Fra angst og depresjon til ufør? Noen her som har blitt helt friske?

[AnonymBruker]

Sosial angst er vel egentlig er "overskuddsproblem" da. Når man får barn fordufter ofte angsten!

Anonymkode: 3bae8...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Altså skjerp deg da. Det var to eksempler av minst 20 potensielle scenarioer jeg kunne ha valgt, når det kommer til sosial angst og butikk. Og da har jeg ikke telt opp symptomene både fysisk og psykisk, grubling før og etter, angst for angsten osv. Har DU egentlig peiling på sosial angst? Både frykten og forventningen om å tabbe seg ut foran andre, og det å bli stirret på og sett på og dømt av andre, er to ganske vanlige problematiske grubletanker knyttet til sosial angst. Rart at du ikke vet om det fra før.

Mildere form my ass, nå prøver du bare å provosere med vilje.  Skjerp deg, det å oppføre seg sånn som du gjør i en debatt er usmakelig og provoserende. 

Anonymkode: 0c205...d75

Noen som virkelig har slitt med angst, gått i behandling flere ganger, gått på AAP og mye sykemeldingsperioder over flere år, vil ikke ha en slik holdning du har. Alle som har opplevd så sterk angst som bidrar til sat du ikkke engang klarer å være på jobb, vil vise støtte og forståelse. Likevel kommer du med hersketeknikken din og ber meg skjerpe meg. Du får bare fortsette å kommentare, dette blir mitt siste svar til deg uansett.

Nå venter jeg bare på at uføresaken skal gå sin gang. Det blir noen lange månederm men håper 2022 virkelig blir året jeg kan slappe av og ikke stresse med NAV og alle krav i tillegg til å bli frisk.

Anonymkode: 666c2...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Noen som virkelig har slitt med angst, gått i behandling flere ganger, gått på AAP og mye sykemeldingsperioder over flere år, vil ikke ha en slik holdning du har. Alle som har opplevd så sterk angst som bidrar til sat du ikkke engang klarer å være på jobb, vil vise støtte og forståelse. Likevel kommer du med hersketeknikken din og ber meg skjerpe meg. Du får bare fortsette å kommentare, dette blir mitt siste svar til deg uansett.

Nå venter jeg bare på at uføresaken skal gå sin gang. Det blir noen lange månederm men håper 2022 virkelig blir året jeg kan slappe av og ikke stresse med NAV og alle krav i tillegg til å bli frisk.

Anonymkode: 666c2...45c

Støtte og forståelse betyr ikke at man skal oppfordre andre til å være feige og unnvikende. Kampen er rask og skummel, for så fort du faktisk starter i terapi, så vil det gå ganske fort. Det å være redd for endring er normalt. Men å sabotere egen behandling ved å påstå at man har uhelbredelig sosial angst er feil. Et liv uten sosial angst er noe jeg unner alle som sliter med sosial angst. For det er så mye friere! Det å legge seg om natten uten å gruble på alt som skjer neste dag og det som har skjedd i dag og i går, det kan ikke beskrives med ord. Men det hjelper lite å beskrive livet uten angst, for en med angst. For som sagt, det å nekte og være så bastant på at det ikke er mulig, er vanlig. Jeg var slik også slik da jeg begynte i behandling. Frykten for et liv uten sosial angst er også normalt. 

Det eneste som funker er å skjerpe seg, voks opp og ta ansvar for seg selv. For det er DU som må gjøre jobben, ikke psykologen. Du kommer ingen vei ved å være unnvikende og feig av frykt. Det er fakta og det å sy puter under armene på en person med sosial angst gjør mer skade enn nytte. Det å puse på dere og trøste og klemme, det hjelper dere absolutt ingenting. Det å dra dere med på butikken og gå ifra dere og si "Du får ikke forlate butikken før du har roet deg ned", DET funker. For eksponeringsterapi er nøkkelen. Det å la angsten stige, for så å gå ned FØR du løper ut, uavhengig om du faktisk fikk kjøpt det du skulle, det er det eneste som funker. Det er det hva terapi for fobisk angst går utpå. Få nye positive opplevelser i situasjoner som tidligere har gitt deg angst. 

Bare fordi du er så dyp i angsten og blind for ditt eget beste, så betyr det ikke at det jeg sier er feil. For jeg vet, jeg var der selv. Jeg har selv sittet her på Kg og kjeftet og kranglet og vært ufin og stygg mot folk som sier det samme som meg. At terapi funker, dersom du er villig til å gå inn for det. Det å møte opp til psykolog en dag i uken, det er ikke å gå all inn. 

Jeg håper NAV overlegen setter foten ned og du får avslag. For eksponeringsterapi funker. Du blir ikke frisk av å unngå alt som gir angst, det er jo slik du ble syk i utgangspunktet. 

Anonymkode: 0c205...d75

[AnonymBruker]

Tror det er enkelt å komme seg ut av sosialangst hvis man ikke får fysiske problemer i tilegg!

Anonymkode: 3bae8...1ab

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Støtte og forståelse betyr ikke at man skal oppfordre andre til å være feige og unnvikende. Kampen er rask og skummel, for så fort du faktisk starter i terapi, så vil det gå ganske fort. Det å være redd for endring er normalt. Men å sabotere egen behandling ved å påstå at man har uhelbredelig sosial angst er feil. Et liv uten sosial angst er noe jeg unner alle som sliter med sosial angst. For det er så mye friere! Det å legge seg om natten uten å gruble på alt som skjer neste dag og det som har skjedd i dag og i går, det kan ikke beskrives med ord. Men det hjelper lite å beskrive livet uten angst, for en med angst. For som sagt, det å nekte og være så bastant på at det ikke er mulig, er vanlig. Jeg var slik også slik da jeg begynte i behandling. Frykten for et liv uten sosial angst er også normalt. 

