lenge man legger inn en innsats selv, og benytter seg av hjelpen man får, så er det fult mulig å bli frisk av.
Det kan du ikke si om aspergers, bipolar, borderline eller schizofreni og alle de andre reelle livslange diagnosene. 

Liten? Ingen jeg har møtt har noen gang kalt det for liten, heller det motsatte. Så den teite kommentaren ignorerer jeg, for jeg har ingenting å bevise ovenfor deg.
Sosial angst er tøft å stå i og det ødelegger liv, har ikke sagt noe annet. Men det er fult mulig å bli frisk av, om man bare gidder å gjøre jobben. Og jobben er langt ifra enkel, den er rask og effektiv men veldig slitsom og tung. Det at det er "folk rundt hele tiden" er en av grunnene til nettopp hvorfor det er så lett å bli frisk av. For eksponeringsterapi er nøkkelen, det og å lage nye gode og positive opplevelser i diverse sosiale settinger. Panikkangst og generalisert angst er svært vanskelig å eksponere seg for, for du er redd for noe som er usynlig og ukjent. Det er en type angst som ikke nødvendigvis har en trigger eller et ansikt. Det kommer utav intet og du vet aldri når det vil oppstå og hvor det vil slå deg rett ned og heller ikke hvor lenge det vil vare. Det å fjerne deg fra situasjonen den oppstår i, vil heller ikke funke. For angsten reagerer på noe ukjent og usynlig og det følger etter deg. DET er vanskelig å jobbe imot og å bli frisk av. Sosial angst er noe av det letteste du kan bli frisk av. Og ja, det handler om egen vilje til å faktisk gjøre jobben som kreves. 

Men jeg forstår feigheten deres. Jeg var også sånn da jeg var ung og trodde verden kollapset hver gang jeg gikk ut. Og at angsten var urokkelig og umulig å bli frisk av. Jeg satt selv slik på kg og kranglet med folk som påsto det var så enkelt. Jeg var dere, men så møtte jeg en psykolog som var hard og tøff, som sa det rett ut. At jeg måtte ta et valg og vokse opp, slutt å gå for den feige og unnvikende alternativet. Ta ansvar og stå opp mot angsten. Tok ikke lang tid før sosial angst ble strøket som diagnose. 

Anonymkode: 0c205...d75

Kjempebra at du ble frisk, men det gjelder ikke alle. Det er dette som er så skadelig med psykiatrien og folks holdninger til psykiske lidelser. "Blir du ikke frisk er det din egen feil". Ikke rart at folk ikke blir friske når folk har sånne holdninger.

[Humle Brumle]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2021 den 21.28):

Det er kun de alvorligste formene for angst som gir grunnlag for uføretrygd. Det er stor forskjell på sosial angst, PTSD og panikkangst. 

Depresjon er også kun de mest alvorligste formene. Kronisk depresjon med selvmordstanker og selvmordsforsøk over lengre tid. Hvor antidepressiva ikke gir noe effekt. 

Når folk sier "angst og depresjon" så tenker jeg automatisk at de ligger på bunnen av skalaen. Hvor medisin behandling og terapi vil funke, så lenge pasienten går inn for det selv. 

Anonymkode: 0c205...d75

Ptsd trenger ikke automatisk være verre enn sosial angst da. Det kommer jo helt an på alvorlighetsgrad.

[Humle Brumle]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da har du jævlig vondt i viljen for å si det slik. For sosial angst er noe av det letteste å bli be kvitt med terapi. Kombinerer du det med medisiner så er det enda enklere. Så lenge du legger inn innsatsen selv, så er det enkelt. Jeg hadde diagnosen uten å vite om det i to tiår. 2 år i terapi og daglig eksponeringsterapi, så ble jeg frisk. Og jeg hadde en av de mest arvoligste gradene av det og har unnvikende engstelig på toppen av det.   
Nå har jeg mer alvorlige diagnoser i tillegg som er vanskeligere å bli be kvitt, men sosial angst har jeg vært fri for i snart 10 år. Jeg har møtt flere i gruppeterapi i forskjellige stadier av sosial angst og terapi, og samtlige har blitt frisk. 