Det eneste som funker er å skjerpe seg, voks opp og ta ansvar for seg selv. For det er DU som må gjøre jobben, ikke psykologen. Du kommer ingen vei ved å være unnvikende og feig av frykt. Det er fakta og det å sy puter under armene på en person med sosial angst gjør mer skade enn nytte. Det å puse på dere og trøste og klemme, det hjelper dere absolutt ingenting. Det å dra dere med på butikken og gå ifra dere og si "Du får ikke forlate butikken før du har roet deg ned", DET funker. For eksponeringsterapi er nøkkelen. Det å la angsten stige, for så å gå ned FØR du løper ut, uavhengig om du faktisk fikk kjøpt det du skulle, det er det eneste som funker. Det er det hva terapi for fobisk angst går utpå. Få nye positive opplevelser i situasjoner som tidligere har gitt deg angst. 

Bare fordi du er så dyp i angsten og blind for ditt eget beste, så betyr det ikke at det jeg sier er feil. For jeg vet, jeg var der selv. Jeg har selv sittet her på Kg og kjeftet og kranglet og vært ufin og stygg mot folk som sier det samme som meg. At terapi funker, dersom du er villig til å gå inn for det. Det å møte opp til psykolog en dag i uken, det er ikke å gå all inn. 

Jeg håper NAV overlegen setter foten ned og du får avslag. For eksponeringsterapi funker. Du blir ikke frisk av å unngå alt som gir angst, det er jo slik du ble syk i utgangspunktet. 

Anonymkode: 0c205...d75

Trist at du er bastant. Eksponeringsterapi hjelper ikke for alle. Det finnes ikke en fasit som rommer alle. Folk er forskjellige. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir så frustrert over hvordan folk sier hvordan andre skal kurere sosial angsten sin bl.a.

Alle er ulike individ, med ulike forutsetninger  ,erfaringer,  balast og som kanskje trenger å prøve seg fram, å bruke litt tid på å knekke koden til hvordan de skal få det bedre....

 

 

Eg orkar ikkje....

Anonymkode: 457a8...ec3

[AnonymBruker]

Hadde angst, sosial angst, depresjon, avhengighet, tvangstanker og tvangshandlinger.

Løst alt.

Måtte finne ut av det selv. Masse research og egentrening.

Anonymkode: f5411...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde angst, sosial angst, depresjon, avhengighet, tvangstanker og tvangshandlinger.

Løst alt.

Måtte finne ut av det selv. Masse research og egentrening.

Anonymkode: f5411...61e

Ble du diagnostisert og fikk behandling?

Anonymkode: e44e0...d07

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ble du diagnostisert og fikk behandling?

Anonymkode: e44e0...d07

Diagnosert. Jeg kom sent til psykolog fordi jeg regnet med at de ikke hadde kompetansen til å fikse disse tingene utover å sette meg på medisiner.

Når jeg først gikk dit så var det fordi jeg ville avklares for trygd og var da allerede igang med egentrening.

Psykologen skjønte hva det gikk i og hvordan jeg trente. Fikk diagnosene og ble anbefalt å søke trygd for å holde på med egentrening videre.

Anonymkode: f5411...61e

[AnonymBruker]

Fikk ikke tvangshandlingene diagnosert fordi det fortalte jeg ikke om da det var litt flaut. Tenkte det ville holde med depresjon og en personlighetsforstyrrelse. Det var med en rus relatert diagnose i tillegg men jeg var da rusfri i ett års tid.

Anonymkode: f5411...61e

[AnonymBruker]

Sosial angst fikset jeg tidlig med eksponering og er glad for at jeg tok tak i det tidlig for det var noe jævlig.

Anonymkode: f5411...61e

[AnonymBruker]

Til dere med sosial angst som fikset det selv. Jeg tror ikke dere har diagnosen. For det er ikke noe man kan "fikse lett selv" Får man diagnosen, så er det fordi den (angsten) hindrer deg så mye i hverdagen at det går utover din livskvalitet. Folk forstår tydeligvis ikke dette, desverre.

Så da blir det slik at det er "mange her på kg med sosial angst"

Anonymkode: 666c2...45c

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kjenner jeg blir så frustrert over hvordan folk sier hvordan andre skal kurere sosial angsten sin bl.a.

Alle er ulike individ, med ulike forutsetninger  ,erfaringer,  balast og som kanskje trenger å prøve seg fram, å bruke litt tid på å knekke koden til hvordan de skal få det bedre....

 

 

Eg orkar ikkje....

Anonymkode: 457a8...ec3

Enig i dette. Pluss at hvis man har flere diagnoser i tillegg så blir det mer komplekst. 

Synes man skal være forsiktig med å komme med den at "men JEG gjorde en skikkelig innsats så jeg ble frisk". Altså ja klart man må gjøre en innsats. En skikkelig innsats, men noen er så uheldig at det ikke blir godt nok. Kanskje man klarer å bli bedre, men så kan det være at man har stadige tilbakefall. 

Nå har jeg bare litt sosial angst og ikke i den grad at jeg har en diagnose på det, men jeg har mange andre diagnoser og selv om jeg periodevis blir bedre så faller jeg like ofte tilbake. Jeg hadde ikke akseptert at noen kom med den at jeg gjør ikke en god jobb siden de gjorde det og ble bra. Jeg har alvorlige og livstruende plager og blir sendt både hit og dit i behandling. Målet er ikke lenger å få meg frisk. Så da blir det feil om noen skulle møte meg slik noen gjør mot andre i denne tråden.