Jeg har også PTSD fra barndommen, som vil bli endret til kompleks ptsd når icd-11 kommer. Og jeg har panikkangst, generealisert angst og ocd. Jeg har diagnose fra alle kategoriene av angstlidelser. Jeg tar heller sosial angst fremfor noen av de andre diagnosene any day.

Det ene menneske jeg kjenner som ikke har blitt frisk, ble kastet ut av behandling fordi det var for vanskelig å møte opp. Altså vondt i viljen.

Anonymkode: 0c205...d75

Herregud så lite empatisk du er. Du er klar over at folk er forskjellige og at sosial angst rammer mange forskjellige og ikke alle har samme prognose. Kan du kanskje tenke at det ene menneske ikke turte å møte opp og at det ikke bare handler om vondt i viljen? Det her burde jo du vite alt om du som ikke har blitt frisk fra andre angstlidelser. Du er ikke blitt frisk av angstlidelene dine så du må visst ha jævlig vondt i vilja sjæl. Makan til ting du skriver ass🤦🏻‍♀️🤦🏻‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. Dette vet det trollet ingenting om.

Anonymkode: 666c2...45c

Drit i å kalle folk for troll bare fordi du er uenig og uviten. For sosial angst er langt ifra en angstlidelse som anses å være av varig art og du får ikke uføretrygd om det er slik at man faktisk kan bli frisk, dersom man får behandling. For som sagt, sosial angst er en diagnose som er fult mulig å bli frisk av, i motsetning til mange andre diagnoser som er livslang og vanskelig å behandle. Dette er fakta og bare fordi det er tøft å få høre fakta, så endrer det ikke noe. Som sagt, jeg har vært dere, jeg har stått på mitt at jeg var sååå syk og ingen håp. De fleste har nok vært der dere er, men det endrer fortsatt ikke fakta at sosial angst er en diagnose som er svært vanskelig å bli ufør på. Av en god grunn. Det er snakk om en svært liten andel mennesker som virkelig har livslang og uhelbredelig sosial angst, men en ting er sikkert. De få som har det, har mange andre tyngre diagnoser og plager i tillegg. 

Anonymkode: 0c205...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Drit i å kalle folk for troll bare fordi du er uenig og uviten. For sosial angst er langt ifra en angstlidelse som anses å være av varig art og du får ikke uføretrygd om det er slik at man faktisk kan bli frisk, dersom man får behandling. For som sagt, sosial angst er en diagnose som er fult mulig å bli frisk av, i motsetning til mange andre diagnoser som er livslang og vanskelig å behandle. Dette er fakta og bare fordi det er tøft å få høre fakta, så endrer det ikke noe. Som sagt, jeg har vært dere, jeg har stått på mitt at jeg var sååå syk og ingen håp. De fleste har nok vært der dere er, men det endrer fortsatt ikke fakta at sosial angst er en diagnose som er svært vanskelig å bli ufør på. Av en god grunn. Det er snakk om en svært liten andel mennesker som virkelig har livslang og uhelbredelig sosial angst, men en ting er sikkert. De få som har det, har mange andre tyngre diagnoser og plager i tillegg. 

Anonymkode: 0c205...d75

er det det du forteller deg selv mens du psyker deg opp for å handle i mat i butikken?

Jeg vet hvordan du har det.... Jeg vet......

Anonymkode: 666c2...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2021 den 8.32):

Jeg er syk av depresjon og angst. Har flere diagnoser som er satt av forskjellige leger og psykologer og de viser alle de samme diagnosene. Har vært i behandling flere ganger, men ingentiung har hjulpet. Jeg vet ikke om jeg klarer å komme tilbake i jobb.

Vet ikke om jeg tør satse eller håpe.

Er det noen her som har gått på AAP, vært i behandling, fått god hjelp fra NAV og som nå er tilbake i jobb?

Jeg begynner å miste håpet her og det er ganske slitsomt....

Anonymkode: 666c2...45c

Jeg rakk ikke å bli frisk nok av angst og depresjon i løpet av aap perioden, prøvd ulike arbeidsplasser i arbeidsutprøving, uten positive resultat, jeg har gått til behandling i 4 år, er utredet for div, har blitt bedre på mange måter, men ikke istand til å stå i lønnet arbeid. Søkt og fått innvilget ufør. Slipper nå stresset med om jeg må ha karens år eller ikke. Fortsetter i behandling og tenker at jeg bare må bruke tiden jeg trenger for å bli frisk nok, og når den dagen kommer, kan jeg forhåpentligvis begynne å jobbe igjen. Ting tar tid! De tre årene aap er,er ofte ikke nok. Ofte har man brukt mange år på å få den psykiske knekken, og da trenger man mange år på å bli frisk også

Anonymkode: 457a8...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

er det det du forteller deg selv mens du psyker deg opp for å handle i mat i butikken?

Jeg vet hvordan du har det.... Jeg vet......

Anonymkode: 666c2...45c

Hva har dette med det jeg skrev? Jeg må ikke psyke meg opp for å dra på butikken lengre, for jeg har ikke sosial angst lengre. Jeg tror ikke lenger at jeg er jordens midtpunkt. For sannheten er, folk du møter på butikken gir blanke faen i deg og ditt, for de har mer enn nok med seg selv og sitt. Det er kun angstfilteret i hodet ditt som får deg til å tro at alle stirrer på deg og at du skal snuble i dine egne føtter eller at du skal blokkere hyllen for noen og det ødelegger hele dagen deres. Men dette skal ikke være nødvendig å si, for det er noe man lærer i terapi. Hvis man gidder å følge med i timen og ta til seg det psykologen sier vell og merke. 

Anonymkode: 0c205...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva har dette med det jeg skrev? Jeg må ikke psyke meg opp for å dra på butikken lengre, for jeg har ikke sosial angst lengre. Jeg tror ikke lenger at jeg er jordens midtpunkt. For sannheten er, folk du møter på butikken gir blanke faen i deg og ditt, for de har mer enn nok med seg selv og sitt. Det er kun angstfilteret i hodet ditt som får deg til å tro at alle stirrer på deg og at du skal snuble i dine egne føtter eller at du skal blokkere hyllen for noen og det ødelegger hele dagen deres. Men dette skal ikke være nødvendig å si, for det er noe man lærer i terapi. Hvis man gidder å følge med i timen og ta til seg det psykologen sier vell og merke. 

Anonymkode: 0c205...d75

Hehe, så du tror kun sosial angst kun handler om å tabbe seg ut? Eller at du tror at alle stirrer på deg? Akkurat.....

Da skjønner jeg at du er fri for din sosiale angst. Min er en del sterkere enn det og reagerer på mye annet enn det der....

Men heldig duda, som har en litt mildere form. Sikkert enklere å holde den i "sjakk"

Anonymkode: 666c2...45c

[AnonymBruker]

Kan du beskrive din sosiale angst nærmere da?

Anonymkode: 3bae8...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hehe, så du tror kun sosial angst kun handler om å tabbe seg ut? Eller at du tror at alle stirrer på deg? Akkurat.....

Da skjønner jeg at du er fri for din sosiale angst. Min er en del sterkere enn det og reagerer på mye annet enn det der....

Men heldig duda, som har en litt mildere form. Sikkert enklere å holde den i "sjakk"

Anonymkode: 666c2...45c

Altså skjerp deg da. Det var to eksempler av minst 20 potensielle scenarioer jeg kunne ha valgt, når det kommer til sosial angst og butikk. Og da har jeg ikke telt opp symptomene både fysisk og psykisk, grubling før og etter, angst for angsten osv. Har DU egentlig peiling på sosial angst? Både frykten og forventningen om å tabbe seg ut foran andre, og det å bli stirret på og sett på og dømt av andre, er to ganske vanlige problematiske grubletanker knyttet til sosial angst. Rart at du ikke vet om det fra før.

Mildere form my ass, nå prøver du bare å provosere med vilje.  Skjerp deg, det å oppføre seg sånn som du gjør i en debatt er usmakelig og provoserende. 

Anonymkode: 0c205...d